Baranladion

Religion kan være positivt når den ikke har noen innflytelse, altså i samfunn som feks det norske. Religion har her mulighetene til å fylle noen få menneskers behov for en tro, og ellers løse et par praktiske ting for oss andre som hyggelige bryllup og verdige omgivelser for begravelser. Flere som hevder at kristendommen har ført med seg dette, men det har jo ikke skjedd i praksis før de siste 100 år ish.. De siste 50-100 år har Norge blitt et fantastisk samfunn, som man sikkert kan hevde er ganske tett opptil hva jesus ville ønsket, men det er jo merkelig at det først blri skikkelig bra når vi finner ufattelig rikdom og i stor grad blir sekulære... Hvorfor har det ikke vært bra i mange hundre år allerede?

Når ble Europa og det Norge vi kjenner demokratisk og bra? Kristendommen har hatt en rolle i vår utvikling, men hvor mye ære den skal tilskrives er vanskelig å svare på. Om noe, så har det vel tatt utrolig lang, med vanvittig mye drit og elendighet før ting ble bra. For Norges del ble det jo ikke bra før etter en verdenskrig som sveiset oss sammen, og den viktigste grunnen, olja, som ga oss mulighet til å faktisk utvikle en god velferdsordning. Kristendommen har vært her siden 800 tallet

Vet ikke, men når han først oppsøker denne gjengen for å få en slutt på det, så er det vel naturlig med en eller annen form for trussel om represalier, gjerne da i et språk de forstår, og ikke : Nå må dere slutte gutter, vær så snill. Nå må dere slutte gutter, ellers så sier jeg det til mammaen deres. Fint om dere gir dere nå, slik at jeg ikke må ringe politi, barnevern og konfliktråd.

Jeg tenker sitatet fra aktor sier det meste om hvordan samfunnet har blitt: Prate om det, koble inn instanser, konfliktråd og 3-9 måneder med byråkrati er sikkert noe som fungerer godt, men avogtil så heier jeg på kontante reaksjoner, oppfører du deg som en komplett idiot, så får du ta en på tygga uten å løpe hjemme til mamma og be de anmelde.

Det samme tenker jeg. Sporten de driver med er ganske livsfarlig, å drive å endre på utstyrets egenskaper uten å si ifra høres litt uansvarlig ut?

Er det noen penger å hente her da? Mulig jeg misforstår forretningsideen, men slike abbonnementstjenester generer vel sjelden store summer, så hvor mye skal folk betale for din hjelp? Hvor mye kan du kreve for betaling for en sak?

Og ikke minst i vest. USA=One nation under god, in god we trust og religion brukes tildels aktiv i krigføringen. Ikke nødvendigvis fordi landet er så himla religiøst, men fordi det er effektivt og samlende.

Hva får deg til å hevde at Marxisme er basert på ateisme?

Jeg tror det gjelder begge steder, eller rettere sagt, det er en forutsetning at det ligger en belønning foran oss, for å skape gode samfunn, eller motivasjon om du vil. En kan også snu på det, og si at i mange religioner (men også samfunn) er frykt for hva som kan skje hvis en ikke innretter seg, en motivator: I religion - helvete, reinkarnasjon som noe drit eller bare fullstendig tillintetgjørelse I samfunn - Ingen utdanning, ikke følge de regler som er = dårlig betalt jobb eller feks fengsel. Så tror jeg at samfunn innretter seg på nogen lunde samme måte uavhengig av om religion er en del av ligningen eller ikke, kanskje fordi vi rett og slett fordi vi ikke fungerer uten et slikt form for "system". Hva er det som gjør at du føler at kristendommen er frigjørende og gir mennesket energi?

