Kajac

Tror det er mer sannsynlig at de kommer til å lage en "woke" James Bond enn at de lager en KI-versjon. Føler luften allerede er i ferd med å gå ut av KI-boblen.

Det skal du ikke se vekk i fra. Blir vel "James Bond for the modern audience" eller noe sånn bullshit. Bond blir sikkert en svart trans-kvinne eller genderfluid. Eller kanskje muslim? Om han mot formodning forblir en hvit mann, så blir han garantert homofil eller noe sånt. En hvit streit mann som prøver å komme til sengs med alle vakre kvinner han møter på sin vei, er vel omtrent så politisk ukorrekt som det er mulig å få det i dag.

Nå må vi ta oss sammen her og puste med magen. Greit nok at vi ikke liker Trump og hans politikk, men å vende oss til Kina, som objektivt sett er verre på nesten alle områder, er jo regelrett galskap! Ja, Europa må ta mer ansvar for seg selv de kommende årene. Men selv om vår hittil viktigste samarbeidspartner nå vender seg i en mer proteksjonistisk og mindre samarbeidsorientert retning, betyr ikke det at vi bør vende oss mot "fienden". Hva blir det neste? At vi skal samarbeide med Russland? Eller Nord-Korea?

Linux har vært amerikansk i 25 år. Du kan selvsagt argumentere med at et FOSS-prosjekt i utgangspunktet er statløst, men organisasjonen som styrer og drifter Linux-utviklingen, The Linux Foundation, holder til i San Fransisco. Det samme gjør vel også Linus Torvalds om ikke jeg husker feil.

De eneste jeg vil boikotte av politiske grunner, er produkter med mer eller mindre direkte tilknytning til Trump og hans regjering. Akkurat nå kommer jeg bare på Tesla og Twitter. Og jeg har aldri brukt noen av dem. Å boikotte alt fra USA blir bare tullete etter min mening. Når det kommer til Russland, så boikottes disse i praksis automatisk pga. sanksjonene. Og Kina er igrunn umulig å boikotte. Lykke til med å finne et produkt som verken helt eller delvis kommer fra Kina.

Jeg er ikke enig. Vi kan ikke kritisere noen for noe, for deretter å gjøre det samme selv. For øvrig er jeg ikke direkte uenig med tollmurene, men heller konseptet med at man nå skal boikotte alt fra USA fordi Trump er en kødd. Om det er én ting som er sikkert, så er det at samarbeidsklimaet ikke vil bli bedre av denne taktikken.

Dinosaurus-kjeks, Grandiosa Nacho og banan-yoghurt er vel det første jeg kommer på.

Jo, det er en helt klart ironisk når man nå gjør nøyaktig det samme som man kritiserte Trump for å gjøre for kort tid siden. De som for få måneder siden har snakket varmt om internasjonal handel og og samarbeid, og samtidig kritiserte "America first" og Trump-proteksjonismen i harde ordelag, er de samme som nå tar til orde for "Europa først" og boikott av USA. Med andre ord gjør de en 180-sving og driter i prinsippene de før nyttår holdt så høyt. Om ikke det er passe ironisk så vet ikke jeg. Det er nesten litt barnehage-aktig hele greien. Europa burde holde på sine prinsipper om internasjonal handel og samarbeid, til tross for Trump. Det eneste vi gjør nå er å synke ned på hans nivå.

Det er ganske morsomt at de som for bare et par måneder siden kritiserte Trump for sin "America first"-strategi nå er de største tilhengerne av "Europe first". Det er en ironi her et sted...

Dette høres ut som en litt kraftig buyers remorse. Jeg har alltid slitt med det samme, også når det er snakk om langt mindre summer enn en bolig. Det går over etter en stund. Fokuser heller på at du har kommet deg inn på boligmarkedet, og at du slipper å betale ned lånet til en eller annen lånehai!

LOL! Den perfekte illustrasjonen på både AI-boblens punktering, Silicon Valleys selvgodhet, og hodeløse investorer med mer penger enn fornuft. Alle oppegående mennesker så med en gang at dette kom til å skje.

Jeg sier ikke at boligmarkedet ikke har blitt verre. Det har det objektivt sett blitt. Men det aller meste annet er blitt billigere (medregnet inflasjon), samtidig som levestandarden er høyere og luksusforbruket har gått i taket. Mitt poeng er at narrativet om at de "godt voksne" hadde det suverent og trakk opp stigen etter seg er beviselig feil. Kan hende det stemmer for USA (hvor dette narrativet kommer fra), men det stemmer ikke for Norge. Og det er blitt mer en unnskyldning så man kan klage over egen økonomi fremfor å ta grep selv. Ja, det vil bli trangt økonomisk for folk i en litt uheldig situasjon som TS, men det ble det også for 20-40 år siden. Jeg hadde venner med aleneforeldre, og det var ikke akkurat noe luksusliv de levde for å si det sånn. Så TS vil nok klare seg fint så lenge h*n har et edruelig forhold til egen pengebruk. I tillegg snakker vi om en startlønn som er på nivå med hva folk flest tjener i dag. Man går som regel ganske fort opp i lønn i starten av karrieren, så det er ikke sikkert TS behøver å ha det økonomisk trangt i så veldig mange år. Når det gjelder boligmarkedet i dag, har det to store problemer. Det ene er at folk "kun" vil bosette seg så nært sentrum som mulig, helst i Oslo. Det andre er at det bygges for lite, og det som bygges er stort sett boliger i øvre prisklasse. Løsningen er todelt: Det ene er at man må begynne å bosette seg mer i distriktene. Norge har enormt med plass, men vi bruker den ikke. Det er fysiske begrensinger på hvor mange som kan bo midt i storbyene. Og det andre er at det må bli lettere å bygge boliger, helst rimelige boliger for barnefamilier. Jeg hører også mange si at de _må_ bo i Oslo fordi det er der alle jobbene er. Det er jo beviselig feil. Flertallet av den arbeidende befolkningen bor jo alle andre steder enn Oslo. Joda, det finnes enkelte nisje-jobber som kun finnes i hovedstaden, men det aller meste av yrker er representert over hele landet.

