I Japan har foreldrene VELDIG mye mere å si enn i Norge og Europa. Er de litt eldre, er de sannsynligvis veldig skeptiske til en utlending. Du må kunne språket ganske raskt og ha mulighet til å bidra i lokalsamfunnet, ellers blir du aldri godkjent.
Leste en artikkel om en norsk kokk som hadde gjort akkurat det. Det var svært mange ting han måtte levere på for å få lov til å være kjæresten hennes og bo sammen med hun. De bor litt ute på bygda, der er de enda mere konservative. Det er en veldig stor kulturforskjell, noe alle "utlendinger" som bor der borte vil fortelle, de fraråder stort sett folk fra å bosette seg der med mindre du kan være engelsklærer, starte en egen business eller noe slikt. De vil ikke fø på noen som ikke klarer seg selv.
Jo lengre unna storbyene man kommer, jo mindre villige er de til å snakke engelsk (eller rett og slett ikke kan det)