Serpentbane
Medlemmer-
Innlegg
8 053 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
9
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av Serpentbane
-
Det ble for et par dager siden meldt at et av angrepene mot Ukraina var målrettet og hadde tatt sikte på å ta ut uspesifiserte høyerestående individer i den russiske ledelsen. Nå meldes det via prorussiske kanaler at dette målet kan ha vært Kyrylo Budanov. https://en.m.wikipedia.org/wiki/Kyrylo_Budanov Så langt er dette ubekreftede påstander.
-
Vi har vel snakket litt om det før, men dette innlegget skrevet av Alexander Nevzorov oppsummerer fint. "This whole "Belgorod epic" is just great and beautiful trolling. (It's surprising that the public doesn't notice). Ukraine is currently repeating with pinpoint accuracy all the actions taken by Russia in the ‘Donbas power grab” of 2014. On the dot. It’s no coincidence that there are "no Ukrainian troops” there. The Belgorod region is being taken by some "shady" Russian volunteers who "bought a tank in a military warehouse." Zelensky and Zaluzhny are “astonished” and “have nothing to do with what is happening.” All of it is completed with “we are not there”: the locals are shooting each other, and the Russian volunteers are there to simply “keep the order” so that Belgorod residents do not become too cannibalistic. And even if they are not keeping order, then excuse me, you have the usual “civil war” there, and Kyiv has nothing to do with it at all. Probably, the volunteers will first bite into a couple of towns, and then gently “crush” the entire region, since it is defenseless. In short, all of it down to the little nuances is a repetition of 2014."
- 71 354 svar
-
- 15
-
Tror du misforsto hva jeg skrev, jeg brukte svenskene som eksempel på opplæring og utrustning med tilsynelatende høyt fokus på "combined armes" fordi det er et veldig spesifikt eksempel vi kjenner til, ikke for å argumentere for Leo2 over Leo1. Det du skriver her har jeg også beskrevet ganske inngående i ganske nylig post. Poenget er at selve diskusjonen, Tanks A VS Tanks B, ikke nødvendigvis er den mest relevante, men heller hvor godt de Ukrainske styrkene er trent på koordinert kamp mellom forskjellige avdelinger, og hvor god den helhetlige treningen og utrustningen gjennom hele regimentet er, og ikke minst hvor gode de som håndterer kommunikasjon og taktisk ledelse er.
-
Dette er egentlig en mindre relevant diskusjon om Ukraina har fått riktig opplæring. Og, basert på det vi ser fra Tyskland og særlig Sverige, så har combined arms vært veldig i fokus. Dette betyr ikke bare bruk av forskjellig utstyr, men synkronisert bruk. Svenskene satte opp et regiment på 5000 mann med Leopard 2, CV-90 og Archer, og har trent dem som en enhet. Det innebærer at Russiske tanks i tillegg til sine vestlige motparter, også møter 40mm Bofors, missiler og artilleri. Selv om en tanks ikke umiddelbart penetreres av lettere 40mm eller 105/120mm peojektiler, så er det ikke slik at treff ikke merkes inne i vognen eller ikke gjør skade på tanksen. Og med mindre to tanks treffes på en vei, så kommer også skadene på sidene også, eller bak om de stikker av eller gjør en feil. Belter, sensorer, optikk, alt mulig rart er mer sårbart enn selve pansringen, og gjøre en fiendtlig tanks ute av stand til å kjempe effektivt, eller i det hele tatt. Det handler altså mye om å mest effektivt å legge ild på et mål først, og fortsette ildgivning. Dette er naturligvis teorien, hvor gode de er i praksis gjenstår å se. Same logikk gjelder også for Russland, men så langt er det åpenbart at deres militære styrker leker ved hverandre, ikke med hverandre.
-
Problemet er at det hadde blitt en lang kjøretur gjennom fiendtlige områder, som ikke er uten fiender, for å ikke oppnå et overraskelsesmoment, og ikke egentlig få en taktisk fordel av betydning. Det hadde vært like lett og startet offensiven østover gjennom Svatove og dreid sørover samtidig som dagens frontlinjer fortsetter presset.
