Snowleopard

Nå er det ikke ofte jeg havner i ladekø, og laderne er stortsett langs veiene der jeg kjører, og i temmelig "riktig" avstand for meg og min bil. Men klart, jeg kunne tenkt meg noen flere, både per ladested og nye ladesteder. Der er nok Tesla suveren. Men Tesla kommer ikke ikke i nærheten på pris, selv om de ellers er best på det meste. 1,65 per kWh er under halvparten av prisen på billigste Teslalader, selv når jeg ser på priser for Tesla-eiere og de med abonnement. Riktignok må man fordele disse 135,- per måned på antall kWh, så det vil definitivt påvirke forskjellig alt etter hvor mye man lader. Men for folk som ikke har Tesla, og sjeldent lader, har jeg ofte anbefalt de å sjekke ut Tesla, pga antallet og lav pris.

Sensorer OG kamera? Og så sa jeg "jukse med". Det trenger ikke bety stjålet skilt, kan være "hjemmelagd" med kopi av gyldig skilt tilhørende annen elbil. Trenger jo ikke nødvendigvis være samme biltype eller farge, så da oppdages det kanskje ikke før eier av bilen nummeret tilhører, oppdager dette og klager. Og festes det med magneter, så er det jo raskt å ta av og på rett før og etter at man har ladet. Vi vet jo allerede at skiltavlesing har visse problemer med å lese rett skilt, og passerer vel fremdeles manuell kontroll ved bompasseringer. Edit: Fordrer jo at alle biler parkerer samme vei i forhold til lader. Med ladeluken plassert så mange forskjellige steder, så vil det være utelukket. Skiltet er tross aølt ca samme sted fysisk uansett om bilen har front eller <"rumpe" inn mot laderen.

Da må vel endel biler få oppvarmet skilt og spyler, siden så mange kjører med tildekte skilt. 😉 Har forsåvidt foreslått tilsvarende selv, men da med annen hensikt, nemlig å få sjekket om lader har blitt "iced" av bil uten lademulighet, eller av hybrid eller elbil som ikke er plugget i og faktisk lader. Men så er det vel noen regler om kameraer på offentlig plass, som har visse krav. Tror det derfor er lettere å få til ved bomstasjoner og inn/utkjøring fra parkeringsplasser og parkeringsanlegg, sammenlignet med ladestasjoner. Og skilt er jo langt lettere å jukse med.

Ser absolutt at det med bosted og hvor man bruker å kjøre, absolutt er med på å bestemme hva man har bruk for. F.eks. Easypark bruker jeg minst mulig, og kun om det blir eneste alternativ, som da jeg en gang dro hjemmefra uten lommeboka. Men årsaken til at jeg installerte den i første omgang, var faktisk at det var den eneste måten å få starta lading på ved Legoland. Så altså for lading av elbil. Slik er det nok sikkert på endel andre parkeringsanlegg med lademulighet. Hvilken elbil man kjøper, kommer jo selvsagt an på flere ting. Behov, økonomi, ønsket bilstørrelse og ikke minst hva man får tak i. Å bestille Tesla har til tider vært større ventetid på enn endel andre bilmerker. Nå er det problemet ikke så stort, bortsett fra at endel savner f.eks. TMYP i den fargen man ønsket, men som Tesla ennå ikke har levert/produsert. Eller de som venter på 5 eller 7-seter-versjonen av nye TMX. Så må det og sies at det å lade en Ionity-bil med avtale-rabatt, ennå er godt billigere enn å lade en Tesla, selv om det er større sjanse for å havne i ladekø, og det er mange flere hull i dekningen.

