Serpentbane
Medlemmer-
Innlegg
8 053 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
9
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av Serpentbane
-
Nei. Man kan ikke bruke fly til å effektivt støtte en bakkekrig uten luftherredømme, eller i det minste, man kan ikke det om motstander har luftherredømme. Men så har man naturligvis varierende grader av, definisjoner av, eller metodikker for luftherredømme eller luftkontroll avhengig av situasjonen, eksempelvis gjennom nektet adgang til luftrom ved bruk av diverse AA systemer ved fronten. Dette gjør at man gjerne har luftkontroll på egen side av fronten, men ikke luftherredømme på slagmarken. Og dette er tilfellet for begge sider i Ukraina nå. For Russland innebærer dette at taktiske fly i praksis fungerer som luftbårent artilleri, og foruten langttrekkende missilangrep er det i veldig liten grad luftangrep mot mål på fronten der piloten observerer målområde selv, eller dypere mål slik man gjerne kunne ha utført med luftherredømme.
-
Så vidt jeg vet er det kun Rafle M som har støtte for CATOBAR og hooked landig i Europa. Begge US NAVY variantene av F-18 har også dette, men eksportvarianten som blant annet Finland har kjøpt har droppet denne støtten til fordel for en 20% vektreduksjon. Fly som Harrier og F-35B kan i teorien også ta av og lande fra CATOBAR hangarskip, men er som nevnt designet for amfibieangrepsskip. Ellers har en skipsbasert variant av Eurofighter vært under utvikling en stund allerde, uten at det har blitt mye mer enn det. Men det var også for amfibieangrepsskip mener jeg.
-
Anmeldelse: Dragon Age: The Veilguard
Serpentbane svarte på Spillredaksjonen sitt emne i Diskutér artikler (Gamer.no)
Nå skrev jeg vel akkurat det i mitt første innlegg, så "spørsmålet" var rettet til Gamer i sin helhet, ikke deg... Men av nysgjerrighet, hva ville du gitt GOW:R? Som jeg også skrev, spillpreferanser er subjektive, men du er ikke bare deg, du er en del av Gamer. Når man leser anmeldelser på Gamer.no så forventer i alle fall jeg en viss grad av kontinuitet selv om det er forskjellige anmeldere. Jeg kan nesten ikke memorisere preferansene for hver enkelt anmelder. Så, dere bør gjøre ett eller annet, jeg har ikke fasiten. Enten så bør det også ligge noen for Gamer.no objektive grunnpilarer for en sjanger om du vil, som fylles ut og kryssjekkes mellom forskjellige spill, der også tidsvariabel sjekkes ut. Eller, alle anmeldere som har spilt et spill legger på sin individuelle score, selv om bare en skriver anmeldelsen. Ett eller annet. Hvis ikke vil vi som her få en situasjon der spillere som ikke har spilt noen av spillene får et inntrykk av at GOW:R er 100% bedre, dobbelt så bra, eller det perfekte RPG i motsetning til DA:TV som bare er middels. Jeg skjønner at et perfekt system ikke er mulig. Men dette avviket er for massivt. Men, jeg er ferdig med saken i denne omgang. -
Litt synsing om tema Trump, men også interessante tanker omkring denne ideen om at man må slutte å støtte Ukraina og snakke om fred, en avtale, og hvorfor dette er urealistisk fra Putins ståsted, ganske enkelt fordi Russland og Putin ikke vil overleve en fredsavtale på nåværende tidspunkt. Disse ideene er naturligvis litt tynne og har noen sprekker, men på flere nivåer så er det også en god del sannhet i det som sies her. Det vi da kan håpe på er at narsissisten Trump faktisk forsøker å lande denne avtalen, og tvinges til å respondere på truslene han har kommet med om sidene ikke aksepterer. Da er det flott at han har satt seg denne 24 timers fristen, selv om han sa etter at han ble valgt og ikke etter at han ble president, for da rekker han ikke bli den neste diktatoren med ideer om å heller samarbeide med Putin mot Europa. Med mindre han da bare driter i hele greia og allered har disse planene klare.
