€uropa

Jeg har alltid fått norske eksamener på bokmål og har alltid skrevet besvarelsene på bokmål. Så sant eksamenen er norsk, skal du alltid få oppgaven og svare på den målformen du fortrekker. Og så vidt jeg husker fra UiO, som kanskje gjelder flere untdanningsinstitusjoner, kan du også skrive besvarelsen på et annet nordisk språk eller engelsk hvis du foretrekker det.

Du bør i hvert fall holde deg unna NHH hvis du vil ha minst mulig økonomi. NHH tilbyr en rimelig generell bachelor i økonomi og administrasjon. Studieplanen er endret, så tilfelle er kanskje ikke helt det samme som da jeg tok bachelor der, men de obligatoriske kursene utgjorde vel 30 studiepoeng i samfunnsøkonomi, 37,5 studiepoeng i bedriftsøkonomi og bare 30 studiepoeng i strategi og ledelse, i tillegg til metode. Graden inneholder også noen valgfrie kurs, der du kan velge et par ekstra kurs i ledelse. Men et studium på BI eller HK passer nok deg bedre.
 
Fordelen med NHH er at det er en offentlig, gratis skole.

Nei, du mister ett av tre programfag. Jeg begynte i vg3 for 5 år siden. Da hadde jeg fysikk 2, matte R2 og tysk, fordi jeg hadde hatt engelsk fordypning på ungdomsskolen.
 
Det stemmer at du må ha fordypning i to fag i vg3, men du kan altså ha både fordypning i to fag og språk.

Nei, i to år til.

Tenkte du å søke sommerjobb i år? Det er ikke mulig å få sommerjobb nå. Du er fire måneder for sent ute. Så jeg foreslår at du venter til neste år.
 
Det som er bra med søknaden din er at den er lettlest og at den har få skrivefeil, selv om det kan forbedres. Det som ikke er bra, er at den er altfor generell. Det er ikke meningen å skrive en søknad du kan levere til 100 potensielle arbeidsgivere, men å skrive en søknad spesielt for hver enkelt arbeidsplass og jobb du søker.
 
Du kan skrive mer utfyllende om den ene erfaringen din og hvordan du kan få bruk for det du har lært i den jobben du søker. Det er ingen vinneroppskrift å skrive at du arbeider effektivt. Alle skriver nettopp det eller tilsvarende påstander uten å underbygge dem. En person som arbeider effektivt sier ikke det eksplisitt, men skaper tillit og et inntrykk av at man er effektiv gjennom det man forteller om det man har gjort og hvilke holdninger man har. Å si at kundebehandling er viktig og at du strekker deg etter å gjøre mer enn forventet er bra, men du må altså si mer om det. Du bør også si noe om samarbeidsevnene dine når du søker på en butikkjobb.
 
Når det gjelder CV, er det mange syn og det er vanskeligere å finne en fasit. Mine bemerkninger:
Malen du bruker er oversiktlig og fin. Rett skrivefeil! Du kan endre rekkefølgen på overskriftene. Det viktigste bør komme først. Det du kan sette en dato på bør listes opp i omvendt kronologisk rekkefølge. Nøkkelkvalifikasjoner er unødvendig å ha med. Det punktet skal oppsummere det viktigste i CV-en. Det er ikke behov for en oppsummering før du har mye mer erfaring og utdannelse og annet å fylle på. Jeg vet ikke hvor god du er i språk, men du bør være forsiktig med å skryte på deg for mye. Du sier at du snakker "meget bra" engelsk. Da bør du ha toppkarakterer i engelsk bak deg og gjerne mer enn det som er obligatorisk. Istedenfor "OK" i tysk bør du skrive "moderate ferdigheter". Men også da forventer man at du har gjort det godt i tysk på videregående og kan bruke språket i en jobbsituasjon. Mange har ikke mer enn grunnleggende ferdigheter i tredjespråket sitt etter vg2. Ikke skriv at du er "over gjennomsnittet flink med IT". Hvis du kan noe mer enn Microsoft Office og Photoshop skriver du egne punkter for hva det spesifikt dreier seg om, ellers skriver du ikke noe mer enn det. Skriv også måned, ikke bare år, på arbeidserfaringen din. Du kan skrive noe om hva arbeidsoppgavene dine gikk ut på under arbeidserfaringen din. Inntil du har fullført videregående, skriver du heller "2013 - d. d. /dags dato". Det kan være en fordel å ha med et presentabelt bilde på CV-en din. CV-en bør i likhet med søknaden skreddersys, men jeg ser at det ikke går i ditt tilfelle.

Jeg synes det er rimelig å forvente å få betalt også for unødvendig arbeidstid med tanke på at den er avtalt på forhånd, at trådstarter var nødt til å sette av tid til jobben, reise fram og tilbake og det er snakk om forholdsvis mye penger, som kanskje er avgjørende for at han godtar å jobbe på røde dager.
 
