Serpentbane

Skal ikke uttale meg om hva som faktisk skjer i videoene og validiteten av disse. Men så vidt jeg kan finne ut etter å ha lest disse lovendringene så er det snakk om registreringsplikt for alle fra og med 16 år, ikke en innkalling til å tjenestegjøre på fronten. Om det like vel har skjedd skal jeg ikke uttale meg om, ei heller om de aksepterer så unge frivillige. Det jeg imidlertid vet, jeg har flykninger som bor like ved som har familiemedlemmer hjemme som opplever dette og har lest andre si det samme, er at ukrainske menn som har meldt seg som frivillige står på venteliste uten å ha blitt kalt inn, eller en gang å ha blitt satt i trening. Det er derfor noe merkelig om de dermed har begynt med systematisk tvangsrekrutering av 16-åringer. Men, det kan naturligvis være systematiske problemer med rekrutteringsprosessen eller systefeil også, eller folk som rett og slett gjør feil. Om noen har funnet faktisk informasjon som utdyper dette er det interessant å høre mer.

Så, de stakkars russerene som er der mot sin vilje i forrige post sitter nå hjemme og heier på at ukrainske soldater og sivile drepes? Ok. Men du har rett. Mange av dem gjør faktisk akkurat dette, og mange av dem er langt mindre bekymret for individet enn jeg er. Vi snakker ikke om strategien her, vi snakker om soldatene som kjemper på marken. Selvsagt vinnes kamper ved at soldater dør, særlig siden blant annet du er så kritisk til at Ukraina får de våpnene som gjør dem i stand til å slå ut de strategiske målene du nevner. Disse tingene henger sammen, og angrep på forsyninger og infrastruktur er bare et hjelpemiddel for å gjøre den andre soldaten mindre i stand til å kjempe slik at han kan drepes, og dette fortsetter til ledelsen i ett av landene erkjenner at nok soldater har dødd, og at målet ikke lenger kan nås. Hvordan mener du en soldat skal takle det å ta liv etter liv, rent psykisk? Det var mange som reagerte på vikingretorikken til norske soldater i Afghanistan, og at de holdt oppe en hodeskalle på noen bilder. Joda, respekt. Men, folk har veldig store problemer med å fatte påkjenningen det er å være i en krigssone, hvilken mentalitet man må gå inn i for å overleve, og for å skal vi si blomstre som en effektiv soldat som skal gjøre disse tingene. Hvilke mentale øvelser de må gjøre for å sette seg i en slik modus. Til Valhall, det er en realitet. Man må bli en kriger, klar til å ofre livet i en kamp mot andre som ønsker å drepe deg. Dette resulterer i retorikk, galgenhumor, og slike ting som kan gi inntrykk av glede av å drepe, og manglende respekt. Men, vi vet at intense opplevelser, selv om de er grusomme, kan utløse latter, særlig i etterkant. Det er en forsvarsmekanisme. Her er treningen viktig, for foruten at man er mer effektiv på slagmarken, så er det også et faktum at overgrep og krigsforbrytelser sjeldnere skjer blant godt trente soldater. Selv om disse inntar en "vikingmentalitet" eller skaper et annet brorskap i krig, eller hva som helst, så balanserer de innenfor grensene av akseptable handlinger i en ekstremt brutal virkelighet.

