Baranladion

Hvor kommer alle pengene fra? På èn måte, så kan nok en russebuss være en positiv livslærdom, hvor man må legge inn mye tid, innsats og jobb for å få råd til å være med, og man må samarbeide og utarbeide hele opplegget som et prosjekt, med planlegging, økonomi osv. Dessverre så frykter jeg slappe tiltaksløse foreldre, som i stor grad enten sponser poden, eller lar de bruke oppsparte midler fra foreldre. Dette bør isåfall ta slutt, så at økonomien fremover er ganske mye trangere for alle, tror jeg kan bidra til å senke noe presset noe på feiringen. Jeg har en liten mistanke om at mange sløser bort mange år av livet sitt på russefeiring, og med det mener jeg årene etter at man er i jobb og har blitt voksen. Oppsparte midler er sløst bort, og mange tar sikkert opp en del lån.

Like uforståelig som mitt eksempel med kortstokk. Bare 52 forskjellige kort, men det tar alle mennesker på jorden trillioner på trillioner av år selvom de stokker kortstokken hvert sekund før en kortstokk vil være stokket på samme måte to ganger . Det hele blir for meget for meg 😅

Ja, det kommer av planetenes masse. Månens gravitasjonskrefter har feks bidratt til utvikling av liv på jorden. Poenget mitt er uansett, at det er ekstremt komplekst, det som har ført til intelligent liv på jorden. Det er altså ekstremt mye som har påvirket hvordan vi har utviklet oss. Så kan liv sikkert også utvikles under helt andre forutsetninger enn på jorden, men det krever fremdeles en ekstremt høy grad av kompleksitet og tilfeldigheter. Men jeg gir meg, det er utenfor mitt kompetanseområde, jeg ville egentlig bare påpeke at sannsynligheten for intelligent liv, ikke bare påvirkes av at universet er enormt og inneholder utallige stjerner og planeter. Både påstanden om at vi er alene, eller påstanden om at vi ikke er alene, er for meg påstander med utrolig liten sannsynlighet.

Så sålenge det finnes en eller annen grad av gravitasjon, så trenger man bare vann, kjemikalier og ei lyspære som står på i noen milliarder år, og vipps så har man intelligent liv, check </sarkasme>

Gasser, gravitasjon, avstand fra solen, pluss at alle kjemikaler, atmosfære, vann osv må ha riktige mengder av de forskjellige kjemikalier og stoffer. Det er en ligning som er ekstremt mye lengre enn de tre faktorene du nevner

Og hvor mange/hvilke faktorer må være på plass her, for at det skal kunne oppstå?

Så lenge mulighetene ligger til rette, så vil liv utvikle seg, og gjerne "fort". Vi har hatt ekstrem flaks i så måte, fra at planeten har det grunnleggende for at ting skal overleve, og at det i tillegg har vært stabilt nok i milliarder av år til at det har fått sjansen til å utvikle seg. Jeg har selv tro på annet intelligent liv i universet, jeg bare liker ikke måten å tenke på der man antar at det må finnes, siden det finnes så mange planeter og er så stort. Det blir litt "bakvendt". Man må ta hensyn til hva sannsynligheten for at det skal oppstå er, og så veie det opp mot størrelsen og antall planeter. For min del, har slik fundering ført til at jeg har vesentlig redusert mitt inntrykk av hvor sannsynlig det er med annet intelligent liv. Hele greia er litt mindblowing, likt dette med om en kortstokk noensinne har blitt stokket likt. Det høres svært sannsynlig ut for meg at det har skjedd fordi mange stokker kort hele tida, men det har aldri, og kommer nok aldri til å skje hvis man ser på utregningen : How unique is a random shuffle? - Quantum Base – if you make friends with every person on earth and each person shuffles one deck of cards each second, for the age of the Universe, there will be a one in a trillion, trillion, trillion chance of two decks matching. Så, hva er sannsynligheten for at intelligent liv skal oppstå? Det kommer vi aldri til å finne ut, før vi vet alle faktorer (noe som aldri kommer til å skje). Derfor så får vi leve i håpet om at vi finner det.

Nei, det kan vi ikke vite, men om tallet er 100 millioner år, eller 10 millioner år, så er det fremdeles veldig mye som skal klaffe. Jeg forholder meg bare til hva forskningen sier, men siden vi er inne på sannsynlighetsberegning, så er nok sjansen for at den er feil ganske stor.

