Gå til innhold
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×
  
      
  
  
      
  

- Nero -

Medlemmer
  • Innlegg

    97
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

- Nero - sine prestasjoner

57

Nettsamfunnsomdømme

  1. Jeg vil også tippe at søvnparalyse står for en hel del av de "uforklarlige" hendelsene, spesielt hvis det skjer på nattestid, når en tror en er i halvsøvne osv. Et av de tre typiske trekkene ved søvnparalyse er akkurat at en føler eller "ser" noen eller en kraft som er til stede. At en itillegg er i en tilstand hvor endel av hjernen er våken mens den andre sover så kan en se og oppleve uforklarlige ting, og når en våkner fra denne tilstanden så er det ikke alltid at en er klar over at det skjedde i "halvveis drømme", men det føles som om det har skjedd i våken tilstand. En tror altså at en våkner "før" det uforklarlige i stedet for etterpå..
  2. Helt riktig, akkurat som julenissen og påskeharen 😇
  3. Det siste du skrev om Sondre Gilje Nordås, jeg har ingen ide om det er en virkelig person eller bare et eksempel som du finner på. Men hvis jeg lyser ut en stilling hvor jeg skal ansette noen i en "trenings relatert" utdanning som i eksempelet ditt, og jeg feks mottar 250 søknader, så vil jeg jo innkalle et mindre utvalg av de med A og B (de beste). Det kan selvsagt hende at det er noen som er fødte genier i det faget, men allikevel har dårlig karakter kanskje pga de har vært utsatt for en ulykke midt i semesteret, eller det kan ha skjedd noe annet drastisk i livet hans/hennes. Poenget er at det er mer sannsynlig at de som har gode karakterer i et fag er bedre i faget enn noen med dårlige karakterer. Enda det selvsagt ikke alltid er tilfellet. Og studentene vet jo at de går på skolen får å lære fagene og at de vil bli "bedømt og sortert" etter karakterene.
  4. Det kalles sexisme. Vel, det er normalt å definere det slik; Sexisme er å ha en nedlatende holdning eller undertrykkende holdning til personer av et visst kjønn. Kjønnsdiskriminering er å behandle noen dårligere eller mindre gunstig basert på et visst kjønn. Hvis et utested for eksempel velger å slippe inn flere jenter enn gutter pga de tror at de kommer til å tjene mer penger på den praksisen, kanskje ved at de tror at jenter vil bli spandert mer på, eller at praksisen vil tiltrekke seg "et bedre klientell". Så er ikke det sexisme siden de ikke har noen nedlatende holdninger til noen basert på kjønn, men det er derimot kjønnsdiskriminering.. Hvis vi tar eksempelet til Viftekoppen, og barene hadde der besluttet å nektet inngang til de han antok var muslimer slik at de kunne få plass til potensielt "bedre kunder", så hadde det vært kjønnsdiskriminering, og ikke sexisme. Så kjønnsdiskriminering er ikke det samme som sexisme. Men det kan selvsagt overlappe i noen tilfeller, men det kan en si om feks fremmedfrykt og mye annet også. Det kalles sexisme. Og den holdningen overlappes ofte med rasisme. Mener du at det er sexisme som ofte overlappes med rasisme, eller kjønnsdiskriminering? 🤔
  5. Jepp, det som du nevner med sportsbarene er opplagte dilemmaer som kan oppstå. (Og det er jo inne på temaet i tråden som er rasisme også!) Det er muligens litt på siden men jeg hørte på en podkast her om dagen om en veldig smart farget amerikaner (er afroafrikaner ordet som en skal bruke?) som bodde i Bangkok. Hvor temaet var hvordan han opplevde rasisme i Thailand. I Asia så har de ikke de samme diskriminering- og rasismelovene som her i vesten, og kulturen der er veldig opptatt av å være "hvite". Men han mente at det finnes i hovedsak to ulike former som rasisme, og den han mente eksisterte i asia i all hovedsak var "kapitalistisk rasisme". At alle hud produkter inneholder ting som skal gjøre huden lysere er ikke pga kosmetikkselskapene har noen fordommer mot mørkhudene, men de ser at de tjener mer penger på å "servere lys hud". Når skjønnhetsidealet er hvit hud, og de vet at feks pene jenter selger bedre enn de mindre pene, så når et selskap skal søke etter selgere så søker de etter feks jenter mellom 18 og 25, som er pene (og hvite)... Det ble også nevnt at noen barer med underholdning feks hadde skilt med at indere ikke hadde adgang. Ikke pga at de mislikte indere, men pga de hadde opplevd så ofte at indere kom i grupper hvor det var normalt å kjøpe en øl eller cola på deling, som de drakk mens de så på underholdningen. Så