Gå til innhold
  
      
  
  
      
  

Serpentbane

Medlemmer
  • Innlegg

    8 053
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    9

Alt skrevet av Serpentbane

  1. Logistikken til den pågående offensiven i Donbas vil komme inn gjennom områdene fra Zaporizjzja og nordover, alt etter hvor målet er. Man kan naturligvis åpne flere ruter gjennom fronten etter hvert, men et gjennombrudd inkluderer i praksis å bane vei gjennom/rydde minefelt, gjerne under ild, som er hovedgrunnen til at offensiven har gått sakte. Ukraina har fått flere varianter av mineryddere, også pansrede, men har mistet en god del av denne kapasiteten fordi de har blitt beskutt under rydding. Alle leopardbaserte mineryddere de fikk fra Finland gikk vist nok med i løpet av de første par ukene. Noen ganger kjører man ut i minefelt og kan ikke stoppe fordi man blir eller vil bli beskutt. Detoneres kjøretøyet forran svinger man ut og kjører videre, gjenta og man har til slutt en vei gjennom. Men med så store og tette minefelt som Russerne har lagt ut blir dette fort veldig veldig dyrt. Særlig om man mister moment og blir beskutt av artilleri eller fiendtlige styrker i nærheten. Så kan man bruke detektorer og kartlegge passasjer gjennom minefelt, men artilleri er også et problem her siden dette går sakte. Men alt dette gir til slutt fremgang. På mange videoer og bilder fra fronten ser vi militære kjøretøy i kolonner over store åkre som passer vrak etter vrak som er satt ut av spill av miner og andre våpen. Man må bygge veien mens man går har fått en ny betydning, og det koster. Og selv når veien er åpen er den smal og lett for Russisk artilleri å sikte seg inn på. Derfor har Ukrainas jakt på artilleri vært ekstra viktig nå.
  2. Jeg synes ikke denne metoden fungerer like godt i krig som under pandemien. Dette forutsetter at disse tingene er oppdaterte. Realiteten er at svært mange døde ikke er bekreftet eller har status savnet, svært mange døde er ikke prosessert, svært mange døde er ikke identifisert. I det hele tatt, det er en skog av grunner til at tapene i Ukraina ikke reflekteres i disse tallene før lang tid etter at dødsfallet skjer. I motsetning til under pandemien der folk døde og ble rapportert inn nesten med en gang. Og mange av de stridende er ikke relevante for denne statistikken. Dette inkluderer fremmedkrigere og rekrutterte Ukrainerne. I juni 2022 hadde Russland rekruttert 140 000 ukrainerne til å kjempe på sin side. Det er åpenbart at det vil være relevant å telle med disse også. Tsjetsjenere kjemper også i Ukraina, og de kommer sannsynligvis heller ikke med i denne statistikken.
  3. Nei, spørsmålet er viktig nok, men jeg ser ikke noe poeng i å argumentere mer frem og tilbake. Jeg og @JK22 har noe forskjellig syn på tilstanden til NATO's militære styrker, eller kanskje rettere sagt effekten denne tilstanden har på en potensiell krig mot Russland. Vi kunne sikkert argumentere frem og tilbake lenge med mange forskjellige poeng, men effekten ville fort blitt en jo, nei, jo, nei, jo, nei, jo, nei type diskusjon som drukner tråden for de fleste andre. Og vi ville aldri egentlig kommer fram til noen fasit.
  4. Jeg påstår på ingen måte at alt er tipp topp tommel opp, men min vurdering er like vel at NATO er mer enn kapabel nok til å brekke ryggraden for en Russisk offensiv mot Europa. Men, jeg ser ikke noe poeng i å diskutere en hyotetisk krig mellom NATO og Russland videre i denne tråden.