-
Anmeldelse: Dragon Age: The Veilguard
Serpentbane svarte på Spillredaksjonen sitt emne i Diskutér artikler (Gamer.no)
Reagerer ikke nødvendigvis på karakteren i seg selv personlig, jeg er ikke megafan av sjangeren selv, selv om jeg har spilt en del slike spill. Men jeg reagerer på karakteren i forhold til andre tilsvarende spill, slik som GOW:R. Det er mulig man kan si GOW:R er litt bedre, smak og behag, men det er også en skog av ting DA:TV gjør bedre også, så det spørs hva man fokuserer på. Uansett hvordan man snur og vender på det, fem karakterer skille er det ikke, og strengt tatt er ikke GOW:R et 10 av 10 spill heller i mine øyne. Det er bra nok, men laaaangt fra perfekt. Det er mulig du har rett i atdet er lite som er "påvirket" i denne omtalen, der GOW:R på sin side var en massiv hype, slik tilfellet ofte er med PS Exclusives. Men, om anmelder har holdt på en stund så kan det også være at påvirkningen er stor. Ser klare tegn til at folk sitter igjen med et minne om Origins og Mass Effect som har kulminert med en felles bransjemening om Bioware og senere spill, som for så vidt til dels har noe sannhet i seg, og måler nye titler basert på disse minnene. Altså har spillet der GOW serien nærmest har en positiv hype fra startlinja, så har Bioware spill en negativ hype fra startlinja. Skal ikke si dette er tilfellet her, men det er helt klart reelle faktorer over hele linja.- 56 svar
-
- 1
-
Anmeldelse: Dragon Age: The Veilguard
Serpentbane svarte på Spillredaksjonen sitt emne i Diskutér artikler (Gamer.no)
Ok, greit nok, og hvordan man liker spill er subjektivt og det er forskjellige anmeldere, men, at Gamer som nettblekke med denne argumentasjonen gir dette spillet 5 når God of War: Ragnarok får 10, det fremstår som i overkant spesielt i mine øyne... -
Etter å ha lest noen sider på denne tråden nå så kom jeg på denne... Alle her ønsker en slutt på krigen, og jeg er egentlig drit lei av de som liksom skal sitte på en høyere hest og forfekte hvor pro fred de er uten at de har andre forslag til løsning enn at vi skal kutte støtten. Realiteten er at Ukraina kjempet hardt lenge før de fikk skikkelig støtte, og selv om det trolig vil være slik at krigen omsider slutter om vi kutter støtten så tyder alt på at Ukraina også vil kjempe så lenge og hardt de kan med eller uten støtte. Den store forskjellen vil være at de vil lide langt større tap på langt kortere tid, før de omsider vil måtte gi opp. Dette vil føre til en slutt på krigen, men ikke nødvendigvis kampene og lidelsen. Når regjeringen og militæret feilet i 2014 var det flere paramilitære grupper som oppsto for å ta deres rolle og kjempe videre. Dette vil trolig også skje denne gangen. Og selv for de som ikke kjemper vil livet trolig ikke bli noen dans på roser. Det ukrainske folk har kjempet mot, og må straffes, samtidig som de også vil være en vedvarende trussel. De vil forfølges, og det vi har sett av angrep mot og fordrivelse av sivile i Ukraina så langt, og alle tiårene med Russisk styre i Øst-Europa, skal på ingen måte avskrives som en realistisk framtid for det Ukrainske folk. Ja, vi synes det er dumt med krig og fred og sånt. Men fred kommer ikke uten en kostnad, den må vinnes.
- 71 347 svar
-
- 15
-
1. Hvilken form for motsvar mener du dette skal være, og på hvilken måte vil dette motsvaret styrke Russlands sjanser? 2. Hvor avanserte våpensystemer vi sender er ikke relevant i forhold til hvor involverte vi blir. Tilbake til #1, hva mener du konsekvensen vil være? Er det våpen vi ikke ønsker å donere pga. faren for å miste teknologi, så klart. Men det er normalt ikke på de områdene mange kanskje tenker. 3. Ukraina må kjempe en numbers war ved å drepe flere Russere for hver soldat de selv mister. Mer penger, bedre våpen, mer ammunisjon vil definitivt bidra til at Ukraina får mest mulig fordelaktige tall i så sammenheng.
- 71 347 svar
-
- 11
-
Når man snakker om at Russlands økonomi er på størrelse med Italia, og når man snakker om lands økonomiske utvikling, så snakker man gjerne om GDP, og det er en veldig virkelig sannhet at Russlands GDP er lavere enn Italias, slik du også viser med teksten du selv limer inn. Hvordan mener du da et det er et problem at det sies at Russlands økonomi er på størrelse med Italias. Så er det riktignok slik at Russlands PPP (Purchasing Power Parity), eller enkelt forklart innbyggerens kjøpekraft, er ganske høy, men det er et par ting man må ta til betraktning. Kjøpekraft er i hovedsak en innenlandsk måling, altså, hvor stor del av privatøkonomien brukes for å kjøpe varer og tjenester i gitte varegrupper. PPP behøver ikke å reflektere en sunn økonomi, eksempelvis kan en stor oljeprodusent bruker råvaresalg til å subsidiere innenlandsvarer og import og øke PPP, som vil være et korthus om oljepriser skulle falle etc. Norge kan cashe inn oljefondet og betale alle noen millioner, dette ville gi oss veldig økt kjøpekraft på kort sikt, men ville ikke vært særlig sunt for økonoien. Russland er en stor råvareprodusent, og har