Baranladion

Hvordan fungerer det i praksis? Jeg spør fordi jeg ikke forstår.. Hvis man eier hele leddet og kyllingen koster 50kr å produsere, og jeg selger den til grossisten som jeg også eier, for 100kr, og butikken selger den for 103,40,- ( de får den for 100kr fra grossisten også) Da har butikken tjent 3,4% mens jeg faktisk har tjent 53,40 øre fordi jeg eier hele leddet? er det riktig forstått? Edit: Vent litt, glemte ett ledd. Produsent selger for 90 kr til grossist og har tjent 40kr, grossist selger den til butikk for 100kr og tjener 10kr, butikken selger den til kunde for 103,40kr og tjener 3,40kr. Hvis jeg eier alt, har jeg altså tjent 53,40kr på å selge ett produkt som kostet 50kr å produsere?

Og det henger jo sammen med pristigningen på 15% ifjor? Hadde prisene ikke økt i fjor, og milliardoverskuddet hadde vært all time high, så hadde de hatt fantastiske marginer. Når man har den omsetningen man har, og samtidig skal ha overskudd, så vil man bli "landets rikeste". Hva tror du skjer om de har samme omsetning, men selger med tap? Blir de fortsatt rike da? Så virker det som at man ønsker å se på flere aspekter av daglivarebransjen, det tror jeg er lurt i tillegg til å se på matvarekjedenes inntjening: https://www.dn.no/handel/ny-rapport-frikjenner-dagligvarekjedene-og-peker-pa-industrikjempene-har-narmest-monopolstillinger/2-1-1396857

For det første, så er jo varene du kjøper i butikken, levert til butikken med "gammel" pris, hvorfor skal den øke over natta? Det er vel her Kiwi har vært smarte, og ventet litt med å øke prisene, til man faktisk selger de nye varene med dyr pris. Så følger de andre etter, og sier de selger med tap, fordi Norgesgruppen har bedre innkjøpsbetingelser. Det hele handler vel bare om å stille seg selv i et godt lys akkurat nå, altså utnytte situasjonen for å kapre kunder, siden det er antall kunder som gjør om du tjener penger eller ei. Det er klart prisene skal opp, den intense priskrigen handler nå kun om hvem som tør blø mest, for å skaffe den største markedsandelen før prisene skrus opp. Taperen til slutt blir uansett forbrukeren, det tapet som skjer i alle kjedene nå, må jo selvsagt dekkes inn.

Nei, jeg tror ikke mange eldre drømmer om det i det hele tatt. I Norge er ikke dette normen, og de fleste eldre ønsker nok å være minst mulig til bry for familien. Uansett så er jeg enig, det er ikke holdbart at det skal være sånn, men spørsmålet er om ikke det må bli sånn allikevel. Det er idag, hundre, om ikke tusenvis av mennesker som må bo for seg selv, fordi det ikke er kapasitet på sykehjem, flere av de trenger MYE hjelp. De neste 20 årene forventes det altså at antallet gamle skal øke med 6gangen.... Hvordan skal vi håndtere dette? Staten har ikke råd eller mannskap nå, og hvis man skal fortsette ordningen må det dekkes inn over skatteseddelen, eller av folks egne lommer. Jeg skjønner godt at det pushes på at folk må tenke på sin alderdom nå, fordi det kommer til å bli realiteten, at det ikke vil være mulig for alle gamle å lene seg kun på staten i fremtiden.

Når jeg skriver komfortabel, så mener jeg ikke at situasjonen er tipp topp, men at du har lagt deg på en linje der du aksepterer situasjonen fordi alt står og faller på hva kona di velger. Komfortabel i denne settingen betyr da at det er enklere for deg å ikke gjøre noenting, fremfor å måtte gjøre noe som kan endre situasjonen drastisk. Jeg forstår fullt og helt denne tilnærmingen, så det er ikke ment som kritikk. Jeg mener dog, at du bør snu på denne tankegangen, og forske på hva som egentlig er det beste for deg, for at du skal leve et liv som er noe mer enn mediokert og "maskinell". Dette fordi det er lenge til barna er store nok (kudos for at du tenker på dem), og at du potensielt enten blir værende i denne situasjonen veldig lenge, eller du vil bli brått revet bort fra den dersom kona bestemmer seg for hva hun vil. Altså, finn ut hva som kreves for å få et så godt liv som mulig, og vei dette opp mot tryggheten og det du har idag. Er det da verdt å kanskje se etter nytt gress, eller er det like greit å beite på det samme til noe forandrer seg. Slik jeg tolker hvordan kona oppfører seg, så kan det virke som det ikke vil bli bedre, og at det tilslutt vil føre til brudd, og spørsmålet blir da hvor lenge er det verdt å utsette det, og hvilke følger kan det få.

