Serpentbane

Så vidt jeg vet er det kun Rafle M som har støtte for CATOBAR og hooked landig i Europa. Begge US NAVY variantene av F-18 har også dette, men eksportvarianten som blant annet Finland har kjøpt har droppet denne støtten til fordel for en 20% vektreduksjon. Fly som Harrier og F-35B kan i teorien også ta av og lande fra CATOBAR hangarskip, men er som nevnt designet for amfibieangrepsskip. Ellers har en skipsbasert variant av Eurofighter vært under utvikling en stund allerde, uten at det har blitt mye mer enn det. Men det var også for amfibieangrepsskip mener jeg.

Nå skrev jeg vel akkurat det i mitt første innlegg, så "spørsmålet" var rettet til Gamer i sin helhet, ikke deg... Men av nysgjerrighet, hva ville du gitt GOW:R? Som jeg også skrev, spillpreferanser er subjektive, men du er ikke bare deg, du er en del av Gamer. Når man leser anmeldelser på Gamer.no så forventer i alle fall jeg en viss grad av kontinuitet selv om det er forskjellige anmeldere. Jeg kan nesten ikke memorisere preferansene for hver enkelt anmelder. Så, dere bør gjøre ett eller annet, jeg har ikke fasiten. Enten så bør det også ligge noen for Gamer.no objektive grunnpilarer for en sjanger om du vil, som fylles ut og kryssjekkes mellom forskjellige spill, der også tidsvariabel sjekkes ut. Eller, alle anmeldere som har spilt et spill legger på sin individuelle score, selv om bare en skriver anmeldelsen. Ett eller annet. Hvis ikke vil vi som her få en situasjon der spillere som ikke har spilt noen av spillene får et inntrykk av at GOW:R er 100% bedre, dobbelt så bra, eller det perfekte RPG i motsetning til DA:TV som bare er middels. Jeg skjønner at et perfekt system ikke er mulig. Men dette avviket er for massivt. Men, jeg er ferdig med saken i denne omgang.

Litt synsing om tema Trump, men også interessante tanker omkring denne ideen om at man må slutte å støtte Ukraina og snakke om fred, en avtale, og hvorfor dette er urealistisk fra Putins ståsted, ganske enkelt fordi Russland og Putin ikke vil overleve en fredsavtale på nåværende tidspunkt. Disse ideene er naturligvis litt tynne og har noen sprekker, men på flere nivåer så er det også en god del sannhet i det som sies her. Det vi da kan håpe på er at narsissisten Trump faktisk forsøker å lande denne avtalen, og tvinges til å respondere på truslene han har kommet med om sidene ikke aksepterer. Da er det flott at han har satt seg denne 24 timers fristen, selv om han sa etter at han ble valgt og ikke etter at han ble president, for da rekker han ikke bli den neste diktatoren med ideer om å heller samarbeide med Putin mot Europa. Med mindre han da bare driter i hele greia og allered har disse planene klare.

Reagerer ikke nødvendigvis på karakteren i seg selv personlig, jeg er ikke megafan av sjangeren selv, selv om jeg har spilt en del slike spill. Men jeg reagerer på karakteren i forhold til andre tilsvarende spill, slik som GOW:R. Det er mulig man kan si GOW:R er litt bedre, smak og behag, men det er også en skog av ting DA:TV gjør bedre også, så det spørs hva man fokuserer på. Uansett hvordan man snur og vender på det, fem karakterer skille er det ikke, og strengt tatt er ikke GOW:R et 10 av 10 spill heller i mine øyne. Det er bra nok, men laaaangt fra perfekt. Det er mulig du har rett i atdet er lite som er "påvirket" i denne omtalen, der GOW:R på sin side var en massiv hype, slik tilfellet ofte er med PS Exclusives. Men, om anmelder har holdt på en stund så kan det også være at påvirkningen er stor. Ser klare tegn til at folk sitter igjen med et minne om Origins og Mass Effect som har kulminert med en felles bransjemening om Bioware og senere spill, som for så vidt til dels har noe sannhet i seg, og måler nye titler basert på disse minnene. Altså har spillet der GOW serien nærmest har en positiv hype fra startlinja, så har Bioware spill en negativ hype fra startlinja. Skal ikke si dette er tilfellet her, men det er helt klart reelle faktorer over hele linja.

