Gouldfan

Brød er da godt, men grovbrød er blandet med mye hvetemel for at det skal smake godt... Alt brød er som regel bestående av mye hvetemel, fordi det hever seg godt og smaker godt. Det er bra å lese ingrediensene, bare du er klar over at du med godt grovt i butikk får en mellomting mellom det dårlige loff, baguetter og kneip og et mer grovere brød, som fortsatt inneholder mye hvetemel... Det beste som du sier er å lage brødet selv, siden alt brød jeg vet om i butikken innholder mye hvetemel.

Kroppene våres tilpasser seg det vi spiser også og regulerer sulten. Når du først er vandt til 2 måltider om dagen, så blir du ikke sulten lenger pga de tradisjonelle måltidene du unngår. Det er bedre å spise kun når du er sulten.. Da smaker det faktisk mye bedre også....

Hva er brød? Det er raske karbohydrater, også ofte det grove i butikken som er blandet med malt og ofte smørt med sirup rundt skalken. Grovt butikkbrød er litt misvisende, da det er blandet ofte med mye vanlig hvetemel som er rask karbo, samt maltekstrakt som faktisk er verre enn hvetemel og ofte krydret med litt korn. Du kan si på de beste grove produktene at de er en mellomting mellom raske karbohydrater, og langsomme med fiber men det er unntaket heller enn regelen.. Kneip som er populært i Norge er kjappe karbohydrater. AI-översikt +1 Ja, visse typer brød kan assosieres med raske karbohydrater, men det er viktig å skille mellom ulike typer brød. Lyst brød, som loff, er ofte laget av finmalt mel og inneholder mye raske karbohydrater, som gir en rask blodsukkerstigning. Grovt brød, derimot, er en god kilde til fiber og langsomme karbohydrater, som gir en mer stabil blodsukke

De aller fleste mennesker i Norge, og familier spiser allerede etter kostråd. Iallefall de gamle rådene. Det spørs om aktivitets nivå da er nok. Det jeg refererer til i gamle dager er fritid og ferie som ikke fantes, det er oppfunnet av fagbevegelsen og politikere mut av Søndagen. Det jeg nevnte er ting jeg har erfart selv, og ja det finnes studier på raske karbohydrater og belønnings system i hjernen. Dette er det forsket mye på, og mye ligger tilgjengelig på nett, da mener jeg seriøse studier. Her er et eksempel på hva AI fant, som sikkert er basert på publiserte studier. AI-översikt +2 Raske karbohydrater, som sukker, kan påvirke hjernens belønningssystem ved å frigjøre dopamin, et stoff som gir en følelse av glede. Denne prosessen kan føre til at hjernen assosierer raske karbohydrater med positiv belønning, noe som kan øke lysten på slike matvarer. Studier har vist at gjentatt inntak av ultraprosessert mat, som ofte inneholder mye raske karbohydrater, kan trigge biologiske og atferdsmessige responser som ligner på avhengighet. Her er en mer detaljert forklaring: Dopamin og belønning: Når vi spiser sukker, frigjøres dopamin i hjernen, spesielt i områder som er knyttet til belønning og motivasjon. Dopamin gir oss en følelse av glede og tilfredshet, og dette kan føre til at vi ønsker å gjenta handlingen som førte til frigjøringen av dopamin. Raske karbohydrater og blodsukker: Raske karbohydrater brytes ned raskt i kroppen, noe som fører til raske svingninger i blodsukkernivået. Dette kan igjen påvirke energinivået og humøret vårt, og kan føre til at vi søker mer mat for å stabilisere disse svingningene. Ultraprosessert mat og avhengighet: Studier viser at inntak av ultraprosessert mat, som ofte er rik på sukker og raffinerte karbohydrater, kan påvirke belønningssystemet i hjernen på en måte som ligner på avhengighet. Dette kan vise seg i form av overspising, tap av kontroll over matinntak og abstinenssymptomer når man forsøker å kutte ned på inntaket. Hjerneceller og glukose: Hjernen bruker glukose, et nedbrytningsprodukt av karbohydrater, som sin primære energikilde. Selv om andre energikilder som fett kan brukes av andre celler i kroppen, er hjernen avhengig av glukose for å fungere optimalt. Betydningen av et balansert kosthold: For å opprettholde god hjernehelse og stabilisere humøret, er det viktig å spise et balansert kosthold som inkluderer både karbohydrater, proteiner og sunt fett. Raske karbohydrater bør inntas med måte, og det er viktig å være oppmerksom på kroppens signaler og reaksjoner på ulike typer mat.