den "kapitalistiske rasismen" er jo egentlig den typen som du nevnte i eksempelet i sportsbarene. Han fargede (afroafrikaneren) skjønte tanken bak den formen for rasisme, og enda han selvsagt ikke likte den, så foretrakk han den mye mer enn den "avsky/frykt rasismen". Han opplevde å bli respektert som alle andre i Bangkok, mens han i USA fikk stygge ord etter seg, hadde opplevd å bli spyttet på, han måtte være redd for å bli tatt av politiet osv. I USA var rasismen i hovedsak at de "hatet han", eller så han som "mindreverdig". Rasisme er selvsagt negativt uansett hvilken type og form den har, men jeg har ikke sett noen særlige diskusjoner på de ulike typene. For her i vesten så er rasisme rasisme, det finnes ingen forskjell.
  6. Ok, jeg leste igjennom posten din ett par ganger til og ser hva du mener nå. Du skrev at hvis utelivet kunne defineres som en institusjon så fantes det institusjonell rasisme i Norge, og i samme setning så skriver du at gutter har en lavere sjanse til å slippe inn på utestedene. Men ser nå at det ikke hadde noen sammenheng med temaet som var rasisme, så du har rett 😋
  7. At det gjøres forskjell på kjønn er vel ikke rasisme. Det kan være diskriminering, eller mer bestemt kjønnsdiskriminering, men ikke rasisme..
  8. Siden du er TS. hva er egentlig spørsmålet eller problemstillingen i tråden. Kanskje du kan spisse den litt? Du skriver at skolen har feilet pga at elever kan gå ut fra VGS uten å vite forskjellen på Rødt og FRP. Så her ser det ut som om du tar opp at skolen underviser i feil ting? Men i neste avsnitt så tar du opp at du ofte jobber mot en B. Men får du A så betyr det at du som regel har jobbet mindre med andre fag så du får en C i de. Så her virker det ut som om du tar opp noe med karakterskalaen, men skjønner ikke helt hva poenget her er..
  9. Det er vel noe av årsaken til at det er forferdelig vanskelig å diskutere noe av det som er i bibelen, alt kan tolkes på ulike måter. I en diskusjon for litt siden så var det en som trakk frem en hendelse i det gamle testamentet hvor de "slo henne i hjel" av en eller annen årsak. Da kontret selvsagt en kristen med at "å slå henne ihjel" selvsagt ikke var bokstavelig, det var bare en metafor for å "slette henne fra minne", slik at de bare ignorerte hun. Så uansett hva en trekker frem fra bibelen så kan det selvsagt være at ordene betyr noe helt annet hebraisk, eller at det som menes bare er en metafor.. Mens bøker basert på vitenskap og kunnskap blir oppdaterte ettersom tidene endrer seg, så er bibelen alltid korrekt, den bare må tolkes annerledes.
  10. Jeg tror du sliter litt med analogier. Så du mener at en skal ta det opp med helsemyndighetene hvis en bruker analogien at "en bør bruke bilbelte enda en aldri har hatt bruk for det før", med tanke på at en må stole på forskning som sier at et er lurt enda en selv ikke har noen erfaringer med at det er noe vits i? (Med tanke på at du tydeligvis er "litt vanskelig" så burde du kanskje visst at det feks ikke er påbudt med belte eller beltebruk i veteranbiler registrert før 1960..🤐)
  11. Det er vel mer en regel enn et unntak at forskere er uenige. Det finnes som regel alltid noen forskere eller fagpersoner som er uenige og har egne helt annerledes synspunkter enn det store flertallet. Problemet med "diskusjoner og synspunkter" er at alle som regel enten bevisst eller ubevisst forsøker å finne informasjon som underbygger sin egne meninger og tanker i stedet for å forsøke å finne "den objektive sannheten". I tillegg så har en ofte fått sine meninger fra en spesiell tilhørighet, og en får da informasjon gjennom den gruppen, og en får da det som blir kalt et "ekkokammer". En mulig måte en kan finne ut om en kanskje kan være påvirket av omgivelsene eller miljøet er å tenke på en mening og så se om hvor mange rundt seg som er uenige. Et typisk eksempel kan være ved et to parti valg hvor den kandidaten som en støtter taper valget akkurat på målstreken. Mange lurer da på hvordan i all verden det kunne ha skjedd, de kjenner ikke en eneste person som liker eller ville stemt på motkandidaten (enda flertallet tydeligvis har stemt på han/hun). Når en da er i et miljø hvor "alle" er samstemte om at en kandidat er horribel så er det kanskje ikke så rart at en får et entydig og lite balansert bilde av begge kandidatene. (nå var ikke det ment som et eksempel for at en skal være imot noe