Baranladion

Hvilke andre idretter er sammenlignbare? Fotball er noe alle kan drive med, alle har kjennskap til og som trekker utrolig mye folk. Blant utrolig mye folk vil det alltid finnes idioter, og det er disse idiotene som skaper overskrifter. Så ja, fotball har nok langt flere voldsoverskrifter enn mange andre sporter.

Mulig jeg misforstår deg totalt. Jeg er også enig i at man må jobbe målrettet mot de som har et usunt engasjement for fotball, sport eller demonstrasjoner for den saks skyld, men jeg er ikke enig i at målet skal være å redusere engasjementet noe gir, fordi noen få drar den altfor langt. Altså, skal man endre reglene i monopol slik at de ikke vekker følelser for å unngå at far pælmer brettet i veggen, eller skal man la være å la far være med å spille monopol? Hvorvidt vold og idioter har blitt et større problem vet jeg ikke om du har dekning for å hevde. Det var ganske ille tidligere også, på 70-80-90 tallet. Da kan man snakke om at det var farlig å dra på enkelte kamper.

En har jurier i missekonkurranser, filmfestivaler, utstillinger osv også Men jeg er enig i at jury er feil betegnelse her, sekretariat er kanskje mer passende.

Det er milliarder av mennesker som på en sunn måte har store følelser for fotball, så nei, jeg vil ikke at man skal nedtone engasjementet og følelsene fotballen gir til så mange mennesker, fordi noen få idioter ikke klarer å håndtere sine følelser. At man må gjøre noe med idiotene er selvklart, det er ikke akseptabelt, men vi blir nok aldri kvitt dem helt, så lenge fotball er så engasjerende.

Jeg tenkte jeg skulle dele hva jeg har funnet ut angående hvordan man skal navigere på dagbladets sider og i deres twitter og facebook poster. Veldig enkelt forklart, så er det ikke verdt å klikke seg inn, dersom det ikke står ett navn i overskriften. Jeg har laget noen eksempler, disse er ikke reelle, men laget i paint: Denne må du ligge unna, Messi er ikke klar for Arsenal, det er derimot mannen i bakgrunnen, gode gamle Geitar Strapha, som har blitt offensiv trener for Arsenals damelag. I artikkelen, vil det sannsynligvis nevnes at Messi har både sett Arsenals damer i en seriekamp, og tidligere hilst på Geitar i forbindelse med en vennskaps kamp. Står det derimot "Messi til Arsenal", så har det nyhetsverdi Eksempel to er fra politikkens verden: Her er det lett å la seg lure! Men Trump er ikke drept, det er derimot den stakkars mannen til venstre i bilde, Paul Itick. Han ble skutt under et mislykket ran i Delaware, 17 måneder etter at han var på Trump sitt rally i byen. Trump har foreløpig ikke kommentert hendelsen Står det derimot "trump er død" eller "Trump er drept", har det en nyhetsverdi På dagbladet facebooksider, så gjelder det samme, og her har jeg to eksempler jeg ikke har manipulert: Den første: Ingen navn, så ligg unna, så sant du ikke er veldig fan av en som var vikargitarist i Iron Maiden i 10 måneder, i 1975... Da kan det være interessant, men da hadde du heller ikke trengt dagbladet for å ha hørt om det. Den andre: Navn i nyheten, altså en artikkel som faktisk har nyhetsverdi.

Det er vel litt situasjonsbetinget er det ikke det? Godt skrevet. det finnes ingen universal beskrivelse av "attraktiv". Jeg hadde sannsynligvis ikke dratt på date med en jeg ikke fant attraktiv over hodet, men det kan godt hende jeg hadde dratt på date med en du ikke syntes var attraktiv over hodet. Heldigvis har vi forskjellig smak. Tror det blir vanskelig å regne slikt i prosent, men jeg tror, at dersom du drar på en blinddate uten å ha pratet med vedkommende, og vedkommende ikke er attraktiv i det hele tatt i dine øyne, så blir det ingen andre date. Hvis man derimot har investert tid og krefter på forhånd, og blitt godt kjent med noen, så kan det hende det blir en andre date selvom det var samme person. Det indre teller så absolutt, så det beste er egentlig å bli kjent med det først, men sånn fungerer ikke verden lenger.

