Stoddart

Jepp, men hans første var Monza 😜

Bildet du delte? Ja. Vet ikke helt hvor bildet kommer fra, da de i følge statsF1 nådde 100 seiere i Kanada 2023. Uansett, mitt poeng var at av de 5 lagene som har over 100 seiere i historien. Så er det kun en enkelt fører som har vært under fast kontrakt med minst 2 av de lagene, men som aldri har vunnet ett F1 løp. Noe som er ganske spesielt.

Og igjennom historien er det kun 1* fører som har kjørt for minst 2 av disse teamene på fulltid (altså ikke 1-2 løp som erstatter som f.eks Martin Brundle med 1 løp for Williams i 1988 og Alexander Wurz med 1 løp for McLaren i 2005), og som aldri har vunnet ett F1 løp i karrieren. Svenske Stefan Johansson. * Alex Albon kan fortsatt vinne ett løp i karrieren, hvis ikke, blir han nummer 2 på denne listen. EDIT: Arturo Merzario kjørte for Ferrari og Frank Williams Racing Cars, men dette ble til Wolf Racing, og Williams Grand Prix Engineering, som er dagens Williams har, statistisk sett, ingenting med Frank Williams Racing Cars å gjøre. Chris Amon kunne havnet på listen, men McLaren fikk aldri tak i en motor til Amon, som endte med å gå nesten en hel sesong som påmeldt til løp, uten å få kjørt for McLaren, og fikk kun kjørt sporadiske løp med andre biler.

Så ekstremt reflektert var det vel ikke? Det var veldig fokus innover og lite generelle refleksjoner. Jeg lurer også på hvem disse bifile eller homofile som blir "tatt til inntekt for skeivhet, skeiv identitet, tvungen assosiering av LHB" etc. egentlig gjør. Er forøvrig enig i at det er uheldig i at det er "nødvendig å proklamere min legning offentlig". Men samtidig så retter jeg på de gangene folk har spurt meg om hva "hun heter" når det ble snakk om min tidligere samboer. Da ble det ett enkelt, "åh, han heter...". Nå har jeg bikket 30, og er vel nærmere 35 enn 30 også forsåvidt. Det hender jeg får noen spørsmål om hva jeg mener om Pride, regnbueflagg osv. Da sier jeg som sant er. Har aldri fysisk vært å sett på selve paraden. Det er bare ikke meg. Jeg er en av disse "grå" homoene. Prøver å komme meg til Oslo på det som er "Pride Lørdagen", fordi det er en merkelig følelse, men positiv, å føle at av de rundt meg, så er det sjanse for at ett flertall er "som meg". Ellers så er jeg fornøyd med at folk før meg har gjort det lettere å være meg med alt de har gått igjennom, selv om jeg holder meg til LGBT, for mer bokstaver blir for komplisert. Har fortsatt til gode å ble pælmet ut, eller dårlig behandlet fra folk som er vesentlig mer aktive i det miljøet. Selv om enkelte skal ha det til at dette også er ett problem. I fjor satt jeg å så igjennom hele VG sin filming av paraden nettopp p.g.a det er så mye snakk om at den er overseksualisert og fetisjert. Det var ett par-tre minutter som var "lettkledd" eller "fetisj"-basert av en parade om det tok godt over 1 time å vise. Det er en forsvinnende liten del av det. Her inkluderer jeg menn i bar overkropp som ikke er mer seksuelt enn en random fyr som soler seg i en park. Men det er jo som alt med media, det er det drøyeste/sykeste/mest wow som gir klikk. Jeg har selv sittet å lest ett "Jeg kan ikke leve som dette her lenger, dette går ikke. Så beklager at du får det i brev, men vi ses aldri igjen" - brev fra noen som var overbevist om at foreldrene ikke kom til å akseptere han. Jeg har mistet venner. Jeg kjenner folk som "lever hetero" fordi de er av oppfattelsen at de ikke kan være den de er om de skal kunne fortsette med sporten/idretten de driver med. Jeg går med regnbuearmbånd året rundt, ikke fordi jeg skal vise at jeg er homofil - folk klarer av en eller annen grunn ikke å tenke at jeg er det uansett. Men fordi det fortsatt er mange som trenger å se at folk viser støtte. Som en ansatt sa til meg etter han kom ut. "Jeg trodde du bare var supporter jeg, ikke at du også var bi eller homo. Jeg følte meg uansett alltid trygg på jobb, fordi jeg visste du kom til å støtte meg om noe skjedde". Det er hvorfor jeg bruker regnbuearmbånd. Det er også hvorfor regnbueflagg etc. fortsatt har en mening. At enkelte yttergående mennesker, drar inn punkter fra USA som ikke er en ting i Norge, for å skape "trusler" er idioti, men dessverre noe man må forholde seg til. Det er uansett fascinerende hvor mye energi som av enkelte brukes på å fokusere på noe de hevder de ikke bryr seg om.

