Gå til innhold

Adriano

Medlemmer
  • Innlegg

    526
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Adriano

  1. Håper de går tilbake til Red Alert 1. Red Alert 2 var et bra spill, men jeg likte ikke "framtidskonseptet" de valgte å bruke.

    Enig, selv om jeg tviler på at de går tilbake til "røttene". Uten å starte en diskusjon rundt dette, vil Red Alert alltid være flerfoldige hakk over 2eren i min bok. Dette går da på spillets sjel, særpreg og gameplay, ikke nødvendigvis det spilltekniske.

  2. Det eneste jeg ikke skjønner, som forøvrig også ble nevnt av en oppvakt sjel på førstesiden, er hvorfor man på død og liv må peke ut vinnere og tapere i denne konsollkrigen. Slik det ser ut nå, virker det som om det er plass til alle tre konsollene på markedet. 360 selger kanskje dårligst sammenlagt hvis man kun teller konsoller, men tar igjen det ved å selge alt av multimedia som hakka møkk over Xbox Live(nei jeg har ikke kilde på det).

     

    Det jeg synes er litt morsomt, er at det i utgangspunktet utelukkende er positivt for oss gamere at det er plass til 3 konsoller samt 2 håndholdte, hvor samtlige 5 selger meget bra. Vi har aldri hatt det så bra på spillfronten som nå, så alt skulle jo i teorien være fryd og gammen. Dessverre har det seg slik at det ofte er langt imellom teori og praksis, især i spillverdenen...

     

    Ja, forresten:

    Hva som skjer i fremtiden kan få spå, men å spekulere i å ikke anbefale kjøp av 360 fordiattekatte kanskje MS dumper konsollen til fordel for en ny konsoll finner jeg like logisk som å klippe neglene med en miksmaster.

    Hahaha, den lo jeg godt av :D

  3. Så for meg kjempeslakt etter å ha lest litt over halve anmeldelsen, men ble jo trekt frem en del positivt mot slutten. Anmeldelsen gir litt inntrykk av at anmelder er rimelig stor fan av det originale spillet til N64, og at karakteren stort sett reddes inn på musikken, dinosaurene og hva spillet kunne ha vært. Sier for all del ikke at det er en dårlig anmeldelse, bare at jeg satt med inntrykket av at dette kom til å lande på 4 eller 5 etter å ha lest konklusjonen.

     

    Litt usikker på om jeg plukker opp dette spillet. Demoen var god underholdning, selv om jeg ser for meg at det kan bli litt repetivt i lengden(spesielt kniv-klipp-sekvensene), og var jeg sikker på at dette var et kjøp etter å ha lest IGNs anmeldelse, ble jeg desto mer usikker nå.

  4. Nå hadde(har?) jo Boomtown et meget habilt CS-lag, og det samme gjaldt for Spacebar, og den merkevareassosiasjonen tror jeg ikke skal undervurderes. Husker det var stas å sitte på Spacebar i tidene da "de store gutta" satt og spilte seriøst, men om dette kan linkes til nåtiden vet jeg ikke. Likevel: Er man en liten gjeng på bytur, kjeder seg litt og har lyst til å spille, er det bare å smette innom, sette seg ned og spille med/mot hverandre. Når man etterhvert vokser fra LAN-tiden(gitt at man gjør det selvsagt;)) og samtidig får litt mer penger å rutte med, er slike nettcafeer en enkel måte å sette seg ned med gutta og ta noen runder internt. Ikke noe knoting med nettverk eller å få ting til å fungere generellt, bare enkel "klick and play" for samtlige.

  5. Et kjapt spørsmål jeg håper noen kan svare på:

     

    Har i det siste begynt å få "Disc Unreadable" under spilling. Kan skje så ofte som 3 ganger per uke, og siden diskene ikke har noen fysiske skader, lurer jeg på om det er DVD-spilleren som fusker? Er helt tilfeldig når det kommer, og når jeg starter boksen på nytt er alt som normalt igjen.

