Jens Kr. Kirkebø

Null problem med turbinmotor i båt i hvert fall, trenger ikke moment fra lavt turtall der.

"Kan bare ses i Sverige" står det dessverre når jeg går inn på SVT og sjekker den ut.

Virker fornuftig. Vi har områder i Fredrikstad også, 2-3km unna der jeg bor, som kunne passe bra til en mindre vindpark med 3-6 store turbiner. Det hadde nok kommet bra med her, både kraften og inntektene til kommunen.

Hogsten hadde vel kommet før eller siden uansett. Klimamessig er det i hvert fall en fordel å drive skogen. Gammel skog som råtner på rot slipper ut en vesentlig mengde metan, en klimagass som er vesentlig mer potent enn CO2. Så klimamessig er det best å hugge gammel skog, bruke trærne til byggematerialer og plante ny skog.

Lavspentnettet i Agder er kritisk underdimensjonert. Agder Energi har forsømt nødvendig utbygging i flere tiår, anlegget er nå så dårlig at enkelte steder får man ikke lov til å montere elbillader med større kapasitet enn 8A (!) 1-fase.

Ja, det er ikke lønnsomt å gå den veien. Mye bedre å kjøpe en luft/vann varmepumpe og så gradvis konvertere huset til vannbåren varme. Det kan det være god økonomi i, om man er av typen som kan gjøre mye selv. Ikke at det skal så mye til å få varme fra en luft/vann varmepumpe heller, en enkel viftekonvektor på veggen gjør samme jobben som en luft/luft varmepumpe. Radiatorer kan også brukes, man er ikke nødt til å velge gulvvarme.

Nå er jeg ingen kløpper på statistikkberegninger, men om vekten er noenlunde normalfordelt med toppen på 87kg er det neppe mer enn ensifret prosent sjanse for at 4 vilkårlig valgte individer alle veier minst 100kg. ChatGPT ga meg dette svaret: Determining the exact probability of 4 random Norwegian men all weighing at least 100 kg would require specific data on the weight distribution of Norwegian men. However, statistics indicate that a significant portion of the adult male population in Norway may weigh below this threshold, particularly considering average weights and the prevalence of obesity. Therefore, while I can't provide an exact number, the probability is likely quite low.

FBTC fungerer fint. Det er en ETP da, ikke ETF. De amerikanske BTC-ETFene er vel kun tilgjengelige for profesjonelle aktører nå etter de nye EU-reglene.

Joda, men hvor stor er sjansen statistisk for at alle 4 i en gjeng er 190 høye og veier 100kg, når gjennomsnittshøyden er 179? Selv er jeg nesten 190 (dvs. 188) og veier 88kg så et godt stykke under 100kg.

Teslaen blander bare inn bremser under regen hvis bilen sklir og antiskrenssystemet aktiveres. Evt. om man har AP/TACC aktivert.

Hvor sannsynlig er det da? De fleste voksne menn jeg kjenner veier 75-90kg, tror ikke jeg kjenner noen som er på tresifret. I hvert fall ikke blant de som er under 60...

Det krever 2/3-dels flertall i både huset og senatet for å endre dette, så det er nok helt urealistisk.

Det er en helt ekstrem forskjell i virkningsgrad mellom pumpekraftverk og hydrogenproduksjon. Gode pumpekraftverk ligger på rundt 85% effektivitet totalt for hele kretsen, så det er faktisk ikke så mye kraft som går tapt.

Ja, det er jo for nybygg jeg mener det burde vært en krav. Dvs. ikke en krav om vannbåren varme, men et forbud mot varmekabler og -folie samt panelovner. Altså ingen vei utenom vannbåren varme om man ønsker gulvvarme, men lovlig med kun luftvarmepumpe om man synes det er greit med kalde gulv. For rehabilitering er det rimelig om man uansett skal ta gulvene (f.eks for å bytte gammel isolasjon av leire eller spon mot Glava). Det er bare snakk om å legge ned 22mm sponplater med spor til 16mm rør. F.eks disse: https://www.varmeshop.no/gulvvarme/sponplater/sponplater-22-mm-gulvvarmeplater-for-16-17-mm-ror/

Hvor mange år bruker man på å tjene inn en pipe og et ildsted i et nytt hus? De færreste vil spare på dette, likevel setter man pris på fleksibiliteten det gir for fremtiden. Vannbåren varme + varmepumpe i et nytt hus vil nesten garantert spare penger i et 25-års perspektiv. Dessverre er det for langt frem for mange. Hadde vi ikke hatt dagens TEK17 krav hadde nok mange hus fortsatt blitt bygget med 10cm isolasjon i vegger og 2-lags vinduer. Billigere for første eier, men i byggets tekniske levetid vil det totalt sett koste mye mer. Derfor er det greit med krav som ser på hele byggets levetid og ikke bare hvor mye første eier kan spare inn. Så er det også snakk om verdifastsettelse ved salg. For egen del, om jeg skulle kjøpt en brukt enebolig til 6-7 millioner, ville vannbåren varme vært et nesten ufravikelig krav. I hvert fall noe jeg glatt hadde betalt 2-300k ekstra for. Dermed får man flere budgivere og høyere pris for boliger med slikt, så det kan godt hende at investering i vannbåren varme hadde vært ren netto innsparing fra år 1. Ang. vedlikehold så er det vel enda mindre av det på vannbåren varme. Her har det i hvert fall vært null problemer eller vedlikehold på selve varmefordelingssystemet siden vi oppgraderte og byttet til (hovedsakelig) gulvvarme for over 20 år siden. F.eks termostater for varmekabler har en tendens til å ryke mye raskere enn for vannbåren varme siden de førstnevnte gjerne slår av og på 1000-2000W mens de sistnevnte slår av og på 3-4W.

