Morfeo

Spillene fra usa kan ikke brukes på din norske konsoll uten en adapter. Dette kan imidlertid kjøpes billig. A link to the past skulle d ikke være så vanskelig å få tak i i europeisk versjon, men chrono trigger ble faktisk aldri lansert her, så for å spille d må du ha adapter, eller evt spille det på playstation1 som jeg har gjort der det også ble utgitt i pal. Ellers foregår lagringen på et batteriminne i selve kassetten ja d stemmer.

De gule har bare en utgang, mens de røde har ihvertfall to Genialt spill dette her

Jeg har ganske mange, og også noen dupletter du kan få kjøpe. PM om du er interessert

Jeg har aldri spilt noen anno-spill før men har hatt veldig lyst til å prøve. Har akkurat skaffet anno1701 og tenkte å starte på d i kveld men lurer på hvordan forholdet mellom de forskjellige spillene er. Er d slik som med civilization feks hvor d knapt var noen vits å spille civ1 lengre når civ2 kom, eller er spillene såpass forskjellige at en like godt kan spille et av de eldre, og senere ta d nyeste uten å føle at en allerede har spilt en litt dårligere versjon av d?

Litt rart å skrive "nintendo fortsetter sitt eget løp", når både sony og microsoft annonserte motion sensor kontrollere de siste dagene, altså kopier av wii-moten?

Scoren er nok riktig, men det er tydelig at gamer.no burde latt en annen person anmeldt pakken. Å si feks at Sonic-spillene ikke har aldret godt, og har rotete levelsystem er jo bare helt latterlig. Levelene i sonic-spillene er jo geniale, og noe av det som gjør at spillet har så ekstremt stor gjennspillerverdi ved at det tar mange forsøk å utforske alt, og finne alle hemmeligheter. Etter min mening er sonic-spillene fremdeles noen av de beste plattformspill som eksisterer, og spesielt i dag hvor vi er sulteforet på 2d-plattformere, så merkes d ekstre godt hvor utrolig herlige disse spillene faktisk er. Phantasy Star-serien er dessuten også skikkelig episk, og når anmelder ikke "vil spille gjennom de to første" fordi de er for gamle, så sier d alt om han ikke er rett person til å anmelde en slik pakke som dette. Vi som spiller disse spillene enda vet jo nettopp at grafikk ikke spiller noen særlig rolle, og kan dermed fint spille både phantasy star2 eller altered beast for den saks skyld.

Nei, scoren synes jeg er rimelig likt d en slik pakke fortjener, men flere av kommentarene underveis, viser at anmelder ikke egentlig er riktig til anmelde noe slikt.

Jeg har faktisk akkurat det samme problemet med min gamecube, utrolig rart, for det oppstod først nå i forrige uke. Ingen som har hørt om noen løsning?

Å skrive bare et spill er veldig vanskelig, så jeg velger heller å dele det opp etter sjanger siden det ofte er vanskelig å sammenligne dem direkte.

Strategispill: Civilization-serien (særlig 2 og 4). det som kanskje er det sterkeste med denne serien er at den legger vekt på andre ting enn ren krigføring. I civilization lønner det seg alltid også å forsøke å bygge opp en balansert sivilisasjon med god infrastruktur, avansert teknologi og gjerne flere underverker. Slik blir spillet etter min mening mye mer et spill om strategi enn mange av de andre titlene på markedet. Et eks kan være taktikkspill som det første red alert eller age of empires-serien, som selvsagt er utrolig kule spill, men der det stort sett er en veldig fast vei til seier. Et problem som også Europa Universalis litt sliter med selv om det faktisk nesten nådde opp her med civilization-spillene. Disse vinner imidlertid pågrunn av valgmulighetene, og at det faktisk finnes flere veier til seier. Blant taktikkspill er imidlertid starcraft den klare eneren, av mye samme grunn som for civilization, nemlig at de her er veldig mange taktikker, og ingen av dem er ufeilbarlige.