  6. Haha, så du mener det er 2 karakterer bedre når man taper? Tror jeg er første gang jeg har hørt det :p

     

    Uansett er det to ting som irriterer vettet av meg på Fifa 08, nemlig at motstanderne bryter som noen helter uansett pasning, og at det tar for lang tid å spille fra seg ballen. Når jeg spiller mot en kompis som omtrent ikke har prøvd spillet, stormer forsvarerne hans frem for å bryte uten at han løfter en finger for at det skal skje. Samme skjer også i kamp mot CPU. Ellers er jeg enig i at spillet har tatt et steg opp, selv om jeg fortsatt ikke får den samme herlige følelsen som jeg får av å spille PES. Mener selv spillet ligger på 7.5/10(Xbox 360), uten at jeg har lagt ned mer enn en ca. 10 timer i det så langt.

  7. Tomb Raider: Legend

    Ute til: Alt omtrent, minus PS3 - Testet på: Xbox 360

     

    Rundet TR: Legend i dag, og vil i den anledning skrive litt om spillet.

     

    Var i mine yngre dager en ihuga Tomb Raider-fan, og kan den dag i dag fortsatt finne på å spille Tomb Raider II. Moroa stoppet for min del dessverre etter spill nummer 3 i rekken(Legend er det syvende), og lovet meg selv at jeg aldri igjen skulle plukke opp en kopi til av den melkefranchisen dette en gang så fantastiske spillkonseptet hadde utviklet seg til. I motsetning til alt av møl som har kommet med TR-logoen klistret på coveret de siste årene, fikk dette spillet faktisk meget dugelige karakterer i spillpressen, og ble sett på som spillseriens gjenopplivelse. What the heck tenkte jeg, dette må testes ut. Ble en liten digresjon her nå, så over på selve spillopplevelsen ;)

     

    Som tidligere nevnt, hadde jeg ikke testet denne serien særlig siden de tidligere dagene, og dermed ble styringen naturligvis en gledelig overraskelse. Der styringen tidligere tidvis hadde vært treg og lite responsiv, gled den nå meget lett. Ikke mer enn hva som forventes av et adventure-spill i dagens marked dog, så det er på ingen måte en revolusjon sånn sett. Grafikken er helt grei, men har aldri vært av den oppfatning at de andre menneskene Lara møter er særlig pene å se til, ei heller her. Spillbarheten og spillmiljøene er flotte, selv om jeg av nostalgiske grunner savner en del momenter fra de tidligste spillene. Blant ankepunktene i så måte er det at Lara konstant har folk på øret som prater i vei om ditt og datt, og den følelsen av å være isolert og alene i villmarka er dermed mer eller mindre lagt død. Samtidig er det ikke måte på hvor mange mennesker med våpen man skal møte på. Jeg savner rett og slett flere variasjoner av dyr/skapninger å kjempe mot, det gir i mine øyne en mye mer genuin spillfølelse i de miljøene TR utspiller seg i.

     

    Det største ankepunktet er likevel noe som i mine øyne alltid har vært akilleshælen til denne serien: den kunstige intelligensen. Noen ganger tok jeg selv i å være sjokkert over nivået, eller rett og slett mangel av nivå på AI'en til motstanderne. Det finnes dog andre elementer som er viktigere i spillet, slik som gåte/puzzle-løsningene. Disse er rimelig varierte, og utfordret meg tidvis en del. Likevel får man så mange hjelpemidler og hint at det skal litt til å ikke klare å løse dem på sikt. Mulig det bare er jeg som var yngre sist jeg prøvde serien, men jeg er av den oppfatning at gåter/puzzles så vel som banelengde var bedre i de første spillene. Ellers savner jeg også litt mer variasjon i våpnene. Det er jaggu ikke mange våpentyper man får mulighet til å teste i spillet, men disse er da sjelden heller nødvendig. Pistolene gjør som vanlig jobben fra start til slutt.

