Jens Kr. Kirkebø

Lønnsomhet for eier er noe annet enn lønnsomhet for utbygger dessverre. Slik er det alltid der enheter selges eller leies ut etter bygging, i forhold til eneboliger der bruker ofte er utbygger. Men jeg ser helt klart tendenser til at flere og flere leiligheter bygges med bedre energistandard, det kan vi nok helt klart takke de siste årenes fokus på strømprisen for. Om det drypper i fordelingsskapet har rørlegger gjort en dårlig jobb. Da må det fikses raskt, ellers forsvinner trykket i anlegget. Med dagens fordelere og PEX-rør skal det dog godt gjøres å få lekkasjer, er dette et veldig gammelt anlegg? Aktuatorer i vannbårne anlegg er ikke motordrevne, de er termiske. De er fylt med et stoff som utvider seg ved varme samt et varmeelement. Generelt er de svært holdbare, men det finnes sikkert dårlige typer der også. Ingen av mine har tatt kveden på de 19 årene siden de ble installert.

Ok. De byggene som bygges her med beste energiklasse har i hvert fall ikke slikt tak, da de har solceller på taket. De bygges derfor med tak som optimalisere for solceller, det betyr pulttak i sørlig retning, evt. øst eller vest om sørlig ikke lar seg gjøre. Se eksempler f.eks her: https://www.arcanova.no/verksbyen/boligvelger/verket-atrium Så sånn sett tror jeg krav om solcelleanlegg vil gi tak som er tettere på sikt.

Lekkasjer? Hvor da? Jeg har ennå ikke hatt en lekkasje på mitt vannbårne varmesystem etter å ha bodd her i over 26 år. Aktuatorer, regner med at du mener slike som stenger noen av kursene? Vi har de kun på noen få kurser, til rom som skal ha lavere temperatur. Dvs. soverom. Ingen har gått i stykker siden de ble installert i 2006. Resten av rommene styres etter uteføler og romføler sentralt plassert inne. Mitt inntrykk er at det er mye mer feil på varmekabler. Ikke bare brudd på kabler, men også termostater og effektregulatorer som ryker i hytt og pine. Ikke så rart da de belastes med opptil flere kilowatt. En termostat i et vannbårent anlegg belastes til sammenligning med ca. 4W. Ang. inneklima så er det vel ingenting som er vanskeligere å ettermontere enn ventilasjon. Så det må nesten inn i byggefasen. Om man vedlikeholder det eller ikke får man bestemme selv, men så lenge det er der kan i hvert fall neste eier enkelt sette det i stand igjen om det har vært neglisjert.

Solceller på nybygg med leiligheter vil omtrent alltid være lønnsomt, av flere grunner: - Det aller meste av energien vil gå til egenforbruk og dermed minke nettleien - Solceller på slike bygg blir designet som en del av bygningen, med riktig vinkel mot sør og brukt som taktekking slik at man både får maks effektivitet og mindre kostnader for annen taktekking - Det er snakk om store og mange anlegg, så prisen pr. kWp installert effekt blir svært mye lavere enn for ettermontering på eneboliger. - Ingen kostnader til leie av stillas da slikt allerede finnes. - Elektriker blir også billigere når det bygges sammen med resten av boligen.

Er ikke den løsningen på vei ut? Synes jeg ikke ser det veldig ofte lengre i hvert fall.

Bygges det vanligvis flate tak nå? Mitt inntrykk er at de fleste har en lav helling, typisk rundt 4 grader, og avrenning slik at vann ikke samler seg.

Ventilasjon krever vedlikehold ja, ingen tvil om det. Men det er vel allerede påbudt, mest av inneklimaårsaker? Bergvarme krever helt minimalt med vedlikehold. Jeg gjør i praksis ingenting, og anlegget går i år etter år. Samme med solceller, null vedlikehold.

Ja, det har jeg jo ment hele tiden. Direkte elektrisk oppvarming bør forbys i nybygg, både varmekabler og panelovner. Det vil i praksis bety krav om vannbåren varme og varmepumpe, siden de færreste har lyst på nybygg uten gulvvarme på badet.

Ja, man må nok regne med å gå opp på maksdose på sikt for å opprettholde virkningen.