Er nok en del katolske gutter som ikke akkurat er helt enig i det der. Godt beskyttet også. Men det er ett pride-tog som er farlig for barn altså.

Dette er fra en reddit-tråd som er 8 år gammel. Er nok en grunn til at FastestPitstop har slettet den tweeten sin https://www.reddit.com/r/RaceTrackDesigns/comments/4wd48h/chicago_grand_prix_course/

First Class på flyvninger i Europa er gjerne de samme setene som resten - men med blokkert midtsete (ikke hos alle) og matservering. Om det er chartertur, så står det når man bestiller hva som er forskjellen.

Hele greia, både mønster, farger, logoer etc. er veldig Codemasters MyTeam. Men liker grønnfargen. Savner gridden i 2000 og 2001. Da var det veldig klare fargeforskjellger på teamene.

Tja, skal du ta med motorleverandøren/motornavnet så blir det jo Visa Cash App RB F1 Team Honda RBPT det blir jo enda værre. Footwork var i det minste ett firma som investerte i Arrows, og ikke bare sponset, men kjøpte seg inn. Det tidligere Minardi-teamet har jo to forskjellige firmaer som sponser, som får navnet sitt der... Nå var jo ikke BMW Sauber Ferrari ett kanonnavn heller, og selv om det var enkelt, så ble "Life" ironisk. Med tanke på hvor mye mer poeng en Russell han tok, og generelt at han var bedre igjennom året. Så var jo alt som trengtes at Mercedes hadde den beste bilen. Mer skal jo ikke til. Nå er det vel ikke æ som siste vokal, men altså... Denne kan jeg ikke huske, men er det på lik linje hvor folk irriterer seg over at det ble sagt "Fettel", selv om det tross alt er den mer korrekte måten å si det på.

Det mange som ikke har sett løpet ikke vet, er at Panis faktisk kjørte seg opp mye, og hadde bra fart i regnet, det var ikke helt super-ufortjent.

Faktisk ja! Ikke fordi få kom i mål, men det var mer usikkerhet og spenning.

Det som er fint her, er jo at man har 2008 og 2009. Der var det relativt stor forskjell på resultatene for Norge. Ene året med Hareide, andre med Drillo.

Hmm. Alltid like morsomt å se på sånn i ettertid. Troppen var god. Men hvor mye av det var kollektivet som ble satt sammen. Drillo som valgte spillerene han ville ha i de forskjellige rollene, også ble det "massevis av spillere som spilte regelemessig for klubber i de største ligaene på den tiden" etter tiden på landslaget? Erik Thorstvedt var i Tottenham fra før. Frode Grodås var fast på LSK, og med unntak av litt kamper første året i Chelsea, så ble det vel mest benk ute i Europa. Erland Johnsen var i Chelsea. Rune Bratseth i Werder. Tore Pedersen var vel i Sverige og i Brann Bjørnebye var jo Kongsvinger-spiller i starten under Drillo, ble benk på Liverpool frem mot VM. Gunnar Halle i Oldham i PL og 1.Div Henning Berg i Vålerenga og Lillestrøm før han gikk til Blackburn året før VM Ronny Johnsen spilte jo for Eik på 2.nivå når han først ble tatt med i en landslagstropp. Jostein Flo hadde jo en periode for Sogndal midt i VM-kvaliken. Rekdal i Lierse & Hertha Myggen var jo i Start i en solid del av landslagskarrieren Bohinen var jo litt her og der. Sveits, forskjellige PL-klubber og "tidenes dårligste Derby County kjøp". Leo var vel Molde og RBK frem til etter VM i USA? Alfie er vel en av som er nevnt her som ikke var i en klubb i en toppdivisjon når Drillo tok over, men som heller ikke fikk debuten før han faktisk var solgt til en toppdivisjon (eller, 1.Div England). Mini var i Sveits og RBK i hovedsak. Fjørtoft synes jeg er litt fiffig. Han scoret jo en del, samtidig som han jo egentlig ikke scoret så mye. Solskjær og T.A Flo er ganske greie å huske. Poenget er vel at det er en del som var viktige og gode på den tiden, som hverken var faste i de største ligaene, og som heller ikke gikk dit før de hadde imponert på landslaget. Henning Berg er jo stjerneeksempelet på at det var spillet på landslaget som gjorde utslaget. Litt sånn som Hellas i 2004, det ble plutselig litt mer populært med de greske spillerne etterpå, uten at det ble en enorm suksess. Hvis man ser på spillerne Hareide hadde i kvaliken til 2006, så er det jo litt av samme stilen. Man har de største som spiller ute i skikkelig store ligaer; Gamsten, Carew, Solskjær og Riise som de man husker best. Karadas var jo innom Benfica, Portsmouth i PL og Kaiserslautern på den tiden. Myhre satt på benken i England (litt som Grodås). Bergdølmo var i Dortmund. El Fakiri i Monaco og noe i Tyskland. Lundekvam i Southampton. Det var litt spillere i Sverige, Nederland, Russland. Talenter på veg opp, som Hangeland som hadde tatt mellomstopp i FCK. Daniel Braaten på veg opp (man kan si hva man vil, men fyren spillte mange sesonger fast i Ligue 1). Og noen av de litt eldre som hadde dratt hjem igjen, som Iversen og Riseth. Det var jo en del som var innom Belgia, Nederland og Østerrike på den tiden også. Veldig lang post, men poenget er vel at det er vanskelig å si. Jeg kan ikke si at materialet som Hareide brukte i kvaliken til 2006 er så ekstremt forskjellig fra materialet Drillo hadde inn mot 1994 med tanke på hvor de spilte. Hvorvidt Hareides menn ikke kom seg noe videre i Europa p.g.a manglende ferdigheter i forhold til Drillo sine menn, eller om Drillo sine menn imponerte flere speidere, og dermed kom seg videre delvis p.g.a Drillo og resultater på landslaget kan jo bli en evig diskusjon.