Godt poeng, det kan godt tenkes at det er bedre å leve livet som lykkelig uvitende, men da bør man også skjule hva som skjer i eldreomsorgen i mellomtiden... Alle som har sett brennpunkt dokumentaren, vil nok grue seg til å bli gammel, selvom de skulle være velbemidlet. Jeg er forøvrig tilhenger av at man skal få eldes med verdighet, men jeg tviler sterkt på at det lar seg gjøre via staten, ihvertfall i fremtiden. Det må nok en omstilling til, feks ved at man kan sette av nok penger selv, eller at man må belage seg å bo sammen med sine barn. – I de tyve siste årene har det blitt 40.000 flere over 80 år. Men i de tyve årene fra 2022 til 2040 så blir det 250,000 flere over åtti år.

De kaller vel en spade for en spade, og det er forsåvidt greit å informere om hvordan fremtiden vil bli. Velferdssamfunnet er ikke bærekraftig når det kommer en enorm eldrebølge, slik at vi må regne med å betale mer fra egen lomme. Noe annet vil ha en selvforsterkende effekt, altså dersom de 2 neste generasjonene skal betale for alle de gamles sykeplasser og velferd, så vil de måtte beskattes så høyt at de selv ikke har mulighet til å sørge for sin egen fremtid. Så er det selvsagt utrolig kjipt for de som ikke har mulighet til å sørge for sin egen økonomiske pensjonstilværelse, men det hjelper ihvertfall ikke lukke øya og tenke at "staten kommer til å forsørge meg", fordi det kommer den ikke til å ha råd til.

Det hadde vel vært verre hvis det var omvendt? At dersom noen plasserer et kjøretøy, en mingvase eller en barnevogn med barn et sted det ikke skal, så står man fritt til å ikke være omgivelsene bevisst når man setter seg i bilen, med de skader det kan medføre. Men, ja, tildels enig, det er faktisk slik at den som feks rygger, er nærmest ansvarlig uansett, selvom noen andre prøver å skape situasjoner de blir rygget på i.

Det kan virke som du er komfortabel i situasjonen slik den er, så da er det vel bare å slutte å mase på henne, og egentlig slutte å ta noe særlig initiativ til videre fremgang, den vurderingen er jeg enig i. Du sier selv at du synes det er greit at det er opp til henne å finne ut av hva som skal skje med forholdet og at du kommer til å føye deg etter det, når det skjer. Du har tydeligvis tatt et standpunkt som ikke er optimalt ift hva du ønsker, men som er fornuftig når det viktigste for deg er samarbeidet og de familiære og vennskapelige båndene dere har sammen akkurat nå er det viktigste. Jeg ville brukt tiden fremover til å fokusere på deg selv, finn noen hobbyer, eller gjør ting med kompiser for å bryte litt opp i det daglige, slik at du har andre opplevelser. Gjennoppbygg ditt eget nettverk dersom du ikke har det, slik at dersom det skulle bli slutt, så står du ikke på helt bar bakke. Det er ofte slik at det er kvinnen i forholdet som har det største nettverket, og hvis du havner i den situasjonen at hele ditt sosiale nettverk forsvinner hvis det blir slutt, så kan det bli ganske tungt.

Jeg vet ikke, det kan jo tenkes at det er interessant for kinesiske myndigheter å få tak i alt de kan av informasjon og sporingsdata hos høytstående embetsfolk i andre land, samtidig så kan de jo også få til dette dersom Mehl hadde benyttet en "burner phone" og brukt sin egen identitet på den. Politikk er jo en popularitetskonkurranse, så det å fange velgere med alle midler man har er sikkert en del av jobbinstruksen. Da må man være tilstede på slike plattformer også.

Jeg kan skjønne at dette er valid når du kun har en aktør, men nå har jo alle de store i Norge sin egen kyllingprodusent. I tillegg til da frittstående aktører. Konkurransen er jo da der, men det må jo sjekkes om det er noen form for prissamarbeid. Hvordan kan Rema tjene penger i alle leddene ved å "selge til seg selv"?

Du må gjerne tro at jeg er tilhenger av monopolvirksomhet, men det er jeg ikke. Milliardinntektene derimot, er uungåelig, evt så kan du jo ramse opp alle kjeder i verden, som ikke gjør store penger på dagligvarer (?). Mange skryter av prisene i Sverige, men greie er helt lik der. Axfood sin eier, er feks blant sveriges 5 rikeste. Jeg er ganske sikker på at de opererer på samme måte som de store i Norge, selvom prisene er lavere. Jeg føler også det er opp til deg, å beskrive hvordan ting skulle blitt billigere dersom det ikke var som det var i Norge? Jeg ser ikke helt hvordan sentralisering via grossist og deretter ut til butikk, skal gjøre ting dyrere, enn at leverandørene skal levere direkte til alle butikker.