Man kan varme vannet med en vanlig elkjele, det er billig investering. Så lenge huset har vannbåren varme er det enkelt å oppgradere til varmepumpe senere. Man kan endog varme vannet med f.eks ved, om man har tilgang på gratis ved. Ellers koster vel enn luft/vann varmepumpe fra drøye 70k NOK, og utgaver med mer enn nok effekt får man til rundt 80k NOK. F.eks denne: https://www.varmeshop.no/luft-vann-varmepumper/panasonic-varmepumper/panasonic-aquarea-hc-9-kw-monobloc-luft-vann-varmepumpe/ Ikke en veldig stor investering sammenlignet med alt annet når man bygger hus. Bergvarme koster nok 100-120k mer.

Bare fordi vannbåren varme ikke er standard og dermed prises som et tillegg. Da faktureres det med gaffel. Vannbåren varme er egentlig ikke dyrt i det hele tatt. Kun noen plastrør som enten festes til armeringen (om det er støpt gulv) eller legges i spor i sponplatene (om det er tregulv). Jeg monterte det på hytta når vi rehabiliterte den, både betong- og tregulv. Merkostnaden (materialkostnad) var ca. 250,- per m2 inkl. fordelere (mot ingen gulvvarme). Det er småpenger. Jobben med å legge er ikke noe større enn for elektrisk oppvarming, og så kan man trekke fra kostnadene til varmekabel/folie.

Alle bergvarmepumper og luft/vann varmepumper leverer varmtvann. God lønnsomhet får man bare ved å bruke en slik til både oppvarming og varmtvann, ikke kun varmtvann (om ikke behovet er svært, svært høyt). Derfor er det så synd at mange hus fortsatt bygges med varmekabler/folie istedenfor vannbåren varme.

Vannet er mikset med 50% propylenglykol så det tåler -30 grader. Varmekilden er ved (vedovn med vannkappe). Hytta ligger på fjellet, ca. midt mellom Fagernes og Lillehammer. Vi har også innlagt vann fra egen brønn, vannsystemet tømmer jeg med trykkluft før vi drar derfra. Varmtvann får vi fra akkumulatortanken som lagrer varmen fra vedfyringen (kobberspiral).

Eksport 8230MW nå, har aldri sett det så høyt før. Det går mer til Sverige enn til Tyskland og England kombinert. Meget lav vindkraftproduksjon ser ut til å være årsaken.

Jeg har ikke innlagt strøm på hytta. Og hadde jeg hatt det hadde nok solcelleanlegget sørget for netto eksport gjennom året.

Hva er små bygg? Eneboliger på 100m2? Vertikaldelte tomannsboliger på 80+80m2? Hadde bergvarme eller i det minste luft/vann vært påkrevd hadde kostnaden også sunket såpass at ekstrakostnaden hadde vært lønnsom å ta. I Sverige er det tross alt slik, det bygges vel knapt eneboliger der uten vannbåren varme. Og siden hele leverandørkjeden er innstilt på det er også kostnaden lav. Det er tross alt ikke dyre deler vi snakker om, men plater med spor i og rimelige plastrør. Nå jeg rehabiliterte hytta og la inn vannbåren gulvvarme der var merkostnaden i tregulvene på ca. 250,- per m2 fremfor vanlig gulv i materialkostnad. I betonggulvene (gang, bad, teknisk rom) kostet vannbåren varme nesten ingenting da det bare er selve røret samt strips til å feste det til armeringen. Prisen inkluderte alt til og med fordeler, men ikke styringssystem og varmeproduksjonssystem. Jeg tilbringer en del tid på forum for husbygging, rehabilitering, varmepumper osv. Både norske og svenske forum, og mentaliteten mhp. energiforbruk og -sparing er svært annerledes mellom de norske og de svenske forumene.

Nei, ting som er lønnsomt i nybygg kommer ikke av seg selv så lenge kundene ikke etterspør det. For det er jo ikke lønnsomt for utbygger, som vil levere et så rimelig bygg som mulig for å få kontrakten/salget. Utbygger "driter" i at bygget er uhensiktsmessig dyrt å varme opp etter at det er overlevert. Og om ikke kjøper etterspør det så ender han med et rimelig bygg som er dyrt i drift. Hadde det ikke vært krav til minimum isolasjonstykkelse tipper jeg de fleste hus hadde blitt levert med maks 15cm i vegg og 20cm i gulv/tak. Dette gitt av nødvendige dimensjoner på materialene som brukes (198mm dragere i tak/gulv, 98mm+48mm innlekting i vegg). Og utelukkende de billigste 2-lags vinduene. Kunden har ikke tenkt mye på slikt, de vil ha fine gulv og flotte kjøkken. Ikke god isolasjon og vinduer med lavt varmetap. Det har vært lite i fokus siden strømmen uansett har vært billig.

Nå spiller nok kronekursen kraftig inn. Alt av importerte varer har blitt vesentlig dyrere, det samme gjelder importerte håndverkere. Det har gjort nybygg dyrt sammenlignet med brukte boliger. Da får vi en periode med lite nybygging mens prisen på bruktboligene stiger pga. lavt tilbud. Når prisen når en ny likevekt vil boligbyggingen garantert stige igjen, men da vil vi ha manko på håndverkere isteden...

Mye av den ekstra isolasjonen er i gulv og tak, det påvirker jo ikke areal. 10cm ekstra i vegg vil for et hus med grunnflate på 100m2 "koste" ca. 4m2 per etasje. At det er renten som gjør at boligbyggingen stort sett har stoppet opp de siste par årene med en masse konkurser som følge er vel ikke veldig omstridt? En enda høyere rente vil neppe gjøre situasjonen bedre