Hadde kanskje blitt litt sånn for meg også om jeg skaffet meg Tesla. Men ABRP og Chargefinder hadde jeg nok uansett skaffet meg. Om man er medlem av Elbilforeningen, ville vel og kart-appen dems vært en del av utrustingen, og nå og dems blå "Ladeklubben" for å kunne betale for AC-lading rundt omkring. I Oslo er det nesten påkrevd å ha konto hos Fortum for å få brukt offentlige/kommunale ladestolper, og da trenger man og "Bil i Oslo"-appen for å betale for parkering. Usikker på om man får åpnet AC-laderne med den "lille blå" ladebrikken fra Elbilforeningen. Minimum bør man kanskje og ha Easypark og kanskje noen parkeringsapper til. Apcoa er vel bl.a. stor på parkering i Oslo. Incharge for AC-ladere i Sverige, er greit å ha om man grensehandler, og samme med parkeringsappen for Gøteborg, men kanskje en av de kunne blit kuttet ut med f.eks. ladeklubbens blå brikke. Kanskje noen som er medlem og har testet ut, kan svare bedre på noen av de jeg er litt usikker på om Ladeklubbens lille blå er løsningen. Så, selv med Tesla så kan det nok hende det blir noen flere enn man i første omgang ser for seg å trenge.

Ingen av disse forslagene til strømstøtte-ordning er optimale, de vil gi feil utslag på en eller annen måte. Strømstøtte til Ida på sosialstøtte som fører til faktisk utbetaling, vil bli konfiskert av NAV. Det har vi allerede fått erfaring med. Så det hjelper ikke å få penger den veien, det eneste som nytter er å få ned regninga i utgangspunktet. Men at grensen på støtten kan variere etter antallet i husstanden, og om det er sentralfyring eller ikke (forventede kostnader basert på historiske kostnader for den boenhelten, kan nok være en mulig vei fremfor å sette en generell grense. Men det er og mer arbeidskrevende og koster for mye, så derfor tror jeg ikke det vil skje. Kaare med varmekabler på oppkjørselen til hytta vil kanskje drite i enøktiltak fordi han har penger nok, men selv disse har en smertegrense. Men tjener han såpass mye, og kanskje har en feit formue i tillegg, så trenger han ikke støtte for å få råd. Det kan kanskje skorte litt på viljen, fordi investeringen ikke betaler seg ned, eller ihvertfall ikke raskt nok. Men det er ikke behov for hjelp der i gården. Men Ida som kanskje har et lite vindfullt skur til hus, arva etter bestemor og bestefar, på et lite forblåst og bikkjekaldt sted "der ingen trodde nokon kunne bu", som gjør at det ikke lønner seg å selge for å skaffe tilveie frisk kapital, får ikke slik hjelp fra NAV. NAV vil selvsagt se at det betyr mer i støtte fra Staten om de skal tvinge henne til å selge, og Ida slipper kanskje da å sette seg i en enda værre situasjon. Er vel noen regler som tvinger NAV til å se på slikt. Hun trenger mest sannsynlig bistand til 100 % av kostnaden til tiltaket, som gjør at hun slipper å fryse, og samtidig får ned kostnaden som NAV allikevel må dekke. Men NAV gir ikke slik støtte, selv om det reduserer de månedlige kostnadene mer enn hva investeringen koster. NAV ser på nåsituasjonen, og selv der det er soleklart at vedkommende ikke kommer seg ut av den situasjonen uten betydelig hjelp, så ser de ikke frem i tid for å se hva som lønner seg i lengden. Og så har du alle kasus i mellom de ytterpunktene, der støtten bør avgjøres av pris på nødvendige tiltak og selvsagt også husstandens økonomi.

Nederst i dette innlegget er jo det jeg har sagt hele tiden, med en "normalpott" som dekker et normalforbruk for gjennomsnittsboligen, så kan man få støtte for strøm til hytten og. Men da begrenset av at man med hovedboligen ikke går ut over grensen. Den strømmen man bruker ut over grensen, vil da bli til fullpris. For de med hytter vil det da gjelde å redusere forbruket såpass mye at begge kommer innenfor totalt sett, men siden grensen ikke er alt for stor, så vil man nok fremdeles ha at noen får en del med støtte, og en del uten. Om man senker totalen ved å legge botiden til hytta (mindre boenhet) eller til hovedboligen, og reduserer varmen i rom man ikke bruker aktivt, så blir det da opp til eier. Men man blir ikke unødvendig straffet for å bruke hytta slik man hadde tenkt, om man f.eks. har et typisk sommersted. Eller om vinteren, om man legger gode deler av juleferien til hytta fremfor boligen. Det er mengden strøm man bruker som avgjør støtten, ikke hvor man bruker den. De med svære luksusboliger og luksushytter, vil selvsagt ha sterkest incitament for å redusere strømbruket eller gjøre tiltak for å redusere forbruket. Og samme med de med store eneboliger i distriktene, med dårlig isolering. Så bør enøk-tiltak i større grad være behovsprøvd, slik at ikke Kaareh Harmerennnok stikker av med de største tilskuddene, men i større grad hjelper de mindre bemidlede, og da gjerne med større andel, for å få huset mindre trekkfullt og derved mindre strømsløsende.