Selv om det du skriver på mange måter er riktig så er ingen her ukjente med realitetene i det du skriver, men i praksis så er det veldig lite relevant. Faktum er at vi til tross for å vite veldig godt at dette på individuelt nivå er en tragedie, så velger vi å ikke skal vi si ta hensyn til dette i våre betraktninger av konflikten eller hvem vi "heier" på. For, faktum er også at de er der, i et annet land. Faktum er at de bidrar i en angrepskrig mot Ukraina. Faktum er at de dreper ukrainske soldater og borgere. Faktum er også at noen av dem er der mer frivillig, og har gjort langt verre ting. Faktum er at de må dø for å stoppe denne krigen. Om du synes synd på stakkarene som sendes til Ukraina mot sin vilje for å dø for Putins ønske om okkupasjon av Ukraina så får du rette kritikken mot de som er ansvarlige for dette, fremfor å belære oss om noe vi allerede er veldig klar over. For faktum er, det ER svart hvit, oss og dem, Ukraina og Russland. Og nei, jeg vil ikke moderere dette i denne konflikten. Og jeg vil støtte en hver såkalt eskalering av konflikten så lenge dette innebærer å trene ukrainske soldater og gi dem mer kapable konvensjonelle våpen. Trening og våpen som gjør dem bedre rustet til å mer effektivt drepe Russiske soldater. Og jeg kommer til å "heie" dem fremover for hver eneste russisk soldat som drepes. For, det er faktisk prisen det russiske folk må betale for å bidra til Putins krig. Brutalt ærlig, men det er hva som må til. PS: Og det er åpenbart at dette gjelder stridende russere. Russere som har overgitt seg osv. må behandles i henhold til gjeldende konvensjoner.

Selv om individet potensielt kan vært der mot sin vilje, eller som en mer uvitende part, kan det også være at individet er der fordi han fullt ut tror på oppdraget, mange er der som leiesoldater i en privat styrke, og det kan også være at disse ikke bare har drept mange Ukrainske soldater, men også stått bak mange av overgrepene vi har sett blitt gjort mot sivile. Det er umulig å vite. Hvem soldaten var vil være gjenstand for etterforskning i ettertid, selv om dette er urealistisk i stor nok skala. For meg er ikke det relevant i det hele tatt hvem enkeltindividet er, hva det står for, og hvorfor det er der, og for soldatene som forsvarer sitt land er det nok ikke relevant heller. Så lenge krigen pågår og de er å betrakte som stridende er de en hær som representerer viljen til Russlands ledelse, ikke individer. De er en trussel, og kollektivt sett en brutal og hensynsløs overgriper. Slike dronevideoer viser realiteten i en brutal krig. Og selv om jeg vet at så og si alle Russere som dør i Ukraina har familie, venner og bekjente hjemme, så er det bra at disse også ser realiteten av hva deres familie, venner og bekjente som sendes til Ukraina utsettes for. At de ligger i et hull i bakken, kalde og nesten ute av stand til å respondere, at de må flykte, skadde gjennom iskaldt vann i en grøft, før de omsider dør av en kombinasjon av skader, hypotermi og drukning. Dette er realiteten de så absolutt bør se og føle på. Dette er realiteten Russere som står ovenfor en mobilisering bør se og føle på. Og slike videoer er veldig viktig både som informasjon om krigens realiteter og som psykologisk krigføring, og de bør fortsatt postes mer og mer så lenge de holder seg innenfor disse rammene. Selv om jeg synes det er fryktelig at så mange russere har måtte dø, så feirer jeg hver eneste russer som dør i denne krigen. Og materiale som denne dronevideoen viser er langt fra den virkelige intense brutaliteten man ser i krig. Dette er ikke i nærheten av resultatet av angrep som virkelig gjør skade. De tingene som deles langt sjeldnere er jeg enig i at folk flest ikke behøver å se gjennom mer åpne kanaler som Twitter osv, særlig fordi mange som ser er relativt unge.

Lenge siden, og kjenner litt på det selv at det tar på å være seriøs, aktiv og oppdatert, samtidig som man skal ha nogen lunde forståelse på det man skriver om.

Det vil i såfall avhenge veldig av definisjonen, i beste fall vil Europa ha en delvis krigsøkonomi, særlig knyttet til kravene man har i forhold til premissene for selve produksjonen og hvordan befolkningen berøres. I alle tilfeller vil det være en ordensforskjell i skala om man sammenligner hvordan den generelle økonomien og øvrige produksjonen påvirkes av krigen generelt og produksjonsbehovene spesielt, for ikke å snakke om folkets økonomi, skatter og tilgang på produkter og goder.

