NoTrace

15 års erfaring, stilling innen cybersecurity og i Oslo bør være minimum 1 million i året - sikkert muligheter for mer også (1 - 1.2M er nok en grei range).

En ting som er deilig her jeg er nå er at nesten halve lønna mi er bonus (setter i utgangspunktet målene for oppnåelse selv), og det er fokus på å differensiere performance når man gir denne årlige bonusen. Jeg kan altså få fra 0 kr - ca. 2MNOK i bonus avhengig av hvor godt jeg har gjort det det siste året, hvor midtpunkt er "on target", altså at jeg har gjort det som er forventet av meg i min stilling og nivå. I tillegg gis det høyere % lønnstillegg til de som gjør det bra. Generelt har jeg ligget godt over midtpunktet siden jeg startet her. Fastlønna mellom meg og kollegaene er nokså lik (der jeg ligger noe høyere grunnet generelt høyere performance de siste åra). Jeg synes dette er en veldig god ordning, som gjør at man tjener en del mer om man faktisk legger inn ekstra innsats, er flinkere enn gjennomsnittet eller lignende. Og motsatt - hvis man gjør jobben halvveis får man tilsvarende bonus. Det er også veldig ryddige og strukturerte forhold rundt lønns- og bonusrange per nivå, slik at det er gitt at man må øke en hvis % i fastlønn hvis man blir forfremmet til neste nivå osv.

Det er jo en god porsjon flaks inne i bildet, da det er et fåtall som kommer opp i slike lønninger. Vi er ikke mange i Norge i mitt firma med tilsvarende rolle. Men jeg liker å tenke at "som man reder, spinner man". At kombinasjonen av interesse for ny teknologi, evne til å tilegne meg kunnskap, samt. personlige/sosiale egenskaper (og sikkert en haug andre ting) i det minste har økt sjansen for denne flaksen.

Warning: Ble en lengre rant enn jeg hadde tenkt, og øker vel faren for å bli gjenkjent betraktelig - men dette er ikke noe jeg holder hemmelig heller, så det får være. Jeg var 11 år i mitt første selskap, som var et stort norsk konsulenthus innen IT. Etter ca. 9 år hadde jeg gått fra 327.000 i lønn (etter endt lære) til 500.000 som seniorkonsulent. Da ble det ansatt en ny junior rett fra skolebenken (med bachelorgrad), som jeg var mentor for. Etter hvert fikk jeg vite at han tjente 50.000 mer enn meg, og ble ganske forbanna. Frem til da hadde jeg vært naiv og trodd at det å stå på og være et lojalt ja-menneske ville gi meg en fair lønnsoppgang i forhold til andre i bedriften (og prosentmessig hadde jeg jo fått mye mer enn de andre, som min leder alltid henviste til). Jeg var også den konsulenten som dro inn mest penger de 5-6 siste årene, til tross for at jeg jobbet på små prosjekter (fra dager opptil et par måneder) kontra de som satt fast hos kunde 100%. Som sagt ble jeg forbanna, og begynte umiddelbart å undersøke markedet. Fikk kjapt tilslag hos et annet konsulentselskap som tilbød 700.000. Eksisterende arbeidsgiver matchet, og jeg ble værende mot at jeg flyttet avdeling (fikk jobbe remote for en sentral avdeling i en annen del av landet). Etter dette startet et mannefall uten like i hele bedriften, da de ikke kunne tilby eksisterende ansatte de samme betingelsene som andre bedrifter gjorde. Alle mine fantastiske kollegaer forsvant én etter én. Til slutt var det meg og et par andre igjen. Jeg fikk da tilbud av en annen IT-bedrift/konsulenthus om å være tech lead for deres skysatsning og ble da tilbudt 850.000 + bonus på rundt 165.000 i året (ved 100% faktureringsgrad). Eksisterende arbeidsgiver strakk seg opp til 800.000, men kunne ikke tilby mer. De prøvde en siste kontring med at sjefen kunne selv bestemme sertifiseringsbonus, så bare jeg tok et par småsertifiseringer i året kunne jeg få 30.000 per sertifisering, men jeg var allerede lei hele firmaet. Topplederen hadde selv uttalt, på spørsmål om hvordan vi skulle klare å beholde seniorkompetanse i bedriften, at vi skulle ikke det - vi skulle bare utdanne nye. Deilig å føle seg prioritert... Not! Startet altså i denne tech lead stillingen og skulle bygge opp et team i byen, men før jeg kom skikkelig i gang banka drømmearbeidsgiveren på døra med en særdeles attraktiv stilling som "tech lead" og arkitekt i sjiktet mellom kunde og produktutviklerne. Med nesten dobbel fastlønn, mye bedre pensjonsavtale, aksjeavtaler som man bare kan drømme om som "vanlig dødelig" i norske bedrifter, økt fleksibilitet der jeg styrer mine egne timer og 100% hjemmekontor var valget lett. Så jeg landa godt på beina, og er jo for så vidt glad for hele karrieren som har gjort at jeg endte her jeg er nå, med 2.2 - 3M i totalkompensasjon (avhengig av bonus), og gode muligheter for stor utvikling fortsatt - både i kompetanse og kompensasjon.