De tradisjonelle måltidene kommer fra da vi faktisk arbeidet med kroppen, og da begrepet fritid ikke eksisterte unntatt av Søndagen. Breakfast og Frokost betyr faktisk brytning av fasten. Du har rett i at kroppene våre er avaserte, de er forberedt på å ikke få mat på mange dager. Da starter Keto prosessen og kroppen begynner å brenne fett istedenfor karbohydrater. Jeg er ikke noen Keto tilhenger, fordi jeg mener at det er vanskelig for de som handler i butikken å følge dietten slavisk. Jeg har prøvd Keto, men bare en måneds tid som forsøk,også jeg er usikker på om det er sunt å spise så mye fett, men jeg gikk iallefall mye ned i vekt. Det jeg er tilhenger av er at du ikke skal følge de tradisjonelle måltidene slavisk, om du kan så er det sunt å faste litt, og lytte til kroppen om du faktisk er sulten. At Ekte Smør er skadelig, er egentlig forhistorisk. Vi trodde det før, og Staten er føre var enda. Fordelene med feks kjøtt og smør er at det er sinnsykt mettende, fordi det er mettet fett. Det er istedenfor et spørsmål om vi spiser for mye karbohydrater, og at det kjøret gjør at vi legger på oss og får feks høyt blodtrykk og hjertesykdom og diabetes. Når du spiser sukkerarter, og kroppen ikke klarer å forbrenne det, så lagres dette som det værste fettet som finnes, ala verre enn palmeolje og verre enn naturlig Smør.

Tro meg, de aller fleste i Vesten har godt av å droppe både frokost og lunsj og banan.... Frokost og lunsj ble det skippet brødmat og banan.... Kroppen tåler alt mulig, Snickers, Cola, banan etc.. Men vet du hva annet kroppen vår har godt av. Og tåler og har gjort iallefall helt siden steinalderen? Faste........

Tidal og Spotify ettersom.. Tidal mest

Second on that Aldri Samsung! Om Sony legger opp blir det Google Pixel eller iPhone!

Fett trigger ikke dopamin så kjapt som raske karbohydrater og deriblant brød. Fett som i en egg og bacon og chorizo pølse frokost med feks Sopp eller bønner som er smørstekte er sinnsykt mettende. Prøv forsøket selv, jeg har opplevd å overleve på en fet frokost/lunsj en hel dag uten å spise noe annet. Sukker i alle sine former også stivelse og bakst belønner dopamin/endorfin i hjernen. Fet mat og Grønnsaker gir også en belønning i hjernen, men den er mer metthetsfølelse, enn en kjapp belønning. Det er den kjappe belønningen i dopamin jeg er kritisk til, akkurat som narkotika.. Ikke at det er det samme, men det fører til det samme, småspising og cravings, for the next fix etter jobben, som totalt sett er negativt for helsen. Kjappe karbohydrater er fix som belønner hjernen med de samme reseptorer som narkotika. Du trenger egentlig ikke det neste fixet, men hjernen sier ofte noe annet. Lyver rett og slett, som med ulovlige stoffer vi liker å kritisere. Det er samme området hjernen, selvom selvsagt Heroin og Kokain er mye verre enn brødskiver og rislønsj, og baguetter i matpausen. Hva som skjer etterpå er ikke vits i å nevne. Men det sukkerkjøret handler om belønning i hjernen og ikke om faktisk metthetsfølelse som vi egentlig skal ha.