Hvor er det denne nedslåingen forsvares? Hvilke medier? Volden skjer, som du sier, oftest mellom små grupperinger innad i klubbene, som møtes for å slåss med hverandre. Jeg vet ikke engang om disse bør kalles supportere, eller om de bare er voldsidioter som blir "supporter" for å lettere bli med på disse avtalte slåsskampene. Det er èn del, den andre delen, som faktisk gjør at foreldre ikke tør ta med barn på fotballkamp er risikoen for bruduljer mellom begge lags supportere i det man kaller høyrisiko-kamper. Her er det blitt gjort en meget god jobb over tid, men det krever jo massivt oppmøte av opprørspoliti og organisering av hvilke ruter supporterne kan ta til og fra kamp. Å se på norsk fotball er ekstremt trygt, men fotball er en sport som vekker mye følelser, og dessverre vil det alltid være voldsidioter som liker fotball. Følelser + voldsitiot, er en dårlig kombo. Vold i forbindelse med fotball vil alltid løftes i media, men det er egentlig ikke et veldig stort problem, bare jævlig barnslig og teit at det faktisk skjer. Når jeg sier at det ikke er et veldig stort problem, så mener jeg da antall hendelser ift hvor mange mennesker som faktisk ser på fotball.

Jeg støtter også lagene som boikotter. Jeg syns det er et meget tydelig signal på at man ikke vil ha vold under Norway cup. Å være redd for dette laget tror jeg ingen trenger å være, de kommer ikke til å møte opp til en eneste kamp resten av turneringen uten at presse og politi er tilstede. Sannsynligvis det tryggeste laget å spille mot slik situasjonen er nå. Stykker da ikke opp situasjonen, vi prøver alle her å tolke hva som har skjedd utifra det som har fremkommet av informasjon. Det er ingen, absolutt ingen i denne tråden som forsvarer voldsbruken til den spanske tilskueren. Det jeg sliter med å se, er hvorfor det spanske laget skal diskvalifiseres for bruk av vold, når de ikke har brukt vold. En advarsel for å provosere dommeren er riktig straff for laget. En riktig straff for voldsidioten er å havne bak lås og slå. Hvor har du dette fra? Fra det som er kommet ut høres det ut som at det er to som danser denne tangoen. Laget er provoserende mot dommeren, dommeren lar seg provosere og ifølge kampverten går dommeren til angrep på laget, ikke laget til angrep på dommeren. Så kommer det en tredjepart inn og slår ned dommeren. Hvor er bevisene for at laget er voldelig og bare ikke udregelig? Vold fører til disk ifølge nulltoleransen, udregelighet, eller det å være drittsekk gjør ikke det.

Dette sier kampverten: og Kilde: Volden på Norway Cup: Mener det spanske laget behandles feil: - Ikke gjort noe galt At dommeren har blitt irritert på at de stod i veien er forståelig, at han dytter de bort er litt mindre forståelig, men allikevel ikke så ille. Det står ingenting her om at guttene flokker seg rundt og hånler av dommeren, men for meg er det plausibelt at de har stått i veien på trass når de ser dommeren blir provosert, det er litt sånn ædda bædda opplegg som 18-19 åringer kunne funnet på å gjøre. Det siste som skjer er nok det som fører til slaget, og her vil du altså diskvalifisere hele laget fordi en utenfor laget slår ned dommeren. Hvis denne bevitnelsen er nogenlunde riktig, så tegner det vel et bilde at selve laget faktisk avstår fra vold, det er først etter de blir angrepet at en tilskuer kommer inn å slår ned dommeren. Hvis laget i seg selv hadde vært fullt av voldsmenn som det hevdes i tråden, ville vel de gått til angrep før tilskueren gjorde det, det er jo de som faktisk ble angrepet og ikke tilskueren.

Absolutt, det er jo denne nulltoleransen Norway Cup faktisk kan sanksjonere. Norway Cups nulltoleranse er vel gjeldene for alle deltakere, altså spillere, trenere, lagledere, dommere, kioskpersonell, sekretariat, vektere osv. Nulltoleransen betyr, at hvis du deltar i vårt arrangement, så aksepterer vi ikke vold. Norway cup kan selvsagt ikke håndheve nulltoleranse for vold ovenfor alle mennesker som oppholder seg på ekeberg sletta, her er det politiets nulltoleranse som gjelder. Jeg ser at det hevdes at det spanske laget er et lag bestående av voldsmenn. Hvis dette stemmer og laget får fortsette å spille så opprettholder ikke Norway cup sin nulltoleranse, foreløpig er det lite som tyder på det, da det er broren (tilskuer) til en spiller som har utført volden.

