-
Innlegg
7 534 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
1
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av Snowleopard
-
Man må ikke ha en automat per lader. Så tett som ladestolpene ofte står hos Tesla, kan fort en automat dekke 10+ ladestolper, så lenge de står på samme rekke. Når de står på gruppe med 4 ladere per "øy", kan en automat dekke 1 eller 3 "øyer", så lenge det er merket greit.
-
Det var en påstand i den artikkelen i første link, så orket ikke sjekke det bedre, men tok det for god fisk siden de oppga kapasiteten til og med.
-
Trolig dårligste bilen som vinner, er en opel moka med jeep merke som er kanskje hevet noen cm. Av de som var på listen ville jeg heller sett buzz vinne Frunk (34 l) og litt større bagasjerom (og langt høyere lastekant) enn min Kona, men mindre batteri og dermed kortere rekkevidde, og svakere motor (156 vs 204 hk). Utseende er nok mer smak og behag, den ser jo frisk ut og med mye Jeep-elementer i, men personlig synes jeg gen 1. Kona ser frisk ut fremdeles. Den lader riktignok langt raskere med 20-80 på 24 minutter, som vel tilsier litt over 30 min kanskje fra 10 %, mot 10-80 % på 54 min med min (de nyere lader vel 10 min kjappere), men da lader man ca 50 kWh på Kona vs 30 kWh på denne, som med 1,59 kWh tilsier nesten 19 mil rekkevidde. Ifølge NAF-testing, på 25 minutter lader Kona tilsvarende 243 km, som med 1,43 kWh per mil tilsier ca 17 kWh på samme tiden. Prismessig ligger vel disse ganske jevnt, så jeg ville seriøst vurdert Kona over denne også i dag. Og når nye Kona kommer i slutten av året med bedre plass og andre godbiter, så tror jeg den er et bedre kjøp totalt sett. Men akkurat nå, frister en TMY RWD langt mere på egentlig alle plan. https://www.arenaev.com/jeep_avenger_2022-151.php#54 https://ev-database.org/car/1794/Jeep-Avenger-1st-Edition https://ev-database.org/car/1423/Hyundai-Kona-Electric-64-kWh
-
Det er vel mest oppsettet og ikke driften som blir å koste i dette tilfellet vil jeg tro. Brusautomatene er jo masseprodusert med kortterminal i tankene fra dag 1. Det er jo avgifter o.l. med kort, men jeg regner med de drukner i forhold til det å reise rundt til eksisterende ladestasjoner og så oppgradere de. Samtidig er jo det en engangssum, så forskjellen er etter 10 år aner jeg ikke. Spørs hvor lenge laderne varer også. 10 år er lenge i et så ferskt marked. Det sies at en 350 kW lynlader koster rundt 1 million i tillegg til kostnaden for å sette den opp og tomtekostnadene, en 50 kW lader ligger visstnok på 200-250 K kr. per stolpe. Flere av disse kan lade minst 2 biler samtidig for en merkostnad i forhold til de som bare takler en bil om gangen. En bankterminal koster alene i området 5-15 K kroner, så det er "et spøtt i havet" ved nyetablering. Altså krokodilletårer fra ladeoperatørene. At det blir litt dyrere å ettermontere på eksisterende ladere/ladestasjoner, er nok temmelig korrekt, men kravet er ikke en terminal per ladestolpe, men minst en per ladestasjon. Det krever kanskje litt graving og støping, og litt kabeltrekking, i tillegg til reprogrammering av laderne. Men jeg vil tippe en merkostnad på 10-15 K kr. per stasjon, alt utenom selve terminalen medregnet. På den annen side, mange finner kanskje ut at de eldste laderne er på tide å oppgradere, og samtidig utvidfe, kanskje bortsett fra på noen øde lokasjoner, så også det argumentet mener jeg er litt hult. Hadde mer forståelse for at det var anderledes da de første kom, men på samme måte som at man ikke bør starte et firma om man ikke kan regne seg inn en god månedslønn, burde ikke bankterminalprisen være det som veltet det store lasset ved oppstart. Riktignok har transaksjonskostnadene og etableringskostnadene som bankene ønsker å tjene penger på, blitt endret siden de første terminalene kom, så kan det hende prisingen da ikke var helt regningssvarende for ladeoperatørene. Jeg har mine informasjoner om tidligere kost på terminalene fra butikksjef i sjappa jeg jobbet i før, og med de prisene so var da, forstår jeg at de ikke startet med bankterminaler. Nå er det riktignok ingen unnskyldning lengre.