for eksempel massive reserver av alt fra fossile brennstoff til matvarer som kort etc. og de har på sett og vis universelle helsetjenester der disse finnes. Poenget er at folk i en viss grad kan skaffe nødvendige varer fra innenlandske kilder som er tilgjengelige og/eller som beskrevet ovenfor også subsidieres av staten. I tillegg pumper staten veldig mye penger inn i den russiske økonomien gjennom den militære opprustingen som øker folks tilgang på penger. Men, PPP viser ikke hvor solid økonomien er i forhold til andre land, og folks evne til å handle varer fra og i andre land. Videre er det et stort problem knyttet til hvordan økningen i Russlands GDP og PPP skjer. Russland bruker mye penger på krigsøkonomien, og det er også et faktum at mange sivile bedrifter har begynt produksjon rettet mot militære behov i tillegg til ordinær produksjon, eller erstattet ordinær produksjon helt. Dette gir økt produksjon og stigende GDP, og da også stigende PPP, men tilgangen til innenlandske varer reduseres. Videre faller tilgangen på kompetent arbeidskraft som følge av Russere som flykter til andre land, Russere som sendes i krig, og et svært presset arbeidsmarked øker lønningene, men betyr også vansker med å opprettholde produksjon. De som produserer til militære formål vil gjerne kunne betale mer, som igjen reduserer innenlands produksjon av ikke-militære varer. Økt kjøpekraft i seg selv vil gi økt inflasjon, og redusert tilgang til varer vil gi ytterligere inflasjon. Om du ser på Russlands PPP gjennom de siste årene så har denne økt jevnt siste ti år, og dette har også økt noe mer gjennom krigen. Det er imidlertid verdt å merke seg at PPP kun er marginalt høyere til tross for at staten pumper betraktelig mye mer penger inn i økonomien og lommene til folk, og subsidierer store deler av den i tillegg. Dette er et tydelig signal på at inflasjonen er betraktelig som resultatet av dette. Folk har mye mer penger, men marginalt økt kjøpekraft. Russlands økonomi kjemper altså mot klokka, for det vil være begrenset hvor lenge den russiske staten vil kunne mate etter. Sammenlign det med å hive kull i en fyrkjele på et damplokomotiv som trekker vogner med kull opp en stadig brattere bakke, du må hive inn stadig mer kull, fyre stadig hardere, og kjelen vil bli stadig varmere til en av tre ting skjer. Du når toppen av bakken og kan innføre en kontrollert reduksjon, du går tom for kull og du må fyre mindre til det til slutt stopper opp, eller kjelen sprekker og alt krasjer sammen rundt deg. Russland har fremdeles en del kull og mater på, men det blir stadig mindre og det kan ikke vare evig. Ja, de trekker masse kull opp denne bakken og kunne i teorien brukt dette til å fyre toget, men de får ikke tilgang til disse vognene fordi det står vakter der (sanksjoner) som forhindrer tilgang. Russland har krøpet under toget for å lure seg rundt vaktene, og hentet en og en spade med kull for å trekke ut og potensielt gi dem lengre rekkevidde. I praksis fyrer de istedenfor hardere for å øke hastigheten, men også varmen som presser mot bristepunktet. Men stadig flere vakter hopper om bord. Russland må nå toppen av bakken snart, hvis ikke blir det stopp.
- 71 347 svar
-
- 10
-
Leste vi samme dokument? Du skriver at det militærindistruelle komplekset ikke har vær en pådriver, men dette er jo en av de aller første tingene som nevnes. Og du tar ikke med at dette beskriver veksten frem til 2023. Tar jeg et utdrag spesifikt for Russland får jeg følgende fem nøkkelunkter som har skapt økonomisk vekst. Olje- og gassinntekter: Russland har store reserver av olje og gass, og inntektene fra eksport av disse ressursene har vært en betydelig drivkraft for økonomisk vekst. Offentlig forbruk: Høyt offentlig forbruk, spesielt innen forsvarssektoren, har stimulert økonomien. Dette inkluderer store investeringer i militæret og krigsrelaterte utgifter, aka krigsøkonomi. Råvarepriser: Stigende priser på råvarer har hjulpet Russland med å opprettholde inntektene til tross for internasjonale sanksjoner. Fleksibel økonomi: Russlands evne til å tilpasse seg og omgå sanksjoner har gjort det mulig for mange bedrifter å fortsette driften, noe som har bidratt til økonomisk stabilitet. Finanspolitisk stimulering: Kreml har implementert omfattende finanspolitiske tiltak for å støtte økonomien, inkludert stimulering knyttet til krigsutgifter. Det er riktig at det også har vært en økning i privatøkonomien, men dette er et direkte resultat av punkt 2 og et presset og stadig varmere arbeidsmarked. Det er også riktig at det har vært en betydelig økning i maskinivestering for industriell bruk, men mye av dette er også knyttet til krigsøkonomien og/eller for å demne opp for resultatet av å ha innført denne, også kjent som brannslukking. Du hopper også over at det beskrives en forventet og betydelig nedgang i den Russiske økonomien fra 2023 til 2024, altså det siste året som gjerne har vært det som har blitt diskutert det siste året, med fortsatt forventet tilbakegang gjennom 2025.