Det er morsomt, at felles for disse, er at de har lavere priser enn de store norske produsentene og leverandørene som ikke er eid av kjedene. Så hva er det egentlig som skjer? Er det slik at prisen på Prior sine produkter er "riktig" og så legger de prisen på Norsk kylling sine produkter litt lavere,? Et betimelig spørsmål er : hvorfor er Prior sine produkter dyrere enn Norsk kylling sine produkter? Alt produseres jo her. Et annet spørsmål er : Hvorfor klarer ikke Santa Maria å konkurrere på pris med First price salsa? Begge varer er jo import?

Absolutt, det trengs en kraftig gjennomgang av hele dritten, men det er da veldig dumt å allerede nå "ha bestemt seg" for at det er kjedene sin skyld. Man må være åpen for alle tiltak og alle ledd, samt endring i konkurransevilkårene dersom målet er å få prisen til sluttkunden ned.

Ville alternativet blitt billigere? At hver leverandør individuelt skulle kjørt varer til hver butikk? Dette ville jo medført enorme kostnader. Eller tenker du at grossistene skulle vært kjedeuavhengige og levert varer istedenfor at Asko gjør det? Hvordan skulle dette foregått i praksis? Så hvor mye skal de få lov å tjene? Skal det være en makssum uavhengig av omsetning? En maks % av omsetning? Du har 3 store aktører i Norge, Coop, Rema og Norgesgruppen. Jeg er usikker på om det hadde vært mer kostnadseffektivt med mange små uavhengige aktører, men det kan godt tenkes. Problemet med prisene i Norge er veldig mye mer komplisert enn at daglivarebaronene stikker av med alle pengene, for de stikker tross alt kun av med noen få %-

Hvis man ikke tjener penger på å selge mat, så kan man ikke selge mat. Hvis ingen kan selge mat, så spiller det liten rolle om man har råd til det eller ei. De 3 familiene eier vel ikke produsentene og leverandørene? de eier noen av de, og da i størst grad egne merkevarer? Det er jo en gigantisk krangel nå om varierende og "urettferdige" innkjøpspriser der Norgesgruppen får best vilkår, er det slik at Norgesgruppen eier leverandørene og gir bedre priser til seg selv? Isåfall bør absolutt konkurransetilsynet på banen. Jeg er uansett ikke uenig i at hele løpet må vurderes, jeg er bare uenig i at alt fokus rettet mot de som blir rikest, når dette er uungåelig. Selv med 1% avanse så hadde de jo tjent 1000 millioner.

Det er jo et etterslep siden juli ifjor siden de kan øke priser to ganger i året... Utgifter til produksjon fra juli i fjor til februar i år, består ikke bare av økning i pris på råvarer, men alle andre utgifter som også har økt (lønninger, drivstoff, strøm) Uansett en sjuk prisøkning. Absolutt, problemet er at vi ikke har noe unikt som folk MÅ ha fra bare oss. Så hvem blir desperate først? En sultende land uten mat, eller et land som trenger olje og gass som de kan få fra andre? Blir jo satt veldig på spissen, men jeg tror ikke det er smart å gjøre seg totalt avhengig av noen andre dersom man har andre muligheter, og spesielt ikke når grunnen er å få litt billigere mat. Du ser jo hvor galt det gikk når Europa hadde gjort seg helt avhengig av russisk gass. Når krisen da intreffer, så får det voldsomme ringvirkninger. Jeg anser ikke dette for å være noe stort problem, og når nøden er størst så spiser fanden uansett fluer. Jeg er forøvrig ikke tilhenger av dagens system, der prisen på kjøtt er noe som er fastsatt regjeringen, og der man helst bør produsere mest mulig for å kunne tjene penger som bonde. Jeg tror det hadde vært bedre å lagt opp til et annet system, der man i større grad produserer og selger det vi trenger og ikke langt mer enn det vi trenger.

Hvis de stopper helt opp, i "all evighet" så er vi ute å kjøre, selvsagt. Hvis forsyningslinjene av mat i kortere perioder stopper opp så vil dette selvfølgelig være krise for oss, dersom vi gjør oss avhengig av import for å mette menneskene i Norge. Kortere stopp i forsyningslinjene av kraftfor og kunstgjødsel er ikke en krise.

