Gå til innhold

skraml

Medlemmer
  • Innlegg

    198
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av skraml

  1. Har selv bilyd på hjertet. Dette er ikke god nok grunn til å slippe førstegangstjenesten tydeligvis. Min far har også hatt blodpropp, og farfar døde av hjertestans. Jeg har også vært plaget med ryggen i mange år og hadde prolaps i perioden mellom sesjon og innkalling uten at dette "hjalp meg".

     

    I min tropp dimmet ca 1/3 ved å "grine seg hjem" (savner familie/venner/kjæreste - takler ikke å være her osv) De fleste jeg "kjente" som gjorde dette virket like- eller bedre skikket psykisk enn meg til å gjennomføre tjenesten.

  2. Jeg synes denne tråden er svært interessant, og øsnker å høre flere kristnes synspunkter på ”hva som skal til”.

     

    Jeg har kristne i livet mitt som ber for MEG hver eneste dag. De er glade i meg og derfor så utrolig lei seg siden jeg skal til helvete når jeg dør – de skal selv til himmelen. Sorgen som dette gir dem fører igjenn til at JEG blir lei meg/får dårli samvittighet siden det er jeg som påfører dem denne smerten. Det hørest kanskje sykt ut for enkelte, men dette er faktisk noe som plager meg mye.

  3. Rishloo: Eidolon og Terras Fames

     

    post-125493-1217327546.jpg post-125493-1217327528.jpg

     

    Kjøpte på www.rishloo.com

    $12.95 USD / stk.

     

    Eidolon review: (nei, jeg er IKKE enig i det som står om Tool ^^)

     

    Music enthusiasts with more discerning tastes often feel Tool's work over the last ten years is a little - lacking. Could you really blame them for this? Whether it's a result of the group being spread too thin between other projects or maybe truly running out of ideas after "˜96, it's pretty obvious that Maynard James Keenan and crew have just been winding each others' cranks lately. After all, other than some annoyingly ardent ass-kisser that believes they can do no wrong, what listener wants waste time trying to mix pointless tracks together to find a so-called "secret"? The whole idea is more condescending than anything fellow ostentatious windbag The Mars Volta has ever put together.

     

    The good news is that there's recourse for those finding downright insulting pretension a very hard pill to swallow. It is my pleasure to introduce you to Rishloo's Eidolon. To say the least, this album is a PROPERLY grandiose trip into modern progressive metal that brandishes what the last two Tool albums SHOULD have sounded like. That's right, those that were left disappointed with Lateralus and 10,000 Days' two or three key songs wrapped in a self-indulgent borefest of musical masturbation now have the perfect salvation. Even better, Rishloo aspires to be more than another small fish in the massive ocean of wannabes. Eidolon's expansion on the sound originated by its forefathers, moreover Rishloo's previous album, Terras Fames, heeds a perfect example of a student becoming the teacher.

     

    Lead vocalist Andrew Mailloux is at the end of this line of evolution. While he still pays quite a bit of homage to Keenan's well-traveled delivery, Mailloux has adopted a militant, swashbuckler's swagger to his piping that propels album openers such as "Freaks and Animals" and "El Empe" into an oddly upbeat groove that doesn't quite chime with the somber aura of the album's cover art. This sentiment is only enhanced when he occasionally hits humorously amusing falsetto notes not unlike what's emanating from the Fair to Midland camp. Though it's unexpected that he'd risk combining such purposely tongue-in-cheek concepts with an album with such serious overtones, Mailloux makes it work almost seamlessly with the music. The results make the opus that much more engaging.

     

    The rest of the band displays the same learning curve as its frontman, even with a new member taking over. "Pandora" and the Dredg-like beginnings of "Alchemy Alice" reach far outside of the type of riffs one would anticipate from a band molded from the architects of supposed intelligent nü-metal. And on the bookend of these treks are intermissions "My Favorite Things" and "Weeble Wabble." It's here Rishloo continues to teach the teacher exactly how it's done by not trying to stretch one and a half minutes of instrumental material into four and then tacking on titles with words so big that they would dumfound an Oxford English professor.

     

    As if this group hasn't already shown enough gusto with a simple principle called "substance," completion is also an important priority. Instead of giving only half an LP, or in Tool's case, about five decent songs in an entire decade, Rishloo has gone the extra mile and recorded an album that's accomplished from beginning to end. Wow, a novel concept for certain! As Eidolon begins its closing, the commendable saga of "Eidolon Alpha" and "Omega" showcases some of the band's most intense moments. Coupled with the closing tracks, this section does sleeve most of the recording's Tool mimicry, but it also effectively illustrates that just a little regard for the listener goes a long way. The better half of these tunes take the most defining parts of Aenima, the fifteen minutes of Lateralus what were actually tolerable, and removes all the vocabulary that can't be found in a standard dictionary.

     

    One would think that it's an easy task to mine the sound of an inspiring band for its most valuables ores. While that is indeed what Rishloo has done with the majority of its existence, few groups have been as successful from a quality standpoint. This begs the mind to speculate what wonders these guys could achieve if they just stepped a little further outside of their comfort zone. Regardless of whether that day does or doesn't see dawn, this simple math will do just fine:

     

    Tool - 80% pomposity = Rishloo

     

     

     

  4. Starta AoC sammen med 6 venner, pluss ca 10 venner av venner.

    I dag er det bare jeg og en til som fortsatt spiller. Alle de andre har sagt opp sin subscription.

