Snowleopard

Ja, og i mellomtiden kan du jo spørre deg selv om hvorfor u klarer å beregne indirekte utslipp når du skal legge på utslippet for elbil, men ikke klarer å beregne det når det gjelder ice-bilen. Har du ennå ikke sett at du har malt deg selv opp i et hjørne?

Avgiftene beregnes av det direkte utslippet ved drift, ikke produksjon ev energien. Er det så vanskelig å forstå, eller bare må du komplisere det opp? Utslippet er det som oppgis av bilfabrikanten. Da vil du lett se at alle elbiler oppgis med 0 uslipp fra disse to verdiene, og at utslippet fra bensin/dieselbiler er alt for lavt til å ha med indirekte utslipp. Igjen, dette er så veldig enkelt at du ikke trenger å overkomplisere det!

Det er forbruket ved drift av bilen som måles, ikke på ladinga eller fyllinga. Ergo er det utslippet ved drift av bilen som skal måles/beregnes. Ikke alt før den når tanken eller batteriet i bilen. Sorry, men dette blir for useriøst. Det er fullstendig bortkastet å måtte forklare dette til en som mener å være ingeniør eller teknisk kyndig. Dette burde være klinkende klart. Jeg vil derfor ikke fortsette dette villsporet du prøver å trekke opp her!

Dette er ikke snakk om "min" eller "din" verden, det er snakk om hvordan utslipp beregnes. Man tar ikke med indirekte utslipp fra produksjonen av bensinen/dieselen, eller forbruket ved oljeleting, oljeboring, raffinering, transport og tap på veien (drivstoff dunstet bort eller sølt). Så hvorfor insisterer du på at man skal ta det med når vi nå skal se på elbilens forbruk? Det henger ikke på greip overhodet, og det er eller burde du være fullstendig klar over.

Skulle lagt til grunn bare lynladet strøm, men da fra UNO-X da de hadde strøm til 1,- NOK/kWh i sommer under TDF! Ladekostnad 221,- så total besparelse på 1 394,- NOK!

Ladetid på e-tron er jo spinnvill. Den hadde vel knapt brukt 40 minutter, gitt at man lader til 80 % på ca 30 min, og topper med 10 min til for de siste km, om det skulle være nødvendig.

Pga all varmeslipp fra ice-motoren, så klarer den nok ikke utnytte mer enn E-tron til ren fremdrift, resten går i varmetap. Dvs, man har da i realiteten 2 sammenlignbare biler. Så hva vil du ha beregnet? Drivstoffkostnaden? 19 kr x 85 mil = 1 615,- Elbilen 2,6 kWh x 85 mil x 2 kr/kWh = 442 på "best case" med strøm til hjemmeladet prissnitt inkludert nettleien! Worst case med bare lynladet strøm til 6 kr/kWh så kan du gange prisen med 3, så 442 x 3 = 1 326,- Dersom man sier den klarer halve distansen på hjemmeladet, og siste halvdel på lynlading, så kommer du på 221 + 663 = 884,- som må sies å være en relativt vanlig kostnad, om man ikke leter billigere ladere, som UNO-X til 3-4 kroner per kWh. Besparelsen er da ihvertfall 731,- for denne ene turen!

Elbilen har jo ikke direkte COx/NOx-utslipp, så det er jo 0=null! Du regner ikke indirekte utslipp på en diesel eller bensinbil, da kan du heller ikke gjøre det for en elbil. Det er kun for en livssyklisk beregning man tar med alle indirekte utslipp.

Nei,nei! Here skal vi regne en feit og tørst E-tron med en nøysom Golf Diesel! Klart det er en rettferdig sammenligning! 😂

Kan leke deg med denne! Må innhente tall for COx og NOx-utslipp etc, før man får et tall som kan brukes, men du får spørsmål på alle trinn! https://www.skatteetaten.no/person/avgifter/bil/importere/regn-ut/ Jeg sitter på jobb, så kan ikke sitte og knote med det nå!

