Jens Kr. Kirkebø

Jeg trodde vi snakket om preventivt vedlikehold og ikke reparasjoner. Men ok, mye av det du nevner her er ikke relatert til bergvarmepumpen men til det vannbårne varmesystemet og er likt uansett om du har bergvarmepumpe, fjernvarme, vedfyr, elkjele eller luft/vann varmepumpe. Ja, du slipper den biten med luft/luft varmepumpe men da hadde jeg til gjengjeld hatt 3x så mange varmepumper som kunne feilet + varmekabler her og der som også kan gå i stykker. Er minimalt vedlikehold målet så er det kun en ting man vil ha og det er panelovner. De går omtrent aldri i stykker. Siden anlegget ble oppgradert for 19 år siden har vi aldri hatt vannlekkasjer, aldri byttet noen filter, pakninger eller pumper. Kjølemediet har ikke lekket ut (og det er helt likt for luft/luft varmepumper). Det som har blitt byttet er en vekselventil etter 7-8 år, kostet rundt 1700,-. Og selve varmepumpa etter 16 år da kompressoren havarerte (normal levetid 15-20 år). Ang. solceller bør man også se på verdihevingen på huset. Tall fra Sverge tyder på at verdien på boligen ved salg øker omtrent like mye som anlegget koster å installere, så for de som har solgt har det vært en god investering. Jeg hadde selv helt klart hatt høyere betalingsvillighet om huset jeg skulle kjøpe hadde et velfungerende solcelleanlegg med dokumentert lav energiforbruk, og det tror jeg gjelder ganske mange andre også. Det samme gjelder vannbåren varme i enda høyere grad. Har man først bodd i et hus med det ønsker man ikke å flytte til et uten.

Borettslag skal da ikke gå i minus på slikt, de tilpasser husleien etter det som må betales ut. Pr. nå er det nok de som bruker fjernvarme som har de desidert høyeste fyringskostnadene. Det bygges knapt noen nye leilighetsbygg her i Fredrikstad med fjernvarme lengre, men mange med bergvarme. Det bygges også mange vertikaldelte tomannsboliger med felles bergvarmeanlegg. Ingen kan vite om du får +40% eller -50% på globalt indeksfond det neste året. Derfor sammenligner man kun med risikofri rente (4-5%, evt. hva du har på huslånet ditt). Selvsagt kan man få høyere gevinst ved å ta høyere risiko, men man kan også tape mye.

Vedlikehold på bergvarme er mye lavere enn på luft/luft varmepumper. Det er ingen filter som jevnlig må renses osv. De holder også lengre enn luft/luft varmepumper i gjennomsnitt, og gir mye bedre COP når du trenger varmen som mest (dvs. når det er skikkelig kaldt ute). For ikke å snakke om fordelene på komfort- og estetikkfronten. Et praktisk talt helt stille "kjøleskap" i teknisk rom, eller en stygg vorte på utsiden av huset med masse is under og en nabo som klager over støyen? Når det gjelder solceller er vedlikehold praktisk talt null. Jeg har ikke gjort en eneste ting med de panelene på taket som ble installert i 2013. Jeg tviler på at jeg må gjøre noe de neste 12 årene. Det er jo bare aluminium og glass. Takreparasjoner blir det mye mindre av siden det ligger et ekstra beskyttende lag over taket som f.eks sørger for at det ikke gror mose på takstein eller papp. Hva du kan få på børsen de neste 10 årene vet ingen, det kan endog bli negativ realavkastning om vi får et stort krakk igjen. Derfor er det vanlig å kun sammenligne med risikofri rente, som nå vel er 4-5%.

Alle som kan bore en energibrønn utenfor huset (dvs. ikke de som bor over en tunnel...) og som har eller kan installere vannbåren varme i boligen (kan være alt fra vannbåren gulvvarme i alle rom til et par viftekonvektorer.