     

    Spillet er også særdeles lineært, i sedvanlig Tomb Raider-stil. Dette er dog slik jeg ser det et av særtrekkene ved serien, og ikke nødvendigvis en negativ ting i denne sjangeren. Spillengden er ikke all verden, vi snakker vel en 10 timer, uten at jeg fulgte så nøye med på det underveis. Dessverre er det ingen multiplayer, og gjenspillingsverdien er tilsvarende 0(med mindre man har en sterk hunger for achievements eller rett og slett det å samle opp alt som samles kan).

     

    Konklusjonen må være at dette er et spill som har fått spillserien på rett kjøl, men noen revolusjon er det definitivt ikke. Gleder meg likevel til å teste Anniversary fra i fjor, samt at dette spillet har gitt meg lysten til å teste ut Underworld som kommer i år. Spillet anbefales til fans av serien, achievementhungrige spillere, samt spillere som ønsker å spille et lineært spill som samtidig byr på utfordringer i form av gåter/puzzles.

     

    6.5/10

     

    Forresten: Blir det ikke litt feil at folk poster reviews fra PC-spill i konsolldelen av forumet?

  8. Glede seg til:

    -Rainbow 6: Vegas 2

    -Condemned 2: Bloodshot(hvis jeg tør)

    -Fallout 3

    -Too Human

    -Lost Odyssey

    -Super Smash Bros. Brawl

    -Mario Kart Wii

    -Brütal Legend

    -Army of Two

    -Ninja Gaiden 2

    -FarCry 2

    -Battlefield: Bad Company

     

    Småskeptisk:

    -Turok(ALT står dog og faller på diverse anmeldelser, men ser helt klart den potensielle underholdningsverdien)

    -Alan Wake(Tar enhver info om utgivelse av dette spillet med en like stor klype salt som når Bild Zeitung har nok en artikkel som involverer en gravid Mette-Marit)

     

    Ikke alle spillene som er spikra for 2008, men det er lov å håpe. Sannsynligheten er stor for at jeg ikke plukker opp halvparten engang(finner gjerne en god del andre perler underveis i året som har flydd inn under radaren min), i alle fall ikke før de ligger i tilbudskassa, men det er lov å håpe.

  9. Skuffelse 1: Table Tennis(Xbox 360)

    Hadde nettopp kjøpt meg Virtua Tennis 3, som jeg digget fra ende til annen, og var straks sulten på flere ballvekslinger. Jeg spurte meg til råds her på forumet angående Top Spin 2, men ble av flere rådet til å prøve Table Tennis. Javel, tenkte jeg, og plukket opp Table Tennis på Platekompaniet. Det er ikke det at spillet er dårlig i seg selv, mer at det rett og slett ble en skuffelse. Jeg var nesten på grensen til overpositiv når jeg satte i gang, men etter et par timer måtte jeg innrømme ovenfor meg selv: dette var traurige saker,rett og slett dørgende kjedelig. Ikke engang lokal 2-player kunne redde det, så da la jeg det på hylla og har ikke sett meg tilbake.

     

    Skuffelse 2: Guitar Hero II(Xbox 360)

    Sikkert litt som å banne i kjerka, men dette spillet har til overs å fenge meg så langt. Har hverken prøvd GH1 eller 3, men har blitt overøst med lovord om hvor fantastisk det er, og at jeg, som aktiv vorspiel-host, simpelten måtte skaffe meg dette. Som sagt så gjort, og like etter launch var GH2 og to gitarer på plass i kjellerstua. Problemet var bare at...jeg trykker på fem fargekoder i takt med fargeprikkene som kommer opp på skjermen. Kall meg uromantisk, men jeg klarer bare ikke å la meg sjarmere. Samtidig takler jeg ikke å spille samme sangen 40 ganger for å oppnå perfeksjon, det er bare ikke meg. Spillet dras frem i festlig lag i tide og utide(som seg jo hør og bør), men det ble som sagt en skuffelse for min del. Men selvsagt, så lenge felleskapet har det gøy, klarer jeg å legge bort min skuffelse når det først dras frem ;)