Dette blir ikke riktig å skille opp i to diskusjoner, da hele problemet er sterkt økte priser pga plutselig endrede forutsetninger. Når Regjeringen påfører alle i samfunnet store ekstra-kostnader pga dårlig politisk håndtverk og elendig timing, så påhviler det myndighetene å i det minste redusere skadevirkningene mest mulig, som denne refusjonen i praksis er. Da blir det helt feil å skille mellom det noen kaller luksus, og andre kaller helt vanlig bruk, selv om det brukes gjennom en "luksusgjenstand" eller i dette tilfellet en hytte. Sløsing begrenses med å sette grensen lavere, slik at man må redusere unødvendig forbruk der det er mulig. Ikke gjennom en tåpelig forskjellsbehandling basert på at noen har en form for sjalusi overfor andre. Luksushytter vil ikke få mere strømstøtte enn maksgrensen, og maksgrensen kan som sagt settes ned til et mer normalt forbrukmønster. Så kan man heller sette en egen grense for slike eiendommer som har gårdsbruk med all driftstrømmen på samme måler, som jeg oppfatter at man har tatt hensyn til. Og som jeg prøver å si, de fleste sitter ikke med hyttepalass, men helt normale fritidsboliger. Folk som har svære eneboliger og svære luksushytter, ville dermed ikke fått strømstøtte for alt forbruket sitt. Og samtidig så burde reglene ikke gitt strømstøtte utover hva regninga viser, slik at man ikke betaler ut strømstøtte over fastprisen mange har. Samt at strøm over solkonto f.eks. ikke fører til at man kan spekulere i dette, ved både å få betalt høy pris på strøm man selger, og strømstøtte når man kjøper tilsvarende mengder tilbake. Man har jo uansett en fordel ved å ha fått satt opp solcellepaneler og andre tiltak, ved at boligen bruker langt mindre strøm fra nettet, enn en tilsvarende bolig uten slike investeringer.

Jeg er nok ikke helt enig i det. Mest av prinsipp synes jeg ikke man burde subsidiere en "luksusvare" som jo hytte må kunne sies å være. Strøm er ikke og bør ikke være å anse som luksusvare, og man bør derfor ha rett til strømstøtte opp til en viss grense. Så kan man alltids diskutere hvor grensa skal ligge, da 5000 kWh i måneden er betydelig romslig. Mange kunne fått forbruket på både boligen og hytta under 3000, uten større problemer. Hytta kan i tilfelle skattes etter det den er, ved f.eks. ved å fjerne fradrag for renter på sekundærbolig, hytter og fritidseiendommer. Dog gradvis fjerne fradraget, ikke alt i en sleng. Sekundærbolig, hytter og fritidseiendommer kan og miste (gradvis) fradrag på eiendomsskatten. Rentefradrag er jo i seg selv en særegenhet da man premieres for å sette seg selv i gjeld, men det er en litt annen diskusjon. Men så kommer man og i et dilemma mellom de som gikk for hytte, og de som kjøpte fastplass til campingvogn og tilhørende spikertelt. I realiteten er jo det som hytter å regne, selv om vogna er mulig å flytte med seg om man vil andre steder i en periode. Men mange har jo ikke registrert vogna engang, og det går ikke lang tid før den ikke er kjørbar uten en grundig overhaling først. Så hvor skal grensen gå på slik luksusbeskatning? Og hvorfor skal vi ha det? Man skaffer det tross alt gjennom å bruke av opptjente og allerede beskattede penger, i stor grad. Arv er kanskje og en av de største måtene og skaffe seg slikt, men igjen er det da av skattede midler. Så hvor mange ganger skal man skattes av den samme krona?

