Gå til innhold

Adriano

Medlemmer
  • Innlegg

    526
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Adriano

  1. Fantastisk spill som står seg bra den dag i dag. Det skal sies at jeg også er en blodfan av Heroes 2, men 3ern tok serien til nye høyder. Husker en kompis av meg kjøpte det på launch, og vi skulle(dessverre) på fotballtrening den dagen. Fadern skulle kjøre oss, og når han i et uovervåkent øyeblikk måtte ut av bilen for å hente noe, sprang vi det vi var gode for bort til meg for å fyre opp spillet. Vi ble innhentet etterhvert, men rakk å få fyrt opp hovedmenyen først, og bare dét var så magisk at vi holdt på å stryke med.:)

     

    Ellers har det blitt mye laning av dette oppigjennom åra. Problemet er at det tar sabla lang tid hvis man er flere enn to, både selve gamen og tiden mellom rundene. Pleide å spille CM/FM når de andre styrte for å ha noe å gjøre på.

     

    Ble forresten så gira av denne artikkelen, at jeg måtte starte opp en ny campaign i går kveld(Hack and slash fra The Shadow of Death). Eksamensperioden ble plutselig et hakk mer utfordrende.:whistle:

  2. Herlig artikkel, har selv brukt en god del timer på å tenke på akkurat dette, så godt å se at jeg ikke er alene.:)

     

    Selv om artikkelforfatter i utgangspunktet snakker om alt annet enn strategi, må jeg innrømme at det jeg først og fremst tenker på, er RPG, og da helst sandkasse. Ideelt sett skulle dette også hatt så mange muligheter og forskjellige storylines, at det meste kunne skje.

     

    Tenk for eksempel å starte som en hvemsomhelst i Romerriket. Du har enormt mange veier å gå, litt avhengig av hvilke dører du går inn, hvilke evner du har, og hvem du snakker med/hvor god du er til å snakke for deg. Ulike yrkesvalg kan åpne nye veier, og ditto brenne broer. Du kan bli stuck som sendebud, du kan ende opp som smed, leiesoldat, fotsoldat, general, senator, du kan være med i gruppen som gjennomfører attentatet på Caesar. Alt er mulig bare du gjør de riktige valgene og har attributes som åpner disse veiene, mens den personen du velger å være også gjør at andre veier er så godt som stengt fra dag 1. Velger du for eksempel å utelukkende basere deg på personlighet, charisma etc., har du en enormt lang vei å gå, om ikke umulig, for å kunne kjempe side om side med Pullo og Vorenius i ellevte legion, men du har samtidig meget gode muligheter innen politikken. Jeg ser for meg et spill så dypt at bare et tresifret antall spillere noen gang får muligheten til å være ansvarlig for provinsen Galatia, og ditto antall spillere noen gang vil ende opp i gruppen som foretar attentatet på Cæsar. Et spill hvor du har spilt det 20 ganger, men likevel ikke er i nærheten av å oppleve alle vendinger spillet kan ta.

     

    Samtidig hadde det også vært morsomt å følge en kjent persons historie i samme setting, bare at du selv tok de valgene vedkommende gjorde, med et annet utfall som hadde endret historien radikalt. Tenk å spille som f.eks. Marcus Brutus. La oss si at du tar samme valg som han gjorde frem til attentatet på Cæsar, hvor du har Cæsar i kne, men overtaler de andre til å spare ham. Etter dette tar historien en helt ny vending. Eller at du også her følger historien: fullbyrder attentatet, blir forvist(eller ikke), kommer tilbake for å gjenerobre Roma(eller ikke), og faktisk klarer å samle en hær som kan slå Octavian og Antonius. Etter dette er det du selv som skriver Romerrikets videre historie, i et mylder av videre valg som alle påvirker hvordan endgamen(ja, det er mange av dem) blir.

     

    Disclaimer: For det første bruker jeg akkurat denne tidsperioden for å konkretisere tankene mine litt, og fordi det sikkert er den romerske perioden flest kjenner til. Jeg innser også at dette spillet/disse spillene er enormt komplekst og hadde tatt et utall år samt et gedigent team å utvikle. Mange av disse tankene kom jeg på nå mens jeg skrev, og det er mange andre settinger jeg også kunne tenkt meg å se et tilsvarende spill i. Det er sikkert ikke særlig realistisk med den enorme valgfriheten og konstante endringer i storylines, som krever et utall antall plotlines. Ikke vet jeg. Jeg vet bare at det er min ultimate spilldrøm.

     

    edit: skrivefeil.