     

    Semi-skuffelse: Call of Duty 4(Xbox 360)

    Jeg sier semi-skuffelse, rett og slett fordi det ble en todelt opplevelse. Har aldri hatt et spesielt forhold til de 3 første spillene, men har prøvd de sporadisk hos venner. Gikk løs på singeplayer campaign, og selv om det tidvis er flotte greier, blir det bare total overkill på scripting og lineær tunnelgåing. Flott for de som liker å gå på en snor hvor fiender popper opp på bestilling når man tråkker over en en viss linje, men tidvis kjipt for min del. Multiplayeren er konge, derfav bruken av ordet semi-skuffelse.

  10. Når det gjelder åpning å lukking av kabinettet så gikk dette helt greit å jeg fikk til og med tatt av å det sølv klistremerket i fronten som skal vise om man har vert inni xboxen å tukla uten å ødelegge det, å kunne klistre det på igjen senere :) Har forsikring på min maskin også så var ikke så veldig bekymra for garantien egentlig men uansett så er denne reduskjonen i støyen absolutt verdt all garanti som i verste fall har blitt borte.

     

    Okei, to spørsmål.

     

    1) Hvordan fikk du av sølv-klistremerket? Brukte du varmepistol eller lignende, eller rev du det rett og slett av?

     

    2) Hvilken forsikring er det snakk om? Når jeg kjøpte min på Elkjøp, fikk jeg beskjed om at en eventuell forsikring ikke var gyldig hvis klistremerket var brutt(det som fikk meg til å droppe forsikring).

  11. Virtua Tennis 3

    Ute til: Xbox 360, PS3 - Testet på: Xbox 360

     

    Kjøpte spillet ved launch, men rundet først World Touren nå nylig, som kan sammenlignes med å runde spillet. Virtua Tennis 3 er et spill alle kan elske, enten man liker sporten eller er totalt likegyldig til den. Noe av æren for dette må nok den slake lærekurven ta. Det tar ca. 1min å lære seg spillet(takket være meget intuitivt kontrolloppsett), men en god del spilletimer for virkelig å mestre det. Man har masse forskjellige spillemodus som gir spillet mye verdi offline, og samtidig er online-funskjonaliteten glimrende hvis man ønsker å ta steget ut på web'en for å teste ferdighetene. Multiplayer offline er meget underholdende 1vs1 og 2stk vs cpu. Tror også det er mulig å spille 2vs2, men har ikke prøvd dette, så tør ikke uttale meg for bombastisk om det. Minus må være at spillet etterhvert blir meget repetivt, samt at man etter en stund begynner å ergre seg over at kontrollene ikke er mer avanserte/utfordrende. Grafikken på spillerne er helt ok, men elendig lip-sync i videosnuttene, samt tidvis horribel pixel-publikum. Pluss for at det kjører i 1080P.

     

    8/10

     

    edit: endret i forhold til mal.

  12. The funny thing about it is that during the bilateral negotiations between Microsoft and Nintendo, the Japanese were offered the possibility of getting the rights to release the original GoldenEye 007 for their Virtual Console in exchange of their blessing for a special edition on Microsoft’s Xbox Live Arcade. Rumour has it they didn’t like the deal, which was, in any case, beneficial for everybody. Including their users.

     

    Hvis vi stoler på denne informasjonen, må vel Nintendo ene og alene ta skylda for at vi ikke har GoldenEye på begge konsollenes nedlastingstjeneste. Før jeg leste artikkelen, satt jeg faktisk og lurte på hvorfor de ikke bare ble enige seg imellom om at begge kunne gi det ut via sine tjenester, aka. win-win situation. Håper for guds skyld det ligger mer i dette enn Nintendos stahet, for hvis det er tilfelle, får de noen kraftige minuspoeng i min bok.

×
×
  • Opprett ny...