Adventure: Denne kategorien ble et veldig tett løp mellom to klassiske lucasartsspill, nemlig Grim Fandango og Monkey Island 2. Monkey Island 2 vinner imidlertid hos meg fordi spillets midtparti bare er så überkult (når en reiser rundt i tri-island-area). Her er det fantastisk mange morsomme karakterer, ting å interaktere med, og ikke minst så er spillet veldig gøy selv om en står fast (som en gjerne gjør i denne sjangeren), fordi alle de ulike kombinasjonene frembringer morsomme kommentarer fra guybrush. Musikken i spillet er også fantastisk, og bidrar til å gi særlig starten i woodtick en fantastisk god stemning. Men Grim Fandango nådde nesten opp, og ville kanskje gjort det om Rubacava hadde vært like interaktivt som tri-island area. At det ikke er det skyldes dessverre den teknologiske utviklingen og alles forventning og voice-acting i spill

Action-Adventure: The legend of Zelda: A Link to the Past. Ser at mange skriver Ocarina of Time som beste spill, og jeg er enig i at det er et fantastisk bra spill, men for meg vil alltid a link to the past være det beste. Historien var god, musikken var kul, grafikken var fantastisk og puzzlene utfordrende. Men først og fremst var det dette spillet som etter rollespill-eksprimentene i zelda 2 etablerte det zelda-gameplayet som har vært seriens varemerke til i dag. Her kommer itembruken skikkelig inn, hemmelighetene, som selvsagt var med i de to første også, blir en mye viktigere del av spillet, og tema-dungeons blir etablert. Et fantastisk spill rett og slett!

Plattform: Super Mario World. Selv om de første og tredje mario-spillene var mer revolusjonerende da de kom, så var det etter min mening med super mario world at 2d-plattforming nådde sitt absolutte høydepunkt. Her ble en sammenhengende oververden introdusert, og ulike løsninger på brettene ga deg ulike veier på oververdenen (hvorfor har dette aldri blitt tatt opp igjen???). Dessutet var brettene veldig varierte og godt designet, mens implementeringen av yoshi, kappen og spinnhoppet, ga dette det dypeste mario-gameplayer av 2d-matiospill til nå. På tide med et ekte super mario world 2 for wiiware eller ds kanskje?

Co-op: Probotector/Probotector 2/Super Probotector. Det første probotecor/contra-spillet er ikke egentlig noe spesielt, men det som gjør det så kult er at alt dette spillet forsøker å gjøre gjør det brilliant. Og to-playerdelen er selvsagt den kuleste noensinne. Dessuten var det dette spillet som gjorde oss kjent med konami-koden. Genialt!

Racing: jeg er ingen fan av racerspill generelt. Jeg pleier å oppleve dem som kjedelige, repetive og fordummende. Når det er sagt så er jeg en latterlig stor fan av f-zero. Både originalen og de to oppfølgerne jeg har spilt (har ikke testet f-zero 2 siden d aldri kom til vesten). F-zero er sinnsykt kult fordi det går ekstremt raskt, har en syk vanskelighetsgrad, dødskule biler, og ikke minst den kuleste musikken. Nå venter vi bare på f-zero til wii!

Shooter: Mega Man 2. Å kalle mega man 2 en shooter er kanskje litt pussig, men det er definitivt en plattform/shooter hybrid så jeg legger det inn her slik at også det skal få bli nevnt (ellers ville det nok ikke blitt noen shooter-kategori på meg). Mega Man 2 var etter min mening (uten at jeg har spilt alle) det absolutte høydepunktet i serien. Det hadde kule bosser, enkelt gameplay som var enkelt å lære men vanskelig å mestre, ekstremt gode kontroller, glimrende leveldesign. Og ikke minst fantastisk musikk!