Ja og nei. Det viktigste å påpeke er at dette ikke er en sort hvit diskusjon der alternativene er 100% enten eller, og kompleksiteten i det hele er så stor at et hvert forsøkt på å gjøre dette på noen få linjer her vil være overfladisk og mangelfullt. Kina kan alltid gjøre hva de vil i forhold til dette på bakgrunn av hva de enn ville måtte definere som viktig for dem, men det vil ikke være et enkelt brudd, for det er avhengighetene for store begge veier. Når man snakker om kutt, så vil det altså være snakk om en akselerert og målrettet prosess myntet på å sikre seg selv og fjerne så mye avhengighet som mulig. Krigen i Ukraina gir ikke Kina noen verdens ting. Å støtte Russland fullt ut gir ikke Kina noen verdens ting. Russlands økonomi imploderer dag for dag samme hva du måtte tro, og utgjør allerede forsvinnende lite av Kinas økonomi. Hvis Kina skulle bestemme seg for å støtte Russland fullt ut ville det måtte bli på bakgrunn av et politisk valg, et valg som vil kunne få enorme og relativt umiddelbare konsekvenser for deres økonomi, som allerede er presset. Vi så eksempelvis hvilket slag pandemien fikk på økonomien, og selv om landet på mange måter har begynt å komme seg, har det ført til flere store interne endringer og problemer de enda ikke har løst opp i. Samtidig er de allerede under press fra vesten der reduksjon av avhengighet eller total avkobling har blitt stadig mer vanlig gjennom noen år allerede, akselerert av et tvingende behov som følge av store nedstengninger av hele megabyer og provinser, og tilhørende produksjonskapasiteter. Hele 35% av landets GDP skapes i disse områdene. Det er imidlertid mye som gjenstår før vestens relasjoner mot Kina er brutt, og mange fundamentale avhengigheter Kina nyter godt av er ikke så lette å bryte, men går de for langt risikerer de disse også. Og, skulle de velge å gjøre det, så er det ikke sånn at tidspunktet nå er like godt som senere, fordi Kina ikke har noen reell omstillingsprosess på plass. Selv uten en slik krise står Kinesisk økonomi ufrivillig på bremsene, og slik har det vært i flere år allerede. Som noen beskrev det, "China is at the end of a cycle and must find new drivers for its growth". Kina har potensiale til å komme seg styrket ut av dagens situasjon, men denne prosessen er i realiteten ikke i helt i gang, og første halvdel av 2023 vil bli viktig, og det vil bli svært tung om de ender opp i en økonomisk krig med vesten nå. De kan velge å ta dette bruddet, hardt og brutalt naturligvis, men med helt andre konsekvenser enn om de gjør en mer kontrollert "tilbaketrekning" fra den globale avhengigheten som er faktum i dag, i tråd med signalene fra andre nasjoner. Det interne markedet i Kina er stort, og særlig denne middelklassen kan til dels være konsumenter av produkter, men det som har vært Kinas store styrke, den relativt store eksporten opp mot importen, gjør at økonomien deres også er ekstremt orientert mot eksport. Vesten er på sin side også avhengige av Kina på mange måter naturligvis, og mye av dette vil ikke uten videre kunne erstattes på kort sikt. Men, det var også situasjonen Europa hadde opp mot Russland også, og selv om dette førte til veldig umiddelbare og konkrete handlinger fra vesten, så har det vært en lang prosess i realiteten. Hvordan et brudd med mellom vesten og Kina skulle utarte seg avhenger av alvorligheten i bruddet. Om det skulle bli sanksjoner mot Kina som trigges av noe som ikke er eller ligger tett opp mot en krigserklæring så vil som jeg skrev dette være en toveis prosess der man sikrer seg selv, men samtidig må gi for å få. Hvor hardt Kina rammes vil avhenge av mange faktorer. Og for å forenkle ekstremt mye for enkel visualisering, nødvendigheter vs unødvendigheter. Det ligger i ordet at bare en av disse er nødvendig, men for den som selger dem genererer de uansett inntekt. Unødvendigheter kan altså kuttes uten egentlige tap for kjøper, men det vil generere tap for selger, om vi ser på pengeflyt. Unødvendigheter er naturligvis ting "vi liker", så vi må da også klare oss uten, som kan være "kjedelig". Og, for selger finnes det ikke nødvendigvis noen andre markeder som i like stor grad tar seg råd til disse unødvendighetene. Produksjonskapasiteten forlater Kina, dette har allerede begynt lenge før krigen. Amerika er en ting, men de største bidragsyterne av utalandsk kapital inn i Kina er Hong Kong, Singapore, Taiwan, Sør-Korea, Japan, USA, UK, Macao, Nederland og Tyskland, som til sammen utgjør over 95% av kapitaltilførselen. Og av disse har særlig Hong Kong, Sør-Korea og Japan i særlig stor grad begynt å trekke seg ut av Kina, uten at jeg fant eksakte tall på dette akkurat nå. Av AmCham medlemmene, som i stor grad representerer større produsenter knyttet til USA, planla allerede for 2-3 år sider nesten 30% av disse å trekke seg ut. Det betyr altså å finne andre alternativer, så denne prosessen er allerede i gang. Og, Kina har allerede innsett denne krisen og har like lenge jobbet beinhardt for å bremse trenden. Det er også verdt å merke seg at alle disse landene også er nært knyttet til vesten. Problemet har innledningsvis vært at Kinas voksende økonomi og en større middelklasse gjør landet mindre gunstig, på toppen av de politiske konfliktene. Denne voksende middelklassen som over tid også kunne vært kilde til intern konsum er i stor grad også beriket av landets enorme eksport. Og, om denne eksporten bare delvis kollapser, så vil også dette berøre denne middelklassen i mye større grad siden de ikke har noen aktuell omstilling til betalingsvillige kunder, der vesten på sin side allerede har begynt å etablere relasjoner til land som er villige til å ta Kinas plass. Denne middelklassen vil da fort kunne bli et problem for Kinas regime, for å underkue en godt etablert middelklasse er langt fra så trivielt som å kontrollere fattigfolk. Og, for Kina å skulle akselerere prosessen... for meg fremstår dette som å skyte seg selv i begge føttene med kanon på nåværende tidspunkt. Så, hvor står India i denne situasjonen. Vel, India er ført og fremst splittet i befolkningen, og regjerningen sjonglerer vilt mellom henvisninger til historikk og å holde forholdet til vesten normalt, samtidig som de forsøker å legge til side flere tiår lange konflikter med Kina, for å komme seg styrket ut av situasjonen. Jeg tror nok India og Kina vil finne noen flere felles interesser enn de har hatt før, og India som en enrom importør av Olje ser nytten av å holde forholdet til Russland nogen lunde ok, men på en armlengdes avstand så lenge krigen pågår. Til tross for at de ikke fordømmer krigen har de ikke mye interesse av å støtte den, og er i det minste offentlig veldig lite fornøyde med at Indiske T-90 som hevedes å være stålet dukker opp på slagmarken. Hvorvidt dette er et spill eller ikke gjenstår å se, men jeg tror India innser at de taper mer på dette enn de tjener. Ut over dette er fremtiden naturligvis vanskelig å spå, og det er mye diplomati som skjer utenfor offentlighetens lys. Dette, selv om det toucher krigen, nærmer seg imidlertid en avsporing med stormskritt, så jeg tenker jeg for min del har sagt det jeg har å si om akkurat dette på nåværende tidspunkt.

