Jeg tror en fare ved FIRE er at man bare jobber mot dette målet i mange år, mistrives, og når man har pensjonert seg har man ikke noe som utfordrer seg lengre.
Vi alle har en komfortsone, og hvis man ikke utfordrer denne til stadighet, har den en tendens til å krympe. Jobb sørger som regel for at man må utenfor komfortsonen, lære seg å takle uforutsette utfordringer, sinte kunder, krevende kollegaer og lignende. Det føltes ikke så godt ut der og da, men det gjør man også mer selvsikker i interaksjon med folk.
Det er også et faktum at det å hjelpe folk trigger en viss lykke og velfølelse i folk, som man kan få via jobb. Det gir mestringsfølelse av å hjelpe noen med noe du kan. Ikke minst sosialisering, da jobb tvinger man til å være sosial.
Uten noen av disse tingene, sosialisering, mestring, utfordringer; så er det nok veldig lett å føle seg dårlig.
Så hvis man har en jobb man trives med, f.eks. 50 - 80% stilling, er nok dette ganske sunt for "de fleste".
Så kan man jo gjøre frivillig arbeid, starte bedrift, finne andre veier for å oppnå det jobb tradisjonelt gir.