Gå til innhold

Fashionjunkiie

Medlemmer
  • Innlegg

    142
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Fashionjunkiie

  1. Mamma har sagt hun skal ringe de vi har kontakt med i psykiatrien nå til mandag. Prøve å sette de litt på plass for å ikke ha gjort noe. Så får vi håpe de gjør noe.

     

    Blir så frustrert på dem, for at de (de som jobber i psykiatrien) har latt det gå så langt. Den første voldelige episoden mellom meg og broren min skjedde våren 08, hvor kniv var med i bildet.

    Dette fortalte jeg jo med en gang til hun jeg går hos på BUP. Jeg gråt, skrek og var ordenltig fortvilet. Men de har ikke gjort en drit for å hjelpe, bare tomme ord. Har fortalt alle hendelsene som har skjedd i ettertid også. De burde jo gjort noe drastisk allerede i sekundet jeg fortalte disse hendelsene!

    I sommer 08 la han seg faktisk inn frivillig, men det gjorde ting bare ennå verre.

    Den dagen han skrev seg ut sa faktisk hun ene sykepleieren at han burde vært på et sted hvor døra var låst. Allikevel lar de han bare skrive seg ut og overlater han til oss, uten å høre noe mer fra dem.

     

    På grunn av det har jeg måttet lidd meg gjennom flere slag og vonde ord, sett på at mamma og pappa bli slått, you name it.

     

    Hvis ikke de gjør noe nå til mandag, klikker det for meg tror jeg. Går det an å saksøke sånt? Vil kanskje ikke hjelpe situasjonen til broren min, men er demmes feil at de har latt det gått så langt mener jeg.

  2. Jeg er 17 år. Broren min 23. Det nærmeste jeg kommer voksne er mamma, pappa, mormor og samboeren hennes. Mamma og pappa vil jo unngå å legge han inn som du sier, cuadRo, så de blir det for vanskelig å snakke med. Mormor og samboeren vil jeg ikke skake mer opp, for de blir bare dårlige av det.

    Broren og søsteren til mamma bor så langt vekk, men de har bare uttalt seg om at han bør tvangsinnlegges inn eller noe sånt.

     

    Har prøvd å søke hjelp gjennom psykologer og det som er, fortalt om disse voldelige hendelsene, men de har ikke vært noe til hjelp de heller. Bare en klapp på skuldra. De prøver dog litt, men broren min er ikke villig til å møte dem lenger. For de klarer ikke nå frem til han og han mener det er de som har gjort ting verre.

     

    Får vel slå litt ekstra hardt i bordet neste gang jeg har time til psykologen. Vet ikke jeg. Vet ikke hva jeg skal eller bør gjøre lenger.

     

    Edit: Glemte å få med at de ikke kan tvangsinnlegge han heller. På grunn av at han ikke er psykotisk som de sier.

     

     

    Føler at alle jeg var gode venner med før går imot meg ;S Uten noe jævla grunn.

    Har du spurt dem om hvorfor de gjorde det? Regner med at det er litt "kult" å gjøre sånt i den alderen xD

    Uanett så tror jeg ikke de er noe særlig å spare på, hvis de bare lager kvalm mot deg. Finn deg noen nye venner :) Regner med du går på ungdomsskolen siden det står 94 i nicket ditt, så kanskje du kan begynne å smalltalke med noen av de andre i klassen din? Eller et eller annet sted hvor du pleier å være ^^

×
×
  • Opprett ny...