     

    Når vi startet (alle på early access) var det vel en 50/50 av oss som var imponerte/småskuffa. Etter ett par dager mente likevel de fleste at spillet virket lovende.

     

    Etter hvert som vi kom mer inn i spillet, ble flere og flere frustrerte over det latterlige antallet bugs og den forferdelige klassebalansen. For enkelte var det selve oppdelingen av verdenen som var mest skuffende. De mest engasjerte av oss klarte likevel å overtale de fleste til å holde ut.

    Noen ga opp pga større bugs som konstant DC under ”zoning”, når man ”detter ut” av spillet – logger inn igjenn og så er man ikke i gruppen sin lenger og ser ikke guildet sitt, eller nedlasting av ”patch” etter en DC etc etc…

    De resterende følte vi var betalende betatestere. Med patch notes som handla om dansing men ikke fiksa nok bugs, ga de opp.

     

    Jeg synes ikke det er så ille å betale 100kr/mnd, men når jeg spiller så lite som jeg gjør nå, har jeg svært få timer igjen for kronene. Raidinga i end-game var ganske kjip og dungeons var kjedelig designet. Jeg starta ny character men….

     

    Jeg kommer sikkert til å fortsette å betale frem til det kommer ett nytt spill jeg ”satser på” (heh, jeg spiller stort sett bare ett spill i gangen) Muligens har AoC blitt mye mer underholdende innen den tid, men jeg tviler dessverre.

  5. tror du man vil havne litt utenfor i spillet dersom man er snill og grei og høflig?

     

    Nei.

     

    At folk på AoC forumet virker "badass" har ikke noe med dette å gjøre imo. Folk er gjerne litt aggressive/drittsekker på de aller fleste spillforum (spesielt mmorpg spillforum)

     

    Mye av grunnen til at det klages ekstra mye på aoc-forumet nå i det siste, er at enkelte frykter at Funcom kommer til å la pvp-delen av spillet bli for mye minigamebasert. (som BG’s i WoW)

    Svært mange (meg selv inkludert) som har fulgt med på spillet en stund nå, har hatt et håp om endelig å få ett bra spill med ordentlig world-pvp. Mange er nå redde for at world-pvp vil bli dramatisk redusert pga alle minigamene i spillet.

    I tillegg er det mange som ønsker at man skal kunne loote andre spillere i pvp, og mener at alt annet vil bli for ”casual”.

     

    Dette samtaleemnet har ført til en del uenigheter på forumet, og en del personer har nok postet en del hissige innlegg.

     

    Hmm, dette ble et rotete svar :p

    Uansett: Det er mange som er ”badass” med at de ønsker seg ett ”hardcore” pvp spill, men det er alt. Du vil nok få hodet ditt avkappa en del ganger, men jeg tror IKKE det vil bli etterfulgt av /spit. ^^

    Du vil nok her, som i de aller fleste mmorpg, komme lengst med å være grei og høflig.

  6. Skal geare opp en druid nå, til 2v2 og 3v3 i S4. Tenkte å starte med Kodohide gearet (Blått rep gear) og grinde honor til S2 mace, off-hand, belt, bracers og neck. Samt 75(?) BoJ til back. Trinketen fra HC MgT skal også være grei for resto druids har jeg hørt. Mulighet til å heale under silence og shapeshift er absolutt fristende.

     

    Tenkte først å specce 8/11/42, men synes dreamstate / nature's swiftness spec virker mer spennende. Er den like viable i 2v2 og 3v3 som 8/11/42? Greit å kunne gjøre litt DPS solo også.

     

    Du kan jo bruke litt S3 gear. Husker ikke hvor mye, men det har litt hit rating. Resilience hjelper også til å gjøre deg crit immune, slik at du kan gem'e mere stam/agi.

     

    For badges kan du få en neck med masse stam, hit og expertise.

    (sitter på jobb nå, så har ikke tilgang til linker/nøyaktige tall - blokkerte sider ftl :S)

     

    glemte og nevne at jeg skal vere en pvp'er ;)

     

    uten mulighet til å linke builds atm, men som resto pvp bør du skaffe talentet i balance som hindrer knockback på cyclone/roots, feral charge og resten i resto. (8-11-42)

     

    Du kan også ta noen flere poeng fra resto og putte mer i balance slik at du får lenger range på spells og evt insect swarm.

     

    Dette er de aller vanligste specene. Er vel noen som gjør det bra med balance helt til dreamstate også.

  7. Flott guide, selv om jeg må si meg uenig i poengscoren du gir til Down on the Upside. Noe av det jeg selv føler er spesielt med Soundgarden, er at hvert album de ga ut var bedre enn det forrige. Ingen andre band på min ”liste” har hatt tilsvarende utvikling.

    Jeg vil likevel, som du, anbefale nye lyttere å starte med Badmotorfinger og Superunknown.

     

    Dagen jeg fikk vite at bandet var oppløst er uten tvil den tristeste dagen i min ”musikkverden”. Når Audioslave kom på banen noen år senere håpte jeg at dette skulle bli et lite plaster på såret – Istedenfor føltes dette som noen jevlige ballespark.

     

    Dersom du føler for mer Soundgarden, anbefaler jeg heller å prøve ”Temple of the Dog” (self-titled) fra 1991. Masse historie bak dette albumet, både for Soundgarden, Pearl Jam og Mother Love Bone- fans.

     

    wiki

×
×
  • Opprett ny...