Afrika er på ingen måte et stabilt eksportmarked av betydning. Kina er hovedsaklig tungt inne for å sikre egen tilgang på råvarer, og om de bidrar til stabil økonomisk vekst og ro eller ikke gjenstår å se. Afrika kan naturligvis bli et viktigere kontinent, men ikke innenfor tidsrammen for denne krigen. Kina har sutrer over restriksjonene som er kommet, men husk at disse like vel har vært ganske beskjedene relativt sett, og Kina er veldig klar over at det er en lite speiling av deres egen importpolitikk som er langt mer beskyttende og kontrollert. Klagingen så langt har det ikke egentlig vært mye kjøtt på beina på. USA er fremdels et stort marked, men USA er heller ikke vesten alene. Det er mange andre land som bidrar til den kinesiske økonomien. Men, nyansene i kinesisk eksportpolikk var ikke poenget. Russland er en forsvinnende liten og ubetydelig del av denne, og nå er økonomien deres rasert enda mer. Vil Kina ofre forholdet til Vesten i håp om at Afrika skal reise seg langt fram i tid. Jeg tror ikke det, jeg tror deres støtte til Russland vil bli veldig begrenset. Jeg har naturligvis tatt feil før. Prinsipper og andre følelser har trumfet logikk mang en gang.

