Snowleopard

Dette var da veldig off topic. Hører mer hjemme i elbiltråden, ikke i en diskusjon om Fosenkraftverkene må rives eller må beholdes. Forøvrig er jo ikke 5 mil spesielt langt på en moderne plug-in batterihybrid, men hva de må klare for å få max avgiftsreduksjon. Dermed ligger de aller fleste på den rekkevidden på batteriet. De beste ligger vel på nesten det dobbelte eller over. Mercedes GLE ligger f.eks. på 9,9 mil.

Legg til at Tesla går inn i firmware på stortsett alt av deler de putter i bilene sine, slik at de har full kontroll på disse fra en sentral pc de selv har designet. Så vidt jeg vet er jo og den "gamle" fra Nvidia designet av Tesla, selv om Nvidia har bygget den for Tesla. Det er da som sagt endret på HW4. Så godt som alle andre bruker deler som styres utelukkende av SW fra deleprodusenten, og de må nøye seg med hvordan disse løser oppgavene. Det kan selvsagt ha sine fordeler i blant, men det kommer også med noen ulemper.

Skulle vel komme i 2 trimlevels, så kanskje noe av snackset kommer i den dyrere versjonen, som overraskelse når bilen faktisk kommer? Foreløpig så er det mye luft og vannspeil, og vanskelig å vite hva det til slutt ender på. Det andre er at både for denne og ID.1 så virker det som de må ha forventninger om å levere faststoff-batterier for å klare krav om rekkevidde, ladefart og samtidig plass i bilen. Nei, er fremdeles for mye "konsept" i det de la frem, til at jeg vil tro på noe som helst før vi ser hva de faktisk leverer. Jeg hadde definitivt avventet å bestille, da man risikerer å binde seg for en bil som blir langt annet enn forhåndsreklamen "lover".

Utseendemessig synes jeg den er helt fin. Minner en god del om ICE-storebroren, men samtidig litt Range Rover'isk over den. Men ut fra TV2/Broom sin gjennomgang, ser det ikke ut til å ha støtte for taklast, ei heller har de funnet plass til en frunk, som er veldig synd. Og støtte for V2L er ikke nevnt, eller noe som fremkommer, som er synd. Og så blir jeg veldig i tvil om hva de mener med motor/drivlinje-alternativene. 80 kWh på RWD'en som skal klarer 500+ km, men bare 55 kWh på 4WD-versjonen og da under 400 km rekkevidde? Jeg håper det er meldt noe feil her. Ellers virker de og å arve treg akselerasjon (7-10 sek på 0-62 miles per time), og det sies intet om tilhengerkapasitet. Har VW lagt inn noen klausuler om at på ting de overgår VW-bilene på, så må de legge seg bakpå på andre elementer som er viktige for potensielle eiere? Potensialet for en storselger er der definitivt, om de ikke slår seg selv i bakhodet på nevnte viktige kriterier.

Det er temmelig historieløst å bare se på strømprisen og hva den alternativt kan selges for, uten så se på hvordan kraftverket kom i stand. Uten at det samtidig ble bygget industri som kunne utnytte krafta, så var det ikke økonomisk gunstig på den tiden. Disse samme industrianleggene ble helt avgjørende for å få bygget ut. Da disse ble bygget, gjerne med penger fra nettopp denne industrien, så ble de lovet tilnærmet evig billig strøm, da selv den billige prisen i kombinasjonen med mengden de behøvde, utgjorde nesten all utbygging og drift av kraftverkene. Anleggene ble selvsagt dimensjonert for høyere produksjon, slik at man skulle ha til samfunnet man hadde behov for. Man forventet mye tilflytting fra de som skulle jobbe både med kraftverket, men aller mest industrianlegget, og dermed ville det skape grobunn for handel og mer til med voksende samfunn. Dette var vinn, vinn og vinn for alle parter. Ikke rart at AP gikk inn for å la utlendinger få være med å finansiere dette, mot at de måtte avhende dette tilbake til AS Norge etter endel år. Var jo fremdeles masse kroner å hente her. Mulig konsesjonsrettens begrensning på 25 år for vindkraftverkene, er nettopp fordi man ikke nødvendigvis tenker å la dette forbli i hendene på de som investerer nå.