  5. Vestens militære kapasitet kan ikke måles ut fra senere tids kriger slik de utartet deg over årene. Men, om man ser på de innledende fasene av krigene i Irak og Afghanistan vil man kunne ha en viss pekepinn, og selv der ble det lagt betydelige bånd på styrkenes ROE, samt at de deltagende styrkene utgjorde en liten andel av NATO's totale kapasitet. Om det skulle bli en situasjon der NATO ender opp i en all hands off krig med Russland så vil vi se et helt annet beist. Ordet blitzkrieg vil om noen trykker på knappen få en ny mening. Den operative slagkraften til NATO som allerede står klar vil paralysere det Russiske militæret offensive kapasitet. Det er åpenbart at Russland vil påføre vestlige styrker skade, men det er kun et spørsmål om matematikk og vilje til å gjennomføre som avgjør resultatet... Så vil det naturligvis bli et spørsmål om hvorvidt man skal gå inn i Russland, om man med bakkestyrker skal renske ut Russiske soldater fra hver skyttegrav, forsvarsverk, landsby og by. Men, hvorfor skal vi gjøre det? Målet behøver ikke være å okkupere Russland, men å brekke ryggraden av dets militære offensive kapasitet...
  6. Ja, som jeg skrev, de kan være nyttige til mange ting, blant annet til å frakte styrker og forsyninger til og fra fronten. Men, skal de trenge inn i Russisk kontrollerte områder så behøver Ukraina noe annet, og har de ikke det er det ofte bedre å være til fots, for de er alt for sårbare. Nå har Ukraina andre lettpansrede amfibiekjøretøy også som naturligvis kan brukes. Ikke akkurat tanks det heller, men bedre enn BV'n i front. En annen ting BV206 var god på var som mortar platform, der bakvognen er spesialbygd til formålet. De kan relativt raskt ta seg fram til en posisjon, skyte det de har av granater og så bevege ut eller omlokalisere før stillingen kommer under angrep. Langt mer effektivt, særlig i røft terreng, enn om man kjører inn med lastebil og skal lempe utstyret fram i posisjon for hånd. Har ikke sjekket om Ukraina har fått denne typen vogner, men det har vært en del av dem i landene som har donert BV. Det fines også vogner med radarsystemer og counter battery radar. Og for å frakte slike systemer inn i vanskelig terreng fungerer de ypperlig. Igjen, usikker på om Ukraina har fått slike. Men, alt det de gjør best, gjør se et stykke bak eller opp mot fronten, ikke forbi.
  7. Jeg har så mange timer i BV206 at jeg kaster opp bare på tanken, og det er som du sier riktig at disse kan komme seg fram nærmest over alt. Men, vi vet også at veldig mange av vognene som ble sendt brukes til å evakuere skadde, kjøre inn forsyninger osv. For å etablere brohode og frakte folk over til østsiden av elva ville jeg heller brukt båt. Det er helt klart mulig, om enn ikke kjapt, å komme over elva med disse. Men, jeg ville ikke brukt dem på første linje, for du kan kaste stein gjennom veggene, og på vannet vil det være som å flyte sakte i en støyende pappeske om du kommer under ild. Trenger man inn i fiendtlige områder går man på føttene med vognen kjørende bak, kun med sjåfør og skytter, om den i det hele tatt er med. Når områdene øst for elva er sikret mer vil disse kunne være nyttige til mange ting.
  8. Ja, jeg har hele tiden ment at det er bortkastede resurser å angripe Kherson Oblast og Krim, foruten å kanskje gjøre akkurat nok til å binde opp Russisk mannskap. Derfor tror jeg også at et gjennombrudd i sørlige deler av Donbas fronten vil dreie øst. Jeg ville ikke en gang prioritert Melitopol foruten å sikre flanken for styrkene som går øst.
