Var på konsert på Rockefeller i kveld. Bak oss står det noen damer som har passert middagshøyden og de har fått i seg en flaske vin eller to. De skravler og skravler. Høylytt for de må jo overdøve artisten på scenen - viser bilder av barnebarna og skravler mer. Både vi og andre i nærheten viser tegn til at vi gjerne vil høre musikken. En ber dem om å dempe seg litt og får stygge blikk tilbake. Damene fortsetter. Artisten sitter i et rolig øyeblikk og snakker om livet sitt og hvorfor hun skriver de sangene hun skriver, mens disse to hurpene da benytter anledningen til å skravle enda høyere. Når neste upbeat låt kommer har jeg fått nok - danser meg bakover og litt inn i damene. Fekter litt med armene sånn Carlton-style (sett Fresh Prince?) og jeg tar med vilje litt plass. De flytter seg litt bakover sånn passe irritert på meg, så jeg kvitterer med å danse enda mer, enda nærmere dem. Til slutt etter to-tre sanger blir de så irritert at de flytter seg lengre bak mot baren. Langt nok vekk til at ihvertfall vi rundt meg der ikke hører den forbanna kaklinga dems mer. Det tok sin tid, men alle rundt meg klappet meg på ryggen og takket meg. Resten av konserten var fin. Håper damene blir påkjørt av en buss på veien hjem, både hu med de store runde bibiotekarbrillene og den stygge hårknuta på hodet samt hu med den litt for rødrosa boblejakka som ser ut som om hun har vært litt for lenge på brun og blid på 90-tallet. Fuck off dere to og ha en forjævlig uke.