Selv med en redusjon er det vestlige markedet deres desidert største, og tallene for Russland er naturligvis fra før krigen. Hvem som kommer best ut av det gjenstår å se naturligvis, men der vesten kan finne andre tilbydere med litt tid, finnes det ikke noen alternativ økonomi til den vi har i vesten... Full økonomisk krig er ikke noe vi ønsker, det er klart. Men denne typen reaksjoner kan bli resultatet om Kina blir veldig aktive i støtten.

Så den, men klarer ikke helt konkludere med hva det er jeg ser siden den er klippet og ikke viser detaljene. I alle fall ikke den versjonen jeg har sett.

Ikke krig i ordets rette forstand, men Russland utgjør mellom 1,5 og 3% av Kinas eksport, hvor mange prosent tror du går til Vesten? Videre er USA i en fase der de allerede jobber beinhardt med å redusere importen, om Kina nå skulle gi USA en ekstra unnskyldning til å stramme inn ovenfor dem så er vi nå der at folket i USA i stor grad ville applaudere dette, selv om det ville koste dem ekstra. Altså er støtten til en økonomisk krig absolutt tilstede hvis de tror det kan sikre landet på sikt. På toppen av dette kommer Europa. Vesten har allerede innført inndirekte sanksjoner, slik at selskaper som handler sanksjonerte varer med Russland selv sanksjoneres. Altså må man velge hvilket marked man ønsker å selge til.

Hvordan man definerer proxy krig er egentlig ikke så relevant lenger, og det er faktisk mulig å hevde at en part kun er støttende og den andre driver en proxy krig. Men, selv om det i seg selv ikke er så interessant så er det noen faktum som spiller inn. Russland startet krigen, Ukraina forsvarer seg, og vekten støtter Ukraina. Kina kan naturligvis velge å støtte Russland, proxy krig eller ikke, det betyr naturligvis ikke at man ikke kan reagere. Hvis vesten avdekker at Kina dirkete støtter Russland, kan de også reagere mot Kina.