En kan bare tenke seg hva mennesket tenkte før om alt som skjedde på himmelen, og derfra er det lett å forstå hvorfor man søker forklaringer på det en ser, altså konklusjonen i all tid har nok vært at det er noe mer enn bare det vi ser her på bakken. Gudeskikkelser og skapelse er således ikke en unormal forklaring, når en ikke har verktøy til å undersøke nærmere. Så jo, det er sunt å være nysgjerrig, men i mitt syn er det usunt å løfte religion som fasit, og søke forklaringer som støtter opp under den. En bedre tilnærming etter mitt syn er å erkjenne at man ikke vet, og uten bias jobbe mot å forstå. Det er plass til 1,3 millioner jordkloder inne i sola, og sola er bare en middels stjerne, det finnes andre stjerner som igjen er 1 - 2.000 ganger større en sola, bare det er vanskelig å fatte, for å ikke snakke om avstandene i universet. Rent pragmatisk, så mener jeg at vi mennesker er totalt ubetydelige i det store bildet, selvom jeg samtidig mener vi betyr alt ( siden vi eksisterer). Hvis en ser til de samfunn som fungerer veldig godt, så har man gått vekk fra religion som styresett, og så har religion en birolle for de som ønsker å tro på noe mer i den retningen, et håp om at det feks er noe mer etter livet, eller at det finnes noe større enn oss. Felles for nær sagt alle religioner er jo at livet ikke slutter når man dør, og at man har et sett leveregler for å få et godt liv etterpå. Hvorfor er det slik? Jo, fordi vi mennesker trenger å styres etter lover, regler og normer for å skape gode liv, og da er det viktig med gulrøtter å strekke seg etter. En kan også trekke likheter mellom religion og sekulære samfunn uten at man har etterlivet med i ligningen, det er forsøk på å skape lover og leveregler som sikrer flest mulig et godt liv, eller i det minste muligheten til ett. Kristendommen er mer fornuftig enn feks Islam og jødedommen, fordi den ikke er så spesifikk på leveregler som ikke lenger har en hensikt, feks var det problematisk å spise svin før, men ikke nå lenger. Så for å konkludere tror jeg kristendommen er lettere å svelge, i samfunn som utvikler seg, har frihet og generelt god velstand og er trygge.

Jeg tar til etterretning at selv noe så opplagt som at gud er ett hannkjønn/mann ( beskrevet utallige ganger i bibelen) ikke er åpenbart og må tolkes, og stiller meg undrende til hvordan noen i det hele tatt da kan tro at de forstår noe som helst av resten av boken. Jeg ser heller ikke problemet med at han skal være en (guddommelig) mann. Den gang vi ikke visste mer om verden rundt oss, ble religion skapt som en forklaring. Ikke bare de religioner som ble skapt rundt år 0, men også i tusener av år før det. Det var da helt naturlig at religion blir en del av styreformen, ihvertfall de religioner som har regler for hvordan man skal og ikke skal leve. Så, i samfunn med abrahamittiske religioner og dertil styring, må det har vært en befrielse å få en ny "nice guy" religion, som i større grad ga de frihet og ikke så mange idiotiske og voldelige regler. Det er derfor ganske opplagt for meg hvorfor denne religionen slo an.

Det er greit nok, men i samme beretning brukes begrepet "herren" om gud. Det er vel rimelig opplagt at gud er et hannkjønn når beretning selv omtaler han som herren eller han? "Gud skaper verden 1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. 2 Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. 3 Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys. 4 Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. 5 Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. " Fra første avsnitt, og gjennom hele boka omtales gud som han, herren og far, merkelig å påstå at du aldri har hørt noen påstå at gud er mann, det står jo svart på hvitt i bibelen, guds ord. Ja, altså hvis man egentlig ikke er noe særlig glad i religion, men man må bli styrt av en religion, så er det nok kristendommen som appellerer best av de abrahamittiske religionene. Den er akkurat nok diffus og grei, til at man ikke trenger å egentlig høre på den.

Gud skapte mennesket etter sitt eget bilde, og da først Adam. I tillegg er vel jesus (mann) et guddommelig vesen. Gud blir også referert til som ham, herren og far ifølge bibelen (guds ord). Kan det være at kristendommen er ganske "lett-likelig", og samsvarer godt med sunn fornuft? Hvis jeg husker min historie korrekt så hadde vel romerriket litt andre verdier enn typiske midtøsten samfunn (abrahamittiske religioner) ble regjert, og ikke tuftet i særlig grad på religiøse lover og regler. Etter mitt syn er kristendommen i mye mindre grad bundet av strenge guddommelige lover og regler, og det har en del fordeler hvis religionen skal være en del av styresetet og poltikken sammenlignet med til feks Islam og jødedom hva angår å utvikle velfungerende og humane samfunn.

Trump ser ut til å konstruere en egen virkelighet, og forsøk på å stoppe han håndteres raskt og brutalt. Verdens mektigste mann gjør akkurat hva faen han vil, er en helt absurd situasjon.