Greit regnestykke men som jeg skrev tror jeg at forskjellen er langt lavere enn det eksempelet jeg kom med. Antageligvis ned mot halvparten, om man begynte å bygge alle boliger slik. Siden leilighetene i mitt eksempel også har stort solcelleanlegg på taket vil nok forskjellen mellom A og C være større. Leilighetene med A-mørkegrønn annonseres med at de går i null i løpet av året, dvs. at produksjonen er minst like stor som forbruket av energi. Jeg kan jo ta mitt eget hus som energieksempel, når vi kjøpte det i 1998 var forbruket på 32.000kWh i året + 2500L fyringsolje. Definitivt G-rød etter dagens skala. Nå, etter diverse tiltak, er forbruket fra strømnettet 12.000kWh i året og 0L fyringolje, men i tillegg eksporteres det 21.000kWh per år. Reelt forbruk -9.000kWh altså. Jeg har ikke fått energimerket det, men det burde kvalifisere til i hvert fall C-mørkegrønn. Forhåpentligvis bedre. Så forskjellen kan være ganske ekstrem mellom rød og mørkegrønn rating. Forskjellen mellom C og A er nok vesentlig mindre, sånn sett spiller fargen større rolle enn bokstaven. Dvs. at det er viktigere med bergvarme enn ekstra isolasjon. Kanskje et krav om C-mørkegrønn hadde vært greit nok for lavere rente?

Det er ikke dyrt å bygge med A fremfor C om det gjøres konsekvent i større utbygginger. Å få det som tillegg på en enhet koster derimot flesk. Jeg ser det på prosjektene her i Fredrikstad, de med A-mørkegrønn koster ikke mange kronene mer enn de med C-rød selv om størrelse og beliggenhet er ganske lik. Ser ut som prisforskjellen er godt under 5%. Så kanskje du kunne fått ned prisen enda 5% om du bygde med G-rød istedenfor C-rød. Det ville ikke gjort en dritt forskjell på hvem som hadde råd til leiligheten. 4,5 millioner for G-rød, 4,75 for C-rød og 5,0 for A-mørkegrønn? Jeg tror ikke forskjellen er så stor engang. Sannsynligvis halvparten. Husk at for slike bygg er det felles bergvarmepumpe for hele bygget i kjelleren og felles solcelleanlegg på taket. MYE billigere pr. kW installert effekt enn mindre anlegg. En leilighet til 5 mill. og 2% rente koster (med 10% egenandel) 5000,- mindre i avdrag per måned enn en til 4,5 mill. med 5% rente. Det er såpass mye penger at mange flere ville hatt råd, og ville definitivt fått fart på boligbyggingen samt holdt prisene på eldre leiligheter med tilsvarende dårlig energimerking nede slik at mange flere fikk råd til de også. Taperne ville blitt de som nylig har kjøpt ny leilighet med dårlig energimerking. Eldre bygg vil etter hva jeg skjønner på sikt få krav om oppgradering ved eierskifte, grunnet nye EU-regler. Så da har man valget mellom å gjøre oppgraderingene selv og nyte frukten av det, eller gjøre ingenting og få dårlig betalt ved salg siden ny eier da må gjøre tiltakene før innflytting.

Nybygg blir jo billigere for alle med 2% rente. Å kutte ned på energikravene gjør det derimot ikke rimeligere. Ja, det blir rimeligere å kjøpe, men dyrere å drifte. Så vinningen går opp i spinningen der. De som ikke har råd til nybygg med 2% rente og god energimerking har heller ikke råd til nybygg med 5% rente og dårlig energimerking, selv om prisen skulle være så mye som 10% lavere.

Ja. For når det bygges en ny leilighet ekstra er det noen som flytter fra en annen leilighet eller enebolig som da blir ledig. Og så videre nedover i kjeden, til slutt blir det en billig leilighet ledig til leie for noen med dårlig råd. Og ikke er det sikkert at det blir subsidier heller, hvem vet hva fastrenten er om 4-5 år? Kanskje er den under 2%?

Renten betyr enormt mye mer enn de til sammenhengen relativt små ekstrakostnadene som kommer pga. mer isolasjon og 3-lags vinduer. En MYE bedre løsning enn å redusere kravene hadde vært å tilbudt husbanklån med 10 års fastrente på 2% til alle nybygde boliger med energimerking A-mørkegrønn. Det hadde både fått fart på byggingen og drastisk bedret energieffektiviteten på nye boliger. Ingen ville iverksatt noe uten beste karakter lengre, og ingen ville måtte slite med høye renter de første 10 årene om de kjøpte ny bolig.

Fjernvarme gir mening til større blokker i områder der boring av energibrønn ikke er mulig. F.eks der det er svært langt til fjell, tunneler under (som i Oslo sentrum) osv. Til mer spredt bebyggelse i områder det er enkelt å bore eller der luft/vann varmepumper ville gitt tilstrekkelig effekt er det bare tull. EDIT: Og så gir det selvsagt mening der man har restvarme fra industri som har for lav temperatur til å benyttes til noe annet. Søppelforbrenning er etter min mening ikke en slik industri, der kan man heller installere turbiner for strømproduksjon.