Baranladion

Prøv igjen? 90% feilrate har de ikke. Kan hende de har blitt vesentlig verre siden 2020, men tviler på at de roter det til med 27 millioner av leveransene sine. https://www.nettavisen.no/okonomi/hudfletter-postnord-etter-nettavisens-avsloringer-kan-vare-svindel/s/12-95-3424201169 Har vel hatt et par utfordringer med postnord, men det samme har jeg hatt med Posten. Det som jeg syns fungerer best er egentlig helt hjem.

Å stjele-stjeler-stjal-er/har stjålet/bøffa, stjælt

Jeg mener bestemt at signaturen som var på baksiden av kortene "før i tida" var en kopi fra da du ordnet kortet i skranken på din lokale bank. Der skrev man under, og tok et mugshot, dette ble kopiert til kortet. Nå er jo baksiden blank i dette feltet, og inneholder ikke lenger signaturen min fra da jeg var 18 år, litt trist igrunn!

Ja, det koster mer, men hvis det kutter ned sykemeldingstiden så må man jo se på totalkostnadene. Ble sikkert avskaffet av en grunn. I praksis kan man med aktiv sykemelding "jobbe så mye man vil", jeg tror det gir mindre initiativ til å jobbe mer eller komme fortere tilbake, enn feks 50% sykmelding. Det var vist også en del oppfølging rundt aktiv sykemelding, noe som også koster samfunnet penger.

Tanken er vel at på et eller annet tidspunkt så er det stopp for olje, og hvis man da ikke har lært seg å lage energi på andre måter så setter man seg selv ut av spill. Så er spørsmålet om oljeproduksjon i 100 år til betyr at man ikke utvikler havvind og hydrogen eller andre måter å lage energi på i de 100 årene, at det ene utelukker det andre... Jeg tror motsatt, at olje og gass vil være en nødvendighet i mange tiår fremover, så det er det jo smart at vi driver med, samtidig bør overskuddene fra denne bransjen i stor grad gå til å utvikle ny teknologi. Så er det vel logisk, at dersom man hadde stoppet all oljeproduksjon idag, så ville utviklingen av ny teknologi gått mye fortere av ren nødvendighet. Når vi skal opprettholde vår rikdom med olje i 100 år til, kan det så absolutt føre til en tregere utvikling. På en annen side kan vi vel bare spare pengene, og vente til ny teknologi er utviklet av andre for så å implentere denne, men det er jo litt uetisk.

Selvfølgelig blir det tatt opp, men hva viser resultatene? Og hva kommer oftest frem i feks media? Lang liste med artikler kan man skaffe om de aller fleste ting. Det er riktig, at høyere utdanning som regel genererer mer inntekt og dernest mer skatt, men det feks ikke så veldig stor forskjell mellom en bachelor og videregående utdanning. Hvis alle skal ta høyere utdanning havner vi i trøbbel, hvis altfor mange skal ta høy utdanning vil det ikke være relevante jobber og man må ta til takke med noe annet. Det er dog latterlig langt unna det scenariet. Jeg er også veldig usikker på inntekten for samfunnet på sikt, som en indirekte konsekvens av utdanningen; https://www.nrk.no/trondelag/fire-grunner-til-at-det-fodes-faerre-barn-i-norge-1.12815433 En av grunnene til lavere fruktbarhet er lang utdanning, en annen grunn som nevnes er at det er vanskelig med flere barn når begge foreldre er i full jobb.

Jeg vet ikke om det er så enkelt, at vi bare trenger mer penger nå enn før, altså dobbelt så mye. Jeg skjønner heller ikke hvorfor det før holdt med 1 i husholdningen i arbeid, mens samfunnet nå krever 2. Vi har utviklet enormt med hjelpemidler, autoamtisering, effektivisering etc. Det med to høyt utdannede var selvsagt satt på spissen, vi er ikke der, men vi er kanskje på vei dit. https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/flere-tar-utdanning-og-stadig-lengre En kan tenke at jo flere som har høyere utdanning jo bedre, men det er slett ikke sikkert. Velferden betinger at folk jobber og betaler skatt, når flere skal utdanne seg lenger, så blir det mindre skatt inn, og det blir færre barn. Det er bra med høyere utdanning, men det er ikke bra med for mye. Lige så, givende diskusjon, selv vi kuppet og sporet av tråden. Kanskje greit å slutte med denne diskusjonen nå

En aktiv sykemelding er på papiret en 100% sykemelding, du, NAV og arbeidsgiver forholder seg til at du er 100% sykemeldt. Vikar leies inn for din sykemelding, altså 100% vikariat i hele perioden du er aktivt sykemeldt. NAV betaler din lønn i hele sykemeldingsperioden, vikaren jobber hele sykemeldingsperioden i din stilling og betales av arbeidsgiver. Så finner du ut at du kan jobbe litt, komme når du vil eller jobbe flere dager i strekk, men ingenting av det overnevnte forandrer seg. Vikaren gjør din jobb, du bidrar kanskje litt, eller gjør andre jobber som trengs på arbeidsplassen.