Jeg er helt enig, men saken blir straks mer komplisert dersom linjedommeren ble fysisk først, av ikke-voldelige provokasjoner fra det spanske laget, og det er her jeg tror Norway cup ender opp med å vurdere til at laget ikke skal diskvalifiseres, man vet ikke nok om saken til å gi laget skylden for at hendelsen skjer. En enkel løsning hadde vært å sagt at verken dommer eller lag får delta, men da kaster man også dommeren under bussen. Det er med andre ord ikke helt opplagt hva som har skjedd, eller hvem som skal ha mest skyld (med unntatt av voldsidioten som slo). Han er ikke en del av laget, og derfor forstår jeg at Norway cup heller ikke diskvalifiserer laget, men lar politiet håndtere saken. Hadde det vært en spiller eller lagleder som slo, hadde saken vært en helt annen. Hvis det viser seg i ettertid at laget er skyldig i vold eller overdreven provokasjon av dommeren, så håper jeg man finner ut av dette asap, slik at Norway cup feks kan diskvalifisere laget siden nok informasjon er fremkommet, eller evt ta fra de tittelen dersom de vinner denne på WO.

Ja, alt som engasjerer over ett visst nivå, bør vi få nedtonet så fort som mulig, slik at det ikke er en sjanse for at det engasjerer noen enkeltindivider negativt.

På hvilken måte har Norway cup "feid dette under teppet"? Den beste måten å unngå barneran, seksuell trakassering og vold på turneringen er vel forsåvidt å ikke arrangere Norway cup, er det det som er løsningen?

Jeg vet ikke om det er riktig å legge ansvar over på hvilke tilskuere som møter opp og ansvar for å holde styr på de over på laget/lagledelsen? Så lenge titusener av mennesker er på et sted, vil det være en sannsynlighet for at noen blir voldelig, slike hendelser er det opp til politiet å forhindre eller stoppe. Om en tilhenger av Brann hadde angrepet dommeren, ville det gått utover den som angrep, og kanskje hadde det blitt noen reaksjoner ovenfor klubben for å bedre sikkerhet eller i form av bøter eller tomme tribuner, men selve laget hadde ikke fått noen direkte sanksjoner. Så vet jeg ikke hvordan ting fungerer på Norway cup, men i fotball ellers, også på bredde og barnenivå så er det kampverter, samt en dommer som leverer en kamprapport. Under turneringer som denne, hvor man kjapt må sanksjonere fordi turneringen går over kort tid, bør det legges stor vekt på dommer og kampvert rapport, der lag får en tydelig advarsel hvis de oppfører seg aggressivt ovenfor dommer, med diskvalifikasjon hvis oppførselen vedvarer.

Jeg syns det blir feil å utestenge et lag fordi en eller annen koko fyr går amok på sidelinja. Så lenge laget, trenere eller lagledere til en viss grad ikke har bidratt til aggresiv stemning, så er jo de også et offer for en idiots handling, selvom idioten er beslektet av en av spillerne. Hvorfor straffe 25 uskyldige? Uten å vite mer enn det som har kommet frem, så vil jeg si meg enig i Norway Cups jury om at laget ikke skal utestenges. Så kommer tvisten da, jeg mener samtidig at de lagene som nå boikotter kampene mot dette laget gjør helt rett i det, og jeg tror at det får enda bedre nyhetseffekt og avskrekkende effekt hvis dette laget skulle vinne Norway cup fordi ingen møter opp mot de. Det kan jo selvsagt ha en bieffekt, at lag fremover tar med seg en koko tremenning til Norway cup for å vinne hele dritten på walkovers, men det virker ikke særlig realistisk. Generelt, så mener jeg at lag, trenere, lagledere som opptrer aggressivt på banen og på sidelinjen må diskvalifiseres. Det er blitt en uting i breddefotballen, dessverre