Jeg holdt det gående i 11 år, så du var flinkere enn meg!

Jeg ville sagt at livsforsikring nok er den viktigste, sammen med uføreforsikring. Dere har ikke disse gjennom arbeidsgiver? Angående barneforsikring så tjener dette godt, og når dere allerede har god sparing til barna hadde jeg valgt å være selvassurandør. Altså at jeg hadde putta summen for barneforsikring inn i fond på en aksjesparekonto eller lignende, og da brukt disse pengene ved en eventuell medisinsk invaliditet/uførhet. Summene man får gjennom barneforsikringen er generelt lave, så man må nesten veie opp om det er verdt det selv. Som nevnt skal det veldig mye til at et barn blir erklært medisinsk invalid. Disse diagnosene avventes ofte til barnet er myndig, foruten i tilfeller som er helt klare. Forsikringsselskapene mener jo at dette er kjempeviktige forsikringer, og bruker til dels skremselspropaganda for å få folk til å tegne barneforsikring der de spiller på at barna er det viktigste man har, og at de nesten garantert blir minstepensjonister dersom noe skulle skje osv. som ikke stemmer.

Du lister noen av de viktigste, kanskje med unntak av uføreforsikring for barn (skriver litt om det under). I tillegg er det vel inntektsforsikring (spesielt dersom én part tjener mye mer enn den andre man har høy gjeldsgrad e.l.), reiseforsikring, egen uføreforsikring, ulykkesforsikring og livsforsikring som er de viktigste. Mange har flere av disse dekket av arbeidsgiver. Uføreforsikring for barn Da jeg leste meg opp på dette for noen år siden så det ut til å være vanskelig å få noe dekket hvis det skje noe, da det er ekstremt sjelden at en barn blir erklært ufør - og i de tilfellene det skjer er det ofte medfødte sykdommer som ikke dekkes. I tillegg er vilkårene i de billigste avtalene relativt dårlige. Hvis du ser økonomisk på det betaler man gjerne 4-5000 for en barneforsikring i året. Har man da f.eks. 3 barn er det 250-300.000 i løpet av 20 år. Setter man disse pengene i et indeksfond vil man ha ~200.000 per barn. Da har man i teorien oppmot 600.000 hvis det skulle skje noe med et av barnene, men man har også kapitalen tilgjengelig siden det mest sannsynlig ikke kommer til å skje noe med barnene. I tillegg er det ikke vanlig at uføreforsikring for barn inflasjonsjusteres. Det er altså verdien ved avtaleinngåelse som er gjeldende, og pengeutvetalingen når man trenger den vil være adskillig lavere enn man trodde. Forsikring er dog et av de tilfellene hvor det ofte er dyrt å være fattig. Mens rike oftere kan betjene situasjoner som oppstår uten forsikring, kan det være viktig for de som ikke tjener så mye å ikke øke kostnadene, og således kan en barneforsikring være fornuftig. Barn har også rett til statlig uføretrygd, samt. foreldre har rett på pleiepenger, omsorgspenger, tilskudd for tilpasning av bolig, grunnstønad/hjelpestønad osv.

Jeg deler samme oppfatning/erfaring som @Feh med tanke på prosjektleder og lønn. Gode teknikere/arkitekter, spesielt innen sky, sikkerhet osv. tjener fort millionen, mens prosjektledere ofte ligger rundt 6-800k. I tillegg vil prosjektlederrollen generelt sett være enda mindre teknisk enn en typisk TAM rolle, uten at jeg vet hvordan dette praktiseres på din arbeidsplass. Siden du har erfaring med migrering til Azure, og markedet generelt mangler denne kompetansen, kunne du nok fått jobb som skykonsulent eller arkitekt, med mye bedre utsikter for god lønn. Da jeg var 26 passerte jeg millionen som skyarkitekt (infrastruktur). Dette er nå 7 år siden, så var relativt tidlig ute med tung kompetanse innen skyteknologi som var svært få hadde da, men lønnsutviklingen min har ikkje stagnert i alle fall, selv om jeg nå driver med produktutvikling innen sky (ikke utvikler). En naturlig neste rolle ville nok vært CTO eller lignende i et mellomstort selskap.