-
Poenget er veldig enkelt. Det var en folkeavstemning, landet ble etablert som en selvstendig stat. Det er et faktum, og alt ble gjort i henhold til folkerettslige prosedyrer. Det nye landet ble anerkjent av FN, inklusive Russland. At situasjonen var en annen, at forhold til andre land var et annet, det er lite relevant for det faktum at dette ble gjort. Dette selvstendige landet eksisterte så også i 2014, det hadde en etnisk Russisk minoritet i øst, som ikke er unormalt i flere land. 38% i området/byen med desidert størst andel etniske russere. Hva denne gruppen eventuelt måtte ha ment om avgjørelsen tilbake på 90-tallet er irrelevant. Hva denne gruppen mente om tilhørighet i 2014 er irrelevant. Donbas var en etablert del av den frie uavhengige nasjonen Ukraina. Fra et folkerettslig standpunkt er dette helt klart og enkelt, om en gruppe mennesker ønsker tilhørighet til en annen nasjon så er det ikke tilstrekkelig å ha en lokal avstemning og så tro at man det kan skifte nasjonalitet med landet man bor på. Dette er helt klar og tydelig definert i folkeretten, om de etniske Russerne i Ukraina ønsket å bli Russere kunne de flyttet til Russland. Men, de hadde en folkeavstemning for å bli uavhengige Ukrainere sier du, og det ble gjort en ny avstemning nå. Det er helt riktig, men dette er en prosess som må involvere alle parter. Den Ukrainske regjeringen må for eksempel være en del av prosessen og det må være en viss grad av enighet begge veier om et gitt mål. Når dette målet er definert vil man ha en avstemning blant folket. Like klart er det i folkeretten at en slik prosess ikke lovlig kan gjøres i tilfelle krig eller borgerkrig. Altså, om folket i Donbas ønsket selvstendighet etter 2014 opprøret så fantes det prosesser for dette, men, Russlands invasjon den gang og i 2022 har for alltid ødelagt alle muligheter for en slik prosess. Så, jeg spekulerer på hva det egentlig er som diskuteres frem og tilbake over flere sider her? Hva er målet med argumentasjonsrekken? Er litt misnøye blant en etnisk minoritet argumentasjon for en invasjon?
-
Ukraina har så vidt meg bekjent ikke kjent kapasitet for høyanrikelse av uran. De fleste kjernekraftverkene i Ukraina bruker lavanriket uran, som de hovedsakelig har importert fra Russland og nå senere andre leverandører. Ukraina har reaktorer som kan produsere plutonium som et biprodukt, men det er ingen indikasjoner på at de har anlegg for å bearbeide dette til våpenformål. Så selv om Ukraina har en omfattende kjernefysisk energiproduksjon og det teoretisk sett er mulig, er det en lang vei derfra til å kunne produsere selv enkle kjernefysiske våpen, i alle fall om de ikke får omfattende ekstern hjelp.
-
Ser det er svært mange missoppfattelser eller forenklinger av hvordan ting henger sammen over de siste par sidene. For eksempel 140M innbyggere vs 40M og da tilgangen til et gitt antall soldater, atomkrig og NATO-ekspansjon. Jeg føler på meg at dette blir litt langt. Ja, det er strengt tatt riktig at Russland har tilgang til flere folk, men dette kan ikke oversettes 1:1 til antall folk på slagmarken. Som noen allerede har nevnt så skal disse også bevæpnes, og selv om artilleri og lette våpen har vært en driver i krigen så er det på ingen måte den eneste. I krigens tidlige fase ble Russlands angrep i praksis knelet av høyteknologiske lette våpen som Stinger, Javelin og etter hver NLAW. Russlands superioritet innen antall artilleri ble atter hvert jevnet ut med tilførselen av langt mer presise vestlige alternativer og M270/HIMARS. Og sånn har det vært over hele linja. Kvantitet utfordres av kvalitet. Og for Russlands del gjelder ikke dette bare våpen, men også selve soldatene og menneskene. Samtidig må også Russland fungere som en nasjon under krigen. De har klart seg bra ved å bruke fattige folk, krigsfanger og PMC'er for å unngå misnøye blant de mer priviligerte og opplyste. Men et samfunn kan bare mobilisere så mange før de begynner å merke slitasje, og i et land som Russland der kompetanse ofte er mangelvare så merkes det fort at mange allerde har flyktet og de som er tilbake enten mobiliseres eller konverteres til arbeidskraft i en krigsøkonomi. Når store bakerier begynner å bruke