Serpentbane

Dette er vel mye av det samme som jeg og flere andre her har prøvd å formidle en stund allerede, helt siden F-16 til Ukraina virkelig ble en snakkis. Når man har kritisert mangelen på leveranser av fly, så har jeg forsøkt å si at platform ikke er det viktigste, men kapasitet. Og mye av kapasiteten til en F-16 vil kunne dekkes inn av andre våpensystemer, også landbaserte, innenfor begrensningene til disse systemene. Men ett aspekt som ikke kan erstattes av noen andre våpensystemer er imidlertid mobilitet. Få fly kan dekke store områder, og fly kan respondere på uventede eller uoppdagede trusler på kort responstid. Som jeg har påpekt flere ganger, og som også nevnes her, er at denne mobiliteten uansett er begrenset av nærværet av SAM-systemer, og andre fly om man nærmer seg fronten, selv om dette åpenbart ikke forhindrer luftoperasjoner helt. Og dette vil også gjelde for F-16. De vil måtte ta mange hensyn. Særlig sør i landet og mot krim vil det etter hvert som SAM-kapasiteten tynnes ut åpnes for stadig mer aktive operasjoner. I dag er det andre våpensystemer som går etter disse, men det er også her at Ukrainske fly vil ha størst sjanse for å lykkes med SEAD/DEAD oppdrag rett og slett fordi Russland vil ha større problemer med å opprettholde SAM-paraplyens integritet over tid. Ut over mot kysten og havet vil det også være større potensiale for trefninger mellom fly med mindre innblanding fra SAM-systemer, men jeg tror på ingen måte at F-16 i Ukraina vil utarte seg til noen som helst form for Top-Gun krig. Like vel er det åpenbart, F-16 vil utgjøre en forskjell for et flyvåpen som primært har Mig-29 og noen Su-27 i denne flyklassen, men flyene vil ikke vinne krigen alene. De vil måtte brukes på en måte som gir dem best fremgang på bakken, det vil være hovedmålet. For Ukraina vil ikke å skyte ned SU-35 være hovedmålet, det beste for dem vil være å etablere et solid luftforsvar og begrense Russiske flys nærvær i størst mulig grad, og bruke F-16 til å tette disse hullene, dette inkluderer å skyte ned missiler skutt fra Russland, og til å angripe russiske bakkestyrker. En potensiell fordel Ukraina potensielt får med F-16 er en langt bedre dataintegrasjon integrasjon mellom F-16, AWACS, kommando og til og med potensielt bakkestyrker, om dette åpnes for bruk for Ukraina. Og, situational awareness som følge av delt helhetsbilde og dataflyt er langt bedre integrert i vestlige våpensystemer enn man ser på russisk side.

Det koker vel ned til at man generelt sett ikke bare kan si at alle soldater, i og utenfor Ukraina bare er vanlige mennesker som gjør en jobb, og at bare sjefene i Kremlin er de skyldige. På samme måte som man ikke kan hevde alle soldater er blodtørstige voldtektsmenn. Men det endrer ikke det faktum at alle Russere er av nasjonalitet kollektivt bærere av ansvar for landets handlinger, selv om de ikke har individuelt ansvar for krigen eller krigsforbrytelser som gjøres. Kort og godt, man kan ha forståelse for enkeltsoldatens ønske om å ikke være i Ukraina, man kan ha sympati med det faktum at de er mennesker som ønsker å leve, og som gjerne har familie, men like vel ønske dem alle døde så raskt som mulig så lenge de er der. Samtidig skal man ikke la være å erkjenne det relativt høye antallet krigsforbrytelser som er gjort med overlegg, gang etter gang, både av enkeltsoldater, grupper av soldater, og av de som skyter langdistansevåpen. Det er altså bred aksept for å gjennomføre slike forbrytelser på alle nivåer i den Russiske hæren. Dette vil naturligvis legge et ekstra lag av forakt på den Russiske hæren, Russland, og det russiske folk pga disse handlingene.

Ny vinkel, suspekte røykskyer... Om den viser riktig fly vell og merke...

Video som påstås å være flyet. Om det faller slik ut av lufta har det definitivt skjedd en katastrofisk feil før videoen startet.

Å gjøre opprør og motstand er enklere sagt enn gjort, og er stort sett effektivt bare når folket setter tilside tanker om egen sikkerhet og enten gjør et kollektivt opprør der massene samles mer spontant, eller at man samles om en leder man anser å være viktigere enn seg selv... Det skal imidlertid mye til før noe av dette skjer, særlig med en befolkning underkuet og manipulert over lang tid. Disse diktaturene bedriver også overvåkning og jobber hardt med å slå ned på opprør før de får moment, og når folk forsvinner eller straffes så skal det mer til før andre forsøker. Hadde 100 000 soldater i Ukraina gjort kollektivt opprør så hadde det blitt vanskelig for Russiske styresmakter å gjøre noe med dette, men hvordan skulle de realistisk sett ha organisert det? Og hva så etterpå? Ville de måttet forlate landet? Selv om så mange sikkert gjerne hadde ønsket å stoppe krigen, når de hadde spredd seg og reist hjem, hadde de risikert å bli arrestert isolerte i sine respektive landsbyer? Så, ville de måttet gå mot Kremlin for å sikre seg selv? Hvordan skulle de lyktes med dette? Kanskje måttet de skifte side og kjempe med Legionen, men da som landsforædere. Nei, dette er for lett å si fra utsiden. Det skjer ikke før tilstrekkelig kollektivt sinne blir etablert, med tro eller illusjon om at dette sinnet kan rettes mot noen og skape endring.