Min energiregning i fjor var på -1500 kroner, så rundt 20.000,- lavere enn deres. Det inkluderer da en ekstra bygning med utleieleilighet, dvs. strøm og oppvarming til denne. Det blir nok litt høyere i år pga. skroting av solkontoløsningene. Men fortsatt en hyggelig strømregning for januar på rundt 1850 kroner. Uten utleiedelen hadde den nok vært en god del lavere.

Bergvarmepumpe+boring av brønn kostet ca. 120k i 2006. Besparelsen mot olje+strøm til vv-bereder var omkring 20.000,- per år. Så rundt 7 års nedbetaling om man regner med renter. Solcelleanlegget på 15kWp i 2013 kom på 120k etter Enova-støtte. Produksjon rundt 13.000kWh per år, og i tiden frem til 2022 hadde jeg fastprisavtale på eksport som ga 100-110 øre per kWh. Så en besparelse på rundt 14-15.000,- per år (sparte mer på den strømmen jeg brukte selv). Rundt 9 års nedbetalingstid inkl. rente. Gode luftvarmepumper ligger vel på rundt 25.000,- installert nå, i tillegg måtte jeg kjørt elektriske varmekabler på bad og noen panelovner på soverom samt varmet varmtvann med bereder. Mindre kostnad enn bergvarme, men også mindre besparelse. Og langt lavere komfort, både mhp. jevn temperatur og støy både inne og ute. I tillegg til det estetiske da, med 3 stygge kladder ute som produserer store mengder vann som fryser til is på vinteren. Nei takk. Banken har gitt rimelig lave renter i denne perioden, huslånsrenten min lå vel på 1,39% i siste del av perioden. Kunne selvsagt satt (mer) penger i fond, men det er jo ikke en risikofri avkastning det heller.

24-25 grader ligger innetemperaturen på her, er vel stilt inn på 24.5. Hittil i januar har jeg produsert 142kWh så det skjer ikke så mye i desember-januar. Februar tipper jeg 6-700kWh og så drar det seg til fra mars av med rundt 1500kWh.

Bergvarmepumpa erstattet en gammel oljefyr, det tok ca. 7-8 år å tjene inn den investeringen. Så gikk den i 8 år til som jeg sparte bra med penger gjennom, før kompressoren tok kvelden. Etter bytte til ny varmepumpe tar det vel ca. 5 år å tjene den inn igjen siden jeg sparer omtrent 20.000kWh per år (5000kWh til varme med COP på 4,08 i årssnitt gir 15.400kWh spart og 2500kWh til varmtvann med COP på 2,75 i snitt sparer meg for ca. 4400kW. Til sammen oppunder 20.000kWh i forhold til en ren elkjele (som heller ikke ville vært gratis, og oljefyren måtte uansett byttes). Bare på effektavgift sparer jeg omkring 3000,- per år i forhold til elkjele, over varmepumpas levetid fort 50.000,- bare der (og den kostet 102.000,-). Luft/vann var aldri aktuelt da de er nesten like dyre som bergvarmepumper og har dårligere COP. Hadde kun spart inn energibrønnen, men fått et plasseringsproblem isteden. Luft/luft hadde vært håpløst her med flere bygninger og etasjer, måtte hatt minst 3 stk. + komplettert med panelovner og varmekabler. Første del av solcelleanlegget som ble installert i 2013 var nedbetalt i 2022. Da ble del to installert, så får vi se hvor lang tid det tar. Siden jeg er god på egeninnsats (man kan lovlig gjøre minst 70% av installasjonsjobben selv) ble det ikke så dyrt.

Fredrikstad. Fyrer ikke med ved overhodet. Husets årlige forbruk er ca. 18.500kWh hvorav ca. 6.000kWh kommer fra solcelleanlegget og 12.500kWh fra strømnettet. Varmepumpa alene (Bosch 3-12kW inverter bergvarmepumpe) bruker ca. 7.500kWh årlig, 2/3 deler til varme og 1/3 del til varmtvann. Med en COP på rett over 4 i årssnitt betyr det at huset har et varmebehov på drøye 20.000kWh. Alt annet forbruk enn varme og varmtvann ligger dermed på rundt 900kWh per måned.