Hva trådstarter kan kreve, vet jeg ikke, men jeg synes det er rart hvis arbeidsgiver kan sette skiftet på så mye tid han vil, bruke arbeidstakeren den tida han har behov for det og så la være å betale for den avtalte tida som eventuelt ikke ble brukt.
 
I min egen jobb er det en selvfølge at vi får betalt for oppgitt arbeidstid selv om vi drar tidlig. Av og til må planleggerne endre litt på arbeidstida mi. Hvis jeg for eksempel er satt opp på jobb klokka 5 - 12 en dag og arbeidstida endres til 6 - 13, får jeg betalt også klokka 5 - 6 hvis endringen kom mindre enn 14 dager før den aktuelle arbeidsdagen. I teorien kan arbeidsgiveren min flytte hele skiftet mitt eller avlyse det, og jeg vil likevel få betalt hvis det skjer mindre enn 14 dager før. Jeg er også blitt sendt hjem tidlig noen ganger og har uten unntak fått lønn for hele arbeidsdagen.

Siviløkonom er en tittel du får etter en utdannelse, ikke et yrke. Aksjemeglere og banksjefer kan altså være siviløkonomer. Dette er du blitt fortalt tidligere. Du kan verken bli siviløkonom, aksjemegler eller banksjef uten å være flink i matte.

Hva legger du i å skygge en lege?
 

For å få tittelen siviløkonom, må du ta en mastergrad i økonomi og administrasjon. Selv studerer jeg nå på mitt siste år på bachelorgraden i økonomi og administrasjon på NHH og begynner på mastergraden neste år. For å studere på NHH, trenger du spesiell studiekompetanse med matte R1 eller S1+S2. Skal du ta R1, må du ha T1 i vg1. Selv tok jeg R1, fysikk 1, markedsføring 1 og økonomistyring i vg2. I vg3 hadde jeg R2, fysikk 2 og tysk.
 
Jeg syntes ikke at T1 var veldig vanskelig, men folk opplever det jo forskjellig. Jeg hadde en svak 5 eller en sterk 4 i matte i 10. klasse.
 
Skal du ha best mulig karakter, må du lese, gjøre oppgaver og jobbe jevnt. Det gjelder alle fagene. Det er ikke vanskelig å få gode karakterer så lenge du jobber lenge og effektivt.
 
 
Jeg visste ikke det og jeg vet det fortsatt ikke to år ut i utdannelsen. Jeg har lært litt databehandling, statistikk, bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi, strategi og språk. Det er uvisst om jeg kommer til å bruke alt dette i arbeidslivet.
 
"Siviløkonom" er en tittel og ikke et yrke. Siviløkonomer jobber typisk med noe som kan knyttes til økonomi og det er veldig mye. Eksempler på yrker man kan ende opp med er regnskapsfører, controller, analytiker, rådgiver, konsulent, politiker, leder av ulike slag, markedsfører, samfunnsøkonom, journalist, forvalter, forsker og statistiker.

Du forventer at noen her skal forberede en muntlig presentasjon for deg uten at du gjør en innsats selv? Lykke til med å bestå norskfaget.

Jeg går på 2. året på økonomi og administrasjon. Dette semesteret er pensumet på omtrent 550 sider i fransk, 730 sider i anvendt metode, 630 sider i finans og 370 sider i psykologi i tillegg til noe tilleggslitteratur på nettet. Det er helt overkommelig.

Jeg er ikke sikker på om jeg fikk en sterk 4-er eller svak 5-er i matte i 10. klasse, men jeg lå jevnt på det nivået gjennom ungdomsskolen. På videregående fikk jeg 5 i både T1, R1 og R2 (dog 4 på skriftlig eksamen i R2) med omtrent den samme innsatsen som i grunnskolen, kanskje en times mer arbeid i uka.
 
Som andre her sier, har jeg hørt at P1 er latterlig enkelt og aldri blir noe vanskeligere enn ungdomsskolematte. For de som hadde T1, var S1 og S2 mye repetisjon. De som begynte med P1 måtte jobbe hardere og presterte dårligere. Jeg vil anbefale deg å velge 1T og gjerne R1+R2 hvis du får 4 eller bedre i 1T. Det er ingen grunn til at du ikke skal klare å opprettholde den karakteren med den samme innsatsen i R1 og R2.
 
Det finnes to gode grunner til å velge R1+R2 istedenfor S1+S2. Den ene er at du får et halvt ekstra realfagspoeng, slik at du kan få en karakter dårligere i R2 enn i S2 og likevel få mer poeng. Det er også en fordel å ha R1+R2 hvis du vil velge fysikk og få enda flere realfagspoeng. Den andre grunnen er at det åpenbart er en fordel å kunne matematikk for å forstå økonomi. Selv går jeg på mitt 2. år på siv.øk.-studiet og angrer ikke på fagkombinasjonen jeg tok på videregående (R 1+2, FY 1+2, MF 1, ØK 1, TY 1+2).
 