  9. Bukte litt tid på å studere kart og bilder fra bakken siden satellitt ikke gir en god følelse av hvordan ting virkelig er, og tar man utgangspunkt i Hola Prystan så er det tilsynelatende en rygg med mer solid grunn og få elveavgreininger som strekker seg rundt mye av øya rett utenfor og over mot andre siden. Det var ingen bilder av akkurat dette strekket, men det virker å være myk grunn, en sandvei/sti som er litt høyere enn området rundt, om det er tørket opp vil den potensielt kunne tåle tyngre kjøretøy uten at det blir et gjørmehelvete. Det er mye åpent område på øya som er vanskelig å bedømme, men fraværet av trær kan ofte tyde på våtmark/myrete terreng og om bilder fra andre områder som ser lik ut på satellitt er representative så ville jeg ikke kjørt der. Men, I beste fall må de ha over 500 meter med brokonstruksjon om de kan kjøre litt på de åpne områdene. Må de holde seg til der veien går blir det fort 1km med bro. Det er teknisk mulig, og selv om det kanskje er et vanskeligere sted å krysse så kan det være tryggere i forhold til Russiske styrker. Men, enn så lenge tenker jeg lettere styrker i båt, kanskje amfibiekjøretøy, og potensielt mindre landingsfartøy av ett eler annet slag. Noen pontongbroer kan også brukes som ferge, men det kan være litt sketchy om forholdene ikke er optimale, og det blir ikke akkurat racerbåt.
  10. Russiske kanaler melder at broen i seg selv ikke er berørt. Er vel mer info når vi vokner i morgen...
  11. Nå leste jeg ikke alt, men det som var greia var vel å vente til de ba vesten om å bryte blokaden, ikke gjøre det på eget initiativ, og la dem sulte fram til da...
  12. Snakker om sola som en sa. Men jeg er enig i god bruk av salt, i alle fall om man tenker mer enn lettere styrker. Dette området er ikke enkelt å komme gjennom med tungt materiell. Озеро Кривошево https://maps.app.goo.gl/aYXeKrZaGAGh3gEP9 Det sagt, får de være i fred så er det teknisk mulig å få over materiell. Kan også være amfibiekjøretøy og landingsfartøy også.
  13. Om du tenker på å krysse Dnepr ved Kherson så vet vi ikke så mye. Det er nok ikke veldig aktuelt å krysse elva nord for demningen, selv om flere løsninger vil kunne gjøre en kryssing mulig. Det er et stort område som må forseres, og Russland har den østlige bredden. Det vi vet er at det en uke eller to før offensiven offedielt startet var et betydelig antall pontoon broer som krysset grensen fra Romania inn i Ukraina, tilsynelatende med kurs mot Kherson, og en indikator på at en krysning av elven kan ha vært en del av den planlagte offensiven. Om det var snakk om vestlig trente og utstyrte styrker blir spekulasjon, jeg ville tro mer regulære og lokalt utrustede styrker med noen forsterkninger i form av vestlige pansrede kjøretøyer. Vi vet også at Ukraina en tid hadde jobbet hardt for å etablere brohoder på østsiden av elva. En økning i vannføringen sør for demningen ville gjort dette vanskelig, og hva som skjedde og hvorfor vet vi ikke, men det kom mye vann akkurat i det offensiven skulle starte, og en krysning ble uaktuell på flere uker. Først pga vannføringen, deretter pga at bakken er helt våt, særlig på østbredden. Det mest aktuelle stedet å sette opp en kryssing er ved Antonovskiy broa. Der er det infrastruktur som tåler tunge kjøretøyer videre fra bredden når de kommer i land, og ikke 100 små elver og bekker og myk gjørmete grunn. Dette krever kontroll på østsiden av elva, fra Dachi inn mot byen. Klarer ikke Ukraina sikre dette blir en kryssing farlig. Ukraina hadde kontroll på øyene nærmere elveutløpet, og mye tyder på østsiden av elven også, men her er det større utfordringer med at elven er delt opp i mange løp, og særlig nå mer usikker grunn. Mye er generelt vått til vanlig også, men jeg kjenner ikke til nøyaktig hvor aktuelt det kunne vært å kjøre flere titalls tonn tunge kjøretøyer der om det har tørket opp. Dette kan fremdeles skje, elva har nå roet seg.