Dette er en FrP-politiker. Jeg tviler sterkt på at han ikke har fått dette med seg, men tatt en slik ladesesjon for å ha en regning å vise til (sikkert dekt av partiet pga stuntet), og så kan han nå gå ut i avisen med det, og få blåst det stort opp. "Vikre er gruppeleder i Vestfold og Telemark Frp." Jeg har selvsagt intet i mot at dette slås opp i avisen og og kommer frem videre ellers, for jeg synes dette viser godt hvor skjevt og urettferdig dette slår ut. At vedkommende mest sannsynlig har god råd og klarer å ta regninga selv om så, er egentlig uvesentlig. De fleste hytte-eiere er ikke nødvendigvis rikfolk, men hytta er kanskje gått i arv, eller er prioritert anskaffet som alternativ til sydenturer til 50+ K hvert år, eller campingvogn og så måtte betale ekstra for økt drivstoffbruk og "overnattingsavgift" på campingplasser. At man da skal "tas" gjennom en katastrofal prisoppgang skapt av norske politikere, og ikke motta strømstøtte i likhet med andre, bare fordi det er en sekundærbolig, er tåpelig. Så lenge man kommer seg greit under de 5000 kWh'ene som er satt som grense per måned, burde man ha lik rett til strømstøtte. Og dette sies altså av en med fullfinansiert elbil, i leid leilighet og som ikke eier verken egen bolig eller hytte.

Jeg tok en kort telling, og jeg finner at jeg har over 30 apper på telefonen, der alle tilbyr betaling som ihvertfall en del av løsningen. Noen av appene er vel så mye for å finne de forskjellige laderne. Så kommer de "rene" ladepunktfinner-appene og rutefinnerne, samt parkeringsapper... Roaming kunne hjulpet mye, men så lenge prisene i stor grad er kraftig forskjellig alt etter hvem du er registrert hos, hvilken avtale man har, og hvilken app/brikke/kort man bruker, så er det fremdeles fullstendig "wild, wild west"-tilstander. Som sagt før, jeg ønsker å bli kvitt app/brikke/ladekort-helvetet. Og jeg tipper nye brukere med mindre teknisk forståelse enn meg, i beste fall blir anbefalt en som forsåvidt fungerer greit, men som ikke gir de noen god pris. Elbilforeningens blå brikke er et eksempel på en slik halvgod løsning, der du betaler unødvendig dyrt, men det funker fint mange steder. Men da må du og være medlem av Elbilforeningen.

Det hadde jo selvsagt vært aller best, men det får dessverre ikke bilprodusentene til å fikse på allerede eksisterende elbiler, ihvertfall ikke på de som er "offline". Vi må dessverre fremdeles forholde oss til disse bilene i minst 10 år til. Og brukere som av forskjellige grunner ikke klarer eller vil forholde seg til dette.

Tesla kan jo selvsagt løse ting på den kjipeste måten når kravet om betalingsløsning med kortbetaling skal innføres. Det høres dog ikke ut som i Tesla sin ånd. PS! Jeg har lastet ned Tesla sin app, men har ikke knyttet opp noe kort dit. Men likevel får jeg sett pris på lading, både for ikke-Teslaer og Teslaer samt abonnementer. Andre apper lar deg ikke se priser uten at man både har laget konto, lagt til betalingskort og samtidig er logget inn på appen.