Mennesker er rare, det skal mye til for å bare velge en vei du faktisk tror du kan like hvis noen ser det minste rart på deg for det, disse valgene skal jo da også tas i den verste tida, når du er 15-16 år. Vi mennesker sliter jo bare med å stemme på noe annet enn det foreldra våre gjør (selvom valg er hemmelige). På ingen måte, jeg bare stusser over at samfunnet en gang fungerte bra med en hjemmeværende, nå må man ha 2 høyt utdannede. Det er jo en utvikling som ikke kvinnene skal få skylda på fordi de skulle ut i arbeid, men det er mer et tankekors om hvor vi kanskje er på vei, der utdanning og karriere er det viktigste for å ha et godt (nok) liv. Selvfølgelig ikke, men det er jo trist hvis verden faktisk har blitt slik at samfunnsnormene bestemmer hva vi ønsker. Altså at en kvinne ikke vil bli rørlegger fordi det er en mannejobb. Hva tror du om menn da? Er det en overvekt av mannlige rørlegger, elektrikere og snekkere fordi det er drømmen deres? Jeg tror ikke det, jeg tror det valget fattes fordi man enten ser sine begrensninger om høyere utdanning, ikke helt vet hva man vil, ønske om å komme kjapt ut i jobb eller en kombinasjon av alt. Jeg er ganske overbevist om at mange gutter føler på det å bli presset inn i yrkesfag fremfor å slite skolebenken. Det samme gjelder for jenter, men de velger seg da ofte inn i omsorgsyrker. Hvis jenter skal fores med forventninger om høyere utdanning, fremfor mulighetene til å tjene bra i yrkesfag, så vil ikke ting bevege seg noe særlig, en ulempe mener jeg. Jeg vet ikke om det er noen forskjell, jeg bare har det litt på følelsen. Summa sumarum så "tvinges" nok mange inn i utdanningsløp og jobbløp, det er kun de priviligerte få som er smarte nok til å kunne velge og vrake i utdanning og karriere.

Takk for link, vet ikke helt hva jeg syns, optimalt sett burde det vært 50/50 som var målet?

Det er nok ganske komplisert og sammensatt ja, men hvis man har som må å utjevne lønnsforskjellen mellom kvinner og menn, så er løsningen å få kvinner inn i mannsdominerte yrker i bredt omfang. Dette hører man veldig lite til av i likestillingskampen, det handler om utdanning og ledelse. At flere kvinner blir ledere eller finansakrobatikere utjevner ingenting, det gir oss bare flere enkeltstående suksessfulle kvinner (som vi selvsagt også må ha som mål og få). Joda, kan godt deles rettferdig, helt klart. Jeg har ikke snakket om hvordan håndtere familielivet, eller hvorvidt jeg har et tradisjonelt syn på det eller ikke, det jeg sier er at når begge foreldre skal ha utdanning og karriere på plass, så blir det igangstartet mye senere, eller ikke i det hele tatt. Dette er en trend, som kommer kanskje kommer av jaget om selvrealisering og suksess. Utdannning og karriere er ting som verdsettes høyere og høyere. Hvor har jeg skyldt på kvinnen? Man er to om å stifte familie, og hvis begge to er i startfasen på en master innenfor marinebiologi så skal det mye til for at begge velger å sette et barn til verden med en gang, det er helt naturlig. Jeg er ikke høyere utdannet, men jeg ville jo ikke valgt å få barn før ting var sånn delvis på stell. -Og ikke ta det her som kritikk mot dine valg om barn og utdanning, jeg applauderer den bragden der! Bare få 4 barn på 5 år er jo nærmest overmenneskelig

Jeg har aldri forfektet noe slikt, det eneste jeg sier, er at samfunnet slik det utvikler seg fører til færre barn, og ikke bare færre, men altfor få barn for å være bærekraftig. Hvorvidt det er riktig eller galt har jeg ingen formening om, men det har selvsagt konsekvenser.