-
I denne diskusjonen om Leopard 1 og 2 kommer nyheter om at Ukraina får en ny batch M-55s fra Slovakia. En artikkel om disse under fra i fjor. Men, kort fortalt, relativt mye oppdatert T-55 som helt sikkert kan gjøre en nytte mange steder som frigjør nyere tanks til andre oppgaver. 105mm kanon som gjør logistikk mtp. ammunisjon overkommelig. https://www.forbes.com/sites/davidaxe/2022/12/10/super-upgraded-m-55s-tanks-have-arrived-in-ukraine/
-
Kommer ant på hvilken versjon. Jeg tenker det stort sett vil være oppgradert 1A5 som har moderne termiske sikter og et datastyrt... øh... Fire Control System... 🤪 Altså, de er ganske så moderne rent teknisk. Men, det er noen drawbacks. Det er en lettere tanks, og da oversettes dette fort til mindre beskyttelse, både fra andre tanks, men også håndholdte våpen og miner, selv om lettere også kan være en fordel i visse terreng. Videre er det en mindre kaliber kanon, "bare" 105mm. Denne har til gjengjeld sannsynligvis moderne APFSDS (armour-piercing fin-stabilized discarding sabot) ammunisjon i tillegg til HEP og HEAT, som i mange tilfeller vil gjøre den svært så dødelig likevel. I praksis en høyhastighets pil av stål med en tupp av hardere stål, som wolframkarbid. Samme virkemåte som den beryktede Depleted Uranium ammunisjonen som har vært omtalt en del. De vil altså kunne gjøre stor skade mot det meste de skyter på, og det meste de møter på i Ukraina er neppe de mest moderne russiske stridsvognene. Hvor godt den vil gjøre det mot en T-90 er vanskelig å si, dette er på ingen måte stein, saks og papir, men den er kapabel nok til å gjøre skade og/eller ødelegge den, med gode treff, bedre mannskap (de står normalt ikke rolig og skyter på hverandre) og litt flaks. Men, der vil de nyere og tyngre armerte og utrustede etterkommere nok ha en større sjanse.
-
Interessant. Rheinmetall meldte i midten av januar at de hadde 100 Leopard 1 på lager som kunne klargjøres for Ukraina, men at det tidligst kunne skje i 2024. Men, nå virker det som de har brukt magi og gjort ferdig jobben på 5 måneder, og noen har like greit slengt på 130 tanks ekstra... Vi har fokusert veldig på enkelte ting, men jeg tror det totale antallet vestlige våpen/kjøretøyer levert til Ukraina i realiteten overgår hva vi klarer å se for oss. Og, vi har enda ikke sett noe særlig av det i kamp.
- 71 354 svar
-
- 11
-
On Topic Overrasker meg om det stemmer at de har overført noen som helst antall av betydning fra fronten. I alle fall om det er noen som helst andre steder enn Belgorod. Kan være de tenker at de kan brukes til å presse sør om Ukraina girer opp offensiven, men... Liten tro på at det vil være nok antall til at det er en reell trussel.
-
Hvor i helvete bor du? Her har det regnet sammenhengende i 6 uker. Jeg gir det en uke til, så flytter jeg...