Hehehe! Fort gjort. Mange av laderne selges i andre land med kortautomat, så hvor vanskelig og dyrt det blir, kommer veldig an på hvilket utstyr som er der allerede, og ikke minst hvordan ladestasjonsoperatørene/leverandørene velger å løse dette. For flere automater er det bare snakk om en ny frontplate med betalingsautomat montert på, og så må man selvsagt få koblet dette til og oppdatert programvaren. For endel andre, så er nok laderne så gamle og sikkert bare 50 kW effekt, og svaret blir da å bytte hele stolpen. Kanskje gjøres dette ved at man samtidig utvider ladestasjonen med flere ladere samtidig. Ellers kommer nok felles betalingsautomat for noen av stasjonene som er for ny til at man vil bytte og utvide. Laderne kan og stå ved en lokasjon som er lite brukt, gjerne fordi det er en kombinasjon av "rar" lokasjon på et relativt øde sted, med svært få ladestolper (1 eller 2 stolper og/eller samtidig ladende biler) med lav effekt, høy feilrate og lite tilbud i nærheten. Her kan jeg se for meg at man alternativt vurderer nedleggelse/utkobling. Og ja, selvsagt representerer dette en kostnad, som kan gå ut over investeringer ellers. Selv ville jeg nok tenkt at litt større tidshorisont på å oppgradere eksisterende ladestasjoner, hadde vært fornuftig. Men man kan ikke gi for stor utsettelse, ellers kommer vi aldri i mål. Krav om roaming er bare delvis en løsning. Det er fremdeles en viss lock-in. Og jeg har personlig opplevd mye problemer med både ladekort, app og brikke, der ladekort er det som av en eller annen grunn har fungert best. Men ikke uten problemer der heller. Og av det man leser rundt og hører, er ikke dette unikt dessverre. Løsninger med kort, brikke og app, fører med seg et ekstra sett av muligheter til å feile. Og det ser tydeligvis ut som det og skjer, noe som absolutt ikke er overraskende. Mengden data som må gå mellom stasjon og "backend" er langt større ved slike løsninger, enn med kort, og er mer sårbar for feil. Ved kortbetaling direkte, er den ikke avhengig av at kommunikasjon med backend er kontinuerlig, da det aller meste som må skje, skjer lokalt ved stolpen. Mengden data som må gå, er minimal og bare akkurat ved betalingstidspunktet, og ved ladeslutt. Og de har en innebygd reserveløsning som gjør at den fungerer selv når kommunikasjonen mot backend er dårlig eller borte. Jeg tror derfor at antall feil blir mindre, og mindre "alvorlig". Selvsagt vil visse typer feil fremdeles eksistere, men ikke så mye rundt det som ofte feiler med app/brikke-løsninger som krever forhåndsregistrering og tilnærmet kontinuerlig kontakt med både den som eier/drifter stasjonen og din(e) ladeoperatør(er)/roamingpartner. Og for all del hold vekk at man må gå inn på en nettside for å betale med kort. Det er jo definitivt den verste løsningen.

300 kg er langt fra å være "noen tonn". Og selv med 300 kg per eksplosjon. så snakker vi 1,2 tonn. Fremdeles godt under "noen tonn". Må anta at folk som tenker på å utføre slike aksjoner, har tilgang til TNT, og ikke må lage noen hjemmelaget løsning fra internett, som gjør at vi snakker ett tonn per spregning. ABB trengte ikke begrense seg på plass og vekt siden det fint passet i en varebil som det ikke skulle flyttes fra. Det må man sannsynligvis gjøre når man skal frakte det i båt og utplassere det på dypet. De fleste klarer å lempe sementsekker som gjerne er 20 eller 25 kg. og med 300 kg, snakker vi 12 eller 15 sekker/pakker, litt avhengig av vekten per pakke. 4 til 6 personer lemper dette på relativt kort tid. Så kommer selvsagt dykkerutstyr og annet man trenger, i tillegg til dette. Og på land, så lå vel båten ved brygga, og man kunne sikkert løftet det ombord med kran, og bare trengte å lempe det av en pall og plassere det.