Fighting: Super Street Fighter 2. Jeg har aldri fått spilt ssf2turbo, og heller ikke den nye hd-remiksen så dermed blir det det som skulle bli den ultimate utgaven av dette spillet som når opp. Street fighter 2 trenger selvsagt ingen presentasjon, da det var spillet som nærmest egenhendig satte sjangeren på kartet da det kom på begynnelsen av 90-tallet. Super-versjonen hadde oppgradert grafikk og lyd, noen flere modes og slag, og ikke minst fire helt nye karakterer. Selv om ikke disse ble de mest spennende karakterene i spillet (dee jay feks er jo håpløs), så var likevel cammy sin dominans i luften, t hawk sitt stupangrep, og ikke minst fei longs ekstremt balanserte men vanskelig tilgjengelige stil gøy å leke med og gjorde dette til den (for meg) ultimate versjonen av det beste slossespillet noensinne.

RPG: Final Fantasy VI. Historien. Musikken. Grafikken. Friheten. Sidequestene. Det er så mye bra å si om dette spillet. Det jeg imidlertid likte best, og som gjør at dette topper FFIV, er at stort sett alle karakterene hadde gode bakgrunnshistorier som ble fortalt i spillets eget tempo (og ofte ikke fortalt overhode om man ikke oppsøkte dem som tilfellet er med shadows drømmer). Dessuten er måten celes' håp blir vekket når alt ser som mørkest ut et av de flotteste øyeblikkene i spillhistorien. Med det fantastiske celes-temaet som er blitt så godt kjent gjennom opera-scenen. Fantastisk spill!

Det var vel det, sikkert mye jeg har glemt, men det var nå noe ihvertfall

Dette virker jo bare helt genialt! Om dette blir en suksess kan Nintendo i mye større grad enn tidligere fokusere på å lage spill for core-gamere, samtidig som spillene vil være tilgjengelig for den nye kundegruppen som har omfavnet wii-en. Kan ikke se annet enn at det er en win-win situasjon, da vi får et fantastisk, og for første gang siden 8 bits-æraen, et vanskelig zelda-spill, samtidig som zelda-serien (potensielt) vil kunne selge mer og slik få nintendo til å allokere enda flere ressurser inn i produksjonen av disse. Virker som om Miyamato nok en gang har funnet gull!

Den ber bare om lov til å patche, om du svarer ja kan det jo hende at det ordner problemet?

Helt klart Mega Man 9 - fantastisk at det igjen er mulig å gi ut slike spill, og at det skjedde akkurat med Mega Man-franchisen gjorde det bare enda heftigere. Go Capcom!

1) A link to the past

Husker jeg drømte om å spille dette spillet da det kom, og da jeg endelig fikk spille det mange år senere, viste det seg som kanskje det beste spillet noensinne. Spillet er langt, har en spennende historie, to parallelle verdener, masse sidequests, og ikke minst et enkelt og greit fightesystem som fungerer veldig bra.

2) Ocarina of Time

Dette har alt som alttp hadde, men i 3d! Jeg falt imidlertid aldri like mye for dette spillet, noe særlig fightingen gjorde. Uten z-targeting ville den vært helt elendig, men med denne ble den noe bedre og god nok til at spillet ble forholdsvist lett å komme gjennom. Men slike ting som det å løpe rett frem, treffe en fiende uten targeting osv var ikke alltid så lett og gjorde kontrollen over link betydelig dårligere enn i alttp og er mitt hovedankepunkt mot det. Dessuten var alttp generelt sett mindre hektisk følte ihvertfall jeg. Fiendene var stort sett enkle, men til tider vanskelige nok til å gi en real utfordring, mens det som sagt ofte var kontrollen som gjorde oot utfordrende. Likevel er det selvsagt et fantastisk spill!

3) The adventures of Link - dette spillet er, ved siden av Super Metroid, så nært du kommer perfeksjon hva angår plattform/action-spill. At det var en hybrid mellom klassisk sidescrolling og ovenfra ned-perspektiv gjorde også dette spillet ganske unikt. Det var også virkelig mange byer, masse folk å snakke med, hemmeligheter å finne og ikke minst så var spillet vanskelig, det klart vanskeligste spillet til nå (men ikke vanskelig pga dårlig kontroll som i 3d-spillene). Jeg likte dessuten godt rpg-preget nintendo forsøkte seg på her, som experience points, og hvordan magi fikk en mye mer sentral rolle. En del av palassene var dessuten skikkelig kule, som spøkelsespalasset (nummer fire tror jeg). Siste byen var også utrolig creepy å komme til, alt var dødt, en følte virkelig at en nærmet seg 'the return of ganon'.