Jeg er klar over denne ligningen, men den mangler en hel rekke faktorer som vi vet eller ikke vet om bør være der, og vil endre seg etterhvert som vi lærer mer.

På jorden, ligger alle forhold (vi vet om) til rette, for at intelligent liv skal kunne oppstå. Bare for å ha det utgangspunktet trenger man en rekke faktorer. I tillegg, så tok det omtrent 4 milliarder år med evolusjon og tilfeldigheter før intelligent liv faktisk oppstod. Det er altså en enorm usannsynlighet for at intelligent liv skal oppstå selv med forholdene til rette, så selvom mange tenker at universet er så stort, og det er så mange planeter, så betyr ikke det at det "statistisk sett er umulig at det IKKE finnes annet intelligent liv i universet" (som er påstanden jeg svarte på).

Jeg hører hva du sier, men igjen, hvis det er et gitt antall faktorer som må være til stede for å skape liv, så er det en forholdsvis enkelt utregning som vil vise sannsynligheten for at liv skal oppstå/eksistere. Jeg vil ikke påstå at det blir riktig å si at det finnes 1000 milliarder stjerner, derfor bør det finnes liv. Jeg mener det er riktigere å regne ut hva sannsynligheten for liv er. Og den sannsynligheten blir veldig liten, jo flere faktorer som må til.

Dette blir vel kun riktig dersom man konkluderer med at universet er uendelig. Hvis det feks finnes faktorer som må være til stede for grunnlag til liv, så trenger man ikke mange slike faktorer før sannsynligheten for at de alle inntreffer samtidig på andre steder blir svært svært lav. Skal man i tillegg ha intelligent liv, så blir sannsynligheten enda mindre. Til sammenligning antar man at det finnes flere mulige sjakkposisjoner enn atomer i det observerbare univers.

Vi trenger både flua, kvinnen og dyrene i norsk matproduksjon. Vår eksistens er faktisk truet av at som øverst i næringskjeden ødelegger dyrene og deres leveforhold. Så tja, hvor skal vi sette grensen? Og hvor skal vi sette grensen for likegyldig vi skal være ovenfor hvordan dyrene har det? Hvis vi har et syn om at det fra universets ståsted gir faen (slik vi nesten har holdt på) så går det jo til helvete, men samtidig, fra universets ståsted betyr det jo ingenting det heller

Selvfølgelig ikke. Det er selvsagt forlokkende for alle, å ha samme lønn men jobbe mindre. Hvorvidt det har noe som helst med sykefravær å gjøre er jeg usikker på. At det fremmes som en løsning på sykefraværsproblematikken syns jeg høres absurd ut. Blir man utbrent av å jobbe 8 timer eller 5 dager, eller blir man utbrent av det arbeidspresset man kjenner på i de timene man jobber?Det kan like gjerne være det sistnevnte, og da høres jo egentlig løsningen å være færre timer på jobb ut som noe som kan ha en motsatt effekt. Absolutt, helt enig. Jeg tror nøkkelen ligger der, men da handler det jo ikke om å jobbe færre timer eller færre dager, men å finne metoder å senke arbeidsbelastningen på i de timene man er på jobb. Det spiller liten rolle om det er 6 timer eller 8 timer.

Det virker som man har glemt å undersøke hva som gjør folk syke. Er det virkelig slik at 8 timers arbeidsdag/ 5 dagers uke gjør deg syk? Jeg tviler, sterkt. Så hvorfor løsningen på sykefraværsproblematikken skal være å jobbe mindre enn 8 timer eller 5 dager blir for meg en gåte. Det virker som man bare prøver litt forskjellig løsninger uten å egentlig finne ut av hva problemet faktisk er først. At 8 timers arbeidsdag/ 5 dagers uke gjør deg syk, syns å virke merkelig, all den tid dette er høyst vanlig overalt, men det er bare i Norge mange blir syke av det. I tillegg har vi gode opplegg rundt HMS, tariff, regler osv (ihvertfall sammenlignet med andre land). Så er det slik at i noen yrker kan arbeidstakeren selv velge arbeidstid, så lenge de får gjennomført det de skal, og så er det i noen yrker slik at man må være tilstede den tiden man arbeider for å ta tak i ting som oppstår når det skjer. I det førstnevnte vil det ikke koste noen ting å teste kortere uker/dager, men i det siste tilfellet vil det koste enormt med penger.