Jeg er ikke så sikker på dette. For å kunne ta betaling må betalingsterminalen snakke med laderen. De forskjellige laderfabrikantene har forskjellige protokoller. Som kanskje ikke støttes av de samme kortleserene. Så på et ladested fra Recharge, kan det være 5 forskjellige fabrikanter av ladere, som alle skal snakke med forskjellige kortterminaler som passer deres ladere, og som recharge skal ha en service avtale med. Så mitt tips er at all ettermontering kommer til å skje på samme måte som recharge har gjort på et par ladestasjoner allerede: Man setter opp en «ipad med kortleser» som egentlig bare er en tilpasset versjon av appen som snakker med samme backend. Vi kunder må stå I kø et sted, og velge ladernr. Og må tilbake for å reautentisere når man skal stoppe ladingen. Da går det raskere om folk bruker betalingsterminalen de har i lomma. Mobilen, som allerede har kredittkortet liggende i apple / Google pay. QR kode på stolpen og en nettside.. Ferdig. Hvor bra tror du dette går med 50 + ladere og en sånn for hver tiende lader? Og det regner selvfølgelig, og det står en gullfarga leaf foran deg Her tror jeg du misforstår med vilje. Nei, jeg mener selvsagt ikke at hver enkelt ladestolpe skal oppgraderes med hver sin individuelle kort-terminal, selv om det er mulig. Ja, jeg tror også at flere stasjoner hvor man skal/må ettermontere kort-terminal-løsning for, vil få en løsning der en kort-terminal dekker flere ladere. Dette er av ren praktisk karakter i tillegg til et kostnadsspørsmål. Ladestasjonene har nettverk innebygget allerede, det er sånn de kommuniserer mellom hver ladestolpe og laderne i ladeskap/trafo. Så er det bare en liten omskrivning av koden i ladestolpene for å tillate at en boks som kobler seg i mellom laderne og terminalene, skal være med og styre om ladingen skal starte eller ikke. Skal man benytte delt terminal, så må også merkingen av laderne og "kartet" på plansjen man skal velge riktig lader ut fra, gjøres langt mer intuitivt, så folk slipper å knote like mye som disse gjorde. Men selv for de, gikk det greit når de bare skjønte at de hadde prøvd å betale for feil pumpe og stikk i forhold til hvor de koblet seg på. Det problemet burde det være veldig lett å designe seg bort fra. F.eks. kan farge, tall og bokstav indikere rett laderekke (farge), rett lader innenfor fargen (tallet for ladestolpen), og eventuelt bokstav fortelle hvilket stikk på den laderen man er koblet til (a for venstre CCS-stikk, b for midterste CCS-stikk og c for ChaDeMo-pluggen) for ladestoilper med inntil 3 ladestikk/kabler. Og for de med et AC-stikk på samme stolpe, så kan den være markert med AC. Men dette vil som sagt være langt enklere å få til enn å få bilprodusentene til å ettermontere plug'n play-støtte i gamle biler. F.eks. min Kona som er "dum", i form av at den ikke har mobilt bredbånd/oppkobling. Jeg tror ikke det er mest vanskelig i min bil, da samme bil i USA har dette, og 2020-modellene har dette. Men kostnaden er langt større, så dette ville de ikke tillate oss å få oppdatert i ettertid da det kom, og langt mindre nå som bilene er "gamle". Dette selv om man tenkte at man måtte betale for enheten som gir mobilt bredbånd. Og jeg tror det blir enda vanskeligere å få produsenter av enda eldre biler til å skulle oppgradere disse. Men at det blir et krav for nye biler, det kan lett ordnes av myndighetene, selv om Norge alene ikke får gjort stort her. Dette må gjøres gjennom felles-europeiske godkjenningskrav. Altså at man ikke får gedkjent bil til omsetning i Europa om dette ikke er på plass. Ja, dette skulle og vært gjort da man bestemte seg for å innføre CCS som Europeisk ladestandard. Da måtte bl.a. Nissan og Tesla ha levert CCS som standard nå, og antall biler uten dette, ville vært så lavt at det hadde vært neglisjerbart. Tesla byttet over av egen vilje, mens Nissan har som vi vet, tviholdt på ChaDeMo. Og noen få leverandører har valgt å introdusere helt nye biler med ChaDeMo, selv om dette ser ut til å løse seg nå, da man ser at det i de fleste tilfeller reduserer salget. Spesielt på biler med nok rekkevidde og plass til å skulle fungere som nr.1-bil, og derved og fungere for lengre turer der man må forvente at de ønsker å hurtig/lynlade. Det er da forståelig at man ikke er fornøyd med at de fleste lademulighetene begrenser seg til 50 kW effekt selv om bil og ny versjon av standarden støtter langt høyere hastigheter.