Hvor mye jobb det er å ettermontere kommer som sagt an på hvordan huset er bygd. Er det en firkantet "kasse" vil det ofte være kurant å legge en sløyfe med rør (blanke, pent forlagt) langs ytterveggene i 1.etg. med radiatorer under vinduene. Avstikk fra denne sløyfen opp gjennom taket til 2.etg. der det passer med radiatorer i 2.etg. (trengs færre der). Man kan selvsagt bruke luft/vann varmepumpe om bergvarme ikke lar seg gjøre. Det gir dårligere års-COP, men fortsatt mye bedre enn elektriske varmekabler eller luft/luft varmepumpe. Jordvarme og sjøvarme er også mulig mange steder, men spesielt jordvarme krever en del ekstra jobb. Da bør man helst være hendig med en gravemaskin selv

Nå vet jeg ikke hvordan reglene praktiseres i Norge men i f.eks Sverige er det mange som får klassifisert hus som A uten mye isolasjon eller ventilasjonsanlegg. Man kan ta utgangspunkt i målt energiforbruk, har man data fra nettselskapet for flere år er det godt nok. Bergvarme, gode vinduer, ok isolasjon og et mindre solcelleanlegg på taket pleier å holde i lange baner. Kravet til passivhus er 95kWh/m2 per år. Vårt hus har 15cm isolasjon og ikke noe ventilasjonsanlegg, vi ligger likevel rundt 50kWh/m2 årlig. Altså på nesten halvparten av kravet til passivhus og A-klassifisering. Selv uten solcelleanlegget ligger vi på rundt 75kWh/m2, fortsatt godt under kravet. Og det med to husholdninger på arealet, dvs. to av alt av hvitevarer. Ved implementasjon av EU-krav til klassifisering vil nok metodene for klassifisering også harmoniseres med EU, om det ikke allerede er gjort. Jeg har foreløpig ikke hatt noen grunn til å energiklassifisere huset vårt.

Du kan ikke nødvendigvis se om folk etterisolerer. Vi har etterisolert, men det ble ikke tatt utvendig i forbindelse med bytte av kledning. Det ble tatt innvendig i forbindelse med oppussing av rom. Du er heller ikke nødt til å rive gulv for å legge inn vannbåren varme. Ja, vi hadde det fra før pga. oljefyr men det var radiatorer. Det har vi fortsatt mange av, rom som har gulvvarme har fått det når vi uansett rehabiliterte rommene. Kjøkkenet hadde f.eks radiator til vi pusset det opp i 2014, selv om bergvarme ble monter i 2006. Badet hadde også radiator de første årene. Litt avhengig av hvordan huset er bygget er det ikke nødvendigvis veldig komplisert å montere radiatorer eller viftekonvektorer. Ikke er de dyre heller. https://www.billigvvs.no/stelrad-compact-all-in-t22-radiator-40x80-cm-9-m2-1071659

Gitt samme gjennomsnittspris foretrekker jeg personlig helt klart "jojo-priser" fremfor jevn pris. Det gir meg gode muligheter til å spare penger ved å flytte forbruk. Spesielt lading av elbil vil bidra til at gjennomsnittsprisen min blir lavere med jojo-priser enn med jevn strømpris, men jeg har også mulighet for å f.eks kjøre opp temperaturen inne 1-2 grader ekstra over natten og la varmepumpa hvile seg i høykostperoden på formiddagen.

Prisen har gått litt nedover de siste månedene. Jeg betalte 135 øre i november og 133 øre i desember ser jeg. 115 øre er inkl. strømstøtte ja, uten støtte blir det ca. 135 øre. Så støtten utgjør ikke så veldig mye. Dvs. mye i enkelttimer, men fordelt over hele måneden gir det ingen enorme beløp. Rundt 300-350 per måned nå midt på vinteren. I desember hadde prisen uten støtte blitt ca. 155 øre, i november rundt 147 øre.