Nja... Spørsmål fra artikkelen: Svaret til Lan: Jeg tror dette er en løsning som blir ekstremt dyr, selv når man trekker fra sykmeldte, det er jo feks langt ifra alle som blir sykemeldt fordi uka er 5 dager lang. I noen yrker, vil det fungere fint å jobbe kortere, og i mange yrker jobber man også i praksis kortere, men i en del yrker, og oftest der folk blir sykmeldt, er behovet for arbeidskraft statisk, altså man må ha bemanning på jobb hele tiden. Eneste løsning som kanskje kan fungere, er at man jobber kortere, men med lavere lønn, og at man heller har flere ansatte som deler på vaktene.

Så hva forteller den da? At vi egentlig er like gode som 1-8? topp 10, eller bare litt bedre enn de 180 dårligere landene? For meg så forteller rangeringen at vi egentlig har en lang vei å gå. Jeg syns det er merkelig å bruke den som argument for at det er lett i Norge, men forkaste den som argument at vi har gått nedover de siste årene, når vi de siste årene ser at eiere faktisk flagger ut.

Greit nok, men da betyr jo egentlig ikke denne rangeringen noe særlig. I Norge bør det være enkelt å kunne starte noe, og det er tildels slik også, iogmed at man har sikkerhetsnett og lav risiko dersom ting går skeis. Allikevel syns jeg dette er å forvente når vi er så rike som vi er, og det er skuffende at vi ikke ligger helt i toppen. Så er det et smått ironisk, at staten bidrar til å få folk rike, men deretter vil gjøre det vanskelig for de som blir skikkelig rike, og dette for å få inn penger til seg selv, som er de aller rikeste. Så vil jeg korrigere meg selv litt, det er nok fordelaktig å starte opp her og være norsk, det jeg poengterte i postene før var at når bedriften blir suksessfull så lønner det seg å være utenlandsk eller flytte utenlands. Jeg kan forstå at vi trenger utenlandske investeringer, og det er synd at man da får ulike vilkår, som i mange tilfeller gagner utenlandsk eierskap. Løsningen du fremmer er forsåvidt god, at utenlandske eiere skal skatte like mye som norske, men dette kan vel også føre til færre utenlandske investeringer.

Samtidig så har vi falt nedover på listen, og er på tredje plass i skandinavia. Det kan bety to ting, at de andre landene har blitt bedre, eller så betyr det at vi har blitt dårligere. Det er også verdt å merke seg at det nesten burde vært forventet å ligge helt i toppen, når man tenker på de enorme rikdommene vi rår over og hvor lite folk vi faktisk er.

Absolutt, det ligger gode forutsetninger til for å starte bedrifter her, og det er positivt. Det som ikke er så positivt, er at det er enda bedre å starte bedrifter her, dersom man ikke bor her. Jeg er helt for at de rike skal bidra mer, men ikke på den måten vi holder på med nå. Venstresiden bruker begreper som velferdsprofitører, snyltere og akrobater. Det for meg, viser en tankegang om at de rike må tas og målet helliggjør middelet. Det spørs om det ikke hadde vært bedre å hatt et annet debattklima og løsninger som på lang sikt gir mer inntekter i statskassen.

... Som kan bety voldsomme summer for et firma som består av store verdier, men ikke stor inntjening. I prinsippet enig, samtidig så kan man ikke selge bedrifter eller legge de ned med en gang/første gang de går på et underskudd. Det tar ofte tid før bedrifter går med overskudd, og det er merkelig at man skal straffes ekstra med formueskatt i en tid der bedriften feks er i etableringsfasen og ikke enda generere profitt. Joa, det stimulerer til omstrukturering og eiere til å tenke annerledes, men det vil jo også forhindre villighet til å investere når det er risiko for at ikke ting går med dundrende overskudd med en gang.

Joda, om boligen er verdt 10 mill, så verdsettes den vel vesentlig mindre enn det i beregningen, men poenget var å vise at man kan få problemer med å betale skatt, når inntekten man har ikke er høy og man har høy formue som ikke består av penger, men eiendom eller arbeidende kapital. hvis jeg hadde arvet et stort firma idag, så ville ikke min bruttolønn engang dekket formueskatten jeg måtte betalt. Jeg måtte da solgt meg ut, eller tappet bedriften for å betale skatt.