De må nok kanskje bytte den bryteren/reléet som nå gir 2,5 mm, med en som gir minst 3,5 mm. Den er nok uomtvistelig. Ellers virker det meste som at ESV fastholder på at standarden sier fysisk vern enten i boksen eller i skapet, men da må det stå i monteringen om dette må monteres i skapet. Som jeg skriver, om en godkjenningsmyndighet som TÜV eller Nemko fulltester enheten for å se om den fyller sikkerhetskrav med elektronisk bryter minst like godt eller bedre enn en fysisk bryter med en testknapp folk definitivt ikke kommer til å teste, så kan altså dette føre til en endret deklarasjon som viser at de har en minst likegod sikkerhet selv om det er avvewket fra standarden på det punktet. Da har man på samme tid akseptert at de ikke fylte kravene, men nå har angitt unntakene og bevist at dete er løst annerledes, men med minst like god sikkerhet. Skifte av berry er nok det jeg kaller quick-fix, og å underkaste seg ESV. Som sikkert er surt, men akseptabelt for alle parter. Og så kan de få enten endret standard eller få løsningen de opprinnelig ville ha, med ny deklarasjon noe senere. Slik jeg forstår ease-produuktet, så må den kabelen til veggholder være satt opp av elektriker. Men ellers er det som å ha sett opp en industrikontakt som kan kobles til og fra av alle. All intern kabelføring i boksen skal bruker ikke røre, de trenger bare løsne dekselet, og det har man sånn sett lov å gjøre med stikkontakten på veggen og. Så lenge man ikke rører det i veggen, er det altså lovlig. Da kan berry altså snappes på og av i en enhet, av hvem som helst. Men om det må installeres vern i sikringsskapet, så må selvsagt elektriker gjøre det, men det er da nesten ikke ekstrakostnad i at elektriker bytter berryen. Om man beregner 1,5 timer på å kjøre til en kunde, montere og bytte, før man er klar for neste kunde, så burde de klare minst 4 per dag, eventuelt minst 5-6 om de kan spare kjøretid (flere bokser samme sted) med bittelitt overtid kanskje. Om det er åpent for at Easee og elektrikere samarbeider litt, spesielt på mindre steder, så kan kanskje et selskap få jobben for ei bygd og konkurrenten for ei anna bygd, dersom det er både tid og kostnad å spare på det, fremfor at kanskje 4-5 elektrikere kjører til samme bygd og bytter kun en eller to bokser den dagen for kun sine kunder. God logistikk og jevn fordeling ut fra antall kunder de forskjellige selskapene har, så kan det dette gjøres ganske så strøkent for alle parter. Det eneste måtte være om noen kunder nekter bestemte elektrikere eller selskap inn i sine skap ut fra tidligere negative opplevelser, slik at man sliter med "samkjøringen".

Alt "viktig" ligger nok i denne "berry"'en, og om det er problem med plass, kan de nok gjøre endringer på denne og om nødvendig, lokket og. Og så er det bare å snappe på dette. En annen måte å komme seg unna, men det er kanskje for seint nå, er at endrer deklareringen og merkingen, og kommer med godkjennelsesdokumentasjon på hele enheten fra enten TÜV eller Nemko som sier at alle krav er dekket og er å anse som like god eller bedre, selv om de ikke støtter standardene med de kravene som er der til fysisk vern. Kanskje må de da fremdeles betale bøtene, siden boksen de har nå, ikke var ihht angitte standarder.

Alt basert på åpne kilder og forsvarets uttalelser er relativt verdiløst i sammenhengen, fordi de ville sagt det samme uansett og fordi det er rein rutine å skru av trackere på slike oppdrag. Men dette gjelder da ikke påstandene til denne fyren som kom med uttalelsene, fordi han har truffet rett ettpar ganger før? Da skal vi bare anta det stemmer selv om flere/mange av "faktaene" i saken beviselig er feil?