-
Sorry, jeg overså den kommentaren om RAM. Trodde det var droppingen av Rivian som var det som skapte "furore". My bad, der altså. Ifølge elbilstatistikk er det nå registrert 257 kjøretøy hittil i år. Men vi kan anta utleveringene er langt større, pga kjøretøy registrert i slutten av dsesember som har ankommet landet, men enda ikke vært klargjort for utlevering. Taller fra elbilstatistikk inkluderer også varebiler, busser og lastebiler som er BEV, så tallet er naturlig nok lavere. Tror mye av forskjellen her ligger i at OFV har endel forsinkelse, og som du selv skriver., er per 08.01.23, så kanskje flere av disse er registrert så seint at de ikke er kommet med på OFV-tallene.
-
Kan jo være det at den bortimot er dyrest av alle, kanskje foruten Hummer EV? Forden kan man jo håpe på å få flere hundre tusen lavere enn laveste prisede Rivian.
-
Første med BEV pickup i Norge, blir mox Maxus, som i utgangspunktet virker ok for folk som ikke trenger et arbeidsjern, men trenger/ønsker plassen. https://maxus.no/modeller/et90-pickup/ Litt lav rekkevidde på 330 km WLTP Kombinert, og noe lav ladeeffekt (80 kW, håper ladekurven er bedre, som i holder farta lenge), men med 1000 kg nyttelast, begynner det å hjelpe på. Hengervekten er stusselige 1000 kg, men mange vil ikke trenge å dra henger når de har pickup. Taklast er dog ikke meldt om i specs, og dette er en typisk bil for å sette slikt på, så det kan bli viktig. Kan riktignok sette det på holdere festet i planet, men mange liker å ha den på taket for å få utnyttet planet bedre. For rekkevidden vil nok et justerpart feste på planet være best, altså at man kan ha det lavt og ikke over takhøyde når man kjører, og så hever det når man er på camp-site, for å komme enda høyere opp.
-
Er nok mange som er solgt og registrert i desember, og som utleveres nå. Dette pga mulighetene for å ikke rammes av de nye avgiftene. Disse ble da naturlig nok registrert i fjor, selv om de kanskje utleveres i disse dager, så snart de er ferdig klargjorte. Butikkene og kreditt-giverne er nok lovpålagt å levere inn statistikk på finansiering av salgene, men de er kanskje unntatt for detaljert statistikk. Men andelene og mengden , samt type finansiering som er benyttet ved kreditt-finansiert bilkjøp, har de nok temmelig god kontroll på, tenker jeg. Men for den enkelte forhandler vil kanskje et bilsalg fremstå som kontantsalg, om lånebeløpet f.eks. er finansiert via utvidet boligkreditt.
-
Det er vel bare et naturlig opphold siden de har stått på og fått levert ut biler i stort tempo i Q4-22, mange biler som ellers ville blitt levert ut nå i januar. Jeg tenker vi må vente til slutten av Q1 for å se om f.eks. Tesla og VW spesielt har fått opp dampen igjen.