Er ikke farta, men bråstoppen som dreper. Dessuten, mange som blir hardt skadet i mopedulykker også, men da kanskje i enda større grad av tullinger med 4-hjuls kjøretøy fordi de ikke klarer å holde fartsgrensene annet enn på flatmark! Bilister med både vanlig bil, varebil og til og med med lastebil, som lar seg hisse opp i trafikken pga disse semi-trege trafikantene som må benytte veien. Både syklister, elsyklister og ståhjul-kjørende er tildels vel utsatt for det jeg kaller hensynsløse og farlige sjåfører! Men fremfor å hele tiden skulle ha forbud, hvorfor ikke kjempe for at man kan senke aldersgrensen for billappen, og innføre en "Lett"-klasse for biler med redusert effekt? Da sørger man ihvertfall for at fører er mer beskyttet, og de kan få lappen til noe de kan kjøre året rundt med.

Man får jo ikke billappen før man er 18 heller, så alternativet er ikke billappen men mopedførerbeviset, og ev. med utvidelse til mopedbil/quadbike-moped! Det er jo ikke nødvendigvis noe sikrere!

Ja, helt klart flere overveininger å ta når man skal presentere slikt. Sånn sett er jeg glad det endte opp med en gladhistorie, og ikke om noe som endte tragisk.

Joda, har sett dette selv. Men jeg mener settingen er mye viktigere her. Det du ser i butikken, tenker man fort at bare er for reklamen sin skyld. Mange ser det ikke engang, og mange spør heller ikke om det. Jeg tenker som så at settingen der man snakker om å ta vare på seg selv og andre, og ikke minst får presentert historeien med både bilder og annet, gir mye sterkere og mer varig effekt. Og da avslutte det med at vi fikk se og ta på det dekket, og da tenke på hele historien man nettopp er blitt fortalt, gir langt sterkere effekt. Og for MC-klubben er jo dette og rekruttering til mijøet, slik at om man går hen å kjøper seg sykkel,. så kan man ta del i klubben og få venner og kanskje og er med på turer og kjørekurs og annet rundt dette. Så alt i alt, et viktig arbeide jeg tenker at man bør støtte og legge til rette for.