Ok, greit nok, og hvordan man liker spill er subjektivt og det er forskjellige anmeldere, men, at Gamer som nettblekke med denne argumentasjonen gir dette spillet 5 når God of War: Ragnarok får 10, det fremstår som i overkant spesielt i mine øyne...

Etter å ha lest noen sider på denne tråden nå så kom jeg på denne... Alle her ønsker en slutt på krigen, og jeg er egentlig drit lei av de som liksom skal sitte på en høyere hest og forfekte hvor pro fred de er uten at de har andre forslag til løsning enn at vi skal kutte støtten. Realiteten er at Ukraina kjempet hardt lenge før de fikk skikkelig støtte, og selv om det trolig vil være slik at krigen omsider slutter om vi kutter støtten så tyder alt på at Ukraina også vil kjempe så lenge og hardt de kan med eller uten støtte. Den store forskjellen vil være at de vil lide langt større tap på langt kortere tid, før de omsider vil måtte gi opp. Dette vil føre til en slutt på krigen, men ikke nødvendigvis kampene og lidelsen. Når regjeringen og militæret feilet i 2014 var det flere paramilitære grupper som oppsto for å ta deres rolle og kjempe videre. Dette vil trolig også skje denne gangen. Og selv for de som ikke kjemper vil livet trolig ikke bli noen dans på roser. Det ukrainske folk har kjempet mot, og må straffes, samtidig som de også vil være en vedvarende trussel. De vil forfølges, og det vi har sett av angrep mot og fordrivelse av sivile i Ukraina så langt, og alle tiårene med Russisk styre i Øst-Europa, skal på ingen måte avskrives som en realistisk framtid for det Ukrainske folk. Ja, vi synes det er dumt med krig og fred og sånt. Men fred kommer ikke uten en kostnad, den må vinnes.

Døde og skadde, men ja

1. Hvilken form for motsvar mener du dette skal være, og på hvilken måte vil dette motsvaret styrke Russlands sjanser? 2. Hvor avanserte våpensystemer vi sender er ikke relevant i forhold til hvor involverte vi blir. Tilbake til #1, hva mener du konsekvensen vil være? Er det våpen vi ikke ønsker å donere pga. faren for å miste teknologi, så klart. Men det er normalt ikke på de områdene mange kanskje tenker. 3. Ukraina må kjempe en numbers war ved å drepe flere Russere for hver soldat de selv mister. Mer penger, bedre våpen, mer ammunisjon vil definitivt bidra til at Ukraina får mest mulig fordelaktige tall i så sammenheng.

Selv om Ukraina skulle klare et tapsforhold på 1:5 så vil det kunne oversettes til 2000 døde på Ukrainsk side, så slike bidrag selv om alle skulle gå tapt, er absolutt katastrofale for Ukraina.