Når det er sagt, så har jeg ikke spilt så mange av de nyere zelda-spillene, særlig ikke de håndholdte, men jeg har selvsagt spilt zelda1, links awakening og majoras mask. Skal snart i gang med WW!

Space Invaders på en svart-grønn skjerm midt på 80-tallet!

Det er så ufattelig kult at Capcom gjør dette! Og kanskje er det også et tegn om at spillbransjen endelig kan klare å se forbi det rent visuelle?

Den vg-anmeldelsen var rett og slett lattelig, tydelig at anmelderen der har null peiling på klassiske strategispill

Leter etter et SNES-spill som jeg lånte for tusen år siden. Spillet er et action-rpg på samme måte som Zelda hvor kampene foregår i sanntid. Jeg husker at man starter i en liten by, hvor du kan gå rundt og snakke med innbyggerne. Jeg kom ikke videre i spillet før jeg hadde snakket med de rette innbyggerne og gjort noen oppgaver for dem. Man kunne også snakke med noen av dyrene der, selv om de fleste ikke hadde noe vettugt å si. I byen tror jeg at kirken var en nøkkel-bygning som man besøkte minst et par ganger. Etterpå kom man til et slott/tårn hvor man møtte på fiender. På dette stedet var det også en boss-figur. Jeg mener å huske at han lignet på en gigantisk rustning og var grønn-aktig i fargen, og løp stort sett rundt i rommet hvor vi sloss, uten noen spesielle angrep. Jeg kom aldri videre. Mener å huske at en bok jeg fikk i byen var essensiell. Stilen i spillet lignet litt på Zelda, med brostein, sverd og denslags.

 

Spill jeg vet det ikke er:

-Secret of Mana

-Mystic Quest

-Soul Blazer

-Secret of Evermore

-Illusion of Gaia/Time

-Terranigma

-Chrono Trigger

-Breath of Fire

Equinox?

Ok, det var digg å høre. Vet nemlig at d ikke er tilfellet for nes, så koselig at de fikset d til snesen. Takk for hjelpen dere!

Hei, jeg har akkurat kjøpt meg et billig engelsk spill til super nintendoen min over internett. Jeg husker imidlertid fra spill jeg har kjøpt til nes, at de ikke er kompatible. Er det vanskelig å ordne dette? Og kan jeg bruke de vanlige adapterene som feks ligger ute på qxl nå? Har hørt at det blir tempoproblemer om man bruker adapter, men det gjelder kanskje bare amerikanske spill? Det er rett og slett en del jeg lurer på, så om det er noen andre retroentusiaster her, så ville det vært fint om dere ville gi meg noen råd!

På forhånd takk!

På super nintendo ble det i sin tid gitt ut [...] ett mario-spill i hovedserien

 

To, takk. Super Mario World og Super Mario World 2: Yoshi's Island

Jeg er selvsagt klar over SMW2, men det er etter min (og SMW fans verden over) knapt et mario-spill, og feks den japanske utgaven bærer ikke navnet SMW2. Et navn det mest sannsynlig fikk mest for å selge mere. Yoshis Island er nok den mer riktige betegnelsen

kan jo ikke akkurat klage over melking da? Er ikke alltid noe negativt..

 

Hører ingen grine over activision..NEI FAEN NÅ KOMMER GUITAR HERO WORLD TOUR og cod 5! asj de spillene vil vi ikke ha.

 

eller asj enda mer tillegg ting til wow? hva skal vi med det kanskje?

 

eller nintendo? zelda,mario, donkey kong? ORHY. aldri sett de før. men er det ikke akkurat twilight princess, supersmash og mario galaxy vi har gledet oss mest til?

 

EA er ikke noe annerledes enn de andre. de er bare så mye større at vi merker konsikvensene mye mer.