bare for at alle andre er enige..) Men i forskningssammenheng så er forskere som oss andre, forskere kan være ateister eller religiøse, tro at jorden er flat eller rund, at covid er oppspinn eller at den eksisterer. Så derfor finnes det som regel alltid noen som har meninger utenom det som er "normalt" i forskermiljøene. En annen ting er studier og forsknings artikler som du nevner. Ingen studier er å se som fasiter, og en studie replikeres ofte for å styrke eller svekke de. Og når en vet at det for eksempel er tusenvis på studier av feks aspartam så vil det alltid finnes noen som kommer frem til at aspartam kan være potensielt veldig skadelig. Det er derfor en bør se på metastudier, som altså er en "studie hvor en ser på mange ulike studier, som ofte er valgt ut ved bestemte kvalitetskrav. En ting som også er et problem er at ulike synspunkter får ikke sin "rettferdige del" i rampelyset. Media elsker selvsagt å trekke frem motsetninger. Slik at ofte så blir det trukket frem feks en debatt mellom to forskere, hvor den ene egentlig kanskje har støtte fra kun 1% blant andre forskere på fagfeltet. Og da virker det selvsagt ut for mange som om det er en uenighet blant forskere angående temaet (enda 99% er enige), eller at det er to ulike dominerende synspunkter.
  12. Det virker ut som om trådstarter @majer har tre helt ulike temaer som blandes i en tråd. Det burde kanskje vært tre ulike temaer og tråder? "ADHD", "hvor drittland Norge er" og "hvor mye tilfeldigheter ødelegger". Eller er det slik at "ADHD" og "hvor mye tilfeldigheter ødelegger" er utrolig mye verre i Norge enn i alle andre land? Jeg tror ikke akkurat at de har noe mer fokus eller tilpassing med tanke på ADHD i andre land, eller at det er så mye bedre å være i andre land når "veldig uheldige ting oppstår" som for eksempel sykdom, ulykke osv.
  13. Hva har det med saken å gjøre at andre land har et annet leiemarked når en argumenterer med at Norge er et drittland fordi det gir liten mulighet til å eie egen bolig? Jeg er litt usikker på hva du mener med å gi mindre erstatte til boligeiere..
  14. Dette er en diskusjon om at Norge er et drittland, og du mener at en av grunnene er muligheten til å eie egen bolig er lav? I Sverige, England og Danmark bor ca 2/3 i egen bolig, i Østerrike og Tyskland bor ca halvparten i egen bolig, mens i Norge bor over ca 4 av 5 i egen bolig. Så det er et rart argument for at Norge er et drittland at vi har så dårlige muligheter for å eie en egen bolig.
  15. Jeg tror at du har litt feil bilde på hvordan virkelig fungerer og hvordan det har vært før. Tror du at det var så mye enklere og bedre før pga en bare kunne droppe utdanning og så fikk det ikke økonomiske konsekvenser? Før så var det en mye større forskjell på lønn på ulike yrker, slik at hvis en ikke hadde råd til å få en utdanning så fikk en faktisk en lønn som kun rakk til det mest nødvendige. Dette førte selvsagt til klasseskille ved at de som hadde penger kunne sende barna på skoler hvor de fikk høyt betalte jobber (og dermed bra betalte jobber), mens de som var fattige måtte jobbe fra ung alder til luselønn.. Derav fattigdom går i arv. I dagens samfunn i Norge er det mye mer lik lønn, slik at en faktisk kan få en lønn uten utdanning og ikke tjene veldig mye lavere enn de med høy utdanning. Mens før i tiden, og i mange andre land med lavere levestandard så må en nødt til å ha en god utdanning for å få en god lønn.. Du skriver mye om at flaks og uflaks kan gjøre store utslag, og det er helt sant, og sånn har det alltid vært. Men i dagens samfunn i Norge så spiller det en mindre rolle enn det har gjort før, samt en mindre rolle enn i mange andre fattigere land. Som du selv skriver: Hvordan hadde det vært hvis du hadde fått den samme kreften og levd i slummen du sammenligner med? Da hadde du sannsynligvis dødd veldig ung.. Får du for eksempel en medfødt sykdom eller det skjer en ulykke så du blir delvis handikappet så har du mye bedre muligheter i Norge enn om du hadde levd for lenge siden, eller om du hadde vært født i et mindre utviklet land. Så jeg føler at posten din gir liten mening.. Den burde heller handlet om hvor stor påvirkning tilfeldigheter har for livet i seg selv og livstilfredsheten. Og det er et mye mer interessant tema enn at Norge er et ordentlig drittland (som ikke underbygges med noen av eksemplene eller teksten din).
×
×
  • Opprett ny...