Problemet med å slå ut helikopter og lavtflyvende fly er at terrenget maskerer radarsignaler, særlig om man flyr høyere selv. Det betyr ikke at det ikke lar seg gjøre, men at man har mye støy og avbrudd. Dette påvirker den operative distansen for radaren. Når man flyr i en kampsone så er det ikke slik at man stikker av når man får et varsel på RWS. Det vil være en skog av radarsystemer med forskjellige karakteristikker. Dette er da også poenget med å lede missiler med datalink, for det vil ikke nødvendigvis gi målet indikasjoner på at et missil er på vei, bare at de er fanget opp av en gitt radar. Piloten må da vurdere risikoen og hva det kan være som skjer. Stikker de av hver gang en radar er aktiv får de ikke gjort mye. Begynner de å unnvikende manøvre hver gang brenner de selv mye tid og drivstoff, og introduserer potensielt andre risikoer litt etter hvor man er, da man gjerne bryter mot bakken for hastighet og for at missilet skal forstyrres av støy når bakken kommer bak flyet. Dette kan bringe dem innenfor rekkevidden av MANPADS etc. Flyets radar behøver ikke en gang låses på målet, bare oppdatere posisjonen innimellom. Så aktiveres missilets radar når det nærmer seg målområdet. Dette er en helt annen radarintensitet og da snakker vi juletre. Men da er tiden ikke lenger på ens side. Man unnviker normalt ved å forsøke å få missilet til å blø energi, og ved å forvirre som nevnt over. Men dette rekker man ikke like mye av om missilet plutselig har gjort ferdig 2/3 av ferden. Helikopter har heller ikke like mye rom og fart som kan utnyttes, og har primart sikkerhet i nærhet til bakken.

Vedrørende Kosovo og SEAD/DEAD, hvor vidt det gikk bra eller ikke. NATO opererte i Serbisk luftrom, og hadde luftheredømme. De fløy over 38000 oppdrag, og mistet 2 fly til Serbisk luftforsvaret. Dette er altså en suksess. De klarte ikke å slå ut alle SAM sites, men det var heller ikke nødvendigvis målet. Og som jeg var inn på i min lange post for et par sider siden så må man skille mellom SEAD og DEAD når man snakker om suksess, for dette er to helt forskjellige oppdrag, selv om SEAD oppdrag av natur kan bli DEAD. S = Supression. Målet med disse oppdragene er altså ikke nødvendigvis å ødelegge SAM sites, men å gjennom forskjellige midler holde dem ute av drift. I Kosovokrigen ble dette gjort av EA-6B Prowler gjennom en kombinasjon av jamming og HARM missiler. Resultatet var at Serbiske SAM operatører slo av sine radarer for å unngå å bli lette mål. Vestlige fly kunne fly med en svært mye mindre risiko takket være dette, og man fokuserte på viktigere mål. Dette gjaldt særlig F-117 Stealth flyene. Så, hva skjedde når ett av disse ble skutt ned. Igjen, ingen ting er absolutte i krig, vektskålen osv. Man gjør mange små ting for å totalt sett velte skålen i sin favør. Dette involverer også hell. Den aktuelle dagen vipper skålen feil vei. Det var mang små ting som til slutt endte opp med at F-117 flyet falt ut av luften. Kanskje på grunn av overdreven selvsikkerhet så fløy vestlige fly tokt etter tokt der de mye godt fulgte samme rute inn i krigssonen. Dette gjorde at Serbiske SAM operatører kunne plassere utstyr mest mulig korrekt. Serbia hadde spioner ved basene brukt av NATO-fly, og fikk beskjeder om når de tok av og retningen de fly ut fra basene. Serbia hadde early warning radarsystemer, lavfrekvent, se min lange post for noen sider tilbake for detaljer, som NATO ikke kunne slå ut pga ROE (Rules Of Engagement). Denne var altså aktiv hele krigen. SAM batteriene hadde også flere radarer, inklusive egene early warning radarer som kunne detektere at noe var i luften opp til litt over 20km. Husker ikke hva denne het, men SNR-125 radaren nødvendig for å lede missilene klarte ikke å detektere F-117. Den aktuelle dagen, jeg husker ikke lenger grunnen, så gikk ikke EA-6B flyene på vingene fra den aktuelle basen. Dette ble rapportert tilbake til SAM operatørene som pga disse hadde sine radarer slått av, og hadde som policy å bare slå dem på en gang noen sekunder om gangen, for hvert angrep, for å ikke bli truffet av HARM. Det gjorde de også denne dagen, og SAM vanlig fikk de ingen radartreff. Men, siden Prowler-flyene var rapportert å ikke være på vingene bestemte de seg for å ta sjansen på å aktivere radaren en gang til. Denne gangen traff de et lite vindu i tid der F-117 flyet hadde bombelukene åpne. Dette var nok til at de fikk låst radaren og fyrte av et batteri med missiler. Jeg mener det var 4, men jeg kan huske feil. Det var minst 2 i alle fall. På sin side hadde F-117 flyet flere svakheter enn bombelukene. Flyet et veldig Basic RWS som kunne ha gitt piloten varsel om fiendtlige radarer som låses på flyet. Men, på grunn av Stealth behovet hadde de nødvendige antennene blitt trukket inn, og piloten fløy i så måte blind. Flyet hadde heller ikke egen radar. Derfor ble heller ikke piloten oppmerksom på faren før han så missilene komme mot han, og han observerte to med øynene. Da var det for sent å gjøre noe særlig. Like vel, missilene hadde problemer med å spore flyet, og det første missilet fløy så nært at lufttrykket rørte på flyet, men siden missilet ikke så flyet detonerte det ikke. Det andre missilet bommet også, men her registrerte proximity lunten og det detonerte et stykke unna. Flyet ble truffet av fragmenter, og det var nok til at piloten ikke lenger kunne styre flyet tilstrekkelig og han måtte etter hvert skyte seg ut. Det kna legges til at det var fire fly i den flighten, kun ett ble sporet. Poenget er at SEAD oppdragene var vellykkede, selv om rapporter i ettertid avslørte at mye av kompetansen vedrørende denne typen oppdrag manglet på pilot siden etter utskifting av personell og nye treningsrutiner som ikke var tilstrekkelige. Samtidig som EA-6B flyet var det enste med denne kapasiteten frem til F-18 Growler ble introdusert. Mye har skjedd med teknologi siden den gangen. D = Destruction. Som ikke var primæroppdraget i Kosovo er noe helt annet, og langt vanskeligere, og farligere. Her skal man ikke bare sørge for at man har operativ sikkerhet under varigheten av et oppdrag, men permanent slå ut SAM. Likevel, man kan ikke måle suksessratem av et SEAD-oppdrag basert på målekriterier for et DEAD-oppdrag.

