NoTrace

Jeg bruker 3x 27" 1440p skjermer. Hadde en 49" ultrawide buet skjerm en stund, men jeg klarte ikke å venne meg til den. Slet med å "snappe" vinduer til deler av skjermen osv.

Det eneste er at man er utenfor markedet en uke eller to, og det kan jo slå begge veier.

Vær nøye på å skille mellom garanti og reklamasjon. Garanti er noe produsenten stiller, og er ikke regulert av forbrukerkjøpsloven. Reklamasjon er dog alltid på minimum 2 år, med mindre gjenstanden er ment å vare vesentlig lenger, da er det 5 år. Bærbare PCer har 5 års reklamasjonsfrist. Dere forholder dere til selger, og ikke en uavhengig 3. part. Det betyr at Komplett skal ta ansvar for reklamasjonen, men kan selvfølgelig benytte et annet verksted for selve reparasjonen. Det er relativt normalt at man dekker frakt til verksted selv, og at det opplyses om et gebyr for feilsøking dersom mangelen ikke dekkes av garanti eller reklamasjon. Ved innvilget reklamasjon får man tilbakebetalt fraktbeløpet.

Og det er