Ja, jeg er helt enig med det du sier, vi må aldri akseptere slik hets og vi må motsnakke det ved hvert eneste tilfelle, men jeg tror ikke dette alene, noensinne vil løse problemet. Så mitt spørsmål er mer hvordan skal man (for det må man) leve med at dette forekommer? Altså, det er dypt problematisk og tragisk hvis noen vegrer seg å stille seg som politiker pga hudfarge pga hets, men vi vet med all sannsynlighet at det aldri vil bli borte. Det jeg tolker at du sier og som jeg er enig med i er, at alle må skjerpe seg og gjøre det rette, men hvis man skal være realistisk så er dette uoppnåelig, vi må også jobbe på andre måter, og jeg har mistet litt håpet og tror at det er enklere å jobbe med å lage tykkhudede mottakere, dessverre. Sensur og utestenging er selvfølgelig et godt tiltak. Sterke stemmer som setter ned foten er også et godt tiltak. At flere har sterke stemmer og står opp mot hetsen er også et godt tiltak. Problemet med disse 3 eksmplene er at det første er problematisk, de 2 neste er ekstremt vanskelige å få til blant millioner av mennesker.

Jeg er ganske sikker på at de blir hørt og sett når de har store demonstrasjoner utenfor stortinget eller den Israelske ambassade. Det å følge etter fører egentlig bare til enda mer ignorering, fordi den ene som blir etterfulgt selvfølgelig ikke kan stoppe opp og argumentere eller høre på, det vil mer stor sannsynlighet i mange tilfeller føre til en opphetet situasjon. Så tror jeg helt og fullt på at hensikten her ikke var å skremme eller skape usikkerhet, men de sier jo selv at Listhaug bare ignorerte de, så jeg blir veldig usikker på om hensikten oppnår noe formål i det hele tatt, sannsynligvis bare det motsatte slik lederen for Palestinakomiteen også sa. Utfallet blir også enda mer polarisering, jeg tror man kommer mye lengre med kraftulle fredlige demonstrasjoner uten personforfølgelser. I bunn og grunn er min mening at folk bør få ferdes i fred, men at det selvfølgelig må være lov å demonstrere kraftig, feks utenfor stortinget.

Joda, men hvorfor vanskeliggjøres det? Fordi de får hets for feks hudfarge? Jeg er helt enig at den hetsen ikke burde vært der i utgangspunktet og således ikke vært en faktor, men dessverre så er den det, og i tillegg noe jeg ikke kan fatte hvordan vi skal stoppe. Min tanke blir da at man vet den ligger der, men den må ikke gis noe som helst legalitet, av noen, som i seg selv er ufattelig vanskelig. Helt enig, men det betyr jo samtidig at man bærer bensin til et bål man egentlig ikke vil ha der. Jeg tror mye hets har som mål å kun provosere, altså man er ute etter reaksjoner. Så har man annen type hets, som har som mål å ødelegge for personer, denne må nok håndteres på en annen måte.

Selvfølgelig kan vi ikke godta det, men vi kan heller ikke unngå trakasseringen slik jeg ser det. Er derfor jeg har begynt å helle mot at det mest effektive kanskje er å jobbe med mottaker av hetsen kontra prøve å lære 6 millioner mennesker folkeskikk. Jeg tror ganske mange profilerte mennesker feks har lært seg å ikke lese de stygge meldingene. Samtidig er vi selvsagt også nødt til å jobbe med sensur og opplæring for å forsøke minimere problemet i utgangspunktet. Det eneste jeg vet sikkert, er at folk alltid har og sannsynligvis alltid kommer til å være drittsekker mot hverandre.

1. Jeg mener også takhøyden for en demonstrasjon bør være høy, men jeg mener den også bør senkes betraktelig når en demonstrasjon begynner å følge etter folk. Jeg kan ikke forstå hva slags hensikt det i det hele tatt skal ha, annet enn å skape frykt eller få ut aggresjon. Ikke gir det grobunn for noe debatt der og da (1 person mot en mobb og høylytte slagord) og ikke tilrettelegger det for videre dialog senere heller. Jeg tenker man burde ha noen regler, hvis man ikke har det, vil det kanskje bety at det blir mange slike rettsaker der sitasjon, avstand, tid, sted og person må vurderes, eller det blir rett og slett fritt frem i demonstrasjoner å følge etter enkeltindivider (noe jeg syns er en skremmende ting å godta).