Å produsere mat i eget land er fornuftig, og det er litt risikabelt å satse alt på at forsyningslinjene fra utlandet ikke stopper opp. Vi vil også sitte med relativt dårlige forhandlingskort ovenfor de som ønsker å selge poteter til oss, når de vet at vi er avhengig av å importere de for å ikke stå uten poteter. Dersom alle land vet at Norge (verdens rikeste land) er helt avhengig av å importere alt, så er det ikke sikkert vi får så innmari lave priser. Ferske kjøttprodukter er heller ikke så lett å importere siden de har kort holdbarhet, så en del slik produksjon bør foregå i Norge, evt importeres som fryste varer. Det man kunne gjort, var å la bøndene selv bestemme priser på det de selger, og fjerne feks subsidier, men da ville prisene blitt ekstremt høye. Samtidig ville man sluppet overproduksjon, og kunne heller solgt mer etter forespørsel. En slik løsning ville kanskje ført til et slags "klasseskille" der de velbemidlede kan kjøpe norske produkter, mens de med lavere inntekt må kjøpe importert mat.

Det kan late til at regjeringen og medier også svelger det. Alt fokus er på kjedene, fra begge parter. Så tenker jeg at det er helt naturlig at kjedene også er under lupen, men hvis man tror man løser matvareprisene ved å feks senke resultatet til Norgesgruppen fra 10milliarder til 5 milliarder så er man vel i overkant korttenkt? Matvareprisen ville da gått ned med hele 2% ish. Hvor blir de andre 20% av? Det er der det haster med å finne svar, så kan man gå på de med lavest margin etterpå.

Det er uungåelig at de blir rike, og jeg tipper at samtlige eiere av dagligvarekjeder verden over er styrtrike, også de i Sverige. Man kan jo sammenligne Kiwi, Rema og Oda... De selger varer til omtrent samme pris, men Oda taper altså 10kr per 100 lapp de selger varer for. Det er ikke gode marginer, men mengden de selger som gjør at de blir styrtike av matvarer, så lenge man da har mindre kostnader enn inntekter. Men det vil åpne mange nye. Bøndene vil feks bli satt i en umulig situasjon, du kan ikke produsere ting like billig i Norge som feks i Tyskland eller Asia. Så kan man jo si at sånn er det å være i konkurranse, men det kan jo føre til en situasjon der vi ikke lenger har særlig matproduksjon i Norge.

Og da er det veldig dumt at det meste av fokuset er på hvor rike matvarebaronene er. Regjeringen og Ola og Kari Dunk, flytter fort pekefingeren på de, fordi de er så innmari rike. Så tror jeg ikke det er noen enkle svar på hvordan man kan krympe den betydelig, man kan selvsagt lempe på tollmurene og importere mye mer av det vi trenger til en billigere penge, men det er også en litt farlig vei å gå.

ja.. det er jo litt morsomt at lavpriskjedene har en avanse på rundt 3-4% og at det er deres skyld at prisene er så høye. Hadde de gått i null, altså ikke tjent noe, så hadde man ikke merket det i særlig grad på prisene i butikk.

Ja, ganske i tråd med det jeg skriver. Folk hadde ikke behov for å kjøpe noe nytt og "rart" fordi matvareprisene ikke var så "ville", og da er det dårlig timing å etablere seg i Norge. Hadde Lidl kommet hit imorgen, og solgt emv til lave priser, så kunne de kanskje hatt en sjanse, timingen nå hadde vært veldig mye bedre, da vi i tillegg har blitt vant til first price og andre billigvarianter. Det hadde allikevel vært beintøft med tanke på å få butikkene plassert på gode lokasjoner, da de andre kjedene har butikker overalt. Ja, ølen var bra, men jeg har handlet en del på Lidl i utlandet, og det er en merkelig butikk der varene ser ut som piratkopier av andre varer, spesielt spriten er morsom, der de selger flasker med etiketter som er like kjente brands, men som heter noe annet.

https://www.politiet.no/rad/trafikk/sikkerhet-i-trafikken/sikring-av-barn-i-bil/ Barn som er lavere enn 150 cm, skal bruke godkjent sikringsutstyr som er tilpasset barnet. Dette skal de bruke der bilbeltet er montert. Barnet kan også bruke slikt utstyr sammen med vanlig bilbelte. Der det ikke finnes godkjent barnesikringsutstyr kan barn under 150 og over 135 bruke ordinært bilbelte. Barn som er lavere enn 135 cm, skal bli sikret med sikringsutstyr som er tilpasset barnets vekt. Sjåføren har ansvaret for at barn under 15 år er lovlig sikret. Sjåføren vil få forelegg (bot) og to prikker om vedkommende blir tatt i en kontroll. Fører med prøveperiode, får fire prikker. Uansett om det er alene eller med en voksen ved siden av, så håper jeg ikke du vurderer å kjøre bil med et barn på 1 år, uten ordentlig sikring, det vil si med godkjent barnesete festet på riktig måte. Det skal bare et lite uhell til før det kan få alvorlige konsekvenser for barnets helse