  14. Nylig slapp Malyar ved det ukrainske forsvarsdepartementet akkurat denne meldingen. "The Armed Forces of Ukraine in the south of Ukraine have already broken through the first line of defense of the Russian troops in some places and switched to an intermediate one." Heller ikke særlig opplysende, foruten at de bekrefter gjennombrudd av første linje.
  15. I følge flere russiske kilder skal elementer av den Ukrainske offensiven ha brutt gjennom den første forsvarslinjen i sørlig retning, og har gått i kamp mot mellomliggende forsvarsstillinger. Dette begynte så smått å sirkulere i går ettermiddag, men det er en del mer omtale nå. Det er like vel uklart nøyaktig hvor det skal ha skjedd.
  16. Diplomisbilen har den, og med en stor klype salt mener jeg at jeg så en i isdisken på vår lokale Extra, men det er en del uker siden så jeg kan huske feil.
  17. Jeg skjønner det forsåvidt, men ikke at det skulle gi Russland noen positiv innflytelse på Afrika. Russland har tross alt ikke uendelig mange støttespillere, og å tvinge dem med sult vil fort slå tilbake på Russland.
  18. Nå var det vel ingen som argumentere for å bruke sult som våpen, men hvorvidt man aktivt skulle bruke makt for å bryte den russiske blokaden for å åpne for eksport til Afrika. Altså å risikere mannskap, utstyr, og i verste fall havne i krigshandlinger i prosessen, for å forhindre at Russland bruker sult som våpen. Og da hvorvidt vi skal gjøre det på eget initiativ, eller vente på at de aktuelle Afrikanske landene ber om hjelp med akkurat dette.
  19. Man kan fint kritisere Russland og påpeke det man gjør om Afrika. Man ønsker ikke at de skal sulte, men om noen skal gjøre en aktiv innsats for å forhindre det bør de erkjenne hvem som er problemet. Hva kolonialisme angår, det er merkelig hvor selektivt dette minnet er. Som om ikke Afrika, Asia og meste av verden har vært århundrer med okkupasjon og krig. Er som med slavehandelen der man kun ser på USA, og glemmer at det sto afrikanere og solgte afrikanere på Afrikas vestkyst. At afrikanske pirater raidet nordover og tok hvite slaver, helt opp til Island seilte de og tok folk, som ble solgt i Afrika og Midtøsten. At slaveri fremdeles er et problem i Afrika. Dette er et politisk spill, og historien man forteller for å styre folkets meninger. Slemme slemme vesten. Passer Russland ypperlig. Skjønner ikke hvorfor Russland spiller dette spillet med korn, potensialet for å ødelegge forholdet til Afrikanske land er stort.
  20. Jeg vil ikke si det. I flere uker før offensiven ble offisielt sparket i gang var det en betydelig opptrapping i angrep på Russisk logistikk og kommando infrastruktur, altså i hovedsak bak de russiske stillingene. Dette skaper forvirring, manglende ledelse, manglende forsyninger av alle slag, jevnt fordelt over hele fronten. Når offensiven ble annonsert gikk dette gradvis over til en mer aktiv jakt på artilleri, med SAM, elektronisk og andre våpensystemer nærmere fronten som andrepri. Der store depoter og kommandolinjen er generelle mål, hubber om du vil, som er færre i antall, så er enkeltenheter langt mer utbredt. Ukraina har ikke kapasitet til å gjennomføre høyintensiv jakt på alt av artilleri og andre enheter langs hele fronten. Hadde de begynt før på utvalgte steder ville dette avslørt hvor de tenker å sette inn støtet. De kunne ha fintet, men det begrenser seg hvor mange finter se ville ha kapasitet til, og Russland ville kunne plassert reserver før bakkestyrkene ble satt inn. Ikke heldig for Ukraina.
