clfever

Jeg støtter forslaget!

Hei, det er en oppgave jeg ikke sliter med, men vil forstå en ting.

9.330+

Innstrålingstettheten fra stjernen Capella er 2,6*10^-8W/m^2, og den utstrålte effekten er 6,2 *10^28W.

Finn avstanden til Capella.

Jeg har altså klart å finne ut avstanden til Capelle ved å sette den totale utrålte energien i Watt fra Capella lik produktet av arealet til skallkulen og den innkommende energien i watt til skallkulen per overflateareal, altså innstrålingstetthet.

Men så lurer jeg da på hvorfor Radien som er avstanden fra en planet til Capella, er jorda? Er det noe som er bestemt?

Så hvis C deler AB i forholdet 2:1, så betyr det 2 deler fra A til C og en del fra C til B slik som 2:1? Hva om det var 1:2?

 

AC vil da være 1 del og CB 2 deler.

Slik som:

A---C------B ?

Veldig forenklet:

A------C---B

 

Hver farge representerer én del. Det er 2 deler fra A til C og én del fra C til B.

Så hvis C deler AB i forholdet 2:1, så betyr det 2 deler fra A til C og en del fra C til B slik som 2:1? Hva om det var 1:2?

Punktene A(-2,-2) og B(4,7) er gitt. Et punkt C ligger på linjestykket mellom A og B slik at C deler AB i forhold 2/1. Finn koordinatene til C.

Hei!

Jeg sliter med å skjønne forholdet 2/1, at c deler AB i forholdet 2/1.

Hei!

En regnet på en oppgave der den totale utstrålte effekten fra sola tilsvarer den totale instrålte effekten i skallkulen fra solen. Betyr det da at den totale innstrålte effekten fra et legeme er lik den totale utstrålte effekten?

Sliter med symboler her.

Vi vet at symbolet for ustrålte effekt er L, Innstrålingstetthet E, Ustrålingstetthet M, men hva er symbolet for innstrålte effekten?

9.13

a) Når en gass kondenserer, avgir gassen den samme energimengden som den ble tilført da vannet gikk over til vanndamp. Er det riktig nå ?

b) Grunnen til at temperaturen ikke stiger er fordi varmekilden som tilfører varme for å smelte is ikke er tilstrekkelig nok for å bryte alle bindingene mellom molekylene i isen på en gang. Den avgir altså en viss varme per tid. Etter at vannmolekylene er brutt løs, øker temperaturen.

Ok, hva skal jeg korrigere på?

9.13

a) Når en gass kondenserer, avgir gassen den samme energimengden som den ble tilført da kokende vann gikk over til vanndamp.

b) Grunnen til at temperaturen ikke stiger er fordi varmekilden som tilfører varme for å smelte is ikke er tilstrekkelig nok for å bryte alle bindingene mellom molekylene i isen på en gang. Den avgir altså en viss varme per tid. Etter at vannmolekylene er brutt løs, øker temperaturen.

Er det riktig besvart på oppgavene?

9.13

a) Forklar hvilke endringer som skjer med den indre energien til en gass som kondenserer?

b) Hvorfor må vi tilføre varme for å smelte is når temperaturen likevel ikke stiger?

Er det noen her som kan hjelpe meg med å besvare dem?

Takk for hjelpen.

Bruk definisjonen av temperatur til å forklare at den dobbelte temperaturen av 23 celsiusgrader ikke er 46 celsiusgrader, men 319 celsiusgrader.

Sliter med oppgaven over.

Temperatur og indre energi henger jo sammen? Betyr det da at for å doble temperaturen, må du også doble indre energien til systemet? Er litt usikker her

Takk Fredriksen.

Hei, jeg har lenge lurt på hva som er meningen med å sette nullreferanse for Ep? Er det slik at etter at du har satt opp nullreferanse, så har legemet kun Ek i det punktet hvor vi definerte nullreferanse. Men hva om f.eks en stein beveget seg over eller under nullpunktet for Ep?

Fredriksen, de utregningene foretok, så antar jeg at du ikke har definert nullpunkt for Ep. Det du derimot har gjort er å finne ut den totale energien til objektet i toppunktet (oppgave b)) ved å sette den lik mg(Hkasthøyde + h). For så å kvitte seg med h (se din tidligere post post:P). Den høyden vi fant var kasthøyden, ikke den totale høyden, right?

Liker å forstå ting

Fredriksen, hvis du ser på bildet så er det oppgitt h=0 og v=0. Det betyr vel at steinen verken har kinetiske og potensiell energi? Og på oppgave c) står det at farten 2,5m fra utgangspunktet, er utgangspunktet i det steinen blir sluppet fra kastet? Ellers takk for hjelpen med oppgave b) a), forstod dem godt

Takk Fredriksen Jeg brukte Arbeid-energi-setningen som tydeligvis gjaldt for biler som kjørte i rettlinjet vei Steinen her blir jo kastet opp og har dermed både kinetisk og potensiell energi.