Nå er det godt mulig at mange av utforkjøringene kommer av de fire vanligste feilene man kan oppleve, for høy fart, fører er kald eller trøtt og reagerer feil eller ikke reagerer i det hele tatt, grus, sand, stein eller andre objekter i vegbanen eller glatte veier spesielt ved våt veibane og nattefrost. Eller det kan og være at man presses av veien av idioter som enten kommer i rask fart i mot (gjerne i feil kjørefelt eller kutter svinger) eller absolutt skal presse seg frem ved forbikjøring. Ikke alltid er det så lett å finne ut av, for det er sjeldent merkeer av annet kjøretøy, og uten øyenvitner eller kameraovervåkning eller film fra action-kameraer mange velger for å filme kjøreturene sine, vil man kanskje aldri finne ut om det er eksterne årsaker, og ikke (bare) ungdommelig dumskap. Klart man ikke skal neglisjere at endel feil kommer av uvøren eller overmodig sjåfør, eller som resultat av vanvittig fartslek. Ungdommer, og spesielt gutter opp til nærmere 30-års-alderen har ofte lite konsekvenstenkning og overmot, og for ofte kjører for fort enten det er ""leik" eller fartsbasillen for seg selv, eller for å tøffe seg blant venner/bekjente i samme aldersgruppe. Som du ser, stopper ikke dette ved 18 eller 20-årsalderen, så en økning av aldersgrensen tror jeg har svært lite for seg. Og går for mye utover alle de som faktisk er i stand til å beherske seg. Å lempe på enda mere opplæring er ikke sikkert at heller gir så mye resultater. Man ser f.eks. at norske dykkere har høyere ulykkesrate enn i endel andre land, til tross for strenge regler og temmelig god opplæring, der mange har erfaring og med tørrdrakt som ikke er like vanlig i varmere strøk. Dette fordi man får en falsk trygghetsfølelse, og i større grad velger å ignorere endel av det man har lært på dykkerkurset. Nemlig at man alltid skal da "dive-buddy", og helst skal ha noen på land eller i båt til å passe på. Og det inkluderer å la være å dykke inni vrak eller huler om man ikke har kurs på dette, eller at man går for dypt, er for lenge nede så man ikke får dekomprimert (tilstrekkelig). Jeg har selv god erfaring fra holdningsskapende arbeid. F.eks. hadde førerskolen jeg tok MC-lappen hos, samarbeid med den største MC-klubben i byen. Der fikk vi være med en kveld og fikk både hørt historier om praktiske opplevelser, som ga oss noe mere å tenke på. Bl.a. historien fra en liten gjeng som dro til England. Da de hadde kommet seg til øya, så på ene strekket så plutselig bråbremser den ene sykkelen, og forsvinner i et hav av egenskapt røyk. Ene sjåføren i følget kunne fortelle at han mistet all sikt, men kom seg ut på andre siden av røykskyen uten å treffe kompisen eller kjøre ut. De stoppet, og når røykskyen hadde lagt seg, så de kompisen som fremdeles satt på sykkelen heldigvis. Det som hadde skjedd, var at soveposen som var festet til setet, hadde delvis løsnet, og så i et uheldig øyeblikk blitt dratt rundt, og fungert som bremsekloss mellom dekk og hjulbuen. Dekket som var nytt for turen, hadde tilnærmet blitt "glattbarbert" på den siden som var mot asfalten og som var det som skapte all røyken, og dekket var blitt så filt av, at det var ca en 5-kronings hull i det. Heldigvis var det en erfaren sjåfør og det skjedde på ei rettstrekke, og ikke kom det bil eller annet kjøretøy bak som krasjet i vedkommende, og heller ikke en av turkameratene som lå bak. De hadde tatt vare på dekket, eller ihvertfall en stor nok del av det, så de kune vise frem til oss og ha som en påminnelse om å sjekke, dobbeltsjekke og trippelsjekke at alt man pakker på blir festet skikkelig. Og at uhell kan skje helt ut av det blå, så man bør både avpasse fart, plassering i vei og mot andre kjøretøy, og alltid være på allerten. Slikt gir inntrykk, og kan kanskje få endel ungdommer til å tenke seg om både en og to ganger til før man begir seg på idiotoppførsel. Og det bør samtidig få gruppa til å tenke mer over at det ikke bare er en selv, men både venner, familie og andre som blir berørt om det skjer noe, så man bør avstå fra å egle hverandre opp, eller tenke at det er kult med fart. Men viktigst av alt, jeg tror helt klart at det har mye for seg med baner og anlegg der man kan få rast av seg litt i kontrollerte former, og gjerne få smake på motorsport. Da kan det hende man lettere oppfører seg på offentlig gate, og heller får lekt seg på lukket område der det er lov å drive litt på. Det er alt for få anlegg i Norge der ungdom og andre kan få gjort nettopp dette, til en lav kostnad, gjerne finansiert delvis av lokalt næringsliv og kommune/fylke. Det burde finnes i hver eneste region av landet, og ikke bare noen få nasjonale annlegg. Ikke alle trenger å være etter internasjonal standard, men man kan ha en "regional" standard som sørger for at de er sikre nok, og man får øvd på de viktigste tingene. Jeg ble f.eks. svært overrasket over at det finnes lite eller intet av slikt på Vestlandet, og mange må ta turen over til mer østlige deler (Vålerbanen f.eks.) for å tatt mørkekjøring og glattkjøring. Som omtalt i denne Broom-artikkelen: https://www.tv2.no/broom/massiv-mobilisering-i-motormiljoet/16950471/

