Jens Kr. Kirkebø

Du bommer nok med en faktor på 1000 her. Vannkraften i Norge kan levere 33,6GW, ikke TW. på et år ville det blitt 294TWh, om den kunne gått på 100% kontinuerlig. Vannkraft i Norge har altså en effektfaktor som er bare litt høyere enn vindkraften.

Vi regner faktisk med å havne i minus i år. Ca. 28.000kWh produsert fra solcelleanlegget, 20.000kWh eksportert og 14.000kWh forbrukt er anslaget. 6.000kWh i pluss altså, og ikke noe diesel. 50-100L bensin til aggregat og snøfreser på hytta. Samt en del ved på hytta da, den kommer fra rivningsmaterialer og egen tomt. Så er det jo litt hurtiglading, men ikke i nærheten av 6000kWh.

Ja, og det må den jo. Flere ganger høyere priser faktisk, for å ha sjanse til å være lønnsom.

Vi må bygge ut strømnettet uansett. Det er en masse ny industri på gang som krever strøm, samt gammel industri som legger om fra gass til strøm. Strømnettet vårt er håpløst underdimensjonert, vi kan jo ikke engang sende nok strøm mellom Sør- og Nord-Norge men må frakte den via Sverige. De har 7 420kV-linjer som går nord-sør mens vi har 1...

Det er lønnsomt for vannkraften også. De kan da kun levere ved behov, når prisene er høyere. Når det blåser og strømmen er billig kan de spare på vannet. Sånn sett er det vinn/vinn for begge parter. Viser det seg lønnsomt kan man også bygge ut pumpekraft og få enda en inntektskilde.

Spiller det noen rolle da? Det som spiller noen rolle er pris per kWh produsert, og der banker vindkraft kjernekraften ned i støvlene så det holder. Også solkraft er langt rimeligere.

Av de 6000 er det svært mange veldig små, så det sier ikke mye. For nye, store landbaserte vindturbiner så holder det med en tiendedel av det antallet for å matche 1485MW med 95% effektfaktor.

At en bil som er mindre enn Model 3 skal få navnet Model 4 har jeg heller ingen tro på.

E,A og T kan du nok glemme. Disse betegnelsene sitter Ford på rettighetene til.

Nåja. Det begynner å bli vanlig med mer kraftig utstyr i boliger. Elbilene våre lader på maks 11kW, mens den største solcelleinverteren kan levere 17kW ut på strømnettet. Den har også integrert jordfeilvern, både for AC og DC: Det står faktisk spesifisert i installasjonsveiledningen at man helst IKKE skal montere forankoblet vern. Direktekoblet kompressor er vel mer eller mindre på vei ut? Vi hadde det på vår gamle bergvarmepumpe, men den nye er inverterstyrt og kjører kompressoren helt ned i under 30% på minimum. Den trekker inntil 4kW på maks, når den lager varmtvann og kompressoren går på 100% med høy turtemperatur.

Ja, litt merkelig at strømmen går fra Tyskland til Nederland via Norge. Er det ikke god utvekslingskapasitet mellom disse landene? Det samme skjer via Danmark ser jeg.

Likevel produserer altså vindkraft strøm til en liten brøkdel av prisen til atomkraft, og da er kostnadene med demontering iberegnet. Atomkraft er den sikreste veien til varige, høye energipriser her i landet tror jeg.

Så nei takk til f.eks elvekraftverk? Solceller på tak?

Tipper de eksploderer ganske bra likevel når en ukrainsk drone slipper en granat på de? Har sett en del slike videoer

Jeg tviler på at prisene kommer tilbake dit de neste 10 årene i hvert fall, forbruket er ventet å øke kraftig samtidig som vindkraftutbyggingen har stoppet helt opp.

Nå er det jo ikke noe poeng med strømstyring lengre, ny type strømstøtte fra 1.september fjerner 90% av den potensiale besparelsen så da er det nok svært få som gidder. Dermed er ikke det et fortrinn for Tibber lengre.