Slik jeg tolker teksten er han naturligvis enig i at Ukraina må få det som behøves for å vinne, men hovedpoenget hans virker å være enda lenger fram i tid, at man ikke må glemme at krigen er en krig etter at vi tror den er ferdig. Vesten/USA vant en overlegen seier i både Afghanistan og Irak, men så gikk vi over i en fase som ikke var krig, men for å være flåsete, spesielle militære operasjoner. ROE endret seg betraktelig, og de militære styrkene som ikke lenger var i krig kunne ikke bruke de verktøyene og virkemidlene som var nødvendige, og man fikk en snedig ide om at asynkron krigføring ikke var akseptert. Samtisig var man ikke lenger den angripende part, men den som forsvarte. Og sivile tap ble uakseptabelt, greit nok, men man tok også ansvar for de sivile tapene påført av motstanderen, fremdeles uten å kunne gjøre det som er nødvendig for å røyka han ut og knuse han. Bare se på Irak. Det har vært uendelig mye snakk om hvor mange sivile som døde pga USA, men realiteten er at USA ikke sprengte sine soldater på markedene. Like vel er det ingen som kritiserer Iran for å støtte disse selvmordsbomberene direkte. Det sykeste er like vel ikke at Vesten ble beskyldt for dette, men at disse beskyldningene i hovedsak kom innenfra. Jeg tror at det på den tiden var så søkt et konsept at den andre siden ikke tenkte på å bruke det som virkemiddel. Ikke før vår egen media begynte å slå opp sivile tap og beskylde oss selv, og politikere og folk kom inn på samme spor. Det ble raskt klart at det ikke var nødvendig å slå militæret dirkete, men at man kunne gå etter de sivile det var umulig å forsvare mot denne typen angrep, slik operasjonen og ROE var satt opp. Illusjonen om at krig ikke lenger er krig etter den militære seieren er sikret må brytes ned, og man må akseptere at man bruker de samme virkemidlene til freden faktisk er et faktum. Man må slå ned på de minste tegn til opprør med overveldende styrke og slukke alle bluss for godt. Dette kan gi situasjoner vestlige media og politikere, sågar folk, kanskje vil ha problemer med å svelge på grunn av maktfordeling og brutalitet. Likevel tror jeg ikke Ukraina vil bli sammenlignbart med Afghanistan eller Irak. For det første, I begge disse landene fjernet man en totalitære regimer som var i maktposisjoner. Og man hadde en stor grad av religiøs fanatisme. I Ukraina har man heller ikke gått inn, men støttet landet. I stor grad kan man si Russland tok rollen vi hadde over, bare at de feilet den overveldende militære fasen. Jeg tror tiden "etter krigen" får en helt karakter i Ukraina enn de to nevnte krigene. Men, man må ikke glemme at krigen ikke nødvendigvis er over selv om de åpenbare Russiske militære er slått. Og vi som folk, vår media og våre politikere må akseptere virkemidlene som er nødvendige for å holde på freden, selv om disse er asynkrone og brutale.

Dette er nok langt fra korrekt gjengivelse eller oversetting. Allerede tilbake i juni sa den svenske regjeringen at Ukrainske piloter skulle få teste Gripen, men de gjorde det også veldig klart at de hadde behov for alle eksisterende fly selv. På møtet nå ble Gripen diskutert, men det Zelensky uttalte var at de hadde diskutert med den svenske statsministeren muligheten for at Ukraina skulle kunne motta Gripen, men samtalene ble også betegnet som forberedende. Ukrainske piloter har vist nok allerde begynt testing, men leveranser vil i alle tilfeller måtte være nybygde fly, altså langt fram i tid om det skulle bli aktuelt. Til tross for at F-16 vil være en massiv oppgradering for Ukriana, vil det potensielt være aktuelt for Ukraina å vurdere Gripen som en fremtidig arvtaker. Edit: Sitatfunksjonen feilet så jeg sakset inn posten jeg svarte på manuelt, ble derfor litt rart, men er ikke mulig å fixe på mobilen...

Hva er familiebil? Hva er god plass? Jeg har blant annet en Tesla M3 og jeg har en Ford S-max. Jeg anser bare den ene å være familiebil. S-Maxen er diger, massevis av plass uten at man kjører kassebil. Tre separate seter på andre seterad, og hovedgrunnen til at jeg har beholdt den fram til nå, det er helt genialt. To seter til bak. Det finnes knapt nok andre ICE biler som gir det samme, og det finnes ingen elbiler som gir det samme. Nå blir elstedatter strax 19, så nå skal jeg snart selge min, men vi får se, har ikke laget noen annonse enda...