Flotte biler du nevner der, og valget ditt støtter jeg. Har man råd, så er det bare å slå til. Men minnes at alle disse var ikke bare litt dyrere enn Hyundai Coupé, men faktisk måtte du vel endel opp bare for den billigste av disse alternativene. Sammenligning av priser i 1999: Priser hentet her - https://www.skatteetaten.no/globalassets/tabeller-og-satser/listepris-bil/bil_1999--1.pdf Hyundai Coupé - 195 950,- - 249 950,- https://www.bilnorge.no/coupe-hyundai-provekjort/hyundai-coupe-16-fx/286981 Toyota Celica - 254 800,- - 299 900,- https://www.bilnorge.no/celica-provekjort-provekjort/toyota-celica/288345 Fiat Coupé - 275 000,- https://www.bilnorge.no/bilreportasjer-coupe-fiat/fiat-coup-20v-turbo/315122 Toyota MR2 mk2 - ikke listet her, kom vel bare som bruktimportert. Anslag tyder på en nypris mellom 400 K og 500 K. https://no.wikipedia.org/wiki/Toyota_MR2 Liten funfact i wiki-artikkelen: I Frankrike ble bilen solgt som "Coupe MR". Dette fordi navnet MR2 uttales "merdeux", som betyr dritt, på fransk. 😎 BMW Z3 - 330 000,- - 795 000,- https://www.bilnorge.no/bilreportasjer-bmw-provekjort/bmw-z3-coup/295818

Dette var vel det nærmeste man kom en sportsbil som unge folk fikk kjøpt/hadde råd til å kjøpe. Vel kjørte den ikke i nærheten av en sportsbil, men helt døll var den heller ikke. Dette var friske takter i motsetning til mye av de andre, mer folkelig prisede bilene man kunne få tak i. Negativt var jo at dette da var en bil fra et nytt og ukjent merke for folk flest. Men designet trakk helt klart endel kjøpere. Nevøen min kjøpte en slik for en svært billig penge, velbrukt selvsagt. Varmeapparatet hadde tross merkingen bare en fungerende instilling, og det var "varme" også når han satte den på kulde, noe som da ikke passet med at det var sommer ute. Han solgte den etter kort tid, antageligvis pga at han mista lappen pga fart tor jeg, og rakk vel aldri å fikse problemet med varmeapparatet. Men jeg fikk ihvertfall testa den, og synes den både kjørte bra og var helt ok innvendig. Noe kjedelig å komme seg inn og ut av baksetet pga at det var coupé, samtidig som det og var lavt under taket og litt trangt. Men på en bil som dette, var baksetet i beste fall for unger.

Har forvarming ved navigasjon til ladestasjon, men som nevnt tidligere i tråden, noe knotete oppsett på Hyundai og KIA-biler som har fått dette.

Da ville jeg prøvd å resette nettleseren, og så lukket den og startet den på nytt. Alternativt lukke alle tabs og starte på nytt, og om ikke det virker, lukk alt utenom en fane, resett og avslutt nettleseren. Ta i tilfelle vare på linker til sider du har åpne faner på nå, så du kan åpne de på nytt når nettleseren er resatt og "clean state".

Trykk på krysset til høyre... Er ihvertfall borte for min del. Mulig du må være logget inn for at det skal huskes.

Klart det finnes motiv. Om North Stream-rørene hadde kommet skikkelig i gang, kunne Russland skrudd av rørene som går gjennom Ukraina, og Russland måtte ikke lengre betale Ukraina for transittkostnader for gassen som da ikke lengre ville gått gjennom Ukraina. Legg til at det reduserer Russlands muligheter for å selge gass gjennom disse rørene, og derved tjene penger til krigshandlingene sine mot Ukraina. Ukraina har jo bedt Europa og andre land å handle gass og olje fra Russland. Dette er derfor en mulig forklaring, med et klart motiv. Om det dog stemmer, er en annen sak. Men det kunne selvsagt og ha skjedd med f.eks. amerikansk støtte, siden det da ikke er USA som faktisk utfører handlingen.

Og endel folk gjør det de tror er greit, uten å ta sine forholdsregler så nøye som man skulle ønsket. Ikke alle hjemmesnekrede løsninger er de beste, fordi man ikke så lett får testet ut hypotesen. Dog passer man på litt, så kanskje man ser virkningen før man skifter ut treverket av estetiske årsaker, og da forblir man like "klok". Han kommenterer dog selv at det blir godt varmt for han der han sitter med større avstand enn treverket rundt ovnen. Jeg har sett andre prosjekt, men der har man sørget for mer luft rundt, og ikke-brennbart materiale som det første varmen møter på. Det virker langt sikrere. Her er det selvsagt litt hjelp i at det er metall bak treverket i form av planet på pickupen, og kaldt utenfor, så mye av varmen blir transportert ut i noe som virkningsmessig kan minne om en stor kjøleribbe. Men igjen, det kommer an på hvor varmt treverket blir når det fyres i ovnen, før varmen rekker å bli transportert ut.