Så vidt jeg skjønner kan man bruke dokumentert historisk energiforbruk i klassifiseringen, men det blir jo vanskelig om huset også har mulighet for vedfyring. Jeg kunne nok gjort det selv, vi har ikke vedfyringsmulighet og på 250m2 bruker vi totalt rundt 50kWh kjøpt strøm per m2 boareal (til alt, ikke bare oppvarming). Dette er langt under kravet til klassifisering A, som er 95kWh/m2. Selv uten bidraget fra solcelleanlegget ligger vi godt under grensen, pga. bergvarmeanlegg. Med bergvarme som har SCOP på over 4 vil også under 25% av varmen komme fra elektrisitet, godt under kravet til mørkegrønn fargeklassifisering som er 30%.

Ja, betaler vi egentlig alt for mye? Jeg ser at min snittpris i januar vil havne på rundt 115 øre per kWh inkl. nettleie og alt av faste avgifter. Samme måned i 1990 var prisen for Norge i snitt 105,6 øre, justert for konsumprisindeksen. Dvs. jeg betaler rundt 9% mer nå enn i januar 1990. Og det i årets normalt dyreste måned. Til sommeren tipper jeg prisene vil havne godt under snittet for 1990 siden man den gangen hadde ganske jevne priser året rundt. Referanse: http://publikasjoner.nve.no/Epublikasjon/1990/Epublikasjon1990_01.pdf

Mulig, det var ikke jeg som gjorde utregningen. Men husker vi hadde mye fokus på strømforbruk på den tiden, med egen måler på kjøkkenet. Man måtte holde seg under en viss effektgrense, ellers ble det svinedyrt. VV-bereder ble slått av når komfyren ble brukt osv. I dag prøver jeg å holde meg under 5kW på sommeren og 10kW på vinteren, men grensen vi måtte ligge under for 40-50 år siden var lavere enn det. Lurer på om det var 3kW? EDIT: Fant denne da: http://publikasjoner.nve.no/Epublikasjon/1990/Epublikasjon1990_01.pdf Pris på 45,9 øre i 1990. Det tilsvarer 105,6 øre i dag. Ganske nært det som ser ut til å bli min kostnad denne måneden (som gjerne er en av årets dyreste).

Spørs hvordan fordelingen er lagt opp. Så lenge det er plass og ikke krever store ombygginger er det ikke en stor kostnad. Fjernavlesbare vannmålere er ikke dyrt. Ikke for varme heller, det er bare en gjennomstrømmingssensor og to temperaturmålere (måler forskjellen på tur- og returtemperatur). Spesielt ved installasjon av mange kan prisen bli ganske lav. Må man derimot åpne vegger, montere nye skap osv. så drar det seg fort på.

Ja, er den mangedoblet? Jeg så en utregning et annet sted fra ca. 1980. Da lå strømprisen på 62,5 øre inkl. nettleie, i gjennomsnitt. Etter å ha korrigert for konsumprisindeksen gir det en pris på ca. 290 øre i dag. Hittil i januar, typisk årets dyreste måned, ligger snittprisen min på under 40% av dette inkl. nettleie. Strøm ser dermed ut til å ha blitt mye billigere siden 70- og 80-årene. Morsomt nok ble strømmarkedet liberalisert i 1991.

Du kan ikke sammenligne vedlikehold med varme eller varmtvann. Vedlikehold er noe som må gjøres med jevne mellom, som f.eks maling av fasade. Med få unntak kan ikke enkeltbeboere "overforbruke" vedlikehold. Det samme gjelder strøm til fellesarealer osv. Varme derimot kan skille ekstremt mellom to leiligheter. 18 grader og vinduene igjen, eller 26 grader med mye lufting? Forbruket vil fort være 3-4 ganger så stort på den sistnevnte leiligheten. Du mener altså det er greit at hele blokka er med på å betale for slik sløsing? Samme med dusjing. 3 minutter med sparehode som gir 5L/min mot 30 minutter med takdusj som gir 16L/min gir i sistnevnte tilfelle 32 (!) ganger så høyt varmtvannsforbruk. Personlig klarer jeg meg normalt med de 3 minuttene og bruker sparedusjhode men det ville vært ekstremt demotiverende å skulle betale det samme for varmtvannet som han som bruker over 30 ganger så mye. Samhold får du i hvert fall ikke når enkelte sløser med ressurser som fellesskapet betaler på. Det er oppskriften på krangel og dårlig naboskap. Mye bedre med målere så man betaler etter forbruk, så får "sløsepetter" selv finne ut om han vil betale for en halv kubikk varmtvann per dusj eller ikke. Ang. oppgradering så er det ofte vanskeligere, men flertallet bestemmer. Jeg synes dog det er litt usympatisk at f.eks beboere i 1.etg. må være med å betale for installasjon av heis.