produksjonsanlegg og lagerhaller for å produsere droner så vil dette påvirke nasjonen og tilgangen på varer. Samtidig har krigsøkonomi og krig en tendens til å redusere tilgangen til arbeidskraft, og overhete økonomienover tid. Normalt vil dette også gjelde begge stridende parter, men problemet til Russland er at Ukraina ikke har like stor grad av disse problemene fordi de tilføres eksterne resurser på toppen av egen industri. Der Russland sliter med å produsere høyteknologiske våpen pga tilgang til komponenter, får Ukraina denne teknologien tilført utenfra, og har ikke slike restriksjoner. Ukraina kan ha en lavere grad av krigsøkonomi, og behøver ikke like stor andel av befolkningen aktiv i denne. Krig handler ikke bare om hvem som tar land, men om kost nytte. Hva koster det Russland å opprettholde denne krigen? Ukraina slipper Russland sakte inn i nye områder, men det har en kostnad for Russerne som ikke kan opprettholdes over tid. Økonomien vil kollapse, hvor fort det skjer og hva konsekvensene blir avhenger av mange faktorer, men resultatet vil i neste omgang kunne bli en kollaps på slagmarken selv om Ukraina ikke slår tilbake, eller en svekket Russisk hær som ikke vil kunne motstå en teknologisk overlegen Ukrainsk hær over tid. Men det er helt åpenbart at dette kun vil gjelde om Vesten ikke bare opprettholder, men også styrker sin støtte. Problemet er at MAGA i USA og andre feiginger har holdt tilbake for mye allerde, og dette har allerde påført Ukraina betydelig og unødvendig skade. Ukraina vil ikke tåle mange slike runder. Det er derfor helt umulig å spå utfallet av krigen fordi vi ikke vet hva fremtiden faktisk bringer. Hva gjelder atomvåpen så er det mye tøys om at Russland vil starte en atomkrig om de taper i Ukraina, eller at vår bistand til Økraina har økt atomtrusselen. Jeg skulle gjerne likt å se resonnementet bak den e påstanden. Sier dere at Putin om han taper i Ukraina plutselig blir suisidal og ønsker å utslette sin familie, slektninger, venner, kolleger, ja hele sitt folk og land, fordi de ikke lykkes i Ukraina? Jeg anser det som svært lite trolig, og Putin kan ikke sette i gang en slik krig alene. Alle må tenke slik. Alternativet er naturligvis et begrenset taktisk kjernefysisk angrep, men Russland ventet for lenge med å gjøre det i Ukraina, samtidig som sjansen for et slikt angrep kunne ha økt om de hadde lyktes med invasjonen. Med det mener jeg at om Russland for eksempel var stålsatt på sine ekspansjonsplaner og vi ikke støttet Ukraina slik at Kyiv falt slik Russland ønsket, så ville Putin sett to ting. At Vesten er svak, feig og handlingslammet, og at den Russiske hæren kan okkupere et annet land på få dager. Resultatet av dette ville i neste omgang vært at Russland gjennom Ukraina så ville koblet seg fysisk til mer Russiskorienterte land som Slovakia og Ungarn, og kanskje enda et par land til vestover, samt Kaliningrad. En massiv inflytelse inn mot sentrale Europa, EU-land og NATO-land, og en torpedering av begge allianser samtidig som de direkte kunne støtte galvaniseringen av lederskapet i disse landene slik som i Belarus. Ruset på en slik fremgang er det ikke usannsynlig at Putin ville utnyttet et svekket NATO og sterk selvsikkerhet med en invasjon av de baltiske landene og deler av Polen. Konvensjonelt ville ikke Russland kunne gjøre dette, men de kunne trolig benyttet en utvidelse av deres "escalate to deescalate" doktrine. Plutselige og målrettede taktiske angrep på militære installasjoner og baser, samt regjeringene og annen kommandostruktur etterfulgt av en konvensjonell invasjon ville lammet landenes selvforsvarsevne. Samtidig som Russland selv går ut med nye røde linjer om strategiske svar om vesten også svarer taktisk. Og naturligvis en massiv propagandakampanje om hvordan Russland gjør dette i selvforsvar og skremselspropaganda mot folket om deres regjeringer blander seg i deres forsvar. Dette ville tatt vesten på senga, vi ville nølt, Russland ville avansert så langt de kan, trolig hele de baltiske landene og deler av Polen før de ble bremset av NATO-styrker som kun kan komme inn via Tyskland og Østersjøen, og ville de forsøkt å bite seg fast og snakke om våpenhviler for å låse konflikten og