Gå til innhold

Greysteel

Medlemmer
  • Innlegg

    748
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Greysteel

  1. Vis det er snakk om en engelsk eller en norsk oversettelse av en bok på et språk du ikke kan, hvilken velger man da?

    For min del kommer det faktisk litt an på hvilket originalspråk boka har. Japanske bøker foretrekker jeg f.eks. å lese på engelsk, mens diverse europeiske språk leser jeg like gjerne på norsk. Dette er egentlig av samme grunn som Cinque nevner, altså at jeg vet at en del bøker har blitt oversatt fra japansk til engelsk til norsk. Stort sett prøver jeg også å velge oversettelser med færrest mulig "mellomledd", eller utgaver der jeg har fått høre at oversettelsen er god.

  2. Akkurat hvor vanlig dette er aner jeg ikke, men jeg vil tro at det er vanligere enn mange tror. Reaksjonene til mange av de som har svart i tråden viser jo rimelig tydelig hvorfor folk ikke forteller kompisene sine at de har eksperimentert med andre gutter. Jeg synes ærlig talt det er trist at det skal være så mye mer akseptert at jenter eksperimenterer med hverandre enn at gutter gjør det samme.

     

    Uansett, en handling gjør ikke en legning.

    • Liker 2
  3. Jeg synes ofte at språket lider noe når litteratur blir oversatt, så jeg holder meg nesten utelukkende til originalspråket der jeg har mulighet for det. Leser derfor mest på engelsk, noe på svensk og dansk i tillegg til at jeg prøver å lese litt tysk en gang i blant. Har store forhåpninger om å bli i stand til å lese franske romaner også etter hvert.

     

    Jeg må også si meg enig med unik42. Utvalget er langt bedre på engelsk, i tillegg til at prisene er gunstigere. Dette har jo også en del å si for min del, da jeg ikke handler særlig mye hos norske bokhandlere. Det skjer stort sett bare når jeg er ute etter bøker som faktisk er forfattet av nordmenn.

  4. Jeg er vel ikke direkte flau over å ikke ha sett ymse filmer, men 2001: A Space Odyssey, Seven Samurai og C'era una volta il West kan nevnes som hull jeg synes jeg burde tette. Dessuten hadde det kanskje vært greit å ha sett mer av Hitchcock.

  5. The Catcher in the Rye er kanskje yndlingsboka mi. Salinger skriver flott, og temaene er universelle. Men har vært borti mange som mener at dette er en bok som først og fremst treffer folk i slutten av tenårene, så det kan jo hende det er derfor jeg liker den så godt. :p

     

    Uansett, jeg har så vidt begynt på Cormac McCarthys The Road. Har kun rukket å lese noen og tjue sider så langt, men boka ser ut til å passe meg veldig godt.

  6. Synes vel egentlig ikke at noen av disse bildene spoiler så fryktelig. Bortsett fra personene og karakterene som er med i filmen.

    Enig med det andre skriver her. Bildene har jo tilsynelatende ingen hensikt, og det er åpenbart ikke bare jeg som synes de er unødvendige. Du må gjerne inkludere dem i innleggene dine, men det hadde altså vært fint om de ble lagt i en spoiler.

  7. Skal man først anbefale filmer fra 50-tallet til en som ikke liker så gamle filmer så ville jeg heller foreslått North by Northwest, 12 Angry Men, The Bridge on the River Kwai, Rififi eller kanskje western eller samurai-filmer.

    Man kan godt anbefale enda eldre filmer også, synes jeg. The Adventures of Robin Hood er jo for eksempel en veldig sprelsk, morsom sak. De jeg har vist den til har satt stor pris på den, selv om de ikke pleier å se "gamle" filmer. Ellers er 12 Angry Men et flott forslag.

  8.  

    Men jeez, som ting har gått over stokk og stein her. Synes virkelig ikke Kjetil fortjente TRE SIDER med hets pga dragen han har sett seg ut. Bare fordi det er/var populært? Hva med skulls, roser og pinup-tattoos, er det også svartelistet?

    Hadde fyren snakket med tatovøren sin, og endt opp med en mer personlig, godt utført tribaldrage som aller helst var tilpasset hans fysikk også, tviler jeg på at han hadde fått de samme reaksjonene. "Problemet" er at fyren som har vært innstilt på en drage-tatovering i 2 år, ender opp med å velge en generisk tribalsak et par dager før motivet faktisk ender opp på kroppen. Det virker ærlig talt litt lite gjennomtenkt, og det virker ikke som det beste valget han kunne tatt heller. Tribals er ikke svartelistet, men det er vel ikke akkurat noen nyhet at folk som finner ting som "uoriginalt tribalarmbånd #4" på nettet, og så tatoverer seg uka etter, har en tendens til å angre seinere.

     

    Enkelte folk her inne virker kanskje mer eller mindre krasse, i alle fall om man er ny i tråden, men de er jo bare ærlige, og vil faktisk folks beste. Jeg ser ikke hva som er så fælt med det. Liker du ikke kritikken, kan du velger å overse den.

  9. Jeg har sett få skrekkfilmer som har falt særlig i smak, men dette er en av de få jeg kan si at jeg setter skikkelig pris på.

     

    Du spør hva som er så skremmende med denne fyren som klikker, og jeg synes vel ikke det er selve plottet som er mest skremmende, men den utrolig trykkende, klaustrofobiske følelsen som kommer krypende i løpet av filmen.

     

    Jeg er dessuten enig med Bluto, som nevner filmens gode kameravinkler. Særlig gjelder dette når Danny sykler rundt i gangene på hotellet, og vi ser alt fra samme perspektiv som ham. Det føles ganske intenst å ikke vite hva som kommer rundt neste hjørne.

     

    Tempoet liker jeg også godt. Jeg tror ikke at Jacks overgang fra en normal familiefar til gal drapsmann ville fungert særlig godt i et høyt tempo. Dessuten synes jeg at tempoet gjør stemningen enda mer nervepirrende.

×
×
  • Opprett ny...