Jeg trodde personlig ikke at Gripen ville være aktuell uansett, og jeg vet ikke helt hvor dette inntrykket av at Gripen skulle sendes kom fra? Foruten muligheten for leveranser på lang sikt. Som jeg påpekte når dette ble diskutert for en del sider tilbake, og som poengteres i denne artikkelen, det finnes ikke nok fly. Slik jeg ser det er F-16 det eneste reelle alternativet for å etablere en relativt moderne ving med vestlige fly innenfor et år. Ingen andre så moderne fly er tilgjengelig i så store antall, med så mye eksisterende ekspertise i Europa, med så mye tilgjengelig utrustning og reservedeler. Og, i tillegg er det et ekstremt kapabelt multirolle fly. Enn så lenge er det ikke noe poeng i å diskutere andre alternativer, for det finnes i praksis ingen.

Jamming og spoofing er to veldig forskjellige ting hva gjennomføring angår, og det er forskjeller på sivil og militær GPS der sistnevnte er kryptert, og stadige nyvinninger introduseres for å sikre disse signalene. Jamming er lettest å gjennomføre, og påvirker signaler om de er krypterte eller ikke, og siden GPS er så svak kan man gjøre veldig mye ugang med jammere på bare en til ti watt. Spoofing er derimot svært komplisert, selv av sivile mottakere. Det krever veldig sofistikert utstyr og at man sporer mottakeren man ønsker å spoofe nøyaktig, for så å generere et signal spesifikt for denne for å lure den ut av kurs. Altså ikke noe man bare slår på og så havner alle innefor rekkevidde ute av kurs. Militære mottakere som er krypterte er nærmest umulig å spoofe.

RB-70 fungerer helt fint mot jagerfly, som jeg skrev for noen sider siden, første gang jeg skjøt med RB-70 var med simulator når jeg var ca 15 år, og jeg skjøt 5 ganger på fem stadig vanskeligere mål, og traff alle gangene. Å skyte fly er ikke noe problem, ikke at jeg garanterer treff hver gang, og vi kan se veldig veldig langt. Om en F-35 flyr rett over deg på 10000 meters høyde er den opplevde relative størrelsen ca 1,6mm, på 5000 meter er den opplevde relative størrelsen ca 3,2mm osv. Så er det riktig at RB-70 ikke når opp til høydene fly kan operere i, men fly i en stridssone vil ikke nødvendigvis alltid fly så høyt. Det ser vi i Ukraina der begge sider fremdeles har SAM-systemer som utfordrer luftrommet ER at fly flyr lavere for å bruke terrenget til å maskere posisjonen sin. Dette minker trusselen for SAM-systemer med lang rekkevidde, men bringer dem ned til rekkevidden til MANPADS og andre AA systemer med kortere rekkevidde, inklusive RB-70. Både varmesøkende missiler og manuelt opererte systemer nuller ut effekten av stealth. Poenget er at det ikke er noen vits i å diskutere absolutte tilstander i en krig. Forskjellige våpen har forskjellig kapasitet, og vil være nyttige i forskjellige scenarioer.

F-35 er ment å fylle mange roller, og hvor den befinner seg avhenger av oppdragets art. Ja, den har en stand-off kapasitet som lar den ødelegge mål i relativ sikkerhet og den kan operere i høy høyde. Det er imidlertid ikke slik at F-35 ikke vil operere i lav høyde. CAS (Close Air Support, hvor fly støtter styrker på bakken direkte) er veldig mye en del av F-35's virkelighet, og det gjøres rett og slett ikke fra 10000 meters høyde. Så er det naturligvis flere nivå CAS kan utføres på. Man må ikke ned på 100 meters høyde heller, men man kan operere i sjiktet 5000 til 1000 meter, der man er relativt trygg, og kan droppe SDB, JDAM etc. Like vel er det en grense for hvor nært vennlige styrker man kan gjøre dette. Noen ganger er kuler nødvendig og man må rett og slett ned til noen hundre meters høyde med mitraljøsen. Dette er også innenfor parametrene en F-35 er ment å kunne operere effektivt, og noe pilotene trenes på. F-35B har også en Gun pod som monteres under flyet nettopp for denne typen oppdrag. Men, det er åpenbart at F-35 ikke er en A-10. Her øker man risikoen betraktelig med et fly som ikke bare mangler kallenavnet "flying tank", men som også koster jævelig mye penger. Ikke bare utsetter man flyet for økt risiko for MANPADS jo lavere man går, men også AK-47. Og våpen som RB-70 ville absolutt vært en trussel. Som jeg skrev i min siste lange post. Det er ingen absoluter i krig. Men, om F-35 angriper Russiske styrker og risikoen for varmesøkende eller laserstyrte våpen er tilstede, så har den åpenbart fordelen av å kunne operere i relativ sikkerhet i høy høyde trygge for disse trusslene selv om området har fiendtlige SAM system andre må fly lavt for å unngå.

Personlig har jeg ikke noe problem med at folk poster informasjon om russisk fremgang, gitt at postene ikke er totalt opplagt tøys og produsert propaganda.

Om dere vet hvem de er, og kan filme dem gjøre hærverk, gjør det. Legg filmen på en USB-stick i en konvolutt med et bilde som i størst mulig grad identifiserer kidsa printet så de ser hva som er på den, med et brev derbdere lister opp hærverket dere med høy sikkerhet vet de er ansvarlige for i tillegg til det dere fanger på film. Skriv at dere har mer film, og at neste brev går til noen andre om det ikke blir slutt. Addresser til foreldrene og legg i postkassa deres. Se om dette hjelper.