-
Skulle gjerne visst hvor du har den infoen fra. Det er nemlig forskjell på å få en defekt celle eller flere, som f.eks. at en posecelle blåser seg opp (den takler at inntil 3 celler blåser seg opp, men ikke flere), og det å få brann i en celle. For blade-batterier har man egen innkapsling, men batteriene ligger som regel tett i tett med bare kjølende materialer i mellom, noen ganger er dette væskekjølt men ikke nødvendigvis. Det er altså verken plass til eller ønsker om å øke vekten så dramatisk ved å pakke celler i pakker som vil være brannisolerte seg i mellom. Begynner det først å brenne, så vil varmeenergien fort føre til at nabocellene og tar fyr, og pga at cellene mater flammen med egen oksygen, og man får thermal runaway. Det er ikke noen branntette skiller mellom cellene og bakkene, det er struktur for å holde på vekta og å tillate litt bevegelse ved kollisjon eller annen form for støt på pakken, som helst ikke bør skje. At man prøver å hemme brannutvikling ved at kjøle og pakke-remedier er av materialer eller dekket av flammehemmere, betyr ikke at man klarer eller ønsker å bygge batteriene helt brannsikre. Eller pakker helt isolerte fra hverandre. Det har selvsagt flere positive sider, såvel som negative sider, å lage batterier i modulform. Håndterbarhet, lettere service om man får defekte celler, og å hindre lekkasje mellom modulene. Men som vi nå ser, det er i ferd med å gå mot at man kutter ut moduler i visse batteripakker, som f.eks. hos Tesla. Og etterhvert beveger vi oss sannsynligvis mot SS-batterier (Solid State) eller "fast-stoff"-batterier, der brannfaren er så godt som eliminert.
-
Skriver jo forsåvidt det med effekten når det først brenner, i siste avsnitt, når det antennes er det mye effekt og voldsom brann. Jeg levner aldri noen barn alene i bilen om jeg måtte forlate, selv for korte bensinstasjonbesøk, med mindre det var andre voksne eller våkne ungdommer til stede. Så om det hadde skjedd, ville ingen som ikke selv er i stand til å åpne dørene og komme seg ut, være aleine i bilen. Jeg tror det er en ganske så grei holdning å ha, selv når man kjører bensin eller dieselbil, og selv om man noen ganger risikerer å vekke sovende barn. Men jeg skjønner at det er lett å tenke at "jeg er straks tilbake", spesielt på vinteren når det ikke er fare for overopphetning i bilen.
-
Uten at jeg har regnet på det, så føler jeg meg relativt sikker på at det er betydelig farligere å sitte i bilen under kjøring enn under lading. De fleste el-bil-branner skjer ikke hyperspontant med overtenning, så har ikke vært tilfeller så vidt meg bekjent, der man ikke har hatt relativt grei tid til å komme ut, om ikke bilen er meget kraftig skadd etter en ulykke der batteriet er punktert. Bensinbranner er kanskje ikke like voldsomme, men der kan det skje langt mer spontant, og man kan få alt for liten tid til å komme seg ut.
-
Den på vestlandet er en Jaguar i-Pace... Ja, har selv fått byttet batteriet på min Kona pga at den er i en batch med mulig produksjonsfeil. som har ført til noen branner. Men det er nok ikke mange igjen som batteriet ikke er byttet på, så det blir nok langt færre tilfeller fremover der Kona brenner...
-
Finnes vel knapt en brann som kan kalles miljøvennlig... Selv om jeg skjønner hva de hinter til.
-
Så lenge det er mellom 00:00 og 24:00 så er det uvesentlig om du ligger på samme effektuttaket innenfor det døgnet. Det telles bare som en timestopp. Men husk og at da kan ikke de to andre toppene den måneden være mer enn 2,49, for å holde deg under 5 kW i snitt. Men går du over, kan du like godt "kjøre på" ut den måneden innenfor neste trinn som vel for deg er 10 kW, om jeg forstår deg rett.