Det vil jeg påstå er feil. En vanlig radiator anbefales å ha fritt område foran seg, pga faren for at den overvarmer de som eventuelt skulle komme for nært, og det er definitivt det samme med en vedovn. Selv om disse har valgt å innstallere den så innestenkt, er ikke det noen garanti for at ikke treverket over og rundt denne ovnen, er beskyttet mot å varmes så mye at det etterhvert tar fyr. Og det anbefales ikke-brennbart materiale på gulvet foran, da gnister kan ta fyr om de slipper ut når man åpner døren. Her er anbefalingen fra Asker og Bærum Brann og Redning, som var de jeg fikk treff på først, men tipper dette er standard i Norge: Alle moderne ildsteder kommer med en monteringsveiledning der detaljerte krav til avstand mellom ildstedet og brennbart materiale er beskrevet. I tilfeller der huset har et eldre ildsted (produsert før 1997) fins det generelle tommelfingerregler. Disse reglene gjelder også for nyere ildsteder i de tilfeller der monteringshenvisningen ikke er tilgjengelig: Avstand fra ildsted til brannmur: 100 mm Avstand fra topp ildsted til brennbart materiale: 300 mm Avstand fra hjørne på ildsted til brennbart materiale: 300 mm Avstand fra ildstedet til brennbart materiale ved skråstilt 45o montering: 300 mm Avstand fra ildstedets side til brennbart materiale: 600 mm Avstand fra søyleovn til brennbart materiale: 600 mm Avstand fra ildsted til himling: 500 mm Avstand fra røykrør til brannbart materiale: 300 mm Avstand fra røykrørsgjennomføring i teglskorstein til brennbart materiale: 230 mm Avstand fra sotluke til brennbart materiale: 300 mm To ildsteder tilknyttet samme røykløp bør ha et nivåforskjell på minimum 200 mm mellom nedre kant av øvre røykrørsinnføring og øvre kant av nedre røykinnføring. Anbefalingen gjelder også mellom røykrør og sotluke. https://abbr.no/feiing-og-tilsyn/avstand-fra-ildsted-til-brennbart-materiale/

Ser poenget ditt. Men når man ikke har noen av delene, så vil jeg tro at innkjøp av en terrassevarmer, ettpar varmetepper og eventuelt noen solcellepaneler og en liten batteribank som kan ta imot og fordele strømmen fra panelene til bilen, fort blir like billig/dyrt som en frittstående Webasto. Det som koster litt er solcellepaneler og en batteribank, eller det utstyret som skal til for å gi strøm inn på bilen fra solcellepaneler. Og man trenger jo ikke en på 1+ kWh for å kunne koble nødladeren på schukostikket. Holder vel med en liten til 2-3 tusenlapper vil jeg tro. Klarer man seg uten solceller og batteribank (eller alternativ oppkobling), siden vi fort snakker bare en helgetur som det vanlige turbehovet, så er jo uansett denne løsningen aller billigst i innkjøp, og muligens og i forbruk. Men det krever en elbil med V2L for å kunne dra terrassevarmeren (og eventuelt portabel induksjonsplate for matlaging). Dette tror jeg raskt blir standard på nye elbiler. Og da kommer kommer jo dieselen uansett som tillegg, samt servicekostnader på webastoen. Servicen er fort dyrere enn en ny terrassevarmer om den slutter å virke etter rekalmasjonsfristens utløp. Denne kan selvsagt være et alternativ, en "terrassevarmer med eget parafinagregat": https://www.clasohlson.com/no/Parafinovn-RX-2485/p/36-8019?utm_source=google&utm_medium=organic&utm_campaign=google surfaces&gclid=CjwKCAiAmJGgBhAZEiwA1JZolooDfbqjjTGJe_ytacmRqEFYsSdgbhTVOJhG5mDmv1zmoWpRcg6uHBoCiB4QAvD_BwE