Godt det finnes noen som er oppegående nok i tankesettet, og ikke bare kommer løpende med forbud og strengere regler, uten å ane om det i praksis virker. Synes du kommer med mange kloke tanker her, @The Avatar. Ja, jeg tror det hadde vært langt bedre for synligheten om man hadde blinklys som lyste konstant med oransje farge, slik at man lett ser det er en MC/moped, og ikke bare en bilist med en defekt lykt. Ser og endel MC'er som har et 3-lykt-oppsett, der to av lysene er mindre og står til siden og ned for hovedlykta. Også det å ha alle tre tent samtidig, ville økt synligheten godt! Ser og det er populært å montere lys på biler som lyser tildels under bilen. Det er og en idé å kopiere. Sett lys på undersiden av gaffelen f.eks. som lyser ned i bakken med f.eks. grønn, oransje, lilla eller rød farge. Blå blir kanskje vanskelig, pga av at det er forbeholdt utrykningskjøretøy, og derved fort blir ulovlig på de reglene som gjelder der. Og ja, krav om kjøredress, og muligens hjelm og, med selvreflekterende markeringer og i signalfarger, ville hjulpet godt på. Heldigvis er det mange flere som fornuftig nå kler seg i gul eller grønn farge, med refleksmateriale for å bli mer synlig. Noen av oss synes jo dette kan se temmelig kult ut, og når det samtidig har en sikkerhetsmessig fordel, så kan det med fordel gjøres til et krav for kjøredress/bekledning. Spesielt viktig å ha et slikt påbud for de som er ferske, så de får med seg forståelsen hvorfor, så blir det og lettere å fortsette trenden i mer voksen alder.

Synes hekken på DMC DeLorean var langt penere, men fronten er nydelig. En slik bil kunne jeg vurdert fremfor noe som er mer praktisk, spesielt om vingen blir valgfri, og diffusoren noe (godt/mye) nedtonet. Siden det er Hyundai, er jo håpet at den ikke blir grisedyr, selv om den nok helt sikkert kommer til å ligge i det øvre skiktet! Ellers håper jeg jo Hyundai kommer til Europa/Norge med en elektrisk 7-9-seters elektrisk van, f.eks. en Staria EV som faktisk kan bli en realitet i 2026. https://www.kedglobal.com/electric-vehicles/newsView/ked202406070006 Ellers har man jo og denne "ST1 Work Van", for de som tenker mer dedikert (selvinredet) campervan, og derfor vil ha det noe mer boksete: https://www.motor1.com/news/712338/hyundai-st1-work-van-reveal/

De fleste bruker ikke piggdekk eller kjetting til vanlig, som mer enn antydet, fordi hoveddelen av veinettet saltes. Da gjør piggfritt seg best, og det reduserer veislitasjen masse. Så bra at folk flest tar ansvaret. Og som skrevet før, vogntogene kjører ikke konstant med kjetting om vinteren, for ellers så blir kjettingene ødelagt. Dessuten skal de og være med å ta vare på veiene så godt de kan. Du ser de derfor sjeldent i by-områder, på hovedveiene mellom byene eller i små bakker, med kjettinger på. Det er først når det er ekstra glatt, og stigningene begynner å bli større at de tas på. Der veiene er tjukke av snø, så vil det dog være mer grunnlag for å ha kjettinger på, fordi snøen gir etter, og da skades ikke kjettinger eller veibane på samme måte. Hjemme i nord, var det helt vanlig at hjullastere og traktorer hadde på kjettinger når det var mye snø. Men de gikk og av om det ble bare veier. Og som antydet over, der saltingen gjør veiene bare, må de og ta de av til vanlig, og bare ta de på når det er is eller de skal opp lange og bratte bakker, der de får hardpakket snø og is på vei oppover. Ellers ikke, av nevnte grunner.

Tror jammen jeg har kjørt langt mere vinterkjøring enn deg, med lang botid i Nord-Norge, ut fra det du skriver her. Vinterveier er jeg meget godt kjent med, også nullføre med speil-is med både vann og tørr snø oppå. Det du tydeligvis ikke forstår her, er at på snødekte vinterveier, så gjør vekta på vogntoget slik at de faktisk har godt grep på snøen. Det er først når man nærmer seg nullføre og is, at man begynner å slite. Trenger ikke gjøre mer enn å se hvordan dekkene på en tung bil gir dypere spor, der det ellers bare har kjørt lette biler før. Og de graver fort opp snøen om det blir endel krefter som må plantes i bakken, der en personbil bare hadde spunnet. Men regner med at @Jarmo som har full pakke med bokstaver på lappen, kan bekrefte det jeg skriver her. Uansett, dine observasjoner er ugyldige som bevis her. Du må ha mer statistikk å støtte deg på. Jeg støtter det som fremkommer fra Vegvesenet her, de har erfaringen som både du og jeg mangler om faktisk kjettingbruk. Forskjellen er at jeg ikke prøver å mene noe om faktisk kjettingbruk i mengde, fordi jeg ikke har orket å sjekke det. Men man ser tydelig forskjell på dager da føreforholdene er rett for kjettingbruk, for da brukes de kjettingplassene for det de er ment for.