Det som trumfer (pun intended) best, er de lavere prisene på steder som Kiwi og Rema 1000 over steder som Coop Mega/Obs og Meny...

Da kan du definitivt vurdere Tesla sine SuC-stasjoner. De aller fleste er åpne for alle, og med Tesla sin ladeapp er de i utgangspunktet filtrert, når du velger "Lad en bil som ikke er en Tesla". Billigst blir de og for de som ikke har mulighet for Ionity-avtale til svært gunstig pris.

Nå er det ikke ofte jeg havner i ladekø, og laderne er stortsett langs veiene der jeg kjører, og i temmelig "riktig" avstand for meg og min bil. Men klart, jeg kunne tenkt meg noen flere, både per ladested og nye ladesteder. Der er nok Tesla suveren. Men Tesla kommer ikke ikke i nærheten på pris, selv om de ellers er best på det meste. 1,65 per kWh er under halvparten av prisen på billigste Teslalader, selv når jeg ser på priser for Tesla-eiere og de med abonnement. Riktignok må man fordele disse 135,- per måned på antall kWh, så det vil definitivt påvirke forskjellig alt etter hvor mye man lader. Men for folk som ikke har Tesla, og sjeldent lader, har jeg ofte anbefalt de å sjekke ut Tesla, pga antallet og lav pris.

Sensorer OG kamera? Og så sa jeg "jukse med". Det trenger ikke bety stjålet skilt, kan være "hjemmelagd" med kopi av gyldig skilt tilhørende annen elbil. Trenger jo ikke nødvendigvis være samme biltype eller farge, så da oppdages det kanskje ikke før eier av bilen nummeret tilhører, oppdager dette og klager. Og festes det med magneter, så er det jo raskt å ta av og på rett før og etter at man har ladet. Vi vet jo allerede at skiltavlesing har visse problemer med å lese rett skilt, og passerer vel fremdeles manuell kontroll ved bompasseringer. Edit: Fordrer jo at alle biler parkerer samme vei i forhold til lader. Med ladeluken plassert så mange forskjellige steder, så vil det være utelukket. Skiltet er tross aølt ca samme sted fysisk uansett om bilen har front eller <"rumpe" inn mot laderen.

Da må vel endel biler få oppvarmet skilt og spyler, siden så mange kjører med tildekte skilt. 😉 Har forsåvidt foreslått tilsvarende selv, men da med annen hensikt, nemlig å få sjekket om lader har blitt "iced" av bil uten lademulighet, eller av hybrid eller elbil som ikke er plugget i og faktisk lader. Men så er det vel noen regler om kameraer på offentlig plass, som har visse krav. Tror det derfor er lettere å få til ved bomstasjoner og inn/utkjøring fra parkeringsplasser og parkeringsanlegg, sammenlignet med ladestasjoner. Og skilt er jo langt lettere å jukse med.

Ser absolutt at det med bosted og hvor man bruker å kjøre, absolutt er med på å bestemme hva man har bruk for. F.eks. Easypark bruker jeg minst mulig, og kun om det blir eneste alternativ, som da jeg en gang dro hjemmefra uten lommeboka. Men årsaken til at jeg installerte den i første omgang, var faktisk at det var den eneste måten å få starta lading på ved Legoland. Så altså for lading av elbil. Slik er det nok sikkert på endel andre parkeringsanlegg med lademulighet. Hvilken elbil man kjøper, kommer jo selvsagt an på flere ting. Behov, økonomi, ønsket bilstørrelse og ikke minst hva man får tak i. Å bestille Tesla har til tider vært større ventetid på enn endel andre bilmerker. Nå er det problemet ikke så stort, bortsett fra at endel savner f.eks. TMYP i den fargen man ønsket, men som Tesla ennå ikke har levert/produsert. Eller de som venter på 5 eller 7-seter-versjonen av nye TMX. Så må det og sies at det å lade en Ionity-bil med avtale-rabatt, ennå er godt billigere enn å lade en Tesla, selv om det er større sjanse for å havne i ladekø, og det er mange flere hull i dekningen.