OK, da har noen lagt dette røret feil. Da er keystoneforslaget over her det jeg støtter...

Da trekker du ut begge to og drar inn to nye, de tvinner seg inne i røret så om det er litt lengde og noen svinger vil du ikke klare å trekke ut bare en. Enten fester du to nye i de du trekker nye, eller trekker ut begge og drar inn to nye med fjær. Du må trekke inn begge samtidig. Går ut i fra at du har lagt røret slik at det er mulig å trekke ny tråd. RJ45 skjøt/keystone er mulig som foreslått over om det er plass i veggboks, men kabel er rimelig så jeg hadde trukket om.

Dette er de jeg beskrev over her, dette er den gamle M26 varianten som viste seg ekstremt effektiv i Irak, og så vidt meg bekjent har ikke Ukraina fått disse, men M31 som har ett enkelt stridshode. M31 er svært effektiv mot harde mål, men er ikke et "area effekt" våpen. Fordelen er at M31 ikke etterlater seg udetonerte "bomblets". Men, det betyr ikke at Ukraina ikke også har fått area effect ammunisjon for HIMARS/M270. Det er en variant som heter M30A1 som riktig nok ikke er et klasevåpen som sådan, men i stede for de 644 cluster bombletsa M26 slipper ut, detonerer den i lufta og sender avgårde en skur av 182000 små erter av tungsten i en voldsom fart ned over et område som tilsvarer fire forballbaner. Man kan kanskje sidestille det med at Gud skyter ned på deg med en massiv hagle, og disse oppnår da mye av den samme effekten som M26 på myke mål, uten blindgjengere, men uten den panserbrytende effekten. Like vel, upansrede og lettpansrede kjøretøyer gir liten til ingen beskyttelse. Ukraina fikk disse tidligsommeren 2022, men som alt annet er det en utfordring i antall. De tyske M26 rakettene finnes det flere tusen av, og det er helt forferdelige våpen, for den som står på feil side. Hadde Ukraina fått alle disse ville de kunnet påvirke krigens gang betraktelig. Jeg håper virkelig nyheten om at disse eksisterer og bare skal destrueres resulterer i at Ukraina får dem. Politikken mot klasebomber kan vanskeliggjøre prosessen.