Brødmat er jo i kulturen vår, men jeg råder til å begrense og heller tenke, nå unner jeg meg noe godt dvs en brødskive eller en baguette. Sett det litt på fylista, samme med banan. Har du cravings for en banan, hva med et lite grønt eller rødt whatever eple istedenfor og et kokt saltet egg om du skal skape en sunn lunsj? Mye mer nyttig enn en coka cola med sukker eller en Snickers eller en banan...

Ikke kritikk mot deg men, Skaftetryne. Man må ta ballen og ikke mannen. Wolfgang har hatt mange tvilsomme gjester, med mye far out meninger og konspirasjonsteorier... Det handler om å ha kritisk sans, og vite hvem gjestene er, noe er komisk som feks han galningen som fablet om den svenske sausen... (Ikke mat, men en konsiteori om at Svenskene styrer verden, altså ikke jødene denne gangen) Men mange gjester er velkjente politikere fra hele politisk spekter selvom høyresiden har mest gjester, og fagfolk. Man må ha kritisk sans, også til Svihus selvsagt, forskjell er at han har faglig tyngde.

Ikke bare dette, vet jeg kommer med brannfakkel her og vil ikke skremme noen... Men for mye brødmat kan feks trigge kreft, senere i livet.. Dette forsker man på faktisk, for mye sukkerarter vs keto som forebygger kreft. Så raske karbohydrater deriblant også brød (jeg liker brød, bare så det er sagt i moderasjon) Faktisk er raske karbohydrater med stivelse og sukkerarter en mye større kreft faktor enn feks Cola zero/Pepsi Max bare for å sette i sammenheng. På Raske karbohydrater som brød produkter, og søtsaker og snacks har man funnet en sammenheng med kreft, på Cola zero etc er ingenting merket/funnet bevist ennå... Jeg vet om folk som er behandlet for kreft, og noe av det første de/legen anbefaler er å kutte ut brød og kjøre litt keto diett... Med midlertidig faste osv

Grovt brød omdannes til Glukose i kroppen, og da er det fort gjort at du får cravings senere. Prøv med en real smørstekt Engelsk frokost eller lunsj en dag, da kan det hende du ikke spiser noe mer den dagen. Vs to brødskiver som skaper masse cravings senere. Det ironiske er at mange ser på den fete engelske frokosten som usunn, men hva om man ikke spiser mer den dagen? Er den fortsatt like usunn? Vdr Cola med sukker og Banan https://www.matvaretabellen.no/sammenlign/?food-ids=13.045,06.525

I moderne vestlige kostholdet så er jeg uenig i at masse bakst inkludert brød og bananer ikke er skurken, akkurat som Snickers og Coca Cola. Det er godt ja, men ikke bra for oss.

Er du uenig i at raske karbohydrater uansett hvor det kommer fra trigger belønning system i hjernen, ofte er lite mettende og kan øke såkalt cravings?

Det trigger belønning system i hjernen... Og er mindre mettende enn kjøtt og grønnsaker feks. Når noe er mindre mettende og samtidig trigger dopamin som sukkerarter gjør, så har vi ofte et problem senere på dagen.

De kommer fra ekvator da også Afrika. Poenget mitt er at det ikke hører naturlig inn i vårt område, ikke poteter heller, men den var mye mer nyttig og gror i Norge. Bananer har ingen nytte overhodet i Norge, egentlig ikke brød heller.. Men det er godt å spise, som mye annet som er usunt.