Men på oppgave b) og c) mener jeg at jeg har gjort det riktig, hva er galt?

 

Hei, har prøvd å løse oppgavene til tross for at svarene ikke er lik fasitsvarene. Fasitsvarene sier

a)21N

b)5,1m

c)7,1m/s

Hva har jeg gjort galt?

Er det noen her som kan hjelpe meg?

Hei, har prøvd å løse oppgavene til tross for at svarene ikke er lik fasitsvarene. Fasitsvarene sier

a)21N

b)5,1m

c)7,1m/s

Hva har jeg gjort galt?

Takk for svar. Er det flere ting å nevne om biler med tanke på hva det har betydd for oss mennesker?

Jeg gjør jo leksa Det dere kan gjøre er å komme med nyttige fakta i stikkordsform.

Hei, takk for hjelpen.

Er det noen her som kan fortelle meg litt hva bilen har betydd for livet for mennesker, og NOEN positive og negative effekter på naturmiljøt?

Hei, klarte oppgaven Men når det står at så mye energi skal til for å varme opp 1kg av stoffet 1k. Det betyr vel at celsiustemperaturen til stoffet er -272,15. Og det vil jo ikke skje i praksis, vil det vel?

 

Sliter veldig med en oppgave som jeg har sittet en god stund med og fundert over hvordan jeg skal løse oppgaven.

Mjøsa har et areal på 365km^2 og et volum på 56km^3. Bruk tabellene på sidene 186 og 187 til å svare på spørsmålene øverst i neste spalte. Anta at 1m^3 vann har massen 10^3kg. Gi svarene i watt-timer,Wh.

a) Hvor mye varme skal til om våren for å varme opp de øverste 10 meterne av vannet i Mjøsa 10 celsiustemperatur?

b) Hvor mye varme må avgis om vinteren når de øverste 30 centimeterne av Mjøsa fryser til is?

c) I løpet av en solskinnsdag om sommeren kan så mye som 5mm av vannet i Mjøsa fordampe. Hvor mye energi skla til for å få dette vannet til å fordampe

Hei, er det en her som kan hjelpe meg med oppgaven ?

Hei, klarte oppgaven Men når det står at så mye energi skal til for å varme opp 1kg av stoffet 1k. Det betyr vel at celsiustemperaturen til stoffet er -272,15. Og det vil jo ikke skje i praksis, vil det vel?

Sliter veldig med en oppgave som jeg har sittet en god stund med og fundert over hvordan jeg skal løse oppgaven.

Mjøsa har et areal på 365km^2 og et volum på 56km^3. Bruk tabellene på sidene 186 og 187 til å svare på spørsmålene øverst i neste spalte. Anta at 1m^3 vann har massen 10^3kg. Gi svarene i watt-timer,Wh.

a) Hvor mye varme skal til om våren for å varme opp de øverste 10 meterne av vannet i Mjøsa 10 celsiustemperatur?

b) Hvor mye varme må avgis om vinteren når de øverste 30 centimeterne av Mjøsa fryser til is?

c) I løpet av en solskinnsdag om sommeren kan så mye som 5mm av vannet i Mjøsa fordampe. Hvor mye energi skla til for å få dette vannet til å fordampe?

Hei, lurer på en ting her.

"Tallene viser energien som skal til for å varme opp 1kg stoffet 1K". 1K er det 1kelvin? Ut i fra sammenhengen mellom T og t: T = 273K + t er Kelvin omgjort til celsiustemperatur.

1k - 273K = t

t = -272 celsisgrader.

Er usikker her.

Sliter også med en oppgave:

Du fyller 1kg vann i ei aluminiumsgryte som også har massen 1kg. Gryta sette du på plata for å varme den opp. Brukt tabellen (under) til å finne ut hvor mye varme som skal til for å vamre aluminiumet og vannet opp 1K.

Energien som skal til for å vamre opp 1kg av stoffet 1K.

Aluminium 0,90kj

Vann 4,2kj.

Ja det stemmer med fasiten. Årsaken til hvorfor endringen i indre energi til gassen er negativt, er fordi gassen avgir varme på 800J? Hvis gassen derimot hadde fått tilført varme på 800J, ville endringen i indre energi til gassen vært positivt?

Termofysikkens første lov: forandring i indre energi = summen av tilført varme og tilført arbeid.

En gass blir klemt adiabatisk ved at det blir gjort et arbeid på 80J på den. Hva er endringen i gassen indre energi?

Hvis ikke det står oppgitt hvor mye varme gassen får, betyr det at Q=0 og W = 80J?

(delta)U = W+Q = 80J + 0j = 80j?