Hva legger du i kategorien komplekse våpensystemer? For, det er på ingen måte et 1:1 forhold mellom et våoensystems kompleksitet kravet til brukerens kompetanse. Eksempelvis er HIMARS et av de mer avanserte og komplekse våpensystemene Ukraina har på fronten, men dette krever ikke mer enn 4 ukers opplæring før man sender raketter ned skorsteinen til Russerne. En moderne tanks, som Leo2 etc. kan diskuteres om er mer eller mindre kompleks, men den er også lett å lære. Ukraina har allerede soldater i Europa som trener på Maurder, CV90 og andre kjøretøyer, og dette utvides nå til Leo2 og Challenger 2. Men Leo2 og andre MBT'er er til gjengjeld vanskelig å mestre om man snakker optimal bruk. Med optimal bruk her gjelder ikke bare det å mestre vognen, men å gjøre det med andre fra andre våpengrener. Der har vesten nå begynt spesialisering med Combined Arms trening, som i praksis går på nettopp det å kunne bruke stridsvogner mes mulig optimalt, som en del av en styrke som består av flere våpengrener, for å unngå feilene Russland stadig gjør. Målet er at 2500 soldater "uteksamineres" fra dette kurset per måned i tiden fremover. For, faktum er at Ukraina har hatt soldater på opplæring i Europa i mange måneder allerede. Minst 25 - 30000 soldater, trolig mer, befinner seg i Europa på opplæring akkurat nå. Og dette øker også. Ukraina tar seg altså tiden å trene soldatene så godt som mulig balansert opp mot behovet om å ha folk i felt. De balanserer å holde, trene, og å gå på offensiven. Noe som holder soldater fra fronten over tid, men som gir dem langt bedre soldater enn de russiske med to uker våpentrening, der Russland til gjengjeld satser på volum som kan ofres og slite ned det Ukrainske forsvaret. Men, her må Russland lykkes fort om de skal ha noen effekt av sine planer. Jeg har selv vært i systemet, og det er hav og fjell forskjell på en godt trent soldat og mannen i gata med feltjakke på. Toppen av kransekaka når det gjelder kompleksitet er naturligvis vestlige kampfly. Rusher de alt kan de klare dette på et år, men ett og et halvt er egentlig minimum av hva som behøves. Tre år om de skal bli gode. Så her må prosessen starte snart.

De har i alle fall produsert oppgraderte versjoner av T64 på fabrikken i Ukraina. Dette er en vognen som i praksis er forgjengeren til T80. Disse oppgraderte T64 vognene er på mange måter bedre enn eldre T72 og til og med T80 vogner, litt etter hvilke målekriterier man bruker. Men, selv om de fremdeles skulle være operative er produksjonshastigheten ikke tilstrekkelig og vognene ikke kapable nok til at de ikke behøver vestlige tanks. Og, vedlikehold og reparasjon er kanskje mer enn nok jobb allerede.

Bakhmut virker i alle fall ikke å bli forlatt frivillig av Ukraina. Ser flere kilder hevde at en Battaljon eller hundrevis av tjetjenske soldater skal ha ankommet Bakhmut på nyåret. Hundrevis er kanskje ikke nok til å snu noe i seg selv gitt det faktum at flere brigader allerede er stasjonert der, men dette er soldater med mange års erfaring og sterk overbevisning. Enda viktigere er imidletid at dette etterfølges av et større antall Ukrainske styrker. Poenger et altså, som Zelensky har uttalt, enn så lenge står forsvaret i byen, og det virker ikke som de bare ikke legger opp til en tilbaketrekning, men heller en betydelig opptrapping. For de som ikke har sjekket eller reflektert over det, så er det altså snakk om titusenvis av soldater som kjemper i disse områdene, minst et sted mellom 30 og 40 000 på Ukrainsk side, kanskje mer. Russerne pøser også på, og jeg har sett påstander om at så mye som 40 000 "frivillige" fanger har blitt sendt til området. På toppen av mobiks, Wagner, og mer erfarne russiske styrker. Så får vi håpe atmatematikken går i Ukrainas favør, og at dette gir dem bedre odds enn om styrkene hadde blitt sendt andre steder. Det skal legges til at til tross for Fokuset på Bakhmut, så er det også relativt harde treffninger mange andre steder på fronten også.

Ja, og akkurat det samme skriver jeg. Men enn så lenge er støtten der, USA er en ting, men heller ikke Europa er ubetydelige. Hvordan dette slår ut til slutt gjenstår å se. Men, Ukraina kommer i alle fall ikke til å gi seg nå fordi støtten potensielt kan stoppe opp fram i tid.