Har vært en del sider med diskusjoner om fly, stealth, våpen, navigasjon, jamming og SEAD/DEAD kapasiteter osv. Ser det har vært en del svar og diskusjoner, men jeg tenker jeg legger lager en litt lenger post for den spesielt interesserte om denne tematikken. Hadde ikke tid til å sette meg ned og skrive før nå. Kjenner jeg meg rett blir denne lang, sorry, but not sorry… Anyways… Det første jeg vil påpeke er at lite til ingen ting på en slagmark er sort eller hvitt. Man har ikke alt eller ingen ting, og dette er veldig viktig, og dette gjelder også fly, våpen, navigasjon, jamming osv. Det handler om å legge vekter på en skål, og tippe denne vekten mest mulig over i egen favør. Å diskutere absolutter er helt meningsløst. Stealth og Radarsystemer Som skrevet før, stealth er ikke usynlighetsteknologi. Det er en teknologi som vanskeliggjør radaroperatørenes oppgaver i å detektere og så engasjere et fiendtlig fly. En radar fungerer litt som ekko, man sender en puls (radarbølger) ut i luften, og venter på at denne reflekteres tilbake når den treffer et objekt. På stealth fly motvirkes dette via en kombinasjon av flyets overordnede design og strukturen i flyets paneler som er designet på en måte som reflekterer radarbølger vekk fremfor tilbake til radaren, og materialer som absorberer radarbølgene, litt på samme måte som en lyddempende plate i et rom. Design som danner en L mellom halefinne og halevinge er eksempelvis ypperlige reflektorer, og fly av denne typen har derfor disse i gitte vinkler for å bryte L formen, og gjerne en forskyvning i plassering, som et eksempel på designvalg i tillegg til de særegne vinklene. Hvor godt flyet klarer dette avhenger av mange faktorer, og resultatet varierer atter typen radar og frekvensene som brukes. Og dette er essensielt, for radarer med forskjellige radarer har forskjellige formål, og bruker forskjellige frekvenser for å oppnå dette. Det finnes ekstremt mange radartyper og frekvenser, men for å gjøre det enkelt så nevner jeg de «typiske» her, VHF og L, S og X Bånd som opererer på henholdsvis 150, 1150, 3150 og 8150 MHz. De to første omtales som lave frekvenser, og de to siste vanlige og høye frekvenser. Frekvenser omtales også som lange og korte bølger. Det er mye snakk om et flys «cross section» eller radar tverrsnitt, dette er kort og godt et målekriteria for hvor synlig et objekt er på en gitt type radar, og enkelt forklart kan man si at målets tverrsnitt øker jo lavere frekvensen er. Under 900MHz øker tverrsnittet betraktelig, men da får man også inn stadig mer støy da radarbølgene reflekteres av alt fra regn til skyer og det meste som finnes i luften med litt høyere tetthet enn luft. Inklusive en høyere sjanse for refleksjoner av et stealth fly. Problemet er naturligvis at selv om man kan se flyene, så ser man også mye annet, og treffene man får fra flyene kan være både sporadiske og særdeles upresise. I beste fall kan man få et inntrykk av at noe er i luften. Men, selv her er det forskjeller på fly, og det er helt klare sammenhenger mellom radarens frekvens/bølgelengde og målets størrelse. F-35 har flere paneler og vinger som er for små til at de effektivt fungerer mot en lavfrekvent radar, i motsetning til for eksempel B-2 som riktig nok ikke er det mest stealthy flyet i lav høyde, men som blir svært effektivt når det kommer opp i luften med sitt sedvanlige vingedesign og en eneste diger bunnflate. I begge tilfeller har stealth imidlertid en effekt, og SAM-systemer behøver tid på å søke opp et mål og engasjere dette. Tid som blir kortere jo lenger man klarer å unngå lavfrekvente early warning radarer. Tidligere ble F-117 brukt som eksempel , men RCS (radartverrsnitt) på F-117 er 0,0025 m2 sammenlignet med den langt større B-2 på 0,0001 m2, som tydelig viser at mye har skjedd. F-35 har på sin side en RCS på 0.0015 m2. Men, hva betyr dette i praksis? For F-35 innebærer dette at radaroperatøren skal spore en golfball i metall, dette er ikke en enkel oppgave. Det skal også legges til at det er mange historier om radarer som melder at de har sporet F-35, men det er verdt å merke seg at F-35 i fredstid har fire «utvekster» på skroget, to på ryggen og to under, som er der for å gjøre flyene mer synlige. Dette for å gjøre jobben enklere for sivile radarer, men også for å skule flyenes virkelige kapasiteter. Selv om F-35 er mer synlig på eksempelvis VHF enn B-2, så betyr dette som sagt at radaroperatørene i beste fall kan vite at noe er i luften. Men, VHF er ikke spesielt egnet for å lede missiler. Til dette brukes mer typisk X-band radarer, høye frekvenser, korte bølger, og det er særlig disse F-35 er utviklet for å motvirke med panelenes størrelse og utforming. Dette betyr at F-35 kan komme seg veldig nært et område før noen innser at noe i det hele tatt er i luften, samtidig som redusert RCS skaper gap i SAM-paraplyene som lar F-35 penetrere luftrom andre fly ikke kan operere i. Redusert RCS betyr imidlertid ikke at man ikke kan skytes ned, men at sjansen er betydelig redusert. Et veldig godt og faktisk eksempel på hvor god F-35 er på dette ser vi med Israels operasjoner inne i Syria der de fløy flere oppdrag som tok dem inn over Damaskus som er godt beskyttet av SAM, i hovedsak S300, men også russisk S400 var utstasjonert på det aktuelle tidspunktet. F-35 flyene utførte sine oppdrag så og si uhindret. Men, det er åpenbart at syrerne visste de var der, for de skjøt intet mindre enn 100 missiler ut i luften, ikke fordi de hadde lås på sine TA/TAR (Target Acquisition) radarer, men fordi de håpte at noen av missilene skulle detektere flyene om de skjøt dem i den generelle retningen av der de mente at de var og de kom nærme nok. Denne grafen viser kalkulert RCS for F-35 over flere frekvensområder sammenlignet med F-35 med Sidewinder på vingetippene og SU-57 og J-20. Denne viser at større fly har lavere RCS på lave frekvenser, men at F-35 er langt bedre der det gjelder oppe der X-band radarer opererer. SEAD/DEAD Evnen til å ikke vises på radar gir naturligvis også noen fordeler når man skal motvirke eller bekjempe fiendens SAM og AA kapasitet. Dette gjøres primært gjennom å bekjempe fiendtlige radarsystemer da missilene ikke vil kunne fungere uten disse, men også andre komponenter i et AA kompleks vil kunne redusere ytelse eller sette det ut av spill. SEAD/DEAD behøver ikke være relatert til fly, og kan også gjøres med bakke til bakke systemer. Forkortelsene står for Supression of Enemy Air Defenses og Destruction of Enemy Air Defenses, og det er to veldig distinkte forskjeller på disse to, selv om de også av natur er overlappende. I settingen Ukraina var det fra midten av 2022 en del aktuelle diskusjoner omkring HARM missilene som hadde fått begrensede integrasjoner mot eldre sovjetiske flymodeller som finnes i det Ukrainske flyvåpenet. Det ble en del diskusjoner knyttet til hvor effektive disse missilene faktisk var, særlig med den jerry-riggede integrasjonen mot deres jetfly. Det ble eksempelvis sagt at missilene ble omgått av at radaroperatørene slo av radarsystemene for at missilene skulle miste sporet og bomme. Men, det er dette som er SEAD, Supression. Man kan skyte HARM-missiler mot SAM-sites og tvinge nedstenging av radarer for å la andre fly eller helikopter operere i et område. Målet er da hovedsakelig trygg gjennomføring av det andre oppdraget, ikke ødeleggelse av SAM. Men, om operatørene lar radarene stå på for lenge, missilene vil fortsette mot der de sist detekterte radaren, og missilene treffer så er dette naturligvis ikke en ulempe, og man er da over på DEAD som en konsekvens av SEAD-oppdraget. I denne diskusjonen var det imidlertid relatert til F-35 og dens kapasitet