8 timer holder ikke om man må ned på 6A lading nei, der også lading stopper helt i de periodene varmepumpa lager varmtvann siden den da bruker rundt 3,5kW i en periode. Da er det ikke mye å gå på opp til 5kW når huset ellers bruker 600-1000W. 10kW er null problem for vår del, selv midt på vinteren. Tipper vi fint klarer 5kW hele året bortsett fra desember/januar (om januar er kald).

Jeg har ikke investert en krone i "smart" utstyr, styrer alt manuelt. Setter timer for lading av elbilene og skrur av oppvarmingen og varmtvannsproduksjon i de dyreste timene på dagtid (kan gjøre det via app) f.eks kl. 9-12 i dag. Oppvaskmaskinen og vaskemaskinen har også timer of kjøres i de tre rimeligste timene på natt. Mye nyere utstyr har mulighet for timer, så jeg tror det er en god del som har kjørt mye slikt på natten uten at jeg har tall på det. Det krever ikke akkurat mye teknisk kompetanse, når til og med kona klarer det

10 øre lavere nettleie og kanskje 5 øre rimeligere strøm gir lav innsparingsmulighet i forhold til summen vi kan spare på å gå ned et effektavgift-trinn ved å lade hele døgnet. Det er jo bare 8 timer med natt-takst og da må der lades såpass hardt at vi går over 5kW-grensa, om varmepumpa også går.

Nå er jo forbruket forventet å øke kraftig frem mot 2030, uten at ny produksjon vil henge med. Dermed blri det høyere risiko for mangel både på effekt og energi.

Nei, jeg mener at jeg ikke lengre kan spare penger på å flytte forbruk. Noe jeg gjorde lenge før strømstøtteordningen ble innført. Med timesbasert støtte fjernes 90% av prissignalene, så det er ikke lengre noe poeng i å flytte forbruk. Jeg klarer ikke å se på det som en svakhet ved tidligere ordning at markedets prissignaler ble opprettholdt. Det er en mye større svakhet at de fjernes. Det er en grunn til at markedet sender prissignaler, for å si det slik. Å tukle med de fører neppe til noe godt, da kan vi fort ende med effektmangel og utkoblinger på sikt. Evt. ekstreme utslag på prisen, slik at det fortsatt lønner seg å spare. 100 øre/kWh kl. 7 og 800 øre kl. 8 kan i verste fall bli fasiten. Det vil ikke hytteeierne og bedriftene komme godt fra. Til høsten blir det lading på dagtid isteden, så får vi heller spart inn på effektavgiften. Det er en del kroner å spare på å gå med ett trinn.

Jeg er tilsvarende lite fornøyd, dette vil føre til høyere strømkostnader for vår del siden vi da ikke kan spare ved å flytte forbruk lengre.

Og det at folk sparer på strømmen når den er dyr fører til at den ikke blir så dyr. Med timesnitt tar man vekk disse prissignalene, og da gidder ikke folk å spare når den er dyr (siden man bare betaler 10% av prisøkningen). Dermed øker forbruket i de dyre timene, og dermed øker også prisen ytterligere i de dyre timene. Det spiller liten rolle for de som mottar strømstøtte, men for alle bedriftene er det kjipt at det ikke lønner seg for folk å flytte forbruket lengre. Jeg har lagt ved bilde av vårt forbruk hittil i dag, merk det lave forbruket i de to dyre timene 8-10. Det er fordi det lønner seg for oss. Når det ikke lønner seg lengre, så lar vi være. Da kommer vi også til å lade elbilene på dagtid istedenfor kun på natten, dermed kan vi heller spare på å komme ned ett trinn på effektavgiften. Døgnsnitt hadde mao. vært mye bedre. Da hadde det fortsatt lønt seg å flytte forbruk.

Det er ikke døgnsnitt som kompenseres nå, men månedssnitt. Døgnsnitt hadde vært den beste løsningen, mye bedre enn timesnitt og månedsnitt.

Det vil da fortsatt koste bare rundt 35 øre/kWh å produsere. Ca. halvparten av den produksjonskostnaden man forventer for havbasert vindkraft. Kraftprisene fremover de neste 10-20 årene vil neppe havne så lavt, så det blir nok gode muligheter for stor fortjeneste likevel.