  3. Jack Thompson driter jeg i, men synes mannen bak spillet sa det ganske greit med en av de siste setningene i The Escapist-intervjuet:

     

    People are too easily offended by works of fiction when there are plenty of things in the real world to be offended by, like racism and politics.

     

    Mannen bak modifikasjonen sier også at han irriterte seg over "the victimization of the victims" etter Columbine, noe som tyder på at vi her har med et troll med skremmende mangel på empati og stor lyst til å provosere. Jeg ser ingen forskjell på Pawnstick og Jack Thompson. De er laget av samme ulla med tilholdsted på hver sin ende av ekstrem-skalaen. Spillverdenen blir ikke bedre eller verre av denne modifikasjonen og jeg stiller da spørsmålet: Hvorfor lage den?

     

    I alpha-videoen blir også bare svarte karakterer drept. Det sier vel det meste.

    For å oppklare litt, sa jeg meg enig i akkurat den setningen, ikke nødvendigvis resten av intervjuet. Jeg er helt enig i at det underveis i intervjuet fremgår ganske klart at han mangler empati. Han har, som sagt, likevel et godt poeng med at folk reagerer for voldsomt på fiksjon, spesielt innen spillmediet.

  4. Er litt spent på hvordan dette skal gjennomføres, for å være ærlig. På de fender-gitarene til Rock Band, er det såvidt jeg vet sensorer som forteller nøyaktig hvor på halsen(antar at det heter det) man har fingrene. Dette utelukker "vanlige" gitarer fra det spillet, noe som tilsier at Ubisoft har funnet en annen tilnærming. Om den er smartere eller bare dummet ned, gjenstår vel å se.

  5. Die by the Sword

    Fantastisk morsomt spill, men jeg fikk aldri helt teken på det i kampanjen. Ga etterhvert opp den, og fant ut at det var på arenaen moroa virkelig lå. Høydepunktet var å spille med en ogre og slå kobolts og orcer(minotaur?) veggimellom. Alltid like morsomt når de kommer hinkende mot deg igjen etter å ha mistet et ben. Prøvde å få dratt det i gang på et lan for en liten stund siden, men fant ikke helt ut av multiplayeren(går det an å få spilt det på lokalt nettverk i det hele tatt?). Hadde vært knallrått å få spilt det mot eller med andre i hvert fall.

  6. Det som er synd å se er hvor bortskjemte gamerne er blitt. Hvis et spill ikke møter deres helt eksakte forventninger - som om spillet skulle vært skreddersydd for dem - så høres det med en gang ut som spillet er bånn i bøtta til tross for at noen av verdens mest erfarne spillutviklere har brukt flere år og millioner av dollar på lage det og anmelderne gir jevnt over gode karakterer. B)

    Jeg føler egentlig ikke at jeg har blitt mer bortskjemt som gamer, men det må gå an å forvente mer fremgang på gameplay-fronten i en bransje som er i såpass hurtig vekst som spillbransjen. Når et selskap har hatt bedre løsninger i tidligere spill, og velger å fordumme spillet og fjerne fungerende funksjoner fremfor å utvikle videre på det som er bra, da går det i feil retning og det må man få lov til å si ifra om uten å stemples som bortskjemt.

  7. Ved å ta ulike valg får man poeng i kategoriene «Path of The Dragon Blood» og «Path of The Dragon Tears». Førstnevnte er belønningen for positive handlinger, sistnevnte for kyniske og utspekulerte. Disse poengene påvirker blant annet egenskapene dine direkte. Har du mange «Dragon Blood»-poeng påvirker det den offensive magien din, har du mange «Dragon Tears»-poeng får du for eksempel sterkere helbredende magi.

    Stemmer dette, eller skulle det være motsatt? Ser ikke helt for meg at man får offensiv magi av gode handlinger og helbredende magi av onde handlinger.

  8. Satt og googla litt rundt etter instrumenter til Rock Band 3, og kom over en ganske fersk video hvor de demonstrerer bruken av Squier Stratocaster ingame:

     

    (Hvis en snill sjel kan gi meg koden jeg må bruke for å få embedda videoen direkte i forumet, skal jeg få fiksa det).

     

    Wow sier jeg bare, do want! Ser at den kan forhåndsbestilles på best-buy til $279, noe som vel vil si at den vil bli liggende på rundt 2800,- hvis noen norske butikker tar den inn. I tillegg må man jo ha midi-adapteret, som koster 400 spenn. Noen som har hørt noe om evt. butikker/kjeder i Norge som vil ta inn denne? Jeg ser jo at cdon.com har tatt inn en "tullegitar" til 2699,-, så da må det jo være håp? Eller vil det uansett bli billigere å importere den fra amazon eller lignende når den kommer dit?

×
×
  • Opprett ny...