Stivelse er bla det jeg mener er negativt med brødmat, ikke om du levde i gamledager slit eller som tigger. Men vi lever i et vestlig rikt samfunn, og derfor må vi være obs på å unngå for mye brødmat og Bananer... Selv om alle nekter for det, så tror jeg de fleste en gang har smakt en Snickers eller kake i bursdagen. Da hører Bananer og masse brødmat desverre ikke inn. AI-översikt +2 Stivelse i kosten omdannes i fordøyelsessystemet til glukose, som er en type sukker som kroppen bruker som energi. Denne glukosen tas opp i blodet og kan brukes umiddelbart av cellene eller lagres i lever og muskler som glykogen for senere bruk. Her er en mer detaljert forklaring: 1. Nedbrytning: Stivelse, som er en type karbohydrat, brytes ned av enzymer i fordøyelseskanalen til mindre enheter, hovedsakelig glukose. 2. Opptak i blodet: Glukose tas opp fra tarmen og transporteres via blodet til kroppens celler. 3. Energi: Celler bruker glukose som drivstoff for å produsere energi til kroppens funksjoner. 4. Lagring: Overskuddsglukose kan lagres i lever og muskler som glykogen. Når kroppen trenger mer energi, kan glykogen omdannes tilbake til glukose og frigjøres til blodet, ifølge Store medisinske leksikon. 5. Overskudd lagres som fett: Dersom kroppen har mer glukose enn den kan lagre som glykogen, omdannes overskuddet til fett og lagres i fettceller.

Mitt poeng består. Om man er bekymret for vekt og helse, så er det ikke stor forskjell på Snickers, Coca Cola med sukker og banan. Pr vekt og enhet.. Det jeg prøver å få fram er at man er observant på dette issuet. Vi har flesteparten et såpass variert kosthold, at tapet i dietten med banan er ingenting. Vi har potet og egg og melk feks som nattlige substitutt for Bananer fra Afrika.

Om vi regner med stivelse også? Sitat Svihus – Coca-Cola har et sukkerinnhold på 11 prosent mens banan har et sukkerinnhold på 14 prosent. I tillegg så inneholder banan stivelse som blir nedbrutt til sukker i kroppen og legger man sammen dette så har banan faktisk dobbelt så mye sukker som Coca-Cola! forklarer han.

Hva skal vi bestemme? Medium eller stor banan?

Kan du så finne en link på at en vanlig stor banan ikke innholder mer sukkerarter enn en vanlig enhet Coca Cola med sukker? Samme med Snickers? Jeg venter spent. Vi må jo bli enig i størrelse på banan også, siden det varierer. AI -översikt +3 En gjennomsnittlig banan i Norge er ca. 14,7 cm lang. En banan veier ofte rundt 120 gram og er 20 cm lang og regnes da som en middels stor banan, ifølge Nutrilett. En banan på 17 cm som er under 100 gram, regnes som en liten banan, ifølge Nutrilett. En stor banan veier rundt 140 gram og er omtrent 23 cm lang. En banan er en tropisk frukt og er en av verdens mest produserte frukter. I Sverige spiser man i gjennomsnitt 100 bananer per person hvert år, ifølge Naturskyddsföreningen. Her er en oversikt over kaloriinnhold i forskjellige bananstørrelser: Liten banan: Under 83 kalorier Middels stor banan: 99 kalorier Stor banan: 116 kalorier

Det står jo svart på hvitt i kunnskap på Internett, feks med AI. Jeg liker også bananer, men de kommer fra varmere strøk, og jeg har det 1/2 banan på kategorien usunn kos på frokost blanding feks.. et par ganger i uken. Jeg sier ikke at man absolutt skal unngå banan, bare være klar over at det inneholder mer sukkerarter enn en Coca Cola, og like mye som en standard snickers sjokolade. Om man er bevisst på dette, så er det lettere å vite når man kan unne seg banan.

Vi synes nok det er usunt med Snickers, men det er egentlig ikke verre enn en banan. Da er jo logikken at vi helst styrer unna både Snickers og banan og at vi setter banan på "etiketten unødvendig kos". Egenskaper til banan finnes i mange andre matvarer som er sunnere... Feks potet, Avocado, gulrot, melk osv.

Banan er Ikke bare mer sukkerarter enn Coca Cola, En banan tilsvarer også en vanlig Snickers sjokolade hevder AI. AI-översikt En Snickers-sjokolade og en banan inneholder omtrent like mye sukkerarter, men bananen har også fiber som gjør at den brytes ned saktere i kroppen. En Snickers er en mer konsentrert kilde til sukker, mens bananen gir mer volum og en mer langvarig metthetsfølelse.