Hadde kanskje blitt litt sånn for meg også om jeg skaffet meg Tesla. Men ABRP og Chargefinder hadde jeg nok uansett skaffet meg. Om man er medlem av Elbilforeningen, ville vel og kart-appen dems vært en del av utrustingen, og nå og dems blå "Ladeklubben" for å kunne betale for AC-lading rundt omkring. I Oslo er det nesten påkrevd å ha konto hos Fortum for å få brukt offentlige/kommunale ladestolper, og da trenger man og "Bil i Oslo"-appen for å betale for parkering. Usikker på om man får åpnet AC-laderne med den "lille blå" ladebrikken fra Elbilforeningen. Minimum bør man kanskje og ha Easypark og kanskje noen parkeringsapper til. Apcoa er vel bl.a. stor på parkering i Oslo. Incharge for AC-ladere i Sverige, er greit å ha om man grensehandler, og samme med parkeringsappen for Gøteborg, men kanskje en av de kunne blit kuttet ut med f.eks. ladeklubbens blå brikke. Kanskje noen som er medlem og har testet ut, kan svare bedre på noen av de jeg er litt usikker på om Ladeklubbens lille blå er løsningen. Så, selv med Tesla så kan det nok hende det blir noen flere enn man i første omgang ser for seg å trenge.

Ingen av disse forslagene til strømstøtte-ordning er optimale, de vil gi feil utslag på en eller annen måte. Strømstøtte til Ida på sosialstøtte som fører til faktisk utbetaling, vil bli konfiskert av NAV. Det har vi allerede fått erfaring med. Så det hjelper ikke å få penger den veien, det eneste som nytter er å få ned regninga i utgangspunktet. Men at grensen på støtten kan variere etter antallet i husstanden, og om det er sentralfyring eller ikke (forventede kostnader basert på historiske kostnader for den boenhelten, kan nok være en mulig vei fremfor å sette en generell grense. Men det er og mer arbeidskrevende og koster for mye, så derfor tror jeg ikke det vil skje. Kaare med varmekabler på oppkjørselen til hytta vil kanskje drite i enøktiltak fordi han har penger nok, men selv disse har en smertegrense. Men tjener han såpass mye, og kanskje har en feit formue i tillegg, så trenger han ikke støtte for å få råd. Det kan kanskje skorte litt på viljen, fordi investeringen ikke betaler seg ned, eller ihvertfall ikke raskt nok. Men det er ikke behov for hjelp der i gården. Men Ida som kanskje har et lite vindfullt skur til hus, arva etter bestemor og bestefar, på et lite forblåst og bikkjekaldt sted "der ingen trodde nokon kunne bu", som gjør at det ikke lønner seg å selge for å skaffe tilveie frisk kapital, får ikke slik hjelp fra NAV. NAV vil selvsagt se at det betyr mer i støtte fra Staten om de skal tvinge henne til å selge, og Ida slipper kanskje da å sette seg i en enda værre situasjon. Er vel noen regler som tvinger NAV til å se på slikt. Hun trenger mest sannsynlig bistand til 100 % av kostnaden til tiltaket, som gjør at hun slipper å fryse, og samtidig får ned kostnaden som NAV allikevel må dekke. Men NAV gir ikke slik støtte, selv om det reduserer de månedlige kostnadene mer enn hva investeringen koster. NAV ser på nåsituasjonen, og selv der det er soleklart at vedkommende ikke kommer seg ut av den situasjonen uten betydelig hjelp, så ser de ikke frem i tid for å se hva som lønner seg i lengden. Og så har du alle kasus i mellom de ytterpunktene, der støtten bør avgjøres av pris på nødvendige tiltak og selvsagt også husstandens økonomi.