Hvorfor må det bety det? Jeg syns det høres helt ulogisk ut at det skal være slik, altså ensomhet for de som lider av det er nok ganske grusomt, allikevel så skal de ha høy terskel for komme seg ut av den? -ulogisk. Hva gjør folk ensomme? Har de hatt høye krav fra de var bittesmå og aldri fått venner og relasjoner? Eller har det visst seg at alle relasjonene ikke var gode nok slik at man har valgt å bli ensom? - usannsynlig Så folk har fortalt deg at de heller vil være alene enn å bli venn med den og den, fordi den og den ikke er god nok? Dette kan like gjerne være en forsvarsmekanisme, altså det er lettere å skylde på andre enn seg selv. Jeg har ikke noe mål om å motbevise noe som helst, siden jeg ikke har noen fasit. Jeg bare synes du forenkler dette veldig, og egentlig sier at ensomhet er noe man kommer lett ut av, dersom man bare gidder. Jeg tror det er ganske vanskelig å komme ut av, ihvertfall hvis man ikke er en naturlig nettverksskaper, og det er det mange som ikke er. Jeg tror det er vanskelig å bare iverksette operasjon "nå skal jeg få meg en venn", selvom alle muligheter ligger til rette, enda flere muligheter enn noen gang før. Jeg tror det er ganske mange som syns det er tøft å bare oppsøke ukjente folk og prøve å bli venn med de, selvom de er i samme båt og på et arrangement for likesinnende. Allikevel sier jeg meg enig, vil man ut av ensomheten så må man tørre, og man må tørre flere ganger. Jeg tror bare at det for ganske mange er en ganske høy terskel å gå over, og folk er forskjellig hva angår prate med nye mennesker. Problemet i mitt hode er da ikke kravene man har til relasjonen, men faren for å ikke være god nok selv, eller ikke klare å lage relasjoner.

Minnet meg om denne sketchen, den viser bare fordelene, men helt sikker på at de kunne laget en tilsvarende med ulemper, feks hvis du tilfeldigvis står med gul vest på stasjonen når alle togene er innstilt.

Det nederste er jeg enig i, men hvor får du det øverste fra?

Kanskje. Altså, en entitet som faktisk hadde vist seg og vist den rette vei, og tilogmed med de represalier som beskrives i hellige bøker hvis man ikke følger ordrene kunne kanskje fungert, i motsetning til slik det er nå, der mennesker forsøker å styre oss med sine forskjellige tolkninger av de hellige bøkene. Med andre ord, er spørsmålet umulig å besvare. En kan argumentere med at en slik entitet hadde vært en diktator, men hvis man er allvitende og allmektig, så bør man faktisk klare å få alle til å ha det bra. Jeg har en idè om at en jovial og hyggelig fyr sikkert kunne fungert som diktator, tror ikke det hadde gått helt galt hvis feks Harald Eia skulle styrt Norge med jernhånd, uten å bli forkludret over tid av makten han hadde hatt såklart.

Godt eksempel, jeg har selv flere ganger tenkt at det hadde vært ekstremt deilig å bare gi fullstendig f i julefeiringen, og nyte en god cognac, mat og en film for meg selv på selve dagen. Dette kunne jeg dog aldri funnet på å gjøre, fordi folk rundt meg hadde blitt bekymret og til og med ikke godtatt at jeg tok det valget. Svaret på spørsmålet om hva du gjorde julaften hadde da vært " jeg var alene og bare slappet av", jeg kan ikke tenke på mange som da hadde svart: Så deilig a! Å velge å bare ha tid for seg selv blir da plutselig en gjenstand for oppstandelse og senere spekulasjoner om min mentale helse. -Og ja, jeg skjønner at man kan finne en bedre dag å slappe av for seg selv på, men poenget står.