-
Kapasitetsleddet er bruk av effekt, og er sånn sett uavhengig av tid på døgnet. Det er med på å avgjøre "fastdelen" av nettleien du betaler til de som eier linjene. Det er altså ingen forskjell på denne om du gyver på med effekt på natta fremfor på dagen. Det er de 3 time-toppene som påvirker fastleddet, som sagt uavhengig av tid på døgnet. Så bikker du 5kW (eller kWh/h) i snitt på de tre toppene, så økes fastleddet i henhold til dette. De faktisk forbrukte kWh (mengden) blir forskjellig priset ut i fra når på døgnet du bruker av disse. Men de påvirker sånn sett bare den flytende delen av regninga for nettleien. EDIT: Så vil selvsagt strømkosten til strømleverandøren påvirkes av spotprisen som gjelder for de kWh du forbruker i de timene de forbrukes. Derfor vil ditt snitt kunne være forskjellig fra regionens snitt, som påvirker strømstøtten. Klarer du å vri mengden kWh konsumert til de billige timene, som oftest er på natt, så får du et snitt som er lavere enn områdets snitt, så "vinner du over systemet", og får mer ut av strømstøtten. Og motsatt, forbruker du mest når prisene er som høyest, får du et høyere snitt enn områdets gjennomsnitt, og du får mindre støtte ennn den teoretiske prosenten skulle tilsi.
-
Jeg vil påstå nettleien ikke er ment å være "fair", men utformet slik at vi skal melkes mest mulig, men uten å egentlig se det. Pengene går i for liten grad til det de sies at de skal gå til, men er blitt en ekstra skatte/avgiftsinngang for eierne, kommuner og fylker. Effektleddet er et sideshow for at vi skal bry oss om dette, og ikke at avgiften er unødvendig høy. Altså vi lures til å irritere oss over denne avgiften og grensene, ikke hovedproblemet. Tilleggseffekt av at vi må lære oss å fordele forbruket til timer som normalt sett er lavt utnyttet, er for at mer effekt skal være tilgjengelig til eksport, som så gir ekstrainntekter. Dermed er det utopi å tro på at de skal kun straffe høyt effekttak når vi faktisk er nær grensen, og ikke hele året rundt. I tillegg til spørsmål om tilgang til nok biler, så er det fort et utslag av å kunne kjøpe bil i f.eks. SE eller DE til en litt lavere pris, siden eierne "tåler et tap" da de likevel har cashet ut på subsidier i landet bilen hentes fra. Pris i SE/DE når mva kan refunderes ved eksport og subsidier blir utbetalt eller man ikke må tilbakebetale, fører til at selger kan tjene mer på å ha bilen i den utstrekning som subsidieordningen kreves, og så selge den til nordmenn for lavere enn den koster i Norge, og likevel ha tjent på dette. Spesielt når kjøperne i SE/DE er norske/norskeide selskap som kan ha de stående for det meste og bare kjøre de eventuelle påkrevde mil, og derved ta all fortjeneste. Det er en årsak til at tyske og svenske myndigheter nå trekker tilbake/reduserer subsidiene og eventuelt setter strengere krav, og det er for å unngå at en stor andel av subsidiene i realiteten fører til økt eksport til Norge, fremfor at svenske/tyske eiere tjener på ordningen ved å få en bil billigere enn de ellers ville måtte betalt, for å kunne kjøre grønt. Har forstått det slik at det finnes ordninger som gjør at nordmen som f.eks. allerede eier eiendom i SE/DE, kan kjøpe bil og ha som feriebil på landstedet sitt, helt til de kan dra bilen med seg til Norge, og le hele veien til banken.
-
Ja, den kom i 1991, så er vel eneste som kan finnes så gamle biler av, opp til 21 år gamle nå.
-
De kan du ikke bruke på E.ON eller andre ladestasjoner for "oss andre", bare på SuC fra Tesla... 😉
-
Fikk forresten melding om nye priser fra E-On Drive SE. Priser fremover (fra 31.01.23) blir nå 7,35 på hurtig og lynlading, og 5,90 på AC/destinasjonslading. Vet ikke om det da automatisk betyr samme pris på E-ON Drive i Norge også.
-
Er vel ikke så veldig mange elbiler som har rukket å bli 20 år gammel. Tesla Roadster kom tidligst i 2008, og er dermed maks 14 år gammel. Think kom samme året. Men de er mulig å se ihvertfall i Oslo-området.
