Jens Kr. Kirkebø

Mye penger å tjene ja. Se bare på dette bildet fra tidligere i dag: Her importerer vi altså 1183MW med strøm praktisk talt gratis fra Tyskland og selger nesten alt videre til UK for €76,92/MWh. En ganske grei fortjeneste der. I tillegg kommer flaskehalsinntektene.

Ja, den trenden var rimelig klar. Ser ut som Tesla vil være godt inne på topp 10 i 2024 ja. Veksten er jo ekstrem, mens de alle fleste andre har nedgang fra 2019. Målet til Tesla er 20 millioner biler i 2030. Det krever snaue 40% vekst per år. I så fall vil de være mer enn dobbelt så store som Toyota er nå.

Hvis du har ruslet rundt i norske boligfelt vil du se at de felste boliger egner seg dårlig for solcelleanlegg. Mange har små takflater som brytes opp av hunder, piper, lufteventiler osv., eller de har omfattende skyggeproblematikk. Kanskje en tredjedel har takflater som egner seg godt for solcelleanlegg, og disse vil ikke produsere maks samtidig pga. forskjellig himmelretning. Vi er nok et godt stykke unna at det blir et problem.

De må uansett gjøre noe med det, for leveringsplikten gjelder begge veier. Man skal kunne ta ut så mye effekt som hovedsikringen tillater, og man skal kunne levere like mye tilbake. Hvis ikke må de gjøre tiltak. Trinning av trafo er ofte det enkleste, men jeg har hørt om mange som har blitt påspandert ny kabel fra husveggen pga. at den gamle var for tynn. Internt hos kunden må nesten installatøren ta ansvaret for å dimensjonere riktig. Her måtte vi legge ny kabel til carporten, den gamle PFSP 4x10/10 som lå der ble erstattet med en kortere RV-K 4G16. Da falt spenningen ved inverterne med 2-3V.

Det kommer an på strømprisen. Slik strømstøtten er konstruert blir det med høyere strømpris fort mye mer å tjene på å eksportere mest mulgi fremfor å bruke det selv. Med dagens pris på ca. 112 øre eks. mva. er det såvidt mer lønnsomt å bruke selv, men forskjellen er ikke stor. Husk at man også får "negativ nettleie" for alt man mater ut, for tiden er det drøye 11 øre for min del. Er kabler eller trafo overbelastet så blir det selvsagt en annen sak. Heldigvis kan trafo ofte trinnes ned i spenning om den blir for høy, og nettselskapene er ganske "på" den ballen.

Husk at "kraftbransjen" i stor grad er eid av staten og kommunene. Så pengene går inn i vår felles kasse. Og dette presser selvsagt ned innenlands pris også, siden importen går for fullt.

Nå er prisen oppe i -223 øre/kWh i Nederland. God butikk for Norge å importere maks for tiden. Jeg har jo sett negative priser før, men aldri noe i nærheten av dette. Som regel har det vært maks 20-30 øre på minussiden.

Da må du kjøpe mange. Produksjonen er minimal fra midten av november til midten av februar, så enten må du ha et batteri på 5-10.000kWh, eller så må du ha så mye paneler at 95% av produksjonen er bortkastet på sommeren. Alternativt må man kjøre dyre dieselaggregat hele vinteren. Det finnes ikke økonomi i å ikke være tilkoblet strømnettet, så lenge man ikke vil leve en svært primitiv livsstil. I praksis som på en hytte uten innlagt vann. Tilkoblet strømnettet kan man tjene inn anleggets kostnad på noen år, i praksis fortere jo større anlegget er. For tiden eksporterer jeg strøm for ca. 150 kroner per dag, i tillegg kommer det jeg sparer på negativ nettleie (ca. 15,- per dag) samt det jeg bruker selv (ca. 20,- per dag).

Hva skjer nå da, over en kroner per kWh negativ strømpris i Nederland? Det var da voldsomt...

I Sverige er det ganske vanlig med solcelleanlegg som fortsatt fungerer når det er strømbrudd. Det er 3 ting man må ha for at det skal fungere slik: - Batteripakke - Hybrid inverter som kan tilkobles batteripakken - Utstyr for sk. "øydrift". Dette kan bestå av sensor for ekstern spenning, kontaktor som kobler inn og ut strømnettet og evt. lokal jording. I Sverige er det tilskudd for batteripakker, derfor har svært mange solcelleanlegg slike. Øydrift koster normalt 20-30.000,- ekstra på toppen av det. Et eksempel på hybrid inverter: https://www.ginverter.com/products/sph-4000-10000tl3-bh-up Dessverre finnes det foreløpig få hybrid-invertere for 230V 3-fase så har man det må man kanskje koste på seg en 230V-400V lavtapstrafo også.