etablere seg. Selvsikkerheten ville kanskje fått seg en skrape når de da hadde fått sett den overlegne vestlige våpenteknologien de har møtt deler av i Ukraina de siste over to årene, men dette ville ikke vært et umulig scenario med holdningene og ideene Putin fremholder. På samme måte kunne Russland om de ikke hadde vært så skråsikre på å enkelt vinne brukt samme strategi i Ukraina. Et begrenset og målrettet taktisk angrep som først og fremst hadde slått ut den sivile og militære ledelsen i landet som ville ført til en kollaps og seier. Men, det ville kommet sterke reaksjoner, ikke bare fra Vesten, men også Russlands mer vennligsinnet land, og de politiske konsekvensene ville vært svært store. I stede prøvde Russland en ren konvensjonell invasjon som feilet, samtidig som vestlige land fikk etablert en rød linje selv, om Russland bruker kjernefysiske våpen i Ukraina så vil vesten svare med et massivt konvensjonelt angrep på Russiske styrker i Ukraina. Samtidig har det kommet veldig klare advarsler fra Kina og andre land. Med etablerte konsekvenser og responsplaner så vil ikke et slikt taktisk angrep lenger ha den ønskede effekten, snarere tvert i mot. Ingen vestlig støtte har som mål å invadere Russland eller ødelegge Kremlin, og det foreligger ingen eksistensiell trussel mot Russland samme hvor mye Russland antyder dette i sin propaganda. Eneste bruk av kjernefysiske våpen som ikke ville garantere massive konvensjonelle tap er kanskje om Russland gjør et hevnangrep etter at de trekker seg ut, kanskje. Men, det ville ført til kraftige politiske reaksjoner. Og til sist, NATO og ekspansjon østover. Ja, man kan si man hører den russiske argumentasjonen, og ja jeg ser "blå blå bla" Mexico dukker opp. Tull og tøys og hva så? Først og fremst, NATO ekspanderer ikke, NATO aksepterer medlemskap etter at en hel del kriterier er oppfylte. Videre, NATO som organisasjon kan ikke uten videre ekspandere med makt, angripe eller invadere. NATO har ingen militære styrker og heller ingen baser. Alt dette eies og opereres av de enkelte individuelle medlemsland. Ei heller kontrolleres NATO av USA, som er tydelig ved at NATO ikke ble en del av koalisjonen som invaderte Irak. Hvis et NATO-land invaderer Russland så har ingen andre medlemmer en forpliktelse til å støtte dette landet. Ja, alle landene i NAC kan bli enige om å angripe Russland som en samlet NATO-styrke, men dette er en enighet de sammelandene kunne ha kommet fram til uavhengig av NATO-medlemskap. I realiteten klarer NATO-landene knapt nok å bli enige om nye medlemmer og våpenstøtte til Ukraina. NATO er en forsvarsallianse med en administrativ og kommando struktur. Om et NATO-land angripes så kan artikkel 5 utløses, og de respektive landene velger ut relevante militære styrker der kommandoen overføres til NATO under felles kommandostruktur for akkurat dette oppdraget. Eksempel, Finland ble akkurat medlem av NATO, før dette medlemskapet hadde Finland et betydelig forsvar med tilhørende baser. Etter medlemskapet har Finland akkurat de samme styrkene og basene. Så hva endret seg? Ingen verdens ting annet enn at Russlands evne til å angripe Finland er betydelig svekket. Russland frykter ikke et angrep av NATO, for Russland vet at ingen NATO-land ønsker en krig med Russland. Personlig er jeg drit lei denne frykten for Russland. Jeg er drit lei argumentasjonen om atomkrig. Hvor skal denne argumentasjonen slutte? Hvis vi tror Russland vil utslette verden for å vinne i Ukraina, hvorfor skulle de da ikke gjøre det samme for Polen, eller Norge. Mener dere som skriver dette at vi skal overgi oss til Russland nå med en gang, de har jo atomvåpen. Hvorfor er det en forskjell? Jeg er drit lei Putins røde linjer. Hvorfor er det kun Russland som definerer røde linjer? Hvorfor kan ikke vi definere røde linjer også? Jeg har en rød linje. Om Russland gjennomfører ett eneste missilangrep rettet mot utelukkende sivil infrastruktur, slik som boliger, skoler, sykehus osv, så i fører vi Stealthy Friday, F-35 og B-2 får 24 timer der de angriper alt de kan finne av Russisk materiell og troppesamlinger. Neste gang blir det Tomahawk Thursday osv. Faktisk skulle dette vært faste dager til Russland trekker seg ut.
