Ja, det er jo et problem uten god løsning. Klart det ikke er BRA å sende den tilbake til uærlige, "dyremishandlende" folk, men det er ikke bra at den er uten moren sin heller.
Det går sikkert bra å fostre den opp på flaske og masse menneskelig kjærlighet.
Men den første katten min ble nok tatt for tidlig fra moren, jeg var bare et barn da jeg fikk ham, men jeg vet at den var veldig liten. Den drev veldig mye med kneading og sutting, og var ganske skeptisk og lite tillitsfull hele livet.
Den jeg har nå var 12 uker og rakk å bli avvist av moren sin, og den er merkbart mye mer sosial, trygg, tillitsfull, godt humør. Men to katter er ikke akkurat et stort nok datasett til å bevise sammenheng.
Jeg tror jeg ville spart katten for mer flytting og stress, og fostret den opp på flaske og mye omsorg. Eventuelt sett om jeg kunne lånt en moderlig katt av en venn i noen uker.