Når man snakker om at Russlands økonomi er på størrelse med Italia, og når man snakker om lands økonomiske utvikling, så snakker man gjerne om GDP, og det er en veldig virkelig sannhet at Russlands GDP er lavere enn Italias, slik du også viser med teksten du selv limer inn. Hvordan mener du da et det er et problem at det sies at Russlands økonomi er på størrelse med Italias. Så er det riktignok slik at Russlands PPP (Purchasing Power Parity), eller enkelt forklart innbyggerens kjøpekraft, er ganske høy, men det er et par ting man må ta til betraktning. Kjøpekraft er i hovedsak en innenlandsk måling, altså, hvor stor del av privatøkonomien brukes for å kjøpe varer og tjenester i gitte varegrupper. PPP behøver ikke å reflektere en sunn økonomi, eksempelvis kan en stor oljeprodusent bruker råvaresalg til å subsidiere innenlandsvarer og import og øke PPP, som vil være et korthus om oljepriser skulle falle etc. Norge kan cashe inn oljefondet og betale alle noen millioner, dette ville gi oss veldig økt kjøpekraft på kort sikt, men ville ikke vært særlig sunt for økonoien. Russland er en stor råvareprodusent, og har for eksempel massive reserver av alt fra fossile brennstoff til matvarer som kort etc. og de har på sett og vis universelle helsetjenester der disse finnes. Poenget er at folk i en viss grad kan skaffe nødvendige varer fra innenlandske kilder som er tilgjengelige og/eller som beskrevet ovenfor også subsidieres av staten. I tillegg pumper staten veldig mye penger inn i den russiske økonomien gjennom den militære opprustingen som øker folks tilgang på penger. Men, PPP viser ikke hvor solid økonomien er i forhold til andre land, og folks evne til å handle varer fra og i andre land. Videre er det et stort problem knyttet til hvordan økningen i Russlands GDP og PPP skjer. Russland bruker mye penger på krigsøkonomien, og det er også et faktum at mange sivile bedrifter har begynt produksjon rettet mot militære behov i tillegg til ordinær produksjon, eller erstattet ordinær produksjon helt. Dette gir økt produksjon og stigende GDP, og da også stigende PPP, men tilgangen til innenlandske varer reduseres. Videre faller tilgangen på kompetent arbeidskraft som følge av Russere som flykter til andre land, Russere som sendes i krig, og et svært presset arbeidsmarked øker lønningene, men betyr også vansker med å opprettholde produksjon. De som produserer til militære formål vil gjerne kunne betale mer, som igjen reduserer innenlands produksjon av ikke-militære varer. Økt kjøpekraft i seg selv vil gi økt inflasjon, og redusert tilgang til varer vil gi ytterligere inflasjon. Om du ser på Russlands PPP gjennom de siste årene så har denne økt jevnt siste ti år, og dette har også økt noe mer gjennom krigen. Det er imidlertid verdt å merke seg at PPP kun er marginalt høyere til tross for at staten pumper betraktelig mye mer penger inn i økonomien og lommene til folk, og subsidierer store deler av den i tillegg. Dette er et tydelig signal på at inflasjonen er betraktelig som resultatet av dette. Folk har mye mer penger, men marginalt økt kjøpekraft. Russlands økonomi kjemper altså mot klokka, for det vil være begrenset hvor lenge den russiske staten vil kunne mate etter. Sammenlign det med å hive kull i en fyrkjele på et damplokomotiv som trekker vogner med kull opp en stadig brattere bakke, du må hive inn stadig mer kull, fyre stadig hardere, og kjelen vil bli stadig varmere til en av tre ting skjer. Du når toppen av bakken og kan innføre en kontrollert reduksjon, du går tom for kull og du må fyre mindre til det til slutt stopper opp, eller kjelen sprekker og alt krasjer sammen rundt deg. Russland har fremdeles en del kull og mater på, men det blir stadig mindre og det kan ikke vare evig. Ja, de trekker masse kull opp denne bakken og kunne i teorien brukt dette til å fyre toget, men de får ikke tilgang til disse vognene fordi det står vakter der (sanksjoner) som forhindrer tilgang. Russland har krøpet under toget for å lure seg rundt vaktene, og hentet en og en spade med kull for å trekke ut og potensielt gi dem lengre rekkevidde. I praksis fyrer de istedenfor hardere for å øke hastigheten, men også varmen som presser mot bristepunktet. Men stadig flere vakter hopper om bord. Russland må nå toppen av bakken snart, hvis ikke blir det stopp.

Nordkorea har ikke vært i full krig gjennom disse tiårene, og NK er ikke akkurat en nasjon av velstand og framgang. Ingen sier at Russland ikke vil kunne eksistere, målet er at den Russiske økonomien ikke lenger skal kunne støtte krigsmaskinen.