-
Når hydrogen eventuelt blir et realt alternativ for biler, så kan vi sikkert snakkes om dette. Enn så lenge er hydrogen frakjørt av BEV's for personbiler, og er i ferd med å bli det samme for landeveistransport. Dagens elbiler er absolutt grønne allerede sammenlignet med konkurrentene, og utslippsreduksjonene kan høstes allerede nå. De fleste har spart inn den ekstra forurensningen vs ice ved produksjonen innen 2 år med normal kjørelengde, deretter er det ren besparelse. Dermed er det sterkt ønskelig og en stor fordel om vi benytter oss av BEV's snarest mulig. For båter, tog og fly, er det nok fremdeles et "race" som pågår, men for båter av en viss størrelse og en viss transportlengde, er nok det lenge før batterier kan konkurrere. Det er dog et problem med lagring av hydrogen, og om det lagres som ammoniakk, så er vel mannskap og passasjerer så godt som dødsdømte om det skjer en ulykke med tilhørende lekkasje. Da tenker jeg som så at fossilt likevel er et mindre problem, inntil videre. Men helt klart bør det forskes mye på dette, for å finne løsninger på langtransport over 2-3 K km avstand. og også spesifikt for båter. For all annen transport er det større sjanse for at batteridrift vil være svaret både nå og i lang fremtid ennå. Men, og et ganske stort men, er når hydrogen vil bli grønn. Per nå lagess det meste via reformatering av fossile gasser, rett og slett fordi det er billigst, og fordi det øker verdien av de fossile gassene som ellers er vanskelig å få omsetning for og aksept for. Først må vi få et tilnærmet permanent overskudd på elektrisk energi for å rettferdiggjøre å bruke grønn elektrisitet til hydrogenproduksjon. Det er lite sannsynlig at man bygger ut for slik overproduksjon, med mindre man kan dytte alt dette inn i hydrogenproduksjon fra dag 1. Det er derfor stor sannsynlighet for at hydrogen vil være fremtidens energiform for all fremtid. Går ikke økonomien opp i opp, så vil det være dødfødt å tro det blir storskala produksjon av dette på verdensbasis. Det kan kanskje tenkes at man kan få til store solfarmer som kan benytte sjøvann til kjøling, med de korrosjonsutfordringene dette medfører, for ellers virker det som store solfarmer i ørkenområder forbruker store mengder av grunnvann til dette, og om det stemmer, er det ikke liv laga over tid. Så en dokumentar om dette fra solfarmer i Nord-Afrika, og det virket som det allerede skapte store problemer for lokalbefolkningen. I tillegg til at vann forbrukes for å holde panelene rene for sand, støv og skitt, fordampes mye ved dampturbinene som varmes opp ved sentrale solfarmer. Dette kan både redusere nivået av grunnvann i store områder, og det kan i tillegg føre til forurensning av grunnvann, som absolutt er problematisk. Det er kanskje greit å vurdere atomkraftverk som en mer stabil løsning. Solcellepaneler brukt på eksisterende bygg, bruker sjeldent eller aldri vann i noen større grad, så det er ikke like problematisk. https://www.water-alternatives.org/index.php/blog/kebili https://qz.com/721942/some-kinds-of-clean-energy-projects-actually-contaminate-millions-of-gallons-of-increasingly-scarce-water https://archive.nytimes.com/green.blogs.nytimes.com/2009/10/27/water-use-by-solar-projects-intensifies/
-