Jeg føler absolutt at jeg får betalt for å være god i jobben min. Hos oss har ansiennitet veldig lite å si, da lønnsøkning, bonus og forfremmelser er mer resultatbasert. Hvert år får man bonus og lønnsforhøyelse på bakgrunn av resultatene man har levert siste året. Det betyr at jeg kan få en større lønnsforhøyelse enn andre i samme rolle/level som yter mindre, selv om jeg allerede har høyere lønn enn dem. I tillegg blir bonusen kalkulert ut fra disse resultatene som er nesten halve totalkompensasjonen min. Vi har altså et level-system der hver level har en range per level, og man kan selv sjekke hvordan han man ligger an i forhold til denne rangen. Jeg er yngst på teamet mitt, men er nå kommet til en høyere level enn de fleste, selv de med 10-20 år mer ansiennitet.

Jeg er enig i at innskuddspensjon (ikke pensjonen fra staten) burde hatt større frihet rundt uttak. Det er jo penger som er ens egne, men staten tror visstnok ikke at folk klarer å forvalte egen kapital godt nok, slik at de må bestemme når disse pengene kan utbetales. Hvis man skulle tatt ut disse pengene og "levd livets glade dager", så må det få være et personlig valg - på lik linje med hvordan man forvalter "all" annen personlig inntekt og kapital. Om man kjører egen økonomi i grusen før pensjonsalder, så er det jo ingen som stopper en fra å gjøre det...

Som andre har nevnt er normal slitasje noe som må påregnes når man leier ut en leilighet. Dersom disse skrapene er kommet av jakker som henges på medfølgende knagger kan de umulig være store nok til at det fordrer skifte av både dør og lister. I tillegg, dersom det faktisk skulle vært erstatningspliktig for leietaker, så plikter utleier til å først og fremst la leietaker utbedre mangelen for eget initiativ (enten selv, eller leie folk). Videre dersom utleier står for utbedringen plikter utleier å ikke tilføre leietaker unødvendige/urimelige kostnader. Å bytte hele døra og listverket på grunn av noen småriper er en urimelig kostnad slik skadene fremstilles av TS. Står depositum i en depositumskonto i ditt navn? I så fall er det viktig at du så fort som mulig etter endt leieforhold ber banken om utbetaling av denne kontoen. De kontakter da utleier som må registrere sak i husleietvistutvalget innen 5 uker, ellers må de betale ut depositumet til deg.

Normalt regner man årslønn på 12 måneder. Feriepenger kommer utenom og kompenserer for lønnstrekk for ferie. 90 timer i mnd gir ca 55.4% stilling. Lønn: Har du 200 kroner timen ganger du dette med 1950 (antall arbeidstimer i ett år) og får da lønn for ett årsverk på 390.000, men siden du jobber ~55% vil inntekten være ca. 215.000. Feriepenger er skattbar inntekt. Skattekortet er justert slik at det trekkes litt mer skatt av de vanlige lønningene resten av året, slik at det rent fysisk ikke skal trekkes skatt av feriepengene når de utbetales.

De eier gjerne en større (ramme)avtale med kunden, som omfatter flere enn én konsulent. Således er det ikke nødvendigvis slik at man har anledning til å fortsette hos samme kunde om man bytter fra Omega til Folq (f.eks.). Man betaler for å være en del av denne større avtalen, i tillegg til faktureringssystemet. Det er også noen som tilbyr pensjon, sykepenger o.l. for høyere cut av faktureringen.

Jepp, kjenner til PMT (eller ANNUITET på Norsk), og linket til det tidligere i tråden. Var mer interessert i å forstå hva som ligger bak, og @HW1 var meget behjelpelig med formelen og eksempelet han kom med.

Ja, jeg ser nå at jeg kommer da jeg først trenger ut et fast snitt på avdrag, og så ender opp med å betale mer og mer, og således nedbetaler lånet adskillig raskere. Skal se litt nærmere på formelen din for å se om jeg kan lage en dynamisk nedbetalingsplan i Excel. Takk for svar! Poenget er vel at dette ikke er barne- eller ungdomsskolepensum, i alle fall ikke noe jeg var i nærheten av på 2000-tallet. Det er mye mer komplisert enn å regne ut månedlig rente på et gitt beløp. Jeg er dog interessert i å lære formelen, da jeg er over snittet interessert i privatøkonomi.