Fruen kjøpte en modell 3 med FSD, og jeg har nesten utelukkende kjørt AP på andre veier enn motorvei. Først og fremst fordi motorvei ikke finnes her omkring, og når jeg omsider treffer en så kjører jeg selv. Jeg lurer litt på hvor du mener autopiloten ikke virker, for den virker jo på alle vanlige veier. Ikke en full erstatning for en sjåfør enda, men bra for hva det er. Skal ikke hype og si Tesla når målet først og er guddommelige greier, men blir like meningsløst og downplaye hva de faktisk får til også.

Ønsketenkning? Selvsagt er alle seire viktig for begge siders propagandaapparat. Men, når det gjelder Bakhmut så har denne kampen blitt huset opp som noe stort og betydningsfull i hjemlandet. En seier som skal overskygge de øvrige tapene de har hatt gjennom det siste halve året +. For, det er en lomme av fremgang, og her har de solgt bjørneskinn i øst og i vest lenge før noen bjørner har blitt skutt. De har sågar allerede erklært byen erobret, en seier. Hvis Russland da skulle feile er ikke dette bare en seier Ukraina kan bruke, og det er ikke bare en tapt mulighet for Russland. Det er et voldsomt symbolsk nederlag sett opp mot deres egen interne propaganda.

Jeg har hørt talen, men den faktiske symbolske viktigheten for byen er langt større for Russland. Zelensky sier de ikke kommer til å gi fra seg byen uten kamp, men dette er en mer generell linje fra Zelensky. Som jeg skrev over, for Ukraina er sybolismen direkte knyttet mot å forhindre Russland å lykkes med sin symbolisme i hjemlandet, for dette vil i neste omgang så tvil i den Russiske befolkningen.

Som jeg skrev over, fremtiden er vanskelig å spå. Som jeg har skrevet før, så lenge begge parter mener de kan oppnå sine militære mål er sjansen for at dette ender med forhandlinger som deler nasjonen langs frontlinjen svært liten. Slik det fremstår nå er dette uaktuelt for Ukraina. Russland har mistet momentet i krigen, en seier i Bakhmut betyr i praksis lite, og som artiklene antyder er praksisen nå i hovedsak at de graver seg inn. Og, angrep er alltid dyrere enn forsvar med to ellers likestilte hærer. Så kan man diskutere hvorvidt de er likestilte eller ikke. Ukraina får inn stadig mer relativt nytt og moderne utstyr, Russland har mistet enorme mengder utstyr og har en kjempeutfordring med å holde økonomien og produksjonen gående, både sivilt og militært. Ukraina forventer nå en mer betydelig offensiv fra Russland, men det gjenstår å se om Russland fremdeles har tro på en større seier, eller om disse forventede styrkene heler blir å styrke forsvaret. Ukraina har nok på sin side planer om å bruke nytt utstyr og friske soldater som over lengre tid har trent i Europa til å trenge gjennom fronten på ett eller annet sted. Så får vi se om dette er noe de lykkes med. Men, dette skjer neppe før senere utpå våren eller sommeren, da de har større behov for å kunne manøvrere. Om Ukraina ikke lykkes her så vil nok ting bli som artikkelen antyder, en krig om utholdenhet. Dette vil gjelde på slagmarken, men også økopolitisk mellom Russland og landene som støtter Ukraina, samt de som balanserer i gråsonene. Jeg tror ikke krigen må avgjøres i 2023, særlig ikke om vestens støtte opprettholdes. Men jeg tror heller ikke at Russland klarer å tette hele fronten, særlig ikke utenfor områdene de allerede hadde før februar 2022. Jeg vil gjette Ukraina vil fokusere en ny offensiv i sør. Men akkurat her har Ukraina fintet og overrasket oss før. De vil nok se ant hvor Russland bygger opp mest.

At det er verken mer eller mindre er langt fra sant. Byen har enorm symbolsk betydning for det Russiske propaganda apparatet. Om du tror dette bare er nok en by de tenker å erobre så har du ikke fulgt med på hvordan denne begrensede lommen i krigen selges mot befolkningen. Hva som skjer fram i tid er vanskelig å spå. Men Ukraina har forberedt seg på en ny forventet offensiv en stund allerede.