Leste vi samme dokument? Du skriver at det militærindistruelle komplekset ikke har vær en pådriver, men dette er jo en av de aller første tingene som nevnes. Og du tar ikke med at dette beskriver veksten frem til 2023. Tar jeg et utdrag spesifikt for Russland får jeg følgende fem nøkkelunkter som har skapt økonomisk vekst. Olje- og gassinntekter: Russland har store reserver av olje og gass, og inntektene fra eksport av disse ressursene har vært en betydelig drivkraft for økonomisk vekst. Offentlig forbruk: Høyt offentlig forbruk, spesielt innen forsvarssektoren, har stimulert økonomien. Dette inkluderer store investeringer i militæret og krigsrelaterte utgifter, aka krigsøkonomi. Råvarepriser: Stigende priser på råvarer har hjulpet Russland med å opprettholde inntektene til tross for internasjonale sanksjoner. Fleksibel økonomi: Russlands evne til å tilpasse seg og omgå sanksjoner har gjort det mulig for mange bedrifter å fortsette driften, noe som har bidratt til økonomisk stabilitet. Finanspolitisk stimulering: Kreml har implementert omfattende finanspolitiske tiltak for å støtte økonomien, inkludert stimulering knyttet til krigsutgifter. Det er riktig at det også har vært en økning i privatøkonomien, men dette er et direkte resultat av punkt 2 og et presset og stadig varmere arbeidsmarked. Det er også riktig at det har vært en betydelig økning i maskinivestering for industriell bruk, men mye av dette er også knyttet til krigsøkonomien og/eller for å demne opp for resultatet av å ha innført denne, også kjent som brannslukking. Du hopper også over at det beskrives en forventet og betydelig nedgang i den Russiske økonomien fra 2023 til 2024, altså det siste året som gjerne har vært det som har blitt diskutert det siste året, med fortsatt forventet tilbakegang gjennom 2025.

Poenget er veldig enkelt. Det var en folkeavstemning, landet ble etablert som en selvstendig stat. Det er et faktum, og alt ble gjort i henhold til folkerettslige prosedyrer. Det nye landet ble anerkjent av FN, inklusive Russland. At situasjonen var en annen, at forhold til andre land var et annet, det er lite relevant for det faktum at dette ble gjort. Dette selvstendige landet eksisterte så også i 2014, det hadde en etnisk Russisk minoritet i øst, som ikke er unormalt i flere land. 38% i området/byen med desidert størst andel etniske russere. Hva denne gruppen eventuelt måtte ha ment om avgjørelsen tilbake på 90-tallet er irrelevant. Hva denne gruppen mente om tilhørighet i 2014 er irrelevant. Donbas var en etablert del av den frie uavhengige nasjonen Ukraina. Fra et folkerettslig standpunkt er dette helt klart og enkelt, om en gruppe mennesker ønsker tilhørighet til en annen nasjon så er det ikke tilstrekkelig å ha en lokal avstemning og så tro at man det kan skifte nasjonalitet med landet man bor på. Dette er helt klar og tydelig definert i folkeretten, om de etniske Russerne i Ukraina ønsket å bli Russere kunne de flyttet til Russland. Men, de hadde en folkeavstemning for å bli uavhengige Ukrainere sier du, og det ble gjort en ny avstemning nå. Det er helt riktig, men dette er en prosess som må involvere alle parter. Den Ukrainske regjeringen må for eksempel være en del av prosessen og det må være en viss grad av enighet begge veier om et gitt mål. Når dette målet er definert vil man ha en avstemning blant folket. Like klart er det i folkeretten at en slik prosess ikke lovlig kan gjøres i tilfelle krig eller borgerkrig. Altså, om folket i Donbas ønsket selvstendighet etter 2014 opprøret så fantes det prosesser for dette, men, Russlands invasjon den gang og i 2022 har for alltid ødelagt alle muligheter for en slik prosess. Så, jeg spekulerer på hva det egentlig er som diskuteres frem og tilbake over flere sider her? Hva er målet med argumentasjonsrekken? Er litt misnøye blant en etnisk minoritet argumentasjon for en invasjon?

Ukraina har så vidt meg bekjent ikke kjent kapasitet for høyanrikelse av uran. De fleste kjernekraftverkene i Ukraina bruker lavanriket uran, som de hovedsakelig har importert fra Russland og nå senere andre leverandører. Ukraina har reaktorer som kan produsere plutonium som et biprodukt, men det er ingen indikasjoner på at de har anlegg for å bearbeide dette til våpenformål. Så selv om Ukraina har en omfattende kjernefysisk energiproduksjon og det teoretisk sett er mulig, er det en lang vei derfra til å kunne produsere selv enkle kjernefysiske våpen, i alle fall om de ikke får omfattende ekstern hjelp.

Behøver ikke å kun geofence heller. Er helt sikkert mulig, om de vil, å kun åpne for enheter basert på serienummer (etc) i et gitt geografisk område. Da kan Ukraina rapportere hvilke enheter de aktiverer, alt annet vil feile.