- 71 354 svar
-
- 12
-
ICBM'er er ikke bare hypersoniske på vei ned, men fire fem ganger så hypersoniske som Russlands hypersoniske missiler. Det betyr at det er en utfordring å skyte dem ned. Særlig siden de også er relativt hardføre, og der missiler normalt detonerer nært, helst litt forran, et mål slik at det flyr gjennom en sky av splinter, så har dette mindre effekt på en ICBM av inconel sammenlignet med de tynne platene fly er laget av. Å treffe missilet direkte gir en mye større effekt naturligvis, godt hjulpet av en veldig kinetisk energi. Dette er også forskjellen på PAC-2 og PAC-3 missilene Ukraina har på sine PATRIOT SAM. PAC-3 er mindre slik at man får plass til flere på en launcher, er mer manøvrerbar, har mindre stridshode, men bruker primært kinetisk energi ved direkte treff til å ta ut solide og raske mål, kinetic kill vehicle, slik som de Russiske Kinzhal missilene. Å treffe direkte er imidlertid langt vanskeligere. Kunne disse ha tatt ut en ICBM, potensielt, men lite trolig. Først og fremst er rekkevidden (høyde) bare 20km som er siste 1/5 av terminalfasen til en ICBM, og disse målene kommer jævelig fort. Jævelig fort varierer etter type, er det en gammelt ICBM har PATRIOT missilet 20 sekunder på å treffe, er det en nyere variant reduseres dette til 2,8 sekunder. Forutsatt at den detonerer på bakken, som sjelden er tilfellet. Så, det er åpenbart at vi for lengst har beveget oss ut på veldige teoretiske muligheter her. Da er det langt lettere å skyte ned missilet i boost fasen, altså når det tar av, før hastighten blir for høy. Her kom det tidligere mye omtalte rakettskjoldet i øst-Europa inn i bildet. Ellers finnes det som Penny skrev dedikerte systemer beregnet på å skyte ned ICBM'er. For Russlands del innebærer dette å bekjempe ild med ild, de skyter et kjernefysisk missil, som fort kan ha noen uheldige følger. De har dog et system med konvensjonelle stridshoder under utvikling. Indias system er også en "kinetic kill vehicle", men er egentlig et ASAT system, altså anti satellitt. Men, det påstås å kunne skyte ned ICBM'er, og er potensielt i stand til å treffe mål i midcource fasen, altså før den begynner å falle mot jorda. De amerikanske og Israelske variantene er laget spesielt for å ta ut ICBM'er i midcource fasen. Amerikanerne har i tillegg denne kapasiteten på sine AEGIS Cruicere utrustet med riktig type missil. Mener også se jobbet med et kinetic kill missil for midcource intercept som skal kunne skytes fra fly, men usikker på status. Men, ikke noe av dette finnes i Ukraina. Og, ikke noe finnes i store nok antall til å forhindre en katastrofe i tilfelle full atomkrig.
-
Et veldig godt eksempel på dette som illustrerer hvor råttent dette systemet er, og at dette er et problem i absolutt alle ledd, er obersten som for en måneds tid siden ble arrestert for å ha, midt i en krig landet hans på ingen måte vinner, stjålet og solgt 7 T-90 stridsvogn motorer. Det altså i en tid der Russland sender T-52 til fronten. Og for den som ikke vet, T-90 er Russlands mest moderne (foruten den mindre reelle T-14) stridsvogn, og T-52 er museumsgjenstandene nevnt over.
-
At Russland har flere mennesker i landet behøver ikke være avgjørende i en krig, og det er utallige eksempler på dette gjennom historien. En krig krever soldater, utstyr, trening og logistikk. Selv om Russland i teorien kan samle sammen flere soldater og gi disse et gevær, så holder det ikke med 1,2 av de fire behovene over. Dessuten handler det hvor raskt man kan få på plass behovene, og til med hvilken kvalitet. Det snakket mye om utmattelseskrig, men hvem blir utmattet? Ukraina planlegger en mobilisering av en million soldater, de er omtrent halvveis skal vi tro tallene vi ser. Men, det viktigste er at de som mobiliseres får i langt større grad trening og utstyr enn hva er tilfellet for Russland, og det de får er stort sett bedre. Russland kan få inn mye folk, men de har mistet enorme mengder med kompetanse, og dermed mulighet for god opplæring. De har lavere kapasitet for opplæring, og kan derfor bruke mindre tid på hver soldat. Kvaliteten på opplæringen blir altså dårligere. På samme måte har Russland allerede mistet mye utstyr, og selv om mye av deres mest moderne fremdeles gjenstår, har det vært nødt til å etter forsyne med utstyr man gjerne anser som museumsgjenstander. Man skal ikke le alt for høyt av dette behovet gitt hva de fremdeles har av moderne utstyr, men det viser en veldig nedslående trend. Og, Russland har ikke tilstrekkelig produksjonskapasitet til å skalere produksjonen til å matche vesten, og med sanksjonene så er det mye som rett og slett ikke lar seg produsere, eller tar mye lenger tid å produsere til en langt høyere pris. Det vi vil se er en stadig større skjevhet i militær kapasitet drevet av teknologi og kvalitet. Antallet soldater vil bli stadig mindre relevant, og den politiske kostnaden ved å stå i en krig der man stadig påføres tap kan ikke holde i lengden, selv ikke i et autoritært regime som Russland. Den eneste måten Russland kan vinne en utmattelseskrig på er om vesten hopper av lasset.