Det er en symbolsk by for Wagner, for det gir prestisje i systemet å lykkes der andre har feilet, og for Russland siden de i praksis ikke har hatt noen seire å snakke om etter at den innledende invasjonen feilet. Men, symbolisme i seg selv vinner aldri en krig. Byen har liten til ingen strategisk betydning. Når den er tatt er Russland egentlig like langt. Men, den er blitt et prestisjemål for Russland som har brukt den for å vise sin framgang. Om de da stoppes vil tapet ha en mye større negativ effekt enn den positive av at de lykkes.

Ingen har noen gang påstått at krigen er en ensporet seier uten Ukrainske tap. Både Ukraina selv og vestlig etteretning har lenge både påpekt og advart om de relativt store tapene også Ukraina har lidd i Bakhmut. Selv om det er åpenbart at Russisk side har lidd større tap kan man spørre seg om disse er store nok i forhold til de Ukrainske til å forsvare beslutningen om å la Ukrainske soldater bite seg fast så hardt som de har gjort. Dette spørsmålet vil vi nok ikke få svar på før lengre fram i tid, når tallene er klare, og den øvrige strategiske og taktiske konsekvensen blir mer klar. For, det er mye som beveger seg i kulissene som vi ikke helt har klarhet i. Det er sågar riktig at Russerne har hatt fremgang, fremgang er fremgang sier du, jo, det stemmer forsåvidt. 6 måneder på å flytte seg 6km er fremgang. På samme tid frigjorde Ukraina flere betydningsfulle byer og tusenvis av kvadratkilometer, og har gjort dette gjennom en veldig hurtig fremrykning. En slik fremrykning kan ikke vare evig, mannskaper må roteres, utstyr vedlikeholdes, og forsyningslinjer etableres og sikres. Samtidig har de også støtt på eldre og mer etablerte forsvarsverk. Fremryknigen måtte altså roe ned og stoppe opp. Og, Russland har da gjort sitt ytterste for å slå tilbake. De har hatt fremgang i det siste. Fremgang som totalt sett for dette tidsrommet knapt nok er målbart sammenlignet med det Ukrainske. Like vel vil du da altså definere krigens gang basert på de 6km de har klart frem mot Bakhmut? Et snedig valg. Hva som skjer fremover er naturligvis umulig å spå.

Denne påstanden er jo bare tull. Jeg har selv skrevet lange detaljerte innlegg i denne tråden om Azov og deres historikk knyttet til medlemmer med ny-nazistisk bakgrunn. Det er på ingen måte noen ensidighet. Poenget du ikke klarer å banke inn i skallen er at for det første at dette en et mindretall personer i befolkningen, i hæren, og også i Azov. Likevel brukes det som unnskyldning for å legitimere krigen, samtidig som Russland har de største grupperigenene av Nynazister i verden. Azov er en gruppe som oppsto fordi hæren og regjeringen ikke fungere i forsvaret mot invasjonen i 2014, og var i utgangspunktet avskåret fra regjeringen. Wagner er i motsetning nært knyttet til og opererer på oppdrag fra makteliten i Moskva. Og, det er også der en sterk representasjon av nynazistiske elementer. Men, Ukraina har aldri ført en retorikk om avnazifisering, det har Russland. Derfor er nazister i Russland meget mye mer relevant å påpeke enn motsatt fall, foruten at man påpeker at Russlands påstander er bare sprøyt.

Første bud ville vel da vært å dele opp Russland og gi alle de forskjellige etniske gruppene særlig i øst et eget land fritt fra Kremlins undertrykkelse. Afrika er et land delt opp med linjal på et kart. Ledere i de afrikanske landene har selv kommentert på tilsvarende forslag om justeringer basert på diverse faktorer som etnisitet samt historiske grenser. Du kan bruke litt tid på å sette deg inn i hvorfor de har konkludert med at dette vil være en dårlig vei å gå med lang flere problemer enn løsninger.