Jeg er veldig enig med deg. Oljefondet er vel i bunn og grunn bare en hel rekke investeringer, hvor vi bruker olje og gasspenger til å kjøpe enda mer aksjer og eiendom. Enhver som har drevet med aksjehandel på diverse plattformer i uansett omfang, har alle fått advarsler om at aksjehandel er risiko, der du kan risikere å tape, mye. Det er med god grunn, og det er naivt å tenke at økonomien bare skal fortsette å gå opp slik den har gjort i mange år. At verdien av oljefondet er x-antall milliarder er en gedigen sovepute hvis ting går skikkelig galt. Oljefondet investerer bredt og fornuftig, men det hjelper lite hvis vi skal inn i en resesjon. Heldigvis har vi verdier i olje og gass i en slik situasjon, men er vi skodd for et slikt scenario? Neppe... De pengene vi mister i avkastning, tror jeg blir vanskelig å ta inn igjen med salg av olje og gass, dersom det blir en stor økonomisk global dip, altså vi må kanskje selge oljen og gassen billigere enn nå. Vi er på en all time high i hvor mye av statsbudsjettet som finansieres av oljefondet. Hvis avkastningen raskt skulle bli negativ og over en lengre periode, så frykter jeg det vil bli en veldig vanskelig omstilling. Vi trenger så absolutt innvandring, men det er viktig å spørre seg hvorfor vi trenger innvandring. Veldig enkelt forklart; Vi trenger folk som genererer arbeidskraft og skatt i fremtiden, eldrebølgen er en stor hodepine. Samtidig så er vi en nasjon som har alle muligheter til å hjelpe folk i nød (vi har masse plass og masse penger) , og da blir ting veldig mye mer komplisert. Det beste hadde vært om vi klarte å ta imot mennesker som var i nød, og få de kjapt i arbeid og inn i samfunnet, men her er vi ikke helt på G enda. At vi ikke har klart det, har en bieffekt, som fører til at innvandrere som kommer bli uglesett og ikke gitt sjansen, altså en ond sirkel. Jeg er av den oppfatning av at folk flest, uavhengig av tidligere traumer (unntak finnes selvfølgelig) og uavhengig av hvor annerledes ett nytt samfunn er, ønsker å kunne forsørge seg selv, jobbe, og leve gode liv og vil tilpasse seg hvis mulighetene er der. Det blir dog vanskelig dersom mulighetene er dårlige, da blir man satt utenfor samfunnet med de konsekvenser det medfører. Dette er lett å se i retrospekt, vi kunne feks screenet som bare rakker`n, kun tatt inn de folka det er størst mulig sjans for at blir suksess ( det er nok av flyktninger for å si det sånn). Nå skal jeg bli fryktelig dyster, sent på en fredagskveld, men status per nå er altså: Vi er muligens fucked ved en resesjon (det vil på ett eller annet tidspunkt skje, og det er lenge sia sist) Vi har en enorm eldrebølge i vente (pensjonister betaler ikke skatt og trenger pleie) Vi tar in store mengder mennesker, men sliter med å få de godt integrert og i jobb. Skattene dekker inn mindre og mindre av statsbudsjettet Verden er i kaos. Edit: En helt annet sak, som er mer relevant for tråden; Det er vel slik at de fleste store partier stemmer over saker i sine årsmøter, slik at jeg er ikke helt enig i at politikere skal ha arbeidserfaring etc, politikerens jobb er å fremme partiets budskap, på en god måte, for å gjennomføre politikken som partiets medlemmer har stem frem. Medlemmene består av vanlige folk, som med all sannsynlighet har arbeidserfaring. Sånn sett så tenker jeg at norsk politikk fungerer ganske bra, melder man seg inn i et parti så har man en stemme, som hvis vedtatt, frontfigurene i partiet må fremme.

Det er andre gang jeg blir beskyldt for å lage stråmenn i denne tråden, det tar jeg selvfølgelig til meg og beklager. Det er faktisk ikke meningen, jeg blir bare litt for engasjert når det er spennende og givende diskusjoner. Jeg mener dette kan være en bjørnetjeneste. Ja, man hindrer den aktuelle gjerningsmannen i å gjøre med faenskap i x-antall år, men jeg tror at ved å forenkle slik blir ikke resultatet mindre kriminalitet og færre offer, men bare en større og dyrere kjøttkvern. At man skal få maksstraff for å skyte noen kan jeg egentlig si meg enig i, men ikke uansett, da faller behovet bort for å finne ut hva som skjedde, konklusjonen bare bli at han tok valget, da får ha ta straffen også. Det er i et slikt tenkt rettsvesen at jeg tror vi minster noe utrolig viktig, altså kunnskapen vi må ha for å unngå at folk havner der at de faktisk tar det valget. Jeg tror med andre ord, at ikke hvem som helst står opp en dag og tar valget om å bli livsfarlig voldelig kriminell. Å luke bort drap og alvorlig voldelig kriminalitet skjer ikke bare på enden av historien, det skjer faktisk helt fra starten, og på hvert steg frem til valget om å drepe, i veldig mange tilfeller. Så vet vi jo mye, vi vet at vi må sette inn hjelp når foreldre sliter, når poden faller ut på skolen, når ungdommen havner i feil miljøer etc. Problemet er bare at kriminaliteten utvikler seg, og da må metodene vi bruker også endres, og for å endre disse må man vite mest mulig, ergo trenger vi gjerningsmannens forklaring og historie, ikke bare sende han rett i kverna. Så merker jeg selv at jeg havner på et litt tveegget sverd, fordi jeg kan på en måte føle medlidenhet for en person som ikke er blitt gitt noen forutsetninger siden fødsel for å bli en god borger, samtidig som jeg er enig i at når du tar valget om å skyte noen så skal du inn, lenge. Jeg tror vi har gjort veldig mye rett, det ser vi på lav andel kriminalitet, noen av grunnene til det er at folk får flere sjanser og at gjerningsmenn faktisk har en viss verdi i rettsvesenet, noe som i tillegg til straff, kan forhindre gjentagere ganske effektivt. Jeg tror også at harde, strenge straffer og et veldig enkelt rettsvesen med raske domsavsigelser ofte er ett resultat av at det er mye kriminalitet, og det er veldig enkelt å tenke slik, at nå må vi skjerpe straffene, kriminaliteten øker. Hvorvidt det faktisk hjelper er jeg heller usikker på, men i Norge har vi for lave straffer og for mye strafferabatt, så det er absolutt en faktor som må sees på. Håper virkelig ikke jeg lagde en stråmann til, da skal jeg ta min hatt og gå, og takke for dine innspill, det har gitt meg noe å tenke på.