Fordi de ikke har noe valg. Rikingene har valg, og gjør det som er best for bedriften. Så kan motivene være at man ønsker å lage større bedrifter, få mer makt eller mer innflytelse, men jeg er usikker på om veldig mange av verdens absolutt rikeste mennesker egentlig har som behov å tjene mest mulig, og samtidig unndra seg mest mulig skatt. Har du 10 milliarder på kontoen din, så kan du bruke en million om dagen i nesten 30 år, det er rett og slett ikke mulig å bruke det opp. Derfor har ofte milliardærer ikke pengene sine cash, men bundet opp i investeringer og bedrifter av helt andre motiver enn å bare ha mest mulig penger. Så kunne de jo solgt alt og gitt pengene til fattige, men a) det ville ikke løst noen fattigdomsproblemer, og b) det forhindrer da bedrifter å vokse, samfunnet å utvikle seg som igjen kan føre til at færre arbeidsplasser skapes. Arbeidsplasser og gode vilkår for ansatte er det eneste som kan løse fattigdomsproblemer.

Syns det er en god historie, som enkelt illustrerer litt hvordan samfunnet er idag. Det er rett og slett urettferdig at enkelte er født med sølvskje i munn, og at kommer man fra gode kår, så blir det enklere å selv bli rik/suksessfull. Men, hva er egentlig alternativet? Hvis en høyrepolitiker hadde snakket til deg som 12 åring, ville hen sagt at du har alle muligheter selv, til å få de gode skiene, ja faktisk så mange par du klarer å bære, du må bare jobbe hardt for det. En venstrepolitiker ville jobbet for at faren til X, også kjøpte ski til deg, slik at dere fikk det samme utgangspunktet. Men, begge sidene har sine utfordringer. Det er rett og slett usant, at alle har samme mulighet og kan bli rik, det er et falskt håp som er laget for å på en måte motivere, selvom de aller fleste er klar over at kun en brøkdel faktisk får det til. Den andre sidens metode, vil i praksis føre til at ingen får nye ski, men man konkurrerer på lik linje med de gamle skiene. Ulempen her, er at alt blir en slags suppe av middelmådighet, der ikke alle har det like bra, men alle har det like ræva. Jeg mener derfor at vi trenger urettferdighet, vi trenger at noen blir ekstremt suksessfulle, fordi det drar verden fremover, og det øker egentlig alle sin levestandard, selvom forskjellene av og til bli helt ekstreme. Så bør vi absolutt gjøre ting annerledes ovenfor de som er i motsatt ende, vi MÅ fordele godene bedre, men jeg mener det er snevert å ha alt fokuset på at det er de rike og suksessfulle som skal stå for at de fattige får bedre kår, det vil ødelegge samfunnet slik vi kjenner det.

Utflytterene har jo nettopp klaget og kjempet, og bedt regjeringen finne løsninger som i større grad ivaretar norske bedrifter med norske eiere hva angår skatt. Mange av de sier også at de gjerne betaler med skatt, men det må da gjøres i andre former enn utbytteskatt og formueskatt på arbeidende kapital, da dette er direkte ødeleggende og i stor grad favoriserer utenlandsk eierskap i Norske bedrifter. Når man som eier blir til en stor ulempe for bedriften, så forstår jeg at eieren flytter ut. Man kan enkelt tenke seg til hvordan rikingene opplever situasjonen ved å lage lignende eksempler for seg selv, Si du bor i et hus du har betalt ned på i 40 år , og som er verdt 10 millioner. Så blir du pensjonist eller ufør. Du har da en formue på 10 millioner kroner som du må skatte av, det betyr rundt 100.000 ekstra i skatt pr år Hvordan ville du betalt denne ekstra skatten på 8500,- i mnd med pensjonslønna di? Og er det rettferdig? Du har tross alt jobbet i 40 år og skattet for å betale ned lånet eller utgiftende du har til dette huset. Jeg er helt enig i at de som har råd bør betale mye mer, men det er ofte ikke så veldig enkelt når pengene man har i formue ikke er i banken, men investert i ting som bedrifter, eiendom osv.