Nederst i dette innlegget er jo det jeg har sagt hele tiden, med en "normalpott" som dekker et normalforbruk for gjennomsnittsboligen, så kan man få støtte for strøm til hytten og. Men da begrenset av at man med hovedboligen ikke går ut over grensen. Den strømmen man bruker ut over grensen, vil da bli til fullpris. For de med hytter vil det da gjelde å redusere forbruket såpass mye at begge kommer innenfor totalt sett, men siden grensen ikke er alt for stor, så vil man nok fremdeles ha at noen får en del med støtte, og en del uten. Om man senker totalen ved å legge botiden til hytta (mindre boenhet) eller til hovedboligen, og reduserer varmen i rom man ikke bruker aktivt, så blir det da opp til eier. Men man blir ikke unødvendig straffet for å bruke hytta slik man hadde tenkt, om man f.eks. har et typisk sommersted. Eller om vinteren, om man legger gode deler av juleferien til hytta fremfor boligen. Det er mengden strøm man bruker som avgjør støtten, ikke hvor man bruker den. De med svære luksusboliger og luksushytter, vil selvsagt ha sterkest incitament for å redusere strømbruket eller gjøre tiltak for å redusere forbruket. Og samme med de med store eneboliger i distriktene, med dårlig isolering. Så bør enøk-tiltak i større grad være behovsprøvd, slik at ikke Kaareh Harmerennnok stikker av med de største tilskuddene, men i større grad hjelper de mindre bemidlede, og da gjerne med større andel, for å få huset mindre trekkfullt og derved mindre strømsløsende.

Dette blir ikke riktig å skille opp i to diskusjoner, da hele problemet er sterkt økte priser pga plutselig endrede forutsetninger. Når Regjeringen påfører alle i samfunnet store ekstra-kostnader pga dårlig politisk håndtverk og elendig timing, så påhviler det myndighetene å i det minste redusere skadevirkningene mest mulig, som denne refusjonen i praksis er. Da blir det helt feil å skille mellom det noen kaller luksus, og andre kaller helt vanlig bruk, selv om det brukes gjennom en "luksusgjenstand" eller i dette tilfellet en hytte. Sløsing begrenses med å sette grensen lavere, slik at man må redusere unødvendig forbruk der det er mulig. Ikke gjennom en tåpelig forskjellsbehandling basert på at noen har en form for sjalusi overfor andre. Luksushytter vil ikke få mere strømstøtte enn maksgrensen, og maksgrensen kan som sagt settes ned til et mer normalt forbrukmønster. Så kan man heller sette en egen grense for slike eiendommer som har gårdsbruk med all driftstrømmen på samme måler, som jeg oppfatter at man har tatt hensyn til. Og som jeg prøver å si, de fleste sitter ikke med hyttepalass, men helt normale fritidsboliger. Folk som har svære eneboliger og svære luksushytter, ville dermed ikke fått strømstøtte for alt forbruket sitt. Og samtidig så burde reglene ikke gitt strømstøtte utover hva regninga viser, slik at man ikke betaler ut strømstøtte over fastprisen mange har. Samt at strøm over solkonto f.eks. ikke fører til at man kan spekulere i dette, ved både å få betalt høy pris på strøm man selger, og strømstøtte når man kjøper tilsvarende mengder tilbake. Man har jo uansett en fordel ved å ha fått satt opp solcellepaneler og andre tiltak, ved at boligen bruker langt mindre strøm fra nettet, enn en tilsvarende bolig uten slike investeringer.

Jeg er nok ikke helt enig i det. Mest av prinsipp synes jeg ikke man burde subsidiere en "luksusvare" som jo hytte må kunne sies å være. Strøm er ikke og bør ikke være å anse som luksusvare, og man bør derfor ha rett til strømstøtte opp til en viss grense. Så kan man alltids diskutere hvor grensa skal ligge, da 5000 kWh i måneden er betydelig romslig. Mange kunne fått forbruket på både boligen og hytta under 3000, uten større problemer. Hytta kan i tilfelle skattes etter det den er, ved f.eks. ved å fjerne fradrag for renter på sekundærbolig, hytter og fritidseiendommer. Dog gradvis fjerne fradraget, ikke alt i en sleng. Sekundærbolig, hytter og fritidseiendommer kan og miste (gradvis) fradrag på eiendomsskatten. Rentefradrag er jo i seg selv en særegenhet da man premieres for å sette seg selv i gjeld, men det er en litt annen diskusjon. Men så kommer man og i et dilemma mellom de som gikk for hytte, og de som kjøpte fastplass til campingvogn og tilhørende spikertelt. I realiteten er jo det som hytter å regne, selv om vogna er mulig å flytte med seg om man vil andre steder i en periode. Men mange har jo ikke registrert vogna engang, og det går ikke lang tid før den ikke er kjørbar uten en grundig overhaling først. Så hvor skal grensen gå på slik luksusbeskatning? Og hvorfor skal vi ha det? Man skaffer det tross alt gjennom å bruke av opptjente og allerede beskattede penger, i stor grad. Arv er kanskje og en av de største måtene og skaffe seg slikt, men igjen er det da av skattede midler. Så hvor mange ganger skal man skattes av den samme krona?