At vi vet hvorfor betinger at ting ikke utvikler seg, og det gjør det jo. Biler blir annerledes, gummi forandrer seg og enhver mulighet til å endre på ting fordi man forstår årsak etter en hendelse, er positivt. Se til flybransjen, det er en grunn til at ting er så sikkert i lufta, fordi hver eneste hendelse sjekkes grundig. At færre begår kriminalitet gir mindre kriminalitet er helt opplagt, men det virker som du er ganske bestemt på at strengere og hardere straffer og mindre "medlidenhet" i rettsvesenet fører til mindre kriminalitet.. Kom gjerne med kilder på det. Vi vet ganske mye om årsakene til at folk blir kriminelle, og den eneste faktoren der er ikke at avskrekkelsen i den norske strafferetten er for mild, det er bare èn av faktorene. Jeg sliter med å forstå. Hvis det ikke blir mindre kriminalitet totalt sett, men de som blir tatt blir straffet til det ekstreme, er det bedre enn om det blir mindre kriminalitet totalt sett, men de som blir straffet blir behandlet mildere? Er det greit å ha like mange eller flere offer, så lenge forbryterne blir straffet? Eller bør målet med rett og straff være å redusere kriminaliteten? Jeg mener begge deler er viktig, vi må få ned kriminaliteten samtidig som enkelte forbrytelser, særlig gjengangere blir straffet hardere, da må vi også forstå hva som fører til kriminalitet. Rotårsak vs symptom. Helt til du er uforsiktig, havner i en situasjon der du er ansvarlig for noen andres skade og ikke blir trodd (feks selvforsvar eller bilkjøring). Uten ordentlige rettsaker, så er du kriminell og helt uten verdi, ifølge deg selv. Edit: ser du skriver gjengangere, så ikke nødvendigvis enig i kjøttkvern , men absolutt bør slike tas i mye hardere enn det gjøres nå

Her er du veldig inne på noe. Ensomme folk er ensomme fordi de ikke har nettverk, eller fordi de har vansker for å lage nettverk. Hvis man da plutselig blir invitert av noen mennesker til ett eller annet, så tror jeg det blir meget vanskelig å takke ja, evt så må de samme menneskene gjentatte ganger invitere og få vedkommende med for at det kanskje, på sikt kan bli til gode relasjoner. Det i seg selv er en utfordring, men i tillegg så må jo relasjonen bygges på noe, altså interesser, kjemi, hobbier etc. Å ha en relasjon med noen som er ensom, bare fordi vedkommende er ensom kan nok fungere på noen, feks gamle mennesker som bare ønsker å ha noen å prate med, men det er vel ikke det som er målet i artikkelen.

Jeg vet ikke om den beste løsningen på ensomhet, er å aktivt oppsøke ensomme folk og inkludere de? Vil ikke det kunne oppfattes som litt påtvunget og kanskje i ytterste grad nedverdigende? Vi kan kanskje alle bli flinkere til å invitere folk vi kjenner fra før, altså som man vanligvis ikke henger med på fritiden og som man antar ikke er ensom, men det å invitere en random kollega eller en nabo du egentlig ikke kjenner blir litt merkelig, syns jeg? Men joa, vi kunne kanskje alle blitt flinkere til å invitere folk, men en bedre løsning er å lage nok tilbud slik at de ensomme har noe å gå til som kan være interessant, gjerne lavterskel og uten at det skal koste skjorta og uten at det opplagt er en greie for ensomme folk. Feks nabolagsfester, bygdedans, trimgrupper osv.