  21. At de blir mottatt av sikkerhetsstyrker behøver ikke innebære at de har handlet på ordre fra noen andre. Det er like mye en bekreftelse på at det kan være feilnavigering med stort potensiale for å skape en internasjonal hendelse, hvilket ikke ble godt mottatt av den Belarusiske ledelsen, derav dette oppbudet.
  22. Av de mer interesserte av oss har det vært klart at den Russiske krigsmaskinen har vært i forfall gjennom flere tiår. Om det var din mening om saken før februar 2022 så er du nok i en mindre gruppe mer opplyste. For, selv en bjørn uten tenner slår hardt, og Ukraina var en oter i forhold. Ukraina var militært sett et minirussland med et hint av vestlig stridsmakt. Hadde Russland fortsatt i 2014, eller angrepet før 2018, ville det nok kunne gått veldig mye værre for Ukraina. Selv så jeg tegnene på at Ukraina ville kunne ha en reell sjanse først noen uker ut i krigen, når det ble klart at Hostomel og flyplassen ville holde. Men troen på at de faktisk kunne slå Russland tilbake kom enda litt senere, med økte vestlige bidrag. I mine øyne ble Kyiv i hovedsak ikke reddet av overlegen Ukrainsk militær kapasitet eller det russiske militæret forfall i seg selv, men av at Russland undervurderte motstandsviljen. Samtidig hemmet hemmeligholdet styrkene deres i den kritiske innledende fasen da mange gikk i kamp uten klare mål, dårlig forberedt, med utstyr som manglet tilstrekkelig vedlikehold, og til og med med manglende kjennskap til hvor de var og at de var i krig. Russland trodde dette skulle gå så lett at mange soldater ble sendt i kamp ikledd paradeuniformer, fordi Russland trodde det var det de ville gjøre når de nådde byen. Denne feilberegningen førte så til mange andre følgefeil, som et logistisk helvete de aldri klarte å eliminere. Men, denne massive feilberegningen var ikke åpenbar de første par tre ukene. Hadde Russland tatt den potensielle motstanden på alvor og planlagt deretter kunne resultatet fort blitt noe annet, og ting kunne blitt avgjort før vesten kom skikkelig på banen.
  23. Fredssamtaler er noe man helst innleder når man har overtak, eller er i ferd med å tape. Ingen ting tyder på Ukrainsk tap. Samtalene indikerer på ingen måte at Ukraina tenker å gi opp, men det er i deres interesse å få slutt på krigen med diplomati, selv om dette ikke betyr at de er villige til å gi land til Russland osv. Det er desuten et krav fra verden om at diplomati innledes.
  24. Selv om det er helt riktig at Vesten kollektivt sett var for trege med å støtte Ukraina fullt ut, særlig mtp MBT og IFV, for ikke å snakke om fly og helikopter, så er det noen ting vi også må ta i betraktning. Når Russland angrep i februar så trodde man det allerede var for sent. Vi hadde gitt Ukraina mye i form av våpensystemer som Javelin og Stinger, og vi hadde i trodusert vestlige doktriner. Men jeg tror nok fåtallet med hånden på hjertet kan si at de trodde Russland skulle feile så fullstendig som de gjorde med det innledende angrepet, mye takket være disse lette, høyteknologiske og portable systemene. Og, denne erkjennelsen satt langt inne for mange, og de politiske prosessene for mer utstrakt støtte startet ikke før et par måneder inn i krigen, med noen unntak. De som ønsket å støtte mye ble holdt tilbake av et usikkert felleskap. Men, like vel har vi også hjulpet mye, også i tidlig fase. Systemer som HIMARS som på ingen måte kan vinne krigen alene, viste at de gjennom sin suverene effektivitet på akkurat det de kan, bidro betraktelig til å vippe vektene over på Ukrainsk side. Og slik har det vært med mange