Dette er en FrP-politiker. Jeg tviler sterkt på at han ikke har fått dette med seg, men tatt en slik ladesesjon for å ha en regning å vise til (sikkert dekt av partiet pga stuntet), og så kan han nå gå ut i avisen med det, og få blåst det stort opp. "Vikre er gruppeleder i Vestfold og Telemark Frp." Jeg har selvsagt intet i mot at dette slås opp i avisen og og kommer frem videre ellers, for jeg synes dette viser godt hvor skjevt og urettferdig dette slår ut. At vedkommende mest sannsynlig har god råd og klarer å ta regninga selv om så, er egentlig uvesentlig. De fleste hytte-eiere er ikke nødvendigvis rikfolk, men hytta er kanskje gått i arv, eller er prioritert anskaffet som alternativ til sydenturer til 50+ K hvert år, eller campingvogn og så måtte betale ekstra for økt drivstoffbruk og "overnattingsavgift" på campingplasser. At man da skal "tas" gjennom en katastrofal prisoppgang skapt av norske politikere, og ikke motta strømstøtte i likhet med andre, bare fordi det er en sekundærbolig, er tåpelig. Så lenge man kommer seg greit under de 5000 kWh'ene som er satt som grense per måned, burde man ha lik rett til strømstøtte. Og dette sies altså av en med fullfinansiert elbil, i leid leilighet og som ikke eier verken egen bolig eller hytte.

Jeg tok en kort telling, og jeg finner at jeg har over 30 apper på telefonen, der alle tilbyr betaling som ihvertfall en del av løsningen. Noen av appene er vel så mye for å finne de forskjellige laderne. Så kommer de "rene" ladepunktfinner-appene og rutefinnerne, samt parkeringsapper... Roaming kunne hjulpet mye, men så lenge prisene i stor grad er kraftig forskjellig alt etter hvem du er registrert hos, hvilken avtale man har, og hvilken app/brikke/kort man bruker, så er det fremdeles fullstendig "wild, wild west"-tilstander. Som sagt før, jeg ønsker å bli kvitt app/brikke/ladekort-helvetet. Og jeg tipper nye brukere med mindre teknisk forståelse enn meg, i beste fall blir anbefalt en som forsåvidt fungerer greit, men som ikke gir de noen god pris. Elbilforeningens blå brikke er et eksempel på en slik halvgod løsning, der du betaler unødvendig dyrt, men det funker fint mange steder. Men da må du og være medlem av Elbilforeningen.

Det hadde jo selvsagt vært aller best, men det får dessverre ikke bilprodusentene til å fikse på allerede eksisterende elbiler, ihvertfall ikke på de som er "offline". Vi må dessverre fremdeles forholde oss til disse bilene i minst 10 år til. Og brukere som av forskjellige grunner ikke klarer eller vil forholde seg til dette.

Tesla kan jo selvsagt løse ting på den kjipeste måten når kravet om betalingsløsning med kortbetaling skal innføres. Det høres dog ikke ut som i Tesla sin ånd. PS! Jeg har lastet ned Tesla sin app, men har ikke knyttet opp noe kort dit. Men likevel får jeg sett pris på lading, både for ikke-Teslaer og Teslaer samt abonnementer. Andre apper lar deg ikke se priser uten at man både har laget konto, lagt til betalingskort og samtidig er logget inn på appen.