Mobbing er nok lettere, der har jeg på en måte håp om at det kan løses i hvert enkelt tilfelle siden det ofte innebærer begrensede geografiske områder og noen få enkeltpersoner. Internett er enormt, og i tillegg finnes det sikker idioter som lager AI programmer som utelukkende sender "relevant" hets (misforstå meg riktig) automatisk til folk. Det er ubestridt fakta at man kan være politikere uansett åssen man ser ut, det har ingenting med saken å gjøre. Problemet her er at noen ønsker å ødelegge personen ved å påstå at man ikke kan være politiker dersom man ser sånn og sånn ut. Poenget mitt blir da, at i motsetning til mobbing, der man må jobbe med å ta mobberne, kanskje heller jobbe med hvordan mottaker skal takle all dritten, fordi man vet den kommer ? Jeg er enig, men jeg blir ikke overrasket over om det er de samme personene som står bak mobbingen. JEg tenker også at dette kan være en smart løsning, men... det åpner jo opp en skummel dør med skiltet "sensur" på. Noen må bestemme og sensurere hva bra oppførsel faktisk er, og ikke misbruke en slik makt.

Det burde ikke være sånn, men jeg er veldig usikker på hvordan man skal få stoppet denne utviklingen, og begynner å bikke mot å tro at eneste løsning er faktisk at man må tåle det? Mitt inntrykk er at uansett om du er politiker, influenser, fotballspiller, langrennstjerne eller hva som helst som genererer en viss oppmerksomhet, så vil man bli hetset. En spiss som bommer på åpent mål får drapstrusler og hets, kvinnelige politikere får hets for sine klær, til og med lite profilerte langrennsløpere får sinnssvak hets når de legger ut at de ikke var helt fornøyd med egen innsats. Så lenge alle har tilgang til internett og direktekommunikasjon med alle, så vil det finnes en horde av idioter der ute som oppfører seg som avskum. Jeg har liten tro på at vi klarer å få horden til å oppføre seg som voksne, så hvordan få bukt med dette? Som profilert bør man kanskje holde seg unna alt som er av SoMe, eller evt måtte leve med hvordan SoMe fungerer. jeg vet ikke, er håpløst og trist at mange ikke klarer å oppføre seg.

1. Ok, dårlig formulert av meg. Hvor lenge er det OK å følge etter en som går forbi en demonstrasjon, når vedkommende har en profilert rolle? - Min mening er, at man ikke trenger å følge etter i det hele tatt, men at på et eller annet tidspunkt så må man jo slutte å følge etter. Det er vel i hovedsak det som testes i retten, når mener du grensen er nådd? 2. Relevansen er jo at du selv hevder at grensa for trakassering er høyere når det skjer mot en person som har valgt å være i en fremtredende rolle som politiker. Og at dersom man har en mindre fremtredende rolle skal grensa være lavere. Demonstranten sier hun selv ikke helt hvem hun "trakasserte", hvilket vel viser at en anmeldese er på sin plass, hun er jo troendes til å angripe (verbalt og ved forfølgelse) personer hun ikke helt vet hvem er eller hva gjør

Så hvor lenge er det OK å fotfølge politikere samtidig som man skriker slagord inn i øret deres? https://www.nettavisen.no/nyheter/fulgte-etter-sylvi-listhaug-aktoratet-vil-be-om-75-dagers-ubetinget-fengsel/s/5-95-2308235 Så... jeg kan være enig med deg i at Listhaug bør tåle litt, men nå er det engang demonstranten som er tiltalt, og hun visste tilsynelatende ikke hvem Listhaug var eller hva slags rolle hun hadde. Demonstranten har altså ikke visst hvem hun slang dritt til og fulgte etter, det kunne like gjerne vært en med en tilbaketrukken rolle i FrP hun demonstrerte mot.

Helt enig i det, men husk at arbeidsgiver kan være i akkurat samme situasjon. Arbeidskraften er fraværende grunnet begravelse, og det å samtidig betale lønn kan være vanskelig. Det er altså et etisk dilemma for begge parter, med spørsmål som er vanskelig å spørre og svare på, for begge parter. Hvordan skal du spørre arbeidsgiver uten å høre kynisk ut, og hvordan skal arbeidsgiver svare nei uten å høre kynisk ut? Vanskelig sak, en minnelig løsning er kanskje at man dropper begravelsen, det betyr på ingen måte at man ikke viser respekt ovenfor den avdøde. Evt holde minnestund på jobben samtidig som begravelsen pågår.

Jeg tenker også at budskapet er helt tålbart, men jeg er mer ullen til "forfølgelsen". Jeg mener dette er mindre greit Du nevner at en kortere periode må tolereres , hva legger du i det? 30 sek? 10 min? 3 timer? Hele arbeidsdagen? Jeg mener at hun fint bør tolere utsagnene og kanskje noen sekunder forfølgelse, men ett eller annet sted må jo grensa gå? Det jeg syns er mer forkastelig her er pågripelsen i etterkant... Den er helt unødvendig og kunne fint vært meget vel løst med innkallelse til et avhør.