Les innlegget til @jarmo rett over ditt siste innlegg. Hva du ser eller mener du ser, er ikke ensbetydende med hva som er fakta. Det er kun din antagelse over for lite observasjonsrom.

Hvorfor skulle jeg gidde det? Det er Vegvesenets jobb å drive kontroll med de kjøretøyene. Har forresten kjørt en 7-tonner fra Oslo til Nord-Norge og ned igjen, der turen oppover gikk med kolonnekjøring over Saltfjellet. Kjettinger var dog ike nødvendig å ta på før hjemturen, når det var et tynt islag på veien. Med B-lappen da man ennå kunne gjøre dette for biler inntil 7,5 tonn. Man merker fort når det er så glatt at det er nødvendig, allerede når man skal opp i fart. Om man ikke velger å overse signalene da!

Lastebiler frakter med seg kjettinger, som de er lovpålagt til å ha med. Pigger blir for puslete med de vektene det er snakk om, så om det er behov for bedre grep, så er det på med kjettinger. Derfor har man og "kjettingplasser" før fjelloverganger og større bakker.

Nå var det vel ikke det med bremselengder der man vet det er stor sjanse for is, som var det som ble diskutert rundt. Det var mer hvorvidt piggfrie dekk førte til polering av overflate dekket av snø, og ev. isdannelse på toppen, altså dannelse av skorpe på snødekket, som det ble etterspurt bevis for. Og i den forlengelse, hvor mye forskjell det eventuelt gjør med en viss innblanding av kjøring med piggdekk på disse veiene, og om og hvor stor effekt dette eventuelt ble.

Du fikk med deg det jeg sa om 100 % piggfritt, og veiene ikke saltes slik at snøen får ligge? Det finnes vel knapt et sted der dette finnes. Så du kan godt komme med sarkasmen, men det endrer fremdeles ikke faktum at verken du eller jeg har opplev dette på norske eller svenske vinterveier! Trenger ikke vitenskapelige tester, når man ser hvordan de snødekte veiene blir polert av hovedvekten av biler med piggfritt. Det er fort å se på en nordnorsk vintervei at piggdekk hjelper godt på å flekke opp snøen, slik at vi med piggfritt får bedre forhold. Som antydet, dersom man hadde fått piggdeklk som kunne ha gjemt piggene til de faktisk er bruk for, kunne vi kutta ut masse salting, og folk kunne fått bedre/mer erfaring med å kjøre på snø fremfor saltsørpe og snø som er blitt til saltkorn når det er for kaldt til at saltet virker. For begge deler er, ihvertfall i mine øyne, langt værre å kjøre på enn snø med skikkelige "sko på beina"...

Men da har du nok heller aldri kjørt på veier som har snødekke, som ikke er revet opp av biler med piggdekk! Hadde det vært 100 % andel piggfritt, ville varmen som generes, ført til at overflaten hadde først blitt polert, og deretter frosset til is. Ville vært temmelig dårlige forhold for oss som faktisk har valgt piggfritt. Men jeg er ihvertfall takknemlig for at i de områder man har forhold for det, så finnes det en vis andel som velger piggdekk av ymse slag. På de fleste veier i Oslo, Bergen og andre byer sør for Trondheim, så saltes veiene så hardt, at snøen smelter. Ds har det for de fleste av oss intet å si. Men det finnes jo de som bor i disse områdene, som bor litt høyere opp i terrenget, langs veier som ikke saltes, som trenger piggdekk! Håper derfor man får utviklet dekk-teknologien slik at pigger som ikke kommer ut før de faktisk er behov for, får kommersiell suksess!