knyttet til SEAD/DEAD oppdrag, hvor påstanden også var at F-35 ikke fungerte i denne oppgaven, og at det amerikanske forsvaret har slitt med å få på plass dette. Vell, dette er en usannhet med noen modifikasjoner. Påstanden stammer nok fra Lockheeds oppgradering av F-35 for forbedring av SEAD/DEAD kapasiteten og retrofit av eksisterende operative fly for å støtte denne nye kapasiteten. Dette var både software og hardware oppgraderinger for å støtte flere eksisterende og under utvikling våpensystemer samt sensorsystemer knyttet til SEAD/DEAD oppdrag. Særlig intern støtte for HARM-missilets etterfølger AARGM-ER har vært viktig, et missil som var under utvikling når dette prosjektet ble påbegynt, da dette missilet skal kunne bæres internt i flyet, hvilket ikke er fysisk mulig med HARM missilene. Selv om dette er en betydelig oppgradering, og selv om HARM ikke passer internt i F-35 så betyr ikke dette at F-35 ikke hadde denne kapasiteten fra før. Selv om HARM-missilet ikke kunne bæres internt, så kan det bæres på flyets eksterne pylons. Dette påvirker naturligvis flyets RCS, men som vist i grafen over med Sidewinder på vingetuppene så eliminerer det ikke stealth egenskapene helt. HARM er større missiler og plassert på pylons under vingene som vil ha en større negativ effekt, men like vel er en enkelt F-35 i en slik konfigurasjon fremdeles dobbelt så effektiv på SEAD-oppdrag som en tre F-16 som jobber sammen. Så, selv med en utrustning som ødelegger en del av effekten med flyets stealth egenskaper så er flyet på mange måter fremdeles bedre enn flyene som primært utførte denne typen oppdrag i dag. Like vel vil den oppgraderte kapasiteten beskrevet over ha en stor effekt, særlig knyttet til DEAD som er et betydelig mer komplisert oppdrag enn SEAD. F-35 Våpenkapasitet Det ble også lagt fram en del påstander knyttet til F-35’s begrensede kapasitet hva missiler og bomber angår, altså at den kan bære mindre enn andre fly. Dette er også en usannhet med noen modifikasjoner. Her må man skille mellom operativ konfigurasjon, er man konfigurert for stealth eller for offensiv slagkraft. Som nevnt over, våpen kan også bæres eksternt, og sistnevnte oppnås med BEAST MODE, som i praksis betyr at flyet i tillegg til den interne utrustningen får en rekke eksterne festepunkter for missiler og bomber. Med Beast Mode økes maksimal lasteevne fra i underkant av 2600kg til i opp mot i underkant av 10000kg (merk at det er noe variasjoner i disse spesifikasjonene der Wikipedia lister total kapasitet til 8200kg). Dette bildet viser et eksempel på hvordan flyet kan utrustet til luft eller bakkekonfigurasjon med Stealth og Beast Mode. Flyet utvikles stadig så det er nok variasjoner på akkurat dette, men i denne konfigurasjonen matcher eller overgår F-35 F-15C, med sine 14 AIM-120 + 2 AIM 9X mot F-15C's 8 AIM-120 + 4 AIM-9 + 4 AIM-7. Men, Beast Mode må jo virkelig ødelegge hele poenget med stealth, så hvorfor? Vel, hvorfor ikke? Når man tenker på det så er det åpenbart at forskjellige oppdrag har forskjellige behov. Behov som endrer seg gjennom en krig. Eksempelvis vil man kunne si at det innledningsvis vil være en kamp om luftherredømme, en kamp fly mot fly og fly mot SAM. Innledningsvis vil derfor F-35 bære våpen internt og bruke fordelene den har i kampen mot disse truslene. Men, etter hvert som luftherredømme etableres, trusselen mot fly reduseres, og andre oppdrag blir aktuelle, så reduseres også behovet for stealth. Da blir det mer aktuelt å kunne bære flere våpen på hvert oppdrag. Videre har F-35 MADL data link som gjør at F-35 kan dele måldata mellom hverandre, hvilket betyr at en F-35 i stealth mode kan trenge inn luftrom kontrollert av fienden, både av fly og SAM, og gjennom datalink dele måldata til en flight F-35 mye lenger unna som da skyter missiler mot disse målene uten at de aktiverer sine egne radarsystemer. Så selv om F-35 ikke selv bærer mange missiler, så kan den fremdeles komme forberedt til kamp. Navigasjon, GPS og Jamming Det har også vært en del diskusjoner omkring GPS og da særlig GPS-styrte våpen og jamming, med påstander om at disse har vært ubrukelige. Det har også vært noen påstander knytet til nøyaktighet. Nå har flere skrevet en god del om dette allerede og har sågar også nevnt at slike våpen også har INS, men jeg vil likevel ta det med for å utdype. Nå blir dette også noe generelt da det finnes ekstremt mange varianter av missiler og bomber. For de som ikke skulle har fått det med seg, INS står for Internal Navigation System, eller treghets navigasjons system lite oppklarende norsk. Enkelt forklart så har våpenet sensorer som blant annet måler retning, vinkel, hastighet osv. Og enda viktigere endringer i disse parametrene. Sammenlign det med Liam Neeson som sitter med bind foran øynene og teller tid, svinger og andre endringer på turen for å vite hvor han er. Våpenet gjør det samme, det vet hvor det er, hvilken hastighet det har, hvilken retning det har, vinkler osv. akkurat i det man skyter. Dette kan være fra å stå helt stille i en rakettrampe på bakken, til å allerede være i bevegelse i et fly, men denne tilstanden er altså 0-punktet. Våpenet måler så alle endringer i retninger og fart og kalkulerer hvor det er, og således også hvor det må fly videre for å finne målet. Men, disse sensorene er altså ikke 100% nøyaktige, og jo større/flere endringer over tid jo større avvik fra målets lokasjon får man. Jevnt over sier man at man har et avvik på 50 meter for hver 17 minutter i lufta, men fart er også en faktor som spiller inn i forhold til tid. Fordelen er at siden alt dette skjer inne i våpenet så er det ikke påvirket av jamming eller andre eksterne faktorer. Så diskusjonen har altså gått i at Russland jammer, så GPS-våpen er ubrukelige, kontret med at disse også har INS så de behøver ikke GPS, kontret med at INS ikke er presist nok, osv osv. Alt dette er for så vidt korrekt, men som over, noen modifikasjoner må på plass. Jeg vil imidlertid starte med å snu litt på det og si disse missilene og bombene har INS med en GPS-komponent. Dette er viktig fordi det ikke er slik at de mister kontakten med GPS og så går over til INS, men heller at INS-systemet alltid er aktivt. Våpenets INS beregner konstant kursen, men siden det har GPS så oppdateres også den eksakte posisjonen i sanntid. Våpenets 0-punkt i INS-systemet nullstilles altså kontinuerlig, og dette er en ekstremt viktig detalj, fordi slagmarken på ingen måte er en konstant. Ingen ting er 100%. Når våpenet skytes inn i et område med jamming så har det gjerne en periode av flyturen som ikke er påvirket av jamming. Det betyr at våpenet også oppdaterer sin lokasjon og nullstiller 0-punktet helt til GPS-signalet mistes. Allerede her har man altså redusert feilraten betraktelig. Resterende tid til mål vil da være potensialet for drift/avvik. En bombe som faller relativt raskt mot bakken vil da oppleve relativt lite avvik på siste del av turen, sammenlignet med et cruise missil som skal fly et stykke videre. Men, igjen, det er få konstanter. Jamming er ikke konstant. Et missil kan fly inn i et område med jamming, og dette påvirker nøyaktigheten gjennom små avvik i INS, men om GPS-signalet fanges opp i kun noen få sekunder så er dette nok til å nullstille 0-punktet, og resette avviket. Det påstås at jamming og elektronisk krigføring kom som en overraskelse. Dette er bare tull, det har vært full fokus på dette, og nye systemer, som F-35 har utstrakt beskyttelse mot slike elementer, samt også egen evne til å bedrive det samme. Krig er altså ikke absolutter, og vestlige våpensystmer er jevnt over svært kapable og gode, og den aktuelle problematikken er absolutt tenkt på.