Etter å ha sett på NRK-serien "De siste dødsdømte", så må jeg innrømme at alt jeg sitter igjen med av tanker er, hva hvis man ikke dømte noen til døden, men til fengsel. Hva slags memoarer, utfyllende historiske begivenheter, kjennskap, innsideinformasjon osv. kunne man fått. Det er jo den evige fasiten om at den siden som vinner i en krig, er den som skriver historien, og det var jo ikke sånn at Norge dømte tusenvis til døden. Likevel så dømte de jo de som ble ansett som de værste av de værste, og jeg føler meg ganske sikker på at det fra ett historisk synspunkt hadde vært interessant om ingen hadde fått dødstraffen. Enkelte var jo såpass "gamle" at de ikke ville ha levd mange tiår til, men det er jo personer som ble dømt til døden som faktisk kunne vært i live den dag i dag om de ikke hadde fått dommen. Nå vet jeg at jeg ser på dette med ett 2023 tankesett, og som en person som aldri har opplevd krigshandlinger. Det ville dog vært interessant.

Etter 16 år - ett halvt liv - som kjæreste med samme person, og nesten 13 år som samboere. Så sitter jeg nå, for første kvelden alene i en leilighet jeg har flyttet til. Tilbake til å leie leilighet, singel, men komplett uten erfaring på noe som kan ligne på dating (hvem datet når man ble sammen med noen på ungdomsskolen?). Har i praksis aldri bodd alene. Kjenner veldig mange, men få nære venner. Har en ekstremt morsom jobb, men er ikke til å stikke under stol at jeg jobber i all hovedsak med personer som er i slutten av tenårene, eller opp til midten av 20-årene. Sånn blir det når man er leder på en arbeidsplass som passer best for studenter. Den usikkerheten jeg kjenner er skikkelig ubehagelig. Jeg aner virkelig ikke hva fremtiden bringer, men istedenfor å klare å fokusere på alt det spennende og kule som kan skje, så er det bare frykten for å ende opp helt alene og ensom. Kjærlighetssorg derimot, det er det ikke så mye av (om noe igjen). Det tok litt tid før jeg fikk flyttet ut, så vi fikk både snakket mye sammen, nøstet opp i en del ting, og "trent" på å være alene etc. Vi er fortsatt veldig gode venner - det er vel sånn det blir når vi har vært det i alt av livet vi kan huske (siden barneskolen). Men det er absolutt ingen "tenk om" ang. fremtiden. Vi har på en eller annen måte gått tilbake til å være venner igjen, uten at det er noe håp om noe annet fra noen av oss. Det er egentlig litt fint. Samtidig er "alt" tomt og trist. Det er jo ikke hva noen av oss håpet, men sånn er det bare. Men det er jo ikke til å komme bort fra, at etter å ha levd i hus/leilighet med minst 1 annen person i 32 av 32 leveår. Så er det merkelig å nå sitte helt alene. Bra jeg har hatt fast psykolog siden det ble brudd, og fortsatt har det. Det hjelper til å stable om litt klosser i hjernen, og jeg vet at det bare er en ukes tid til neste time. Men dæven, skulle ønske jeg var 14 og gikk på ungdomsskolen igjen, og var oversosialisert 😅