Noen år etter de kjøpte første boligen ble mamma ufør. Så det har nok gjort både spareevnen og kjøpekraften betydelig dårligere. Pappa var også arbeidsledig i halvannet år på tidlig 90-tall da fabrikken outsourcet deler av produksjonen og sparket en haug med folk. Og innen 1997 var både meg og min søster kommet til verden, og barn er ikke akkurat billige i drift. Poenget mitt er uansett at de som i dag er "godt voksne" ikke hadde det så jævla fantastisk som mange unge i dag ser ut til å tro. Foreldrene mine hadde passert vel over 40 år før de fikk noe i nærheten av den levestandarden som dagens unge "forventer" å få med en gang de entrer voksenlivet.

Du fikk meg i tvil, så måtte høre med pappa. Han sa at den første (1990) kostet dem 230k, og den neste (1997) kostet 360k. Den første var 50 kvadrat, den andre var 74 eller 77 mener jeg å huske. Mamma har fortalt meg tidligere at renten en liten periode faktisk bikket 20 %. I dag er vel disse to leilighetene verd rundt henholdsvis 2,5 og 3,3 millioner, et godt stykke i fra 20 millioner... Begge foreldrene mine jobbet forøvrig på fabrikk, og tjente nok under gjennomsnittet. De måtte også betale "leie" når de bodde hjemme, og som voksne mennesker flest hadde de helt sikkert andre utgifter også. Dette er forøvrig Bergen, ikke Grünerløkka.

Medianlønn i Norge i 2024 var på ~660k. Folk flest klarer seg utmerket med med en slik lønn. Det kommer du også til å gjøre dersom du tar litt ansvar for egen økonomi. Det er ikke lønnen som er problemet, men mangelen på økonomisk sans blant de unge i dag. Jeg sier ikke at dette gjelder deg spesifikt, men det er en problem med dagens unge. For å sette ting litt i perspektiv: Mine foreldre begynte å jobbe når de var 16 år gamle. Dette tillot dem å spare opp nok egenkapital til at de fikk lån (etter flere forsøk) til å kjøpe et lite oppussingsobjekt av en leilighet sammen når de var i midten av 20-årene. Frem til da bodde de hjemme hos foreldrene. All oppussingen ble gjort av dem, da håndverkere den gang som nå var dyrt. En del år senere flyttet vi til en større leilighet, også oppussingsobjekt på tvangssalg. Og igjen pusset foreldrene mine opp alt selv. I dag skal folk utdanne seg til de er i midten av 20-årene. Gjerne med et år eller to med dyr utveksling. Kanskje også flere grader; det er jo ikke lett å treffe drømmeutdanningen på første forsøk. Og jobbing mens man er student er nesten uhørt. Så mens foreldrene mine hadde bygget seg opp en god egenkapital når de var 25, har de fleste av dagens 25-åringer hundretusener av kroner i gjeld i stedet. Og når man først skal kjøpe sin første bolig så skal man ha høy standard, og beliggenheten skal være sentral. Helst skal "alt" være i gå/sykkelavstand. Det er stor kontrast til hva foreldrene mine kjøpte seg etter ti år med sparing. Så har vi jo det generelle forbruket også. Mens barn ned i barnehagealder i dag har egne tablets og mobiltelefoner, fikk ikke jeg telefon før jeg gikk på ungdomsskolen. Og det var pappas flere år gamle Sony Ericsson. Skulle jeg ha en annen måtte jeg kjøpe den selv for mine egne sparepenger. PCene jeg hadde i ungdommen var pensjonerte maskiner fra andre familiemedlemmer eller fra jobben til pappa. Og denne måten å gjøre ting på var helt vanlig. Barn og ungdom fikk ikke splitter ny teknologi, de overtok foreldrenes. Det største problemet i dag er at folk forventer å gå rett ut i et "luksus-liv". Norge er jo tross alt "verdens rikeste land" osv. Man skal liksom rett ut i flott bolig, flott bil, nye dingser, restaurant, cafébesøk og uteliv kanskje flere ganger i måneden. Og glemmer helt at generasjonen som i dag har hytte og to biler ofte begynte å jobbe ti år før en selv, og startet voksenlivet uten studiegjeld. De begynte også i det små, gjorde ting selv og levde mer sparsommelig generelt.