- 71 347 svar
-
- 27
-
Får ikke lest akkurat denne artikkelen, men i 2024 har Sverige donert støtte til et innfasingsprogram som skal klargjøre Ukraina for mottak av JAS Gripen samt en større batch reservedeler og komponenter som skal produseres til C/D variantene som egentlig skulle fases ut som er aktuelle for donasjon. Så dette hører absolutt til på 2024 posten, og i og med at dette kjøpet ligger i støttepakken til Ukraina så må man gå ut i fra at Sverige absolutt planlegger en fremtidig donasjon av Gripen C/D. Hva dette innebærer eller når "fremtidig" er, er vanskelig å si for Sverige har per nå ikke fly å donere i særlig antall på kort sikt. SAAB har vel i snitt bygd 8-10 fly per år, men om jeg ikke husker helt feil startet SAAB produksjon av Gripen E/F i 2019, og jeg mener at jeg leste en rapport fra SAAB at de hadde omtrent 30 i produksjon i 2021. De første serieproduserte flyene ble overlevert det svenske flyvåpenet sent i 2023, men dette var en svært liten batch, og seks av disse ble i samme periode levert til Brasil. Jeg har ikke fulgt med så nøye etter dette, men jeg kan ikke huske å ha sett at noen E har blitt rullet ut i særlig antall, om i det hele tatt. Om jeg ikke husker helt feil så jeg en artikkel om at de faktisk har forskjøvet leveransene pga en oppgradert teknologipakke, og at leveransene nå faktisk er planlagt etter 2025. Poenget er uansett at de har brukt seks år på å enda ikke levere de 30 flyene i produksjon uansett årsak, og dette hjelper ikke Ukraina, i alle fall ikke på kort sikt. Så om svenskene ikke tar av tar av sine egne fly og satser på at det nye kampflysammarbeidet og NATO er trygghet nok til å balansere risikoen frem til de klarer å nå egne interne mål for Gripen E, som er en betydelig forsterkning av flyvåpenet i antall, så ser jeg ikke at dette skulle skje med det første. Det sagt, jeg leste tidligere en uttalelse av en representant for SAAB-fabrikken i Sverige at de om fabrikken maksimerer output og får løpende ordre kan skalere til 35-40 fly per år. Hvis dette er reelt, og de kommer i gang, så er det naturligvis mulig at de ca 30 E flyene som står i produksjon kan erstatte et tilsvarende antall av C/D variantene allerde neste år, og samtidig produsere nok til at Svenskene kan nå egne mål innen rimelig tid selv med en donasjon av et større antall Gripen C/D. Fra og med 2023 (de hadde testproduksjon tidligere) har også Gripen (den heter der F-39E) blitt lisensprodusert på fabrikk i Brasil. Men jeg er veldig usikker på om det vil være aktuelt for Brasil å bistå Sverige med støtten til Ukraina, det er ingen indikasjoner på dette. En annen motvekt til snarlig leveranser er at Sveriges forsvarsminister Pål Jonson i 2023 uttalte at leveranser ikke ville være aktuelle før Ukraina ble medlemmer i NATO. Men dette står altså litt i kontrast til denne åpenbare klargjøringen av en Gripen C/D leveranse siden NATO-medlemskap ligger langt fram i tid. Om jeg måtte gjette tror jeg i utgangspunktet Ukraina og partnere fremdeles kommer til å satse på F-16 programmet i alle fall det neste året eller kansje to, men dette oppkjøpet av deler og komponenter kan være en indikasjon på at Svenskene til tross for alt over vil "skynda på litet". Kanskje tenker de at dette kan være en billett inn hos et land som i mange år fremover helt åpenbart vil satse på et solid flyvåpen, og at sjansen for å bli valgt reduseres jo mer eksklusiv tid de får på Amerikanske, og potensielt Franske fly.
-
Det var opp til 180 Leo1 som det ble gitt eksporttilatelse for, men vognene var ikke klare og krevde en hel del klargjøring av henholdsvis FFG og Rheinmetal. Nederland og Danmark tok regningen for 100 av disse, og Ukraina la selv bestilling på over 30 hos Rheinmetal. Det var snakk om flere på spleiselaget også. 25-30 av disse var forventet klare til levering sent 2023, og resterende vogner fortløpende noe ute i 2024, altså nå.
-
Min kjære fru har et bidrag til tråden. Oppgradering av rullebanen på Ørland nærmer seg slutten, banen er allerde klar, nå gjenstår kun finpussen rundt omkring. https://tv.nrk.no/se?v=DKTL98090524 Sak 3 i listen under videoen. Kort oppsummert er rullebanen nå rustet til å ta i mot de største transportflyene, både militære fly som C-5 Galaxy og sivile fly som 747 Freighter. Det betyr at basen nå er i stand til å ta i mot alliert luftbåren støtte hvilket på kort tid kan øke den lokale stridskapasiteten betraktelig, samt at man kan støtte våre nye allierte i øst. For den som ikke vet er Ørland militære flyplass også hjem for våre F-35.
- 71 347 svar
-
- 13
-
De skriver om amerikanske F-35, norske F-35 gjorde dette for omtrent et år siden så det er et definisjonsspørsmål hvor historisk dette faktisk var. Men det er helt klart ekstremt viktig at også allierte styrker øver på å operere fra alternative lokasjoner, inklusive USA. USA er i en relativt unik posisjon der hjemlige baser er relativt trygge fra deres åpenbare potensielle fiender, og de har fremskutt operasjonell kapasitet gjennom hangarskip og tilstedeværelse på allierte baser. Dette fungerer veldig bra med de tradisjonelle konfliktene som har vært frem til nå, men risikobildet ovenfor særlig allierte baser i Europa, men også hangarskip, endrer seg ganske radikalt om man kommer i full væpnet konflikt med Russland og andre stormakter. Denne kompetansen er svært viktig, ikke bare for pilotene, men også alt fra støttecrew til operasjonell ledelse. Det er neppe tilfeldig at Amerikanere trener på dette nå...