 
Det har vært mulig, men ifølge andre brukere skulle visstnok Utdanningsdirektoratet fjerne dette smutthullet. Jeg har ikke undersøkt hvor troverdig den påstanden er, men det er altså en mulighet at trådstarter ikke vil kunne gjøre det.

Jeg er nå på mitt andre år på bachelor i økonomi og administrasjon på NHH. Hvor vanskelig det oppleves er så klart individuelt, men jeg opplever det ikke som spesielt vanskelig. Det siste året tok jeg 75 studiepoeng (60 poeng regnes som å studere på fulltid) og jeg bruker mindre tid på skolearbeid nå enn jeg gjorde på videregående. Jeg gikk ut av videregående med 5,0 i snitt og har nå en snittkarakter på en svak B.
 
Økonomi og administrasjon er det som mange vil kalle en potetutdannelse. Det vil si at den kan brukes til mye. Du får mye bred kunnskap. Oppbygningen varierer mellom skolene, men på NHH har vi noen metodekurs som lærer deg å behandle og tolke data. Vi har samfunnsøkonomi der vi blant annet lærer årsaker og konsekvenser av prisendringer. Vi har bedriftsøkonomi som som lærer deg beslutninger under usikkerhet, kostnadsoptimering, budsjett, regnskap og nøkkeltall. Vi har strategikurs der vi lærer om atferdsøkonomi, markedsføring, organisasjonsteori og psykologi. Og som valgfrie kurs kan vi velge språk, rettslære, geografi, historie, matematikk og økonomisk-administrative kurs. Det er altså et studie der vi lærer litt om alt som har med økonomi å gjøre. Dette går så klart på bekostning av dybden.
 
Du kan lese mer her: http://www.nhh.no/no/studietilbud/bachelor-i-%C3%B8konomi-og-administrasjon.aspx
 
Arbeidsmarkedet er ikke attraktivt hvis man kun har en bachelor. De fleste går videre med en master. Noen kombinerer økonomi med andre studier. Du finner en komplett liste over masterprofilene som NHH tilbyr på nettet, men det er et variert tilbud med profiler som økonomisk analyse, finans og internasjonal handel. Det finnes også andre mastere på andre skoler.
 
Du trenger ingen økonomifag fra videregående. Studiet starter med blanke ark. NHH krever studiekompetanse + R1/(S1+S2), men noen studier i økonomi og administrasjon krever bare studiekompetanse.

Bergen war in 1070 gegründet. Es war, und ist, eine wichtige Stadt für Internationale Handel und Schifffahrt, sowohl als ein Hafen und eine Technologie Stadt.
 
Das Aquarium in Bergens war in 1960 geöffnet. In das Aquarium gibt es mehr als 300 Arten, meistens Fisch, aber auch Krokodilen, Pinguine und Reptilien. Es ist eine schönes Platz zu besuchen, und für eine Familie mit zwei Kindern kostet es etwa 55 Euro für einen Tag.
 
Fløybanen (eventuelt Die Flöybahn) war in 1918 geöffnet. Es fährt aus Bergen Zentrum, zum Flöyberg. Aus (den er jeg usikker på) den Wagen hat man eine schöne Aussicht über Bergen. Die Flöybahn transportiert jedes Jahr etwa Einmilliondreihunderttausend Menschen. Die Fahrkosten für eine Familie mit zwei Kindern sind etwa 33 Euro.
 
Der Kai in Bergens gibt auf UNESCO’s World Heritage list (her finnes det sikkert et tysk navn). Er besteht aus 61 Häuser, und war von 1360 zu 1754 Norwegens Hauptquartier von Schifffahrt und Handel. Er ist tatsächlich die dritte meist besuchte Sehenswürdigkeit Norwegens. (Jeg er usikker på hva du vil si med den siste setningen, men jeg antar at du mener "Bryggen er Norges tredje mest besøkte severdighet.")
 
Bergen war nie eine Hansestadt, aber sie war eine hanseatische Stadt. Bergen war nicht ein Mitglied des Hanseverbund (Verbund betyr forbindelse. Hvis du mener forbund, er det Bund eller Verband), aber sie hatte eine hanseatische Siedlung. Dies bedeutete, dass Schiffe der ganzen Welt nach Bergen fuhren. Diese Tätigkeit dauerte von 1300 bis 1750. Noch heute nennt man Bergen die „Hansestadt“, tatsächlich heißt eine der größten Brauereien Norwegens Hansa.
 
Dette er hva jeg ser ved et kjapt overblikk. Jeg kan ha oversett ting.