Gå til innhold
  
      
  
  
      
  

Jens Kr. Kirkebø

Medlemmer
  • Innlegg

    3 404
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    1

Alt skrevet av Jens Kr. Kirkebø

  1. Problemet for mye av den kraftkrevende industrien er at nye kraftkrevende tiltak eller industri er lønnsomme med mye høyere strømpris enn det den kraftkrevende industrien er. Skal vi da nekte fergerederier og oppdrettsselskap å kjøpe strøm til 200 øre/kWh fordi kraftkrevende industri skal få kjøpe den til 20 øre/kWh?
  2. Mye industri er ikke avhengig av lave strømpriser for å være lønnsom. Oppdrett er et eksempel. Man sliter med å få nok strøm til oppdrettsnæringen mange steder nå. Elektrifisering av fergesamband er et annet eksempel, selv til 2,- per kWh er strøm MYE rimeligere til fergedrift enn diesel. Elektrifisering av Melkøya er også lønnsom selv med høy strømpris, men neppe realistisk å gjennomføre da det er store protester mot nye kraftlinjer i regionen. Eksport fra nord forutsetter at det bygges flere vindkraftverk. Det har jeg ingen tro på skjer, det er nok mer realistisk at flere av dagens må stoppe (ikke bare Fosen men f.eks også Øyfjellet der det er mye bråk og søksmål nå). Da ender man opp med å sende strømmen nordover istedenfor sørover.
  3. Den linja som det er snakk om her vil nok i fremtiden føre mye mer kraft nordover enn sørover. Det blir sannsynligvis stort kraftunderskudd i Nord-Norge om noen år
  4. Man må i hvert fall ikke begynne å bygge nå før alt er endelig avgjort. Vi kan ikke ha enda et tiltak man risikerer å måtte rive, det er penger rett ut av vinduet. Statnett får enten vente, eller så får de legge sjøkabel om det haster så ille. Det er samme problematikk til Varangerbotn og Melkøya. Her vil Statnett bygge 420kV-linjer men protestene er store.
  5. Ja, det er jo ulempen med Zaptec sin løsning etter hva jeg har skjønt. Skal man lastbalansere mot hovedsikring der og begrense totaleffekten pga. effektavgiften koster det 39,- per måned. Noe som for mange fort halverer besparelsen ved å gå ned et trinn på effektavgiften. Easee sin løsning går dessverre også via skyen, det burde vært mulig med en lokal, frittstående løsning.
  6. Jepp, de har jo ennå ikke fått på plass et lokalt API dessverre. Det burde helt klart være mulig å bruke basic lastbalansering mot Equalizer samt kommunikasjon med app uten bruk av skytjenester.
  7. Flybensin er høyoktanig bensin. Brukes av mindre propellfly med stempelmotor. https://no.wikipedia.org/wiki/Flybensin Jet-A1 er derimot en slags parafin ja. https://en.wikipedia.org/wiki/Jet_fuel
  8. Da tenker vi helt motsatt der. Jeg bruker av prinsipp bare kredittkort, siden jeg som forbruker er mye bedre sikret da. I tillegg får jeg fordeler som cashback, cashpoints osv. Regningen betales uansett når lønna kommer, og da er det ingen renter eller gebyrer som påløper. Kun fordeler altså, så sant man ikke er av typen som bruker det som står på konto uten å tenke på konsekvensene fremover
  9. Kiwis fordelskort krever vanlig BankAxept-kort, det fungerer ikke med kredittkort. Så det er ingen god sammenligning. Jeg bruker Coop sitt fordelsprogram isteden, det fungerer fint med kredittkort og jeg trenger ikke engang å ha med meg kortet da det ligger i appen. Coop sin app-løsning er derfor vesentlig mer fleksibel etter min mening.
  10. Da håper jeg de samme kommunene er åpne for å lagre avfallet også. For de vil vei ikke dytte dette over på andre kommuner?
  11. Og så har vi Tesla, den største (og rimeligste) ladeoperatøren av alle. De har ingen forberedelse for montering av kortleser, betjeningsutstyr eller skjermer på laderne sine. Jeg tipper de setter opp én liten stolpe med betalingsautomat for alle (opptil 44) laderne, lykke til med å stå i kø der. Last ned appen på forhånd blir da mitt tips Fordelen for Tesla er at samme app fungerer i hele Europa.
  12. Øh, det tok ti år fra man begynte å utrede vindkraft på Fosen til konsesjon var gitt.