Du synes det er en god løsning at alle i blokka betaler en fast avgift for varmtvann? Samme kostnad for minstepensjonisten som for familien med to tenåringer som dusjer i 45 minutter? Samme oppvarmingskostnad for de som liker 18 grader inne og de som liker 27? Vil du ha samme løsning for strøm? Greit å la hele blokka betale det samme så noen kan tjene grovt på å omgjøre leiligheten til datasenter for bitcoin-mining? Alle slike løsninger fjerner ethvert incentiv for å spare på de felles ressursene, det er definitivt noe som bør reguleres.

Du skjønner at dette er snakk om leiligheter som er koblet til felles varmtvannsforsyning? Det blir altså krav om måling av tilført energi, akkurat som det er i dag for tilført strøm. Hjemme kan man godt leie ut en sokkelleilighet eller lignende med strøm inkludert, men du kan ikke bygge en blokk med borettslagleiligheter og la strøm vært inkludert i husleien. Nettopp fordi det "oppfordrer" til sløsing. Det burde ikke være annerledes med varme eller varmtvann, så her er jeg helt på linje med EU. Vannmåler for kaldtvann burde også vært påbudt i alle nye boliger (om det ikke er det allerede). Selv sparer jeg nesten 10.000,- per år på å ha vannmåler, tror det er mange som hadde tjent på å sjekke ut dette nøye.

Da hadde jeg sittet der med råtne vinduer og en defekt oljefyr Ting må vedlikeholdes og byttes ut, det som er viktig er at man velger de mest energieffektive løsningene når man først må gjøre noe. Ja, for solcelleanlegget sin del ville nok avkastningen siste 10 år vært bedre i aksjefond, men det kan man aldri vite på forhånd. Avkastningen på anlegget har tross alt vært bedre enn sparekontorenten i denne perioden, og det blir vel riktigst å sammenligne med risikofri rente, eller huslånsrenten? Dessuten gir det en indre ro å vite at strømregningen hvert år fremover blir bagateller, uansett hva strømprisen blir. Det har også en verdi. Første del av solcelleanlegget som ble installert i 2013 var nedbetalt i 2022. Oppgraderingen tar nok lengre tid, pga. manglende Enova-støtte (kun mulig en gang pr. bygning).

Ja, vi byttet jo ut oljefyren til bergvarme i 2006. Radiatorer, men på sikt har hele 1.etg. fått gulvvarme i forbindelse med rehabilitering. Radiatorene ble også oppgradert i størrelse (kjøpte et par nye store og flyttet rundt på de fleste) for å få ned fremledningstemperaturen. Solceller ble montert i 2013 og oppgradert (doblet produksjon) i 2022. Batteribank har jeg foreløpig ikke klart å regne inn noen lønnsomhet på, så det får vente/utgå.

Som sagt brukte vi 2500L olje tidligere. Bare det kostet oppunder 30.000,- på slutten. Og det er altså snakk om to bygninger, med to husholdninger samt elbil. Strømforbruket er senket med netto ~40.000kWh i tillegg til at oljeforbruket er borte. Strømkostnaden i fjor ble på ca. -1500 kroner, inkl. nettleie. Det blir nok ikke like bra i år, siden solkonto-løsningene er borte (eller ødelagt). Men dyrt blir det ikke. Ganske sikker på at vi havner på maks 5000,- for hele året.