Dette er jeg overhodet ikke enig i. Det er åpenbart at med for eksempel "Mario Party"-serien, og alle de ulike wii-sakene så driver også nintendo melking. Men Nintendo har ALDRI melket hovedfranchisene sine som hovedmario-serien, hovedzelda-serien osv. Faktisk ble Ocarina of time flere år forsinket fordi nintendo ikke mente spillet var godt nok. På super nintendo ble det i sin tid gitt ut ett zelda-spill og ett mario-spill i hovedserien, samme gjelder foreløbig wii. N64 hadde to zelda og ett mario, mens gamecube hadde to zelda og ett mario også. Vil ikke akkurat kalle det melking? De kunne sikkert ha pøst ut spill med så og si samme motor i disse seriene slik som EA, men det nintendo for det meste har forsøkt å gjøre, er å la hvert spill være en unik spillopplevelse. Derfor er alle mario og zelda-spillene veldig ulike, til forskjell fra need for speed something eller madden 200x som forandrer minimalt fra utgivelse til utgivelse (og slik kan oversvømme markedet).

Dragons Lair er tidenes vanskeligste spill

I nintendo-forumet er det en lignende tråd kalt "old school vs new school" der jeg skrev følgende om denne saken:

"Det er åpenbart at det teknologiske potensialet til å lage gode spill er blitt betydelig bedre. En kan gjerne synes gamle spill hadde en "koseligere" grafikk og lyd, og det kan jeg som gammel gamer gjerne være enig i, men potensialet er likvel betydelig bedre i dag. Teknologisk sett. Det er imidlertid en viktig årsak til at spill likevel ikke er bedre i dag (og jeg vil snarere hevde at de er betydelig dårligere). Den er det som thecrow77 allerede nevnte. Baksiden av den teknologiske medaljongen er at utviklingskostnadene har skutt i været og vi får av disse grunnene svært liten risikotaking i nyere spill (siden de er så dyre å utvikle). De som har satset på spill som uansett selger - Electronic Arts med sine Madden, NHL, NBA og FIFA-serier må vel være det beste eksempelet ettersom dette er spill som typisk foreldre uten peiling kjøper til sine barn - er de som har vokst seg størst, og har etterhvert slukt de mindre som i en teknologisk avansert spillverden ikke lenger har de nødvendige ressursene uten støtte fra "de store". Slik kveles innovasjonen i spill, mens det eneste som faktisk blir noe bedre er FPS-er, RTS-er, bilspill og sportspill (selv om gameplayet i alle disse forandres minimalt). Av samme grunn er det nesten bare slike spill, pluss noen RPG-er som kommer ut. Den omtrent eneste kreative spilldesigneren som gjenstår er fantastiske Shigeru Miyamato (ok, Will Wright er sannsynligvis også en av disse) og hans nintendo som hele tiden gjør sitt beste for å skape nye spill. Imidlertid har selv han gått litt på tomgang i det siste (jeg tenker selvsagt på WiiMusic og tilsvarende).

Etter min mening er det derfor åpenbart at old school som dere kaller det vinner. Jeg vil hevde at Super Nintendo faktisk er den beste konsollen noensinne, fordi den hadde så utrolig mange ulike og varierte spill (og jeg hadde faktisk aldri super nintendo selv, men har takket være emulering og venner fått nyte godt av mange av dens skatter i ettertid). Kanskje kan dette forandres med Wii-en som har et fantastisk potensiale for innovativ spilling, og dens stilling som den største i vår generasjon gjør nok at også tredje-parts utviklere etterhvert vil se seg nødt til å produsere for den (nevnte electronic arts skal vistnok ha over 40 titler under produksjon til nintendos konsoller), men de aller, aller fleste spill til PC, 360 og PS3 er etter min mening langt underlegne eldre spill nettopp fordi de jo bare er oppussinger av Wolfenstein 3d, Dune 2 osv.

Dette er imidlertid min mening basert delvis på hvilke spill jeg foretrekker. Elsker man FPS over alt, som det virker som de fleste spillere i dag gjør, så er det jo åpenbart at det kommer flere bra spill ut i dag siden denne sjangeren knapt eksisterte før på midten av 90-tallet. Tenker en derimot på innovasjon og mangfold, så har spillverden, til tross for fantastiske teknologiske muligheter, opplevd økende stagnasjon de siste årene, og det blir neppe bedre av de kommende sammenslåelser som er på gang i usa om dagen.

