Gavekort

Forelskelse er sjeldent noe man gjør rasjonelle valg i, men det er et rent økonomisk og verdimessig spørsmål som bare du er i stand til å svare på.

Hvordan utelukker noe av dette å kunne gi et avslag som et normalt, fungerende og sympatisk menneske? Ikke latskap, siden du tydeligvis har kapasitet til å holde samtlige av dem gode og lunkne.

Jeg vet dere gjør, og uten at jeg skal ty til slengbemerkninger i tråden så har jeg allerede skrevet en hilsen til de her

Om du ikke spør meg personlig, men på et premiss om at jeg enda ikke hadde etablert meg så kan det selvsagt spille en rolle om en partner kan holde meg tilbake. Jeg tror alle etterlyser finansiell stabilitet. De som allerede er finansielt stabile har gjerne kapasitet til å forsørge de med mindre stabilitet.

Jeg regner med at du spør meg personlig. Jeg har allerede bolig og grei økonomi. Større husholdningsinntekt er selvsagt en positiv ting, men det gjør ikke uføretrygd til en dealbreaker.

Første ja, siste nei. Spørs også hva slags begrensninger helseproblemene vil føre over på meg.

Haler du ut resten av matchene dine som andre, tredje, fjerde, femte og sjette prioritet da? Det er det jeg snakker om. Trodde det var grunnleggende anstendighet at man da skulle være konsekvent på hvem man vil fortsette med eller ikke.

Første tabben din er å anta at "vestlige land" er én entitet med felles interesse.

Enkelte folk "må" bo i Oslo, fordi næringslivet har av en eller annen grunn bestemt seg for å putte administrative kontor midt i Oslo sentrum, på Barcode eller whatever, så om din yrkesfunksjon er noe som typisk tilhører større selskaper så har du ikke så skrekkelig mange valg. Så tenker jeg at det da invaliderer argumentet om at en alenemor med barn i barnehage bare kan pendle 1,5 time inn til Oslo for å jobbe om man selv kjører fra dør til dør hver eneste arbeidsdag.

Det er selvsagt klart at man ikke kan gjøre så mye med det. Benytter bare min blodsrett til å syte på internett. I utgangspunktet ja. Men de som gjerne driver på med overnevnte "lek" har allerede en høy nok markedsverdi til at folk gidder å bøye seg bakover. Det finnes mange pene fuckboys på Tinder også. Synes du det er et godt utgangspunkt for et vennskap at du i stillhet nedgraderer noen og gir dem smuler av oppmerksomhet for å få dem til spørre etter mer? Det kan godt være de er usikre, men da er det for å ha deg som en backup-plan til sin egen selvrealisering, ikke fordi de verdsetter deg som et menneske.

Skjønner ikke hvorfor jeg skal på noen som helst måte skal akseptere slik oppførsel. De kan alle kysse meg i ræva. Det er rett og slett ikke vanlig medmenneskelig oppførsel. Det har heller ingenting med kjønn å gjøre. Anti-sosiale emosjonsparasitter finnes i mange former.

Jeg nevnte ghosting i den kontekst at det var bedre enn hva jeg snakket om, som var å holde deg god og lunken og gi deg smuler av oppmerksomhet så lenge du har litt av stoltheten igjen.

Men nå snakket jeg ikke om ghosting. Synes også det er drøyt å kalle folk "slitsomme og desperate folk" for stalkere.

Ghosting er på en måte bedre. Det er ganske shitty oppførsel det også, men det er i hvert fall en kort prosess som ikke sløser på langt nær like mye tid. Jeg mistenker at litt av motivasjonen bak slik oppførsel handler om konfliktskyhet og en slags backup plan, enten begge deler eller en av dem.

Ja, kanskje. Uansett så er jeg ikke så interessert i å stemple folk med kallenavn som jeg er i å peke ut at slik oppførsel er noe dritt.

Verste typen folk på Tinder må være de som sløser bort tiden din. Jeg har stor respekt for de som våger å gi deg et avslag, selv om det skulle være ensidige følelser. Men de som lar deg streve mer og mer med oppmerksomheten frem til din egen selvrespekt setter en stopper, er emosjonelle parasitter. Skulle ønske det var et skjellsord for slike folk. Fuckboys og luremus passer ikke.

Høres ut som en helt vanlig TB til TiB konvertering. Skulle du være i tvil om alt er riktig så kan du sjekke med Disk Manager om alt er formatert, og sjekke diskens helse med et verktøy som HDTune.

Dette er et retorisk sleivspark. Det er faktisk ikke slik at innvandring og FNs flytkningskonvensjon, som vi har holdt på med i over 40 år nå plutselig har blitt veldig problematisk. Mange av de ungdomskriminelle har nok utenlandsk bakgrunn, men de fleste er norskfødte og er derfor ikke å anse som innvandrere. Dette har alt å gjøre med kriminelle nettverk, sosiale forskjeller, dårlig assimilering, sviktende skolesystem og sviktende barnevern. Det er ikke overraskende at man ser en oppblomstring av kriminalitet når levekårene bli verre.

Videoer uten synopsis blir fjernet. Tilbakemelding tas på PM

Liker originalen, så et veldig bra utgangspunkt. Det var en kapabel coverversjon, men ganske uinteressant. 5 for prestasjon, 7 for sang 6/10 :utakt: liker mine sære sanger, så her har dere litt mer sært

Jeg er enig. Klandrer deg ikke for å prøve å bruke mer presise begreper. Prøver bare å tolke hva crossover skal bety, uten å ha en forutsetning om at det er et fasitsvar.

Et typisk Tinder anti-pattern: Du drar på date med ei flott dame, ting roer seg litt ned, hun er opptatt den neste uken for ferie, besøk, jobbreise e.l., man sender fortsatt snapper frem og tilbake og har avtalt å møtes en gang etter hun blir tilgjengelig igjen. Alle de damene du svipet på tidligere begynner plutselig å matche med deg. De har tilgang til å sende deg søte meldinger i innboksen din. Er du et monster som skal ghoste en pen dame som gir deg oppmerksomhet? Nei selvsagt ikke, så du sier hei tilbake. Vipps så har apehjernen din spredt fokuset, og plutselig så var det ikke så viktig å holde den sårbare kontakten med første dama lenger. Det er sikkert en enda mer vanlig opplevelse for damer.

Tenker vi kan stoppe her. Tilbakemelding kan sendes på PM

Arbeidsplassen er ikke et sted for politiske ytringer eller å uttrykke sin identitet. Arbeidsgiver har lov til å ilegge et forbud mot banneord. Husk at arbeidsgiver er ansvarlig for at arbeidsplassen skal være et trivelig og inkluderende sted for alle som er der, og røff språkbruk kan ha en negativ innvirkning på arbeidsmiljøet. Å ha en jobb er et privilegium, ikke en rett, så du må bare akseptere at arbeidsgiver vil ha sine egne husregler. Uttrykke identiteten din kan du gjøre når du drar hjem, der har ikke arbeidsgiver noen ting de skulle sagt.

Ca. null. Det er helt innenfor arbeidsgiver sin styringsrett å bestemme hva som er passende språkbruk på arbeidsplassen.