Hva legger du da i begepet ungkar når du spør om bil som passer for en ungkar? Mente du å spørre om bil for en enslig fyr? For meg blir det egentlig to forskjellige spørsmål, men det lå muligens ikke noe forskjell i det for deg. Som sagt, bilen er helt fin for en enslig fyr, og sikkert et veldig greit valg i så måte. Den får helt greie reviews fra både elbil.no og Auto Express. Den scorer litt dårlig på støy i høy hastighet hos sistnevnte. Bilen har ikke frunk, men ser ut som det er greit mulig å fikse en selv, eller kanskje finne på e-bay eller ali express om det interesserer. Lader greit raskt gjør den og, med 37 minutter fra 2-90. Og den tar greit med vekt på taket, og kan trekke 500 kg, som ikke er allverden, men greit for å få med seg sykler på tur. https://elbil.no/en-positiv-overraskelse/ https://www.autoexpress.co.uk/depth-reviews/358983/mg4-ev-review https://www.mgevs.com/threads/home-made-frunk.7866/
-
Det er jo helt klart assosiasjonene som er hovedpoenget. En liten. kul bil med masse krefter. En bil som passer ungdom perfekt, og så har du tilleggspoeng med camp-mode. Rimelig godt sjekketriks. 🎯 Er fullstendig klar over hva MG hadde. Poenget er at de er vekke derfra nå. Nå er det rimelige biler for nystartet familie, mer enn ungdomsbil/ungkarsbil. Et helt annet publikum. Igjen, det var mer utseende enn faktiske egenskaper. At den flagger falske signaler kan være, men den ser fresh ut, tenker jeg. Spesielt med tanke på priskategorien. Men er ikke fremmed for at jeg selv er for gammel nå til å vite hva faktiske ungkarer mener. Kunne tatt med Mini, men den er jo gjerne belemret med "frisørbil"-stempelet. Altså mer for jenter/damer, selv om mange fremdeles synes den er mer en kul nok. Honda-E føler jeg havner litt i samme båsen. Når det gjelder folk i min egen situasjon, godt voksen skilt mann med en tenåringsdatter, så vil jeg si MG4 er en god kandidat. Da er man kanskje ikke like opptatt av signaler den sender, men mer hva man får for pengene. Dog, føler man seg ungdommelig, så vil flere av bilene jeg nevner, passet som hånd i hanske. Men man er kanskje mer opptatt av praktiske egenskaper, så lenge man har plass nok. Dog jeg er mer i sonen for en TMY, Kia EV6 og Ioniq 5. Ioniq 6 er kanskje en annen bil som smeller inn i ungkars-segmentet (glemte av den), men den faller igjennom for min del pga praktiske egenskaper og plass. Men absolutt en meget kul bil, som sender de riktige signalene for en ungkar. Tror jeg...
-
MG4 er en helt ok bil, men når du spør om hvordan den er som ungkars-bil, så vil jeg si den faller sammen sammenlignet med spesielt TM3. For å få mer forståelse om hva jeg tenker på, så er det da utstrålingen eller signaler som bilen gir. Altså, er dette en bil damene snur seg etter? Vel er kanskje ikke TM3 den kjekkeste bilen lengre, men den utstråler da fremdeles langt mere "ungdommelighet og virilitet" enn MG4, tenker jeg. Peugeot E-208 og Opel Corsa-e er to andre biler som jeg vil tro utstråler mer "vibber" enn en "fornuftsbil" som MG4. Vil og tenke at Opel Mokka og Citren e-C4, samt Cupra Born gir slike signaler man kanskje er ute etter som ungkars-bil. Også Polestar 2 kan falle inn her, mens Volvo C-40 og XC-40 blir fort for "gubbete" i denne sammenhengen. Også Ford Mustang Mach-e vil jeg tro er "individualistisk" nok til å falle inn i kategorien- Kia EV6 er kanskje litt utenom, med mindre du går for GT-versjonen, men da er du nesten oppe i 700 K-klassen som gir et helt annet utvalg biler. Xpeng P7 vil nok annsees som fresh nok utseendemessig til å havne i det gode selskap her. PS! Da har jeg som antydet kun sett på signalene de utstråler, og ikke hva som er beste eller mest fornuftige valget, da jeg annser det som uvesentlig for en "ungkars-bil". PS! Her aner jeg at jeg sparker inn både åpne dører og vinduer, samt sparker glør i folks øyne. Og samtidig at jeg har et helt annet syn på hva en ungkarsbil er jamfør hva spørsmålsstiller tenker. Men det får så være.