Nei, jeg sier som angry video game nerd - Heia Wii! "

Det er åpenbart at det teknologiske potensialet til å lage gode spill er blitt betydelig bedre. En kan gjerne synes gamle spill hadde en "koseligere" grafikk og lyd, og det kan jeg som gammel gamer gjerne være enig i, men potensialet er likvel betydelig bedre i dag. Teknologisk sett. Det er imidlertid en viktig årsak til at spill likevel ikke er bedre i dag (og jeg vil snarere hevde at de er betydelig dårligere). Den er det som thecrow77 allerede nevnte. Baksiden av den teknologiske medaljongen er at utviklingskostnadene har skutt i været og vi får av disse grunnene svært liten risikotaking i nyere spill (siden de er så dyre å utvikle). De som har satset på spill som uansett selger - Electronic Arts med sine Madden, NHL, NBA og FIFA-serier må vel være det beste eksempelet ettersom dette er spill som typisk foreldre uten peiling kjøper til sine barn - er de som har vokst seg størst, og har etterhvert slukt de mindre som i en teknologisk avansert spillverden ikke lenger har de nødvendige ressursene uten støtte fra "de store". Slik kveles innovasjonen i spill, mens det eneste som faktisk blir noe bedre er FPS-er, RTS-er, bilspill og sportspill (selv om gameplayet i alle disse forandres minimalt). Av samme grunn er det nesten bare slike spill, pluss noen RPG-er som kommer ut. Den omtrent eneste kreative spilldesigneren som gjenstår er fantastiske Shigeru Miyamato (ok, Will Wright er sannsynligvis også en av disse) og hans nintendo som hele tiden gjør sitt beste for å skape nye spill. Imidlertid har selv han gått litt på tomgang i det siste (jeg tenker selvsagt på WiiMusic og tilsvarende).

Etter min mening er det derfor åpenbart at old school som dere kaller det vinner. Jeg vil hevde at Super Nintendo faktisk er den beste konsollen noensinne, fordi den hadde så utrolig mange ulike og varierte spill (og jeg hadde faktisk aldri super nintendo selv, men har takket være emulering og venner fått nyte godt av mange av dens skatter i ettertid). Kanskje kan dette forandres med Wii-en som har et fantastisk potensiale for innovativ spilling, og dens stilling som den største i vår generasjon gjør nok at også tredje-parts utviklere etterhvert vil se seg nødt til å produsere for den (nevnte electronic arts skal vistnok ha over 40 titler under produksjon til nintendos konsoller), men de aller, aller fleste spill til PC, 360 og PS3 er etter min mening langt underlegne eldre spill nettopp fordi de jo bare er oppussinger av Wolfenstein 3d, Dune 2 osv.

Dette er imidlertid min mening basert delvis på hvilke spill jeg foretrekker. Elsker man FPS over alt, som det virker som de fleste spillere i dag gjør, så er det jo åpenbart at det kommer flere bra spill ut i dag siden denne sjangeren knapt eksisterte før på midten av 90-tallet. Tenker en derimot på innovasjon og mangfold, så har spillverden, til tross for fantastiske teknologiske muligheter, opplevd økende stagnasjon de siste årene, og det blir neppe bedre av de kommende sammenslåelser som er på gang i usa om dagen.

Nei, jeg sier som angry video game nerd - Heia Wii!

Hvis du ikke har spilt Imperialism-serien så anbefaler jeg den på det sterkeste, er to utrolig gode spill! Ellers er victoria veldig bra, men det har du sikkert prøvd?

Stiller meg bak Mega Man II musikken, den er fantastisk! Ellers er selvsagt Monkey Island-serien fantastisk bra på musikk, det samme er Gerudo Valley fra Ocarina of Time som ble nevnt her. Andre bra som ikke er nevnt er musikken fra FFVI, Commando, Last Ninja og Zelda II