Kjernekraft er regulerbar over lengre tidshorisonter ja, du kan fint produsere mer i ukedagene enn på helgen. Den er ikke regulerbar i særlig grad fra time til time, slik at man kan produsere vesentlig mer i høyforbrukstimene på morgenen i forhold til på natten. Dermed trengs likevel en masse regulerbar kraft, for å dekke de kortvarige variasjonene. Har man denne regulerbare kraften, kan den også dekke de variasjonene som går over lengre tidshorisonter med den.

Så skal det sies at ladestasjonen selvsagt også vil droppe pilotsignalet ved evt. feil, så selv om releene skulle sveise seg fast vil bilen slutte å lade ved å koble ut sine egne releer. Risikoen som da gjenstår er evt. jordfeil på kabel fra ladestasjon til bil, bilens type 2 inntak, og kabelen fra dette til bilens lader.

Monterte bakplater har jo en verdi i seg selv, de som evt. kjøper opp et konkursbo kan vel lage nye ladere som kan monteres på samme bakplater? Da er det mye rimeligere å bytte de enn om elektriker må brukes. Jeg antar man ikke lovlig i dag kan lage ladere som passer på andre sine bakplater, er vel noen patenter med å bildet der?

Ja, bortsett fra billig kraft i store mengder mener du? Som jo er akkurat det vi trenger...

Overføringsnettet må bygges ut uansett hva slags kraftproduksjon vi bygger. Balansekraft har vi foreløpig bra med.

Siden utgangspunktet er så mye lavere spiller det ikke like stor rolle. 22 øre/kWh pluss 30% er under 7 øre ekstra. 70 øre/kWh (snilt anslag) pluss 30% er 21 øre ekstra per kWh.

Eksisterende, nedbetalt kjernekraft er jo ganske rimelig i drift. Nybygd kjernekraft er en helt annen sak, spesielt nå som alt har blitt så mye dyrere.

Man kan ikke ha kjørt mange gamle biler gjennom årene om man ikke er komfortabel med å kjøre uten nødbrems og med en konstant feilmelding...;)

Øh, bil på verksted i 7 mnd. pga. manglende radar? Virker ikke bilen uten radar? Det virker svært merkelig, den burde da være fint kjørbar mens man venter på deler?

Stemmer nok. Tesla leverer stort sett bare biler i måned 2 og 3 av hvert kvartal. Dvs. de kommer til å levere en del biler i mai, masse biler i juni og knapt noen biler i juli. Jeg tipper alle som har bestilling inne nå får levering i Q2.

Tja, var det så dårlig? Kona har en 2019 Model 3 SR+ og den har ennå, etter snart 4 år, ikke vært innom verkstedet en eneste gang. Alt av panel gaps ser også veldig bra ut.

Jeg regner med at bonusene er en prosentandel av forvaltningsresultatet de oppnår, i så fall har danskene tjent grovt på disse traderne.

Nissan e-NV200 har masse plass og 40kWh batteri, koster fra rundt 150k. Men det blir kanskje for dårlig rekkevidde?

Vi har noe som heter effektavgift. Den er det en fordel å minimere. Det betyr at det ofte er greit å justere ned lading når f.eks vv-berederen er på. Da trengs bokser som kan lastbalansere mot hovedsikringen. Ikke alle biler har timer for lading, mine har kun start-timer og ikke stopp-timer. I natt er det nesten gratis strøm kl. 04-06, da er det greit å lade i de to timene. Da bruker jeg timeren i appen til Easee. Andre dager lader jeg kanskje når sola skinner og solcelleanlegget produserer mye. Strømstøtten legges dessverre om ja, men i natt er strømmen nede i 2 øre. Strømstøtten trer ikke i kraft før på 70 øre pluss mva.

Her: https://easee.com/no/installere-easee/elektriker-webinar-17-03-2023/?fbclid=IwAR1dSWh42e79cSDDc4mIpvZBObSVL_fpjO3AdXpVVgYSB4gHqNSa7M3nkMU