reichspöbel

Som emnetittelen så fint sier, er denne tråden tenkt å være for diskusjon om diskusjoner, eller mer spesifikt, om argumentasjonsteknikker. Om hva som er gode argumentasjonsteknikker og hva som er dårlige argumentasjonsteknikker. Det er også tenkt å være en tråd hvor man kan spørre om hjelp til å håndtere det man mener er dårlig argumentasjon, ved anonymiserte og abstrakte eksempler, vel å merke, ikke direkte utdrag fra andre tråder. For en metadiskusjon om diskusjonen som fenomen, anbefaler jeg tom waits for alice' tråd Dubito Ergo Cogito, eller skråsikkerhetens tyranni. People generally quarrel because they cannot argue. -Gilbert K. Chesterton Først en liten innføring i grunnleggende begreper, uten å gå for mye inn i formalismer og filosofi: Argument - Består av en eller flere forutsetninger, samt en slutning. Foutsetningene støtter slutningen. Selve argumentet kan kun være gyldig eller ugyldig, mens forutsetningene og slutningene enten er sanne eller usanne. Deduktivt argument - Slutningen følger direkte av forutsetningene (entailment). Om alle forutsetningene er sanne, er slutningen sann, gitt at argumentet er gyldig. Induktivt argument - Forutsetningene støtter, eller sannsynliggjør, slutningen, men følger ikke direkte. Dermed kan slutningen være usann selv om forutsetningene er sanne og argumentet er gyldig. Induksjon er tankgangen vi i hverdagen som regel bruker for å komme frem til konklusjoner. Tankefeil - En (bevisst eller ubevisst) feil i tankgangen som fører til et ugyldig argument. Altså at forutsetningene ikke gir tilstrekkelig støtte til slutningen. I et deduktivt argument er det en tankefeil om slutningen kan være usann selv om forutsetningene er sanne, mens i et induktivt argument er det en tankefeil om forutsetningenes sannhet ikke sannsynliggjør slutningen (cogency). Lister over tankefeil med forklaring finnes blant annet her: http://www.fallacyfiles.org/index.html http://www.nizkor.org/features/fallacies/ http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_fallacies The most perfidious way of harming a cause consists of defending it deliberately with faulty arguments. -Friedrich Nietzsche For en tid tilbake viste AvieN til en interessant essay skrevet av Paul Graham, How To Disagree, der han forsøker å beskrive et uenighetshierarki (Disagreement Hierarchy). Jeg anbefaler alle å lese hele essayet, men for oversiktens skyld gjør jeg en kort oppsummering av den her: DH0. Simpelt personangrep (Name-calling) - Dette er den laveste formen for uenighet. Vi ser det ofte i form av at andre debattanter beskrives som for eksempel "sosialister", "rasister" eller "troll". DH1. Ad hominem - Argumentum ad hominem betyr argument mot personen, og er en tankefeil om det ikke er relevant, som det ytterst sjeldent er. Hvis det er noe galt med motdebattantens argumentasjon; angrip argumentasjonen, ikke debattanten. Hvis det ikke er noe galt med motdebattantens argumentasjon, hva har det å si hvem som bruker den? DH2. Angrep på tone - Dette er et angrep på hvordan motdebattanten uttrykker seg. Selv om det går på hva som skrives, er det ikke stort bedre enn å gå på person. Det som betyr noe er hvorvidt argumentasjon er riktig eller feil. DH3. Motsigelse - Først på dette nivået kommer vi til motsvar på selve budskapet. Den laveste formen for motsvar er å påstå det motsatte uten særlig begrunnelse. Noen ganger er det så åpenbart riktig at videre begrunnelse ikke behøves, men det skader aldri. DH4. Motargument - Motargumentasjon er begrunnet motsigelse, og først på dette nivået kan man bevise noe. Men det er ikke alltid relevant. Ofte diskuterer man forbi hverandre, gjerne fordi man baserer seg på feilaktige antakelser om motpartens standpunkt. Ikke rent sjeldent er man til og med enig, men innser det ikke før man har diskutert i sirkler en stund, om man innser det i det hele tatt. Det kan være gode grunner til argumentere mot noe litt annerledes enn hva motparten sa, men da burde man si tydelig at man gjør det. DH5. Motbevis - Den mest overbevisende formen for uenighet er grundig motbevis. Her angriper man direkte sitater og forklarer grundig hvorfor det motparten sier er feil. Hvis man ikke kan finne et faktisk sitat å være uenig med, argumenterer man gjerne med en stråmann. DH6. Motbevis mot hovedpoenget - Den kraftigste formen for uenighet er å motbevise hovedpoenget. Selv så høyt som på DH5 kan man se uærlighet, ved at man angriper detaljer, selv så irrelevante som skrivefeil. For å virkelig motbevise noe må man angripe hovedpoenget, eller ett av hovedpoengene. Da må man uttrykkelig forplikte seg til hva hovedpoenget er, som burde se nogenlunde slik ut: Brukerens hovedpoeng ser ut til å være <X>, siden han sier: <sitat> Dette er feil av følgende grunner... Sitatet som trekkes frem må ikke være det faktiske hovedpoenget. Det holder å motbevise noe det beror på. Det er krevende å argumentere virkelig godt, og lite motiverende når man kun får useriøst tull tilbake. Mitt håp er derfor at denne tråden vil gjøre det enklere å finne hva som er galt både med motdebattanters og egen argumentasjon, at den vil være en kilde til inspirasjon, og at det fører til at nivået på diskusjonen her på forumet øker. Om man ikke kommer unna med slurv, og om man får seriøse svar tilbake, vil det være mer motiverende å legge litt mer arbeid i å argumentere skikkelig. Det er en god sirkeleffekt her som bare venter på å bli utnyttet. Truth springs from argument amongst friends. -David Hume Så, sett i gang. Diskuter, bidra, les, lær, spør osv. Edit: Endret emnetittelen til noe mer forståelig