Første gang jeg prøvde Robot 70 var på simulator når jeg var i 15-årsalderen. Det var på en militærmesse, eller muligens en jobbmesse der forsvaret var, i Trondheim på midten av 90-tallet. Jeg fikk skyte fem skudd på stadig vanskeligere mål, og fikk fem treff. Nå lå jeg i følge karen som var der godt over snittet for dagen, men poenget er at allerede den gangen var systemet så enkelt i bruk at en guttunge kunne fyre det opp og skyte ned fly, selv om man måtte lede missilet manuelt. Har man greit syn og over middels kontroll på en joystick så skal det mye til å ikke mestre dette systemet og bli svært farlig i felten.

Flyene behøver bakkemanskaper som server de mellom hver flight om de skal ivareta "operativ driftssikkerhet", selv om full teardown service kunne ha blitt gjort i eksempelvis Polen. For hver flytime med F-16 er det 17 timer med vedlikehold. Nå skjer ikke dette nødvendigvis ved hver time i luften, og det inkluderer teardowns, men poenget er at det er veldig mange ting som gjøres hver gang flyet skal avgårde og når det kommer tilbake, og enda flere ting som gjøres rutinemessig på forskjellige intervaller. De må ha folk på bakken i Ukraina. De som skal utføre dette må kunne engelsk for å lære, de må så kunne flyet, og de må kunne utstyret, dette krever utdanning og vil neppe være på plass på flere måneder. I tillegg må de som skal planlegge og håndtere oppdrag, samt de som støtter pilotene fra bakken, læres opp om de skal være selvstendige, men her er det åpenbart langt enklere å lure inn vestlige resurser. Pilotene vil potensielt kunne bruke data dirkete fra vestlige radarsystemer, eksempelvis AWACS.

Den lampen må festes med den medfølgende braketten, skal du bruke krokfeste må du kjøpe en lampe laget for dette. Du kan sikkert modifisere braketten for krokfeste, bore større hull og gjenge opp, og jukse det til, men ut fra bildene ser det ikke akkurat ut til at det vil passe spesielt godt uansett.

Legger merke til at Tyskland etter sigende har tusenvis av MLRS raketter til deres MARS (M270) som skal destrueres. Dette skal være typen som inneholder 644 M77 dual purpose "bomblets" (jeg har ikke noe norsk betegnelse) som har både en anti personell og anti panser komponent. Først eksploderer de i luften og sprer rundt seg med fragmenter, før "kjernen" lander og detonerer en liten shaped charge eksplosiv der de lander. http://nolandmines.com/explosive_hazards/SubsM77.htm#:~:text=Ribbon oriented dual purpose improved conventional munition The,USA. The dual purposes are anti-armour and anti-personnel. Disse kunne vært ekstremt effektive på fronten om de hadde blitt overført til Ukraina, om informasjonen da stemmer. Disse vil kunne skytes fra både M270 og HIMARS som Ukraina allerde har, og har en rekkevidde på 45km.

Hvis man ser på neste generasjon luftmakt så er det åpenbart at droner er en stor del av fremtiden, da neste generasjon fly og helikopter, og tanks etc, kommer med droneintegrasjon. Men, det betyr ikke nødvendigvis at luftherredømmedoktrinen står for fall. Hva vi ser i Ukraina kan heller ikke uten videre speiles over på en krig der NATO er involvert for fullt. Men, altså, droner, være seg luft, sjø eller land, vil helt klart definere mye av fremtidens stridsmakt, men like mye som et supplement til mer tradisjonelle styrker.