Hvem snakker om å tvinge? Jeg synes også du generaliserer her, er det virkelig slik at kvinner "instinktivt" ikke vil inn i jobber som rørlegger og snekker, eller er det en konstruert greie vi som samfunn har skapt? Slik vi tidligere skapte at "mannen skulle jobbe og kvinnen stelle hjemme"? Det har jo ikke vært slik i alle samfunn heller. Er det instinktivt eller kulturelt at en mannlig sykepleier "blir sett ned på"? Så vi går aktivt inn for å si at kvinner er like flinke som menn i finans, men vi skal ikke gå aktivt inn og si at kvinner kan bli skikkelige gode elektrikere. Skal alle kvinner jobbe i finans eller som ledere? Jeg minner om at typiske manneyrker er bedre betalt enn typiske kvinneyrker, som elektriker vs sykepleier. Merkelig at man starter med de jobbene som har trangest nåløye (?) Dette er fjas syns jeg, og et slag i trynet til folk som jobber som faen, men ikke har råd til enkel egen bolig og et helt nøkternt forbruk. Kanskje vi hadde fått bygget nok boliger hvis ikke alle skulle jobbe som byråkrater i staten? -og gikk for å utdanne flere kvinnelige tømrere? Det er du som prater om at kvinnen skal ta børen, for meg kan det like gjerne være mannen. Jeg bare påpeker at familieliv nå ofte krever at begge er høyt utdannede med gode karrierer, noe som gjør det vanskelig å starte familieliv før man er ferdig å selvrealisere seg selv. Familie blir mer og mer nedprioritert i vårt samfunn, egoet er viktigere; Selvrealisering, suksess etc. Jeg er helt enig med deg jeg, jeg er alt for frihet til å gjøre akkurat hva faen man vil så lenge man ikke snylter eller lever på andre, men vi blir selvsagt tvunget, påvirket og dyttet hele livet i en retning som gjør at vi aldri egentlig får tatt de valgene. Det samme gjelder om kvinnen vil ha eller ikke vil ha barn, det er ikke kun ens eget valg, det handler også om hvilke input man får fra samfunnet rundt seg. Inputen nå, er at det forventes at kvinner tar seg høyere utdanning, ett resultat av det er barn i mye senere alder, om enn barn i det hele tatt.

Har jeg heller ikke sagt eller påstått. Nei, men det har alltid vært en "manneting". Det morsomme er jo at det er slik at de aller fleste jobber egentlig har vært en "manneting", fordi kvinner tradisjonelt sett har styrt i hjemmet. Når kvinner så begynner å jobbe, så er det makt, utdanning, penger og suksess i arbeidslivet som det fokuseres på ( flere kvinner enn menn tar nå høyere utdanning) . Det er ingen som slår noen særlige slag for kvinnelige rørlegger og snekkere, eller mannlige sykepleier og flyverter, selvom det er vel så viktig? Jeg sier ikke at det er feil heller, men det har en rekke uheldige følger hvis det forventes at alle kvinner å få høyere utdanning, suksess og makt, samt følge sine drømmer, for å kunne bli "hel". Derav min kreative tolkning av de 2 setningen til Knopfler. Enig, men hvorfor har det blitt sånn? Før så var det helt normalt at èn var hjemme, og en familie kunne leve fine liv med èn inntekt i en grei middelklasse. Nå er det ekstremt mange som sliter selv med 2 inntekter. Så jeg er enig at vi alle skal ta ansvar for egne liv og jobbe, men det ironiske er vel at vi alle jobber for å så fort så mulig få mulighet til å ikke jobbe. Jeg lurer egentlig bare på om vi beveger oss i feil retning, og ikke fordi kvinner ikke skal få samme muligheter som menn, men for meg virker det som at alle jobber mer, alle har mindre tid, flere folk er single, flere folk blir ensomme, færre barn fødes. Det har egentlig ingenting med likestillingen å gjøre heller, bare trist at hamsterhjulet blir større og større, og alle skal med.

Jeg har ikke sagt det er kvinnefiendtlig å jakte suksess? Poenget mitt er at det er kvinnefiendtlig å si at for å bli hel må man følge idealet som mange mener menn alltid har hatt eller alltid har strebet etter ; Utdanning, Makt, penger og suksess i arbeidslivet. Det er akkurat denne tendensen jeg mener kanskje er negativ, helt uavhengig av om det er mannen eller kvinnen som skal "selvrealisere" seg selv. Er selvrealisering altså å komme seg opp og frem? Eller er dette et konstruert mål? Hvorfor har dette blitt viktigere og viktigere? Er du hjemmeværende, eller søker andre ting enn suksess og utdanning, så er blir man nå, av veldig mange uglesett, det er ikke akseptabelt (man lever på de andre). Det er ikke noe alternativ, alle må opp og frem for å bidra til samfunnet og verdiskapningen. Vi som samfunn har utviklet oss i den retning, og det kan helt sikkert være riktig, men resultatene er jo at alle jobber for seg selv, og at familiverdier og dyrkingen av familie blir utsatt eller utelatt (folk får færre barn, flere og flere blir single). Det er ikke mange tiår siden familier kunne leve i middelklassen med god standard fordi en av de voksne var i jobb, dette er umulig og utenkelig nå. Selvrealiseringen blir utsatt til man er meget godt voksen, før det må man jage utdanning og karriere. Evt så er utdanning og karriere selvrealisering, men det syns jeg høres skikkelig trist ut