av de forskjellige våpensystemene vi har introdusert, til tross for lave antall totalt sett. Man kan likevel si at vi har levert for lite, for sent, men vestens våpen er ikke magiske. Å ha en MBT i kamp krever et gedigent støtteapparat med opplæring av dette. Videre krever det opplæring av operatører. Og, det klages allerede på at soldater og operatører ikke har nok trening, og dette er forsåvidt sant, de får de de behøver for å fungere i en stridssone, men de fleste får ikke mer enn det. Bedre enn de fleste russere kanskje, men de behøves på slagmarken i går. Ser man på tiden det tar å få et nytt stridssystem operativt og ikke minst effektivt, så tar det tid. Så mye tid at vi ikke ville klart å gjøre dette skikkelig uansett. Bedre kanskje om vi hadde begynt med en gang, men ikke skikkelig. Det er lett å bruke etterpåklokskap, men vår støtte har vært relativt betydelig tross alt. Det er ikke sikkert det hadde hjulpet å sende 100 Leopard til Ukraina i oktober 22. Så kan man naturligvis si at ikke alle vestlige har prestert som forventet på denne slagmarken. Eller kanskje også rettere sagt, forventningene var ikke i henhold til produktenes kapasiteter. Switchblade er et slikt eksempel, og særlig hva angår lillebror ble det snart klart at det i mange tilfeller var like effektivt, og ikke minst rimeligere, å benytte kommersielle droner. Men, det er en sweetspot mellom der kommersielle droner fungerer, og dedikerte våpen blir gjeldende. Bedre sent enn aldri vil Switchblade 600 og andre tilsvarende systemer bringe langt mer betydelig skadepotensiale inn på slagmarken. Det betyr naturligvis ikke at Russland ikke vil forsøke å kontre vestlige våpen med de midlene de har, være seg miner, jamming eller andre ting. Russland vil ikke rulle over å dø. Vi er vant til vestlig overlegenhet, men Ukraina er ikke der. I lang tid fremover vil det handle om å legge lodd på Ukrainas side av vekten. I lang tid vil det handle om å akseptere at våre våpen og trening ikke gir umiddelbar overlegenhet. Vi vil heie Ukraina fram gjennom voldsomme tap, forhåpentligvis til større russiske tap, særlig etter hvert. Derfor må vi fortsette å støtte dem, for å stadig minke disse tapene.
  25. Det er lettere å forsvare enn å angripe. Derfor kalkulerer vi typisk med et nødvendig styrkeforhold på 3:1 for den angripende part i vanlig terreng, og fra 7:1 til 10:1 når man beveger seg over i befestede områder, bebygde strøk og byer. Man må altså forvente betydelige Ukrainske tap. I tillegg kommer her den betydelige bruken av miner som gjør jobben svært vanskelig for Ukraina. Men, det betyr ikke at Russland automatisk har kapasitet til å hive seg rundt og valse over Ukraina. Og minefelt er ukritiske, altså vil de i like stor grad forhindre en Russisk fremmarsj all den tid områdene bortenfor minene er kontrollert av Ukraina. Det faktum at Russland har lagt så store og tette minefelt er en klar indikator på at de ikke anser noen fremmarsj i disse områdene selv som en reell opsjon. Om Ukraina ikke lykkes vil det mest sannsynlige utfallet være en låst konflikt. På kort sikt en fordel for Russland, men ikke nødvendigvis en indikator på Ukrainsk tap. Så lenge denne konflikten går og Vesten jekker opp og vedlikeholder støtten, med stadig bedre våpen, så vil Russland befinne seg i en veldig kostbar kamp. Nå skriver jeg åpenbart noe pro Ukrainsk her, for når vi snakker om nødvendigvis og kan ditt og datt, så kan det også være Russland får et overtak. Særlig om vesten dabber av på støtten. Men enn så lenge så virker den å holde.
×
×
  • Opprett ny...