Gå til innhold

Pseudopod

Medlemmer
  • Innlegg

    2 723
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    1

Innlegg skrevet av Pseudopod

  1. Dersom du har fått et lite sår der nede så kan det være vanskelig å få det til å gro, siden det kan rives opp hver gang du er på dass.

     

    Det kan hende det går over av seg selv etter en stund, men for å være sikker bør du kanskje kontakte lege. Kanskje hun/han vet om en salve eller annet middel som kan hjelpe til med å la det gro bedre.

  2. En annen grunn til at vi har en overvekt av serier på 13/26/52 episoder er jo det at TV selskaper ikke liker at en serie slutter til vilkårlige tider. halv/helsesonger er lettere å fylle inn i programmene de har. Derfor blir serier ofte enten "blåst opp" med fillers for å fylle en halv/hel sesong om den er litt kort, eller komprimert til å få et passe antall episoder om den er litt lang. Jeg har sett en del serier på akkurat én sesong som jeg mener hadde blitt pacet bedre om den var for eksempel 7 episoder kortere.

  3. Jeg vil si at du får mindre igjen for pengene jo mere du bruker. Forbi 20k så mener jeg at økningen i ytelse er veldig liten i forhold til hvor mye mer penger du bruker. Mitt forslag er heller å bruke 20-25k nå, og heller spare pengene til en oppgradering om ca 2 år eller noe.

     

    Her satte jeg i sammen en temmelig bra PC, ekskludert tastatur, mus og headset/høyttalere. Dyrere PC enn dette mener jeg begynner å lukte idioti, om det hovedsaklig er til spilling. Dette oppsettet koster ca halvparten av maksimumsummen din, og om du mener maskina begynner å yte dårlig i spill om et år eller to, så er det bare å bruke noen av de resterende 25k og oppgradere til neste års råeste grafikkort.

     

    Personlig hadde jeg ikke brukt mer enn 15k.

  4. jeg ville ikke ha kjøpt meg en "netbook" til skolebruk i alle fall. Skjermen er liten, og tastaturet også, som gjør det mer knotete å skrive, noe jeg regner med du kommer til å gjøre ganske mye. Jeg ville anbefalt en maskin med 12-15 tommers skjerm, og i denne størrelsen så har maskinene vanligvis taster i full størrelse.

  5. Du trenger en bootloader som kan starte alle operativsystemene du ønsker å installere. Windows sine bootloadere klarer kun å laste Windows-OS som er av samme versjon eller lavere. Dvs, Win7 sin bootloader kan laste XP, Vista og Win7. XP sin bootloader kan kun laste XP eller eldre OS. For Linux er vel GRUB den vanligste bootloaderen. GRUB kan laste Linux, pluss at den kan laste bootloaderen til Windows som igjen laster Windows.

     

    Grub kan installeres manuelt, eller du kan få det automagisk satt opp dersom du installerer Windows-OSene i gamlest-først rekkefølge, og deretter installerer Linux sist.

  6. Kan det ikke bli problemer med visse "OEM" versjoner av noen komponenter, hvor produsenten har fraskrevet seg supportansvaret til leverandøren av hele maskinen?

     

    Men uansett om du får garanti på alle komponentene så er disse garantiperiodene vanligvis kortere enn reklamasjonsfristen du har i norge. Dette kan være verdt å merke seg om en har tenkt å ha komponentene lengre enn garantien produsenten gir.

  7. Med en nettverksdisk og tilkobling via Gigabit hele veien til begge brukere, så vil jeg ikke tro at dere kommer til å oppleve en nevneverdig degradering i ytelse kontra å lagre på lokale disker.

     

    Det kan bli treigt om begge to overfører store filer akkurat samtidig, men dette vil være tilfelle om begge to jobbet på samme maskin også, siden det er en begrensing på hvor raskt data kan skrives fra og til harddisken, uavhengig av hvor mye grensesnittet mellom disken og maskinen klarer.

     

    edit

     

    Med fiber regner jeg med at du tenker på mellom datamaskinene. Du kan også få 10 Gbit på "vanlige" nettverkskabler/nettverkskort, men det fikser ikke flaskehalsen ved å skrive/lese til selve harddisken. For å omgå dette kan dere for eksempel sette opp RAID med flere disker, og/eller investere i SSDer. RAID lar flere disker jobbe som én disk, og lar deg øke ytelsen betraktelig, og SSD kan ha betydelig raskere overføringshastighet enn vanlige harddisker. Begge disse løsningene krever en god del penger, og litt kompetanse for å sette opp.

  8. S-ATA2 er en standard for dataoverføring. Det er langt i fra sikkert at hva man kobler til via dette grensesnittet faktisk klarer å nå grensen for hva det klarer. Vanlige harddisker sliter med å klare 110 MB/s, mens solid state enheter (SSD) kan klare opp mot 250MB/s. SSD er derimot enormt dyrt, og det er ikke noe "vanlige" brukere har.

     

    1 Gigabit i sekundet er 125 MB/s, som vil si at det ikke blir en betydelig begrensing for en harddisk som er koblet til via Gigabit LAN. Er du sikker på at maskinen din har 2 Gbit/s? Husk at alle enheter på nettverket mellom maskinen du ønsker å bruke og nettverksdisken må klare 1 Gbit også. Dersom du har en switch som bare klarer 100 Mbit, så blir dette maksimumshastigheten til alle enhetene som vil sende data via den.

     

    Merk at 110 MB/s på en vanlig harddisk er sannsynligvis bare oppnåelig dersom kun én fil leses om gangen, og at filen ligger på et sammenhengende fysisk område på harddiskoverflaten. Min Seagate disk på 1 TB har en overføringshastighet mellom 80 og 107 MB/s, med et gjennomsnitt på ca 88 MB/s. "Burst" overføringer kan være betraktelig raskere, men skjer kun med data som ligger i harddiskens hurtiglager (cache). De fleste nye harddisker har 16 eller 32 MB av dette, som er en veldig liten del av harddiskens totale kapasitet.

  9. Du kan bruke NAS, som innebærer en egen boks med disker som er koblet til lokalnettverket. Da kan alle med nettverkstilkobling bruke disken(e) samtidig.

     

    Noen løsning hvor du faktisk bare kobler hver maskin direkte til disken med S-ATA kabler vet jeg ikke om, og jeg har mine tvil om at det går an.

×
×
  • Opprett ny...