  13. De bruker stort sett RPG-7 HEAT stridshoder til disse, med sin rettede ladning går de gjennom 300mm med pansring. Denne er nok ødelagt ja. Bilde av standard ukrainsk FPV-selvmordsdrone:
  14. Enig i at det så ut som et godt eksempel. Han hytteeieren er vel det beste eksempelet på NIMBYisme jeg har sett i Norge. Helt greit med vindturbiner, så lenge de monteres på vestlandet, langt fra hytta hans
  15. Nye 420kV linjer kreves faktisk om man vil ha mindre utveksling med utlandet. I dag har vi vært begrenset kapasitet til å transportere strøm mellom nord og sør, vi har én 420kV linje mens svenskene har 7 (!). Vi er altså foreløpig helt avhengige av å sende mye kraft mellom nord og sør via Sverige.
  16. Spørs om ikke de har brukt feil type granater. En ren fragmenteringsgranat er nok ikke så godt egnet til slikt nei, det burde vært brukt en granat med rettet lading (shaped charge). En slik granat (f.eks en RKG-3) ville enkelt penetrert f.eks den ene vingen og nesten garantert satt fyr på drivstoffet pga. de høye temperaturene som oppnår med en slik granat. Hadde de flydd inn en større drone med 3-4 slike som de kunne sluppet på forskjellige steder ville ethvert fly blitt totalt ødelagt.
  17. Øh, hvem tør å foreslå eller bygge ut nye vindkraftverk i reindriftsområder nå? Den saken er nok død allerede. Ikke nok med at man ikke får bygget vindkraftverk i reindriftsområdene, men man får heller ikke lagt nye høyspentlinjer der. Det blir nok derfor umulig å elektrifisere Melkøya uten å legge sjøkabel fra NO5 tipper jeg.
  18. Vel, man kan jo jobbe for å stoppe subsidieringen til reindriftsnæringen. Da forsvinner den av seg selv. Det er neppe en menneskerett å motta subsidier. Så kan man også forby kjøring av ATV og snøscooter på vidda, dette er heller ikke en del av tradisjonell reindrift.
  19. Det har til tider vært ganske mye overføring av strøm fra nord til sør. Om den overføringen går ned eller endog reverseres vil det selvsagt også påvirke prisene i sør.
  20. Jepp, og protestene fra nordmenn som bor i områdene rundt er enorme. Kan jo ikke ha utsikt til vindturbiner fra hytteverandaen! Fysj. Men det kommer de nok ingen vei med, siden vindturbinene vil stå i svensk farvann.
  21. Slik det ser ut nå må vi nok belage oss på høyere strømpriser enn i dag fremover. Samenes talsmenn sier at samfunnet må belage oss på å bruke mye mindre energi fremover, og det kan kun løses på 3 måter: - Rasjonering - Rullerende strømbrudd - Høye priser De to første gir kraftige suboptimaliseringer, så da står vi igjen med at markedet må regulere ned bruken. Det kan kun skje med høye priser, slik at både ENØK tiltak blir lønnsomme og at en del industri blir ulønnsom. Noe særlig ny energiproduksjon ser ut til å bli vanskelig å få til, tvert imot kan det fort hende at produksjonen vil synke frem mot 2030. Det eneste som kan la seg bygge ut i særlig skala i den tidsperioden er nok solkraft på bygg. Vanskelig å si om vi kan bygge ut nok til å kompensere for vindkraftverket på Fosen-halvøya, det produserer 1,8TWh per år. Vi må 13-doble dagens solkraftproduksjon for å matche det, og det tror jeg blir vanskelig i en så kort tidsperiode.
  22. Dommen blir ikke borte. Men den sier heller ikke at vindparken må rives.
  23. Ja, vi ser jo hvor lett det er å få bygget noe i nord nå. Statnett vil gjerne styrke kraftnettet i Finnmark, bl.a med 420kV-linje til Varangerbotn. Noe mange av ordførerne i fylket også er ivrige forkjempere for, da industrien trenger mer strøm. Men hele saken står i evig stampe pga. protester fra reindriften. Noen fabler ennå om å bygge jernbane i nord. Et prosjekt som også er totalt urealistisk å få til etter Fosen-dommen.
  24. Joda. Rasjonering neste, etter at forbruket fortsetter å øke og det kommer et tørt år eller to. Da får vi nok prisnivåer som får alle til å lengte etter de vi hadde i fjor høst... Ikke vil vi få fraktet noen større mengder kraft mellom nord og sør heller, da vi har alt for dårlig kapasitet. Denne transporten går i dag via Sverige.
×
×
  • Opprett ny...