-
Jeg forklarte hvorfor jeg nevnte deg, og jeg tror andelen dobbeltposter gjennom det siste halve året er en del høyere enn hver enkelt er klar over, derav reaksjonen til de som leser. Poenget er at dette ikke kun gjelder en person, selv om enkelte gjør det mer enn andre, men det var bare en person som virket å erkjenne sin del av problemet. Og at flere av de som poster mest bør ta seg bedre tid til en ekstra sjekk. Dette gjelder også relevansen av det som postes, flere ganger har jeg sett tweets der innholdet mye godt har blitt debunked, eller utfordret mange ganger på X, likevel postes det her uten at dette nevnes eller tas med. Dette er også et problem når mange kun leser her og ikke ser svarene skrevet på X. De som er mest aktive her må ta seg tid, for det er faktisk de som har størst ansvar for å holde tråden relevant, informativ, sannferdig osv. Hva formatet på min post angår, nei, jeg syntes ikke det var nok å skrive "alle bør skjerpe seg", for mange føler ikke de hører hjemme i den benevnelsen. Dette er ikke et angrep på bare deg. Ut over det har jeg sakt mitt og anser meg ferdig med denne saken nå.
-
@Dragavon Siden diskusjonen om "dobbeltposting" for noen dager tilbake tas opp igjen nå så synes jeg @bojangles tok uforholdsmessig mye av støyeten. Han var vel også mye godt den eneste som tilsynelatende tok til seg "kritikken" her om dagen. Jeg tenkte å skrive den gangen at jeg ikke syntes det stemte helt med virkeligheten, @Brother Ursus lurte på om @bojangles hadde han på ignore, selv lurte jeg på om akkurat dette gikk begge veier. Det var ikke bare @bojangles jeg i hovedsak tenkte på når jeg skrev at de som syndet mest på dette også var de postet desidert oftest. Men antok at alle kollektivt tok det til seg etter forrige runde. Jeg vet ikke om det er helt tilfellet. Det er en mindre gruppe i denne tråden som har blitt ekstremt aktive, og det virker som det i det siste har gått sport i å poste mest mulig først, og det fremstår som det til tider, er svært lite energi som legges ned i å gjøre en liten sjekk. Ja, det er bedre at noe postes en gang for mye enn at det faller ut. Men, det er ikke bedre når det blir en gjenganger at det meste postes både to og tre og fire ganger. Er folk late, er folk bare så ivrige, eller er det en sammenheng med det faktum at dette er en tråd der det så absolutt er mulig å farme likes og vinne dagen? Jeg vet ikke, men jeg er enig i at det tidvis blir irriterende når andelen dobbelt+++poster eksploderer og det til stadighet gjøres av en mindre gruppe personer som til tider virker å knive om å gjøre tråden til et enmannshow, selv om det ikke har sklidd ut like mye igjen siden det ble diskutert for noen dager siden. Og ja, jeg synes det er på sin plass å påpeke om det er i ferd med å gjøre det igjen. Og bare så det er sagt, henger ikke ut @Brother Ursus spesielt her, det var bare tilfeldigvis den første jeg så og som jeg la litt ekstra merke til gitt hans kommentar sist gang. Men også han har syndet en god del på dette den siste tiden. Jeg klager ikke på mengden innhold i seg selv, dette er et bra sted å holde seg oppdatert. Men, vi har klart å holde et bra nivå på denne tråden i over to år. Jeg tenker hovedfolkus bør være å fortsatt holde den relevant, informativ, ryddig og saklig. Ikke bare at man poster mest mulig på kortest mulig tid uten å sjekke hva andre skriver. Ut over dette tåler vi naturligvis en dobbeltpost eller to her og der... Det er nærmest umulig å unngå.
- 71 347 svar
-
- 14
-
Det er mange faktorer, mange er nevnt, men når man ser på andelen soldater innenfor gitte aldersgrupper er også pre 2022 demogeafien ekstremt relevant. Ukraina har i utgangspunktet en veldig nedgang i aldersgruppen +-20 år. Så, selv uten noen andre hensyn vil andelen 36/38-åringer være dobbelt så høy som andelen 20-åringer. Og dette vil i en eller annen grad gjelde alle aldersgrupper innenfor hva vi vil anse som stridsdyktige med en bratt stigning opp til midten av 30-åra. All statistikk vil derfor gi en høyere gjennomsnittsalder.
-
Synes ikke det har vært det før, men i det siste synes jeg det har vært i overkant. Jeg tenkte selv å skrive det samme tidligere i dag. Nesten så det har gått sport i å poste mest mulig uavhengig av hva som er postet før. Vet at det ikke er like lett å få med seg alt, særlig om noe var postet for sju sider siden, eller at to noen ganger kan poste ganske samtidig, det har skjedd i hele trådens levetid. Men nå er det mye unødvendig ekko her... Gjelder kanskje de som uansett poster mest i tillegg. Skjønner hva du mener, men dette krever minimalt av innsats å sjekke ut, og det er ikke konkurranse i å være den som er mest synlig.