3% pensjonssparing var da horribelt dårlig i denne bransjen, eller er dette noe i tillegg til den prosentvise innskuddspensjonen? Edit: Gitt at du er i IT-bransjen selvfølgelig.

Min erfaring med nedbemanning er vel litt delt. I det private næringsliv er man mer opptatt av å bevare viktig kompetanse, for å kunne ha størst mulig inntekt/verdiskaping i dag, og i fremtiden, i forhold til å beholde de med høyest ansiennitet. Unntaket er stort sett de helt ferske/nyutdannede og i de tilfeller der hele avdelinger/områder legges ned. De gangene jeg har vært i runder med oppsigelser har jeg aldri blitt overrasket over hvem som røk. Enten var det produkter/områder som ikke tjente penger, eller folk med feil eller utdatert kompetanse (sosial eller faglig). I det offentlige er det strengere krav til at det skal gå etter ansiennitet, og der er man generelt ikke opptatt av inntekt/verdiskapingen til vedkommende.

Fint om dere kommer med løsningene i stedet for å "shame" TS med unyttigheter som "dette lærer man i 5. klasse". Det er noe komplisert å regne ut nedbetalingsplanen, da totalbeløpet (avdrag + renter) er konstant i et annuitetslån, som betyr at avdragene øker måned for måned, mens rentene (naturlig nok) synker. Har aldri forsøkt å gjøre dette "manuelt", men jeg prøver meg. Forutsetter annuitetslån, 500.000 lånebeløp, 6% rente og 5 års nedbetalingstid: Månedsbeløp (mnd 0) blir da: Rente: 500.000 * 6% ÷ 12 = 2.500 Avdrag: 500.000 ÷ 60 mnd = 8.333,33 Månedsbeløp: 10.833,33 Da har vi månedsbeløpet. Renter + avdrag skal da alltid bli 10.833,33 så lenge renten holder seg konstant. Påfølgende måneder: Rente: Restbeløp * rente ÷ 12 Avdrag: månedsbeløp - rente = avdrag Eksempel måned 1: Restbeløp: 500.000 - 8.333,33 = 491.666,67 Rente: 491.666,67 * 6% / 12 = 2.458,33 Avdrag: 10.833 - 2.458,33 = 8.375 Dersom renten endres må man kalkulere nytt månedsbeløp som blir referansebeløpet. Tror dette skal stemme (makes sense I mitt hode), men fint om dere som sitter på svaret kan dobbeltsjekke.

Hvis du bruker Excel så har de en formel som heter PMT (Engelsk) eller ANNUITET (Norsk). https://support.microsoft.com/nb-no/office/avdrag-funksjon-0214da64-9a63-4996-bc20-214433fa6441

Husk at åpent kjøp kun gjelder ved ubrutt emballasje. Setter du den i for å teste gjelder ikke åpent kjøp lenger om jeg ikke husker feil.

Forskjellen mellom Kron og Nordnet er normalt 0.08 - 0.09% per år på indeksfond (sjekket 5 fond fra KLP, DNB og Storebrand nå). Ved 1MNOK er det 8-900 i året, eller ~27000 over 30 år, som ikke er så mye, men nok til at jeg synes det er verdt det (har jo ingen øvrig betydning).

Kron er generelt billigst på indeksfond nå mtp. årsavgift. Nordnet satt opp prisene betraktelig for et par år siden. For aktive fond er vel Nordnet og Kron nokså like.

Husk også at du kun betaler formueskatt på den delen av formuen som er over 1.7M. Har du 1.8M betaler du formueskatt på 100k, altså 950kr.

Her blir det innskutt 300.000 og tatt ut 300.000 på en aksjesparekonto (ASK). Det tas ikke ut noe gevinst og således skal det ikke beskattes før neste krone. Det er særdeles gunstig å investere via ASK da man kan oppnå en fin rentes-rentreffekt selv om man tar ut hele eller deler av totalt innskudd. Hadde du tatt ut de 200.000 første (før nytt innskudd) måtte du skattet gevinst på 100.000. Det har ingenting å si om pengene er aktivt investert eller står som "cash" på ASKen.

Du regner med at alle hullene er fra politiet? Halvparten kan jo være fra gisseltakeren?