Hehehe! Fort gjort. Mange av laderne selges i andre land med kortautomat, så hvor vanskelig og dyrt det blir, kommer veldig an på hvilket utstyr som er der allerede, og ikke minst hvordan ladestasjonsoperatørene/leverandørene velger å løse dette. For flere automater er det bare snakk om en ny frontplate med betalingsautomat montert på, og så må man selvsagt få koblet dette til og oppdatert programvaren. For endel andre, så er nok laderne så gamle og sikkert bare 50 kW effekt, og svaret blir da å bytte hele stolpen. Kanskje gjøres dette ved at man samtidig utvider ladestasjonen med flere ladere samtidig. Ellers kommer nok felles betalingsautomat for noen av stasjonene som er for ny til at man vil bytte og utvide. Laderne kan og stå ved en lokasjon som er lite brukt, gjerne fordi det er en kombinasjon av "rar" lokasjon på et relativt øde sted, med svært få ladestolper (1 eller 2 stolper og/eller samtidig ladende biler) med lav effekt, høy feilrate og lite tilbud i nærheten. Her kan jeg se for meg at man alternativt vurderer nedleggelse/utkobling. Og ja, selvsagt representerer dette en kostnad, som kan gå ut over investeringer ellers. Selv ville jeg nok tenkt at litt større tidshorisont på å oppgradere eksisterende ladestasjoner, hadde vært fornuftig. Men man kan ikke gi for stor utsettelse, ellers kommer vi aldri i mål. Krav om roaming er bare delvis en løsning. Det er fremdeles en viss lock-in. Og jeg har personlig opplevd mye problemer med både ladekort, app og brikke, der ladekort er det som av en eller annen grunn har fungert best. Men ikke uten problemer der heller. Og av det man leser rundt og hører, er ikke dette unikt dessverre. Løsninger med kort, brikke og app, fører med seg et ekstra sett av muligheter til å feile. Og det ser tydeligvis ut som det og skjer, noe som absolutt ikke er overraskende. Mengden data som må gå mellom stasjon og "backend" er langt større ved slike løsninger, enn med kort, og er mer sårbar for feil. Ved kortbetaling direkte, er den ikke avhengig av at kommunikasjon med backend er kontinuerlig, da det aller meste som må skje, skjer lokalt ved stolpen. Mengden data som må gå, er minimal og bare akkurat ved betalingstidspunktet, og ved ladeslutt. Og de har en innebygd reserveløsning som gjør at den fungerer selv når kommunikasjonen mot backend er dårlig eller borte. Jeg tror derfor at antall feil blir mindre, og mindre "alvorlig". Selvsagt vil visse typer feil fremdeles eksistere, men ikke så mye rundt det som ofte feiler med app/brikke-løsninger som krever forhåndsregistrering og tilnærmet kontinuerlig kontakt med både den som eier/drifter stasjonen og din(e) ladeoperatør(er)/roamingpartner. Og for all del hold vekk at man må gå inn på en nettside for å betale med kort. Det er jo definitivt den verste løsningen.

300 kg er langt fra å være "noen tonn". Og selv med 300 kg per eksplosjon. så snakker vi 1,2 tonn. Fremdeles godt under "noen tonn". Må anta at folk som tenker på å utføre slike aksjoner, har tilgang til TNT, og ikke må lage noen hjemmelaget løsning fra internett, som gjør at vi snakker ett tonn per spregning. ABB trengte ikke begrense seg på plass og vekt siden det fint passet i en varebil som det ikke skulle flyttes fra. Det må man sannsynligvis gjøre når man skal frakte det i båt og utplassere det på dypet. De fleste klarer å lempe sementsekker som gjerne er 20 eller 25 kg. og med 300 kg, snakker vi 12 eller 15 sekker/pakker, litt avhengig av vekten per pakke. 4 til 6 personer lemper dette på relativt kort tid. Så kommer selvsagt dykkerutstyr og annet man trenger, i tillegg til dette. Og på land, så lå vel båten ved brygga, og man kunne sikkert løftet det ombord med kran, og bare trengte å lempe det av en pall og plassere det.