Et minst like stort problem dukker opp i perioder hvor det er høyt strømforbruk, men lite vind- og sol. Dette kalles «dunkelflaute», og oppstår når det er aller kaldest på vinteren og forbruket er høyest. Det varer typisk i alt fra noen timer til et par uker.
Jo større andel av strømnettet som er sol og vind, jo større blir dette problemet. For hvis man i enkelte perioder har for mye strøm fra vind- og sol, hva gjør man når det ikke er noe vind og sol som kan produsere?
– For å håndtere ubalanser i kraftsystemet, må systemansvarlig (Statnett, red.anm.) aktivere reserver i reservekraftmarkedet. Disse reservene fungerer som en slags forsikring som systemansvarlig kan aktivere ved behov. Disse reservene må betales for å være tilgjengelige. Denne kostnaden må systemansvarlig betale, og dermed tilfaller den til slutt alle brukere av kraftnettet. Mer sol og vindkraft vil øke behovet for reserver, og kan dermed også gi høyere kostnader, skrive NVE.
Oversatt: Nettleien din skal dekke kostnadene for å ha stående kraftverk klare som kan dekke opp når sol og vind svikter.
Dette er ikke snakk om småbeløp. Ifølge NVE har kostnadene for dette i EU nesten tredoblet seg på fire år – fra omtrent 2,6 til 7,3 milliarder euro.
Og jo mer sol og vind som bygges for å dekke kraftbehov, jo mer backup-kapasitet må stå klar.
Det er ingenting som er dyrere enn store investeringer og lønnskostnader som ikke brukes til noe. Disse kraftverkene må derfor kreve skyhøy pris for å dekke alle kostnadene for tiden de ikke produserer noe.
Kilde: nettavisens artikkel.