Jeg er ikke så sikker på dette. For å kunne ta betaling må betalingsterminalen snakke med laderen. De forskjellige laderfabrikantene har forskjellige protokoller. Som kanskje ikke støttes av de samme kortleserene.
Så på et ladested fra Recharge, kan det være 5 forskjellige fabrikanter av ladere, som alle skal snakke med forskjellige kortterminaler som passer deres ladere, og som recharge skal ha en service avtale med.
Så mitt tips er at all ettermontering kommer til å skje på samme måte som recharge har gjort på et par ladestasjoner allerede: Man setter opp en «ipad med kortleser» som egentlig bare er en tilpasset versjon av appen som snakker med samme backend. Vi kunder må stå I kø et sted, og velge ladernr. Og må tilbake for å reautentisere når man skal stoppe ladingen.
Da går det raskere om folk bruker betalingsterminalen de har i lomma. Mobilen, som allerede har kredittkortet liggende i apple / Google pay. QR kode på stolpen og en nettside.. Ferdig.
Hvor bra tror du dette går med 50 + ladere og en sånn for hver tiende lader? Og det regner selvfølgelig, og det står en gullfarga leaf foran deg
Her tror jeg du misforstår med vilje. Nei, jeg mener selvsagt ikke at hver enkelt ladestolpe skal oppgraderes med hver sin individuelle kort-terminal, selv om det er mulig. Ja, jeg tror også at flere stasjoner hvor man skal/må ettermontere kort-terminal-løsning for, vil få en løsning der en kort-terminal dekker flere ladere. Dette er av ren praktisk karakter i tillegg til et kostnadsspørsmål.
Ladestasjonene har nettverk innebygget allerede, det er sånn de kommuniserer mellom hver ladestolpe og laderne i ladeskap/trafo. Så er det bare en liten omskrivning av koden i ladestolpene for å tillate at en boks som kobler seg i mellom laderne og terminalene, skal være med og styre om ladingen skal starte eller ikke.
Skal man benytte delt terminal, så må også merkingen av laderne og "kartet" på plansjen man skal velge riktig lader ut fra, gjøres langt mer intuitivt, så folk slipper å knote like mye som disse gjorde. Men selv for de, gikk det greit når de bare skjønte at de hadde prøvd å betale for feil pumpe og stikk i forhold til hvor de koblet seg på.
Det problemet burde det være veldig lett å designe seg bort fra. F.eks. kan farge, tall og bokstav indikere rett laderekke (farge), rett lader innenfor fargen (tallet for ladestolpen), og eventuelt bokstav fortelle hvilket stikk på den laderen man er koblet til (a for venstre CCS-stikk, b for midterste CCS-stikk og c for ChaDeMo-pluggen) for ladestoilper med inntil 3 ladestikk/kabler. Og for de med et AC-stikk på samme stolpe, så kan den være markert med AC.
Men dette vil som sagt være langt enklere å få til enn å få bilprodusentene til å ettermontere plug'n play-støtte i gamle biler. F.eks. min Kona som er "dum", i form av at den ikke har mobilt bredbånd/oppkobling. Jeg tror ikke det er mest vanskelig i min bil, da samme bil i USA har dette, og 2020-modellene har dette.
Men kostnaden er langt større, så dette ville de ikke tillate oss å få oppdatert i ettertid da det kom, og langt mindre nå som bilene er "gamle". Dette selv om man tenkte at man måtte betale for enheten som gir mobilt bredbånd.
Og jeg tror det blir enda vanskeligere å få produsenter av enda eldre biler til å skulle oppgradere disse. Men at det blir et krav for nye biler, det kan lett ordnes av myndighetene, selv om Norge alene ikke får gjort stort her. Dette må gjøres gjennom felles-europeiske godkjenningskrav. Altså at man ikke får gedkjent bil til omsetning i Europa om dette ikke er på plass.
Ja, dette skulle og vært gjort da man bestemte seg for å innføre CCS som Europeisk ladestandard. Da måtte bl.a. Nissan og Tesla ha levert CCS som standard nå, og antall biler uten dette, ville vært så lavt at det hadde vært neglisjerbart. Tesla byttet over av egen vilje, mens Nissan har som vi vet, tviholdt på ChaDeMo.
Og noen få leverandører har valgt å introdusere helt nye biler med ChaDeMo, selv om dette ser ut til å løse seg nå, da man ser at det i de fleste tilfeller reduserer salget. Spesielt på biler med nok rekkevidde og plass til å skulle fungere som nr.1-bil, og derved og fungere for lengre turer der man må forvente at de ønsker å hurtig/lynlade. Det er da forståelig at man ikke er fornøyd med at de fleste lademulighetene begrenser seg til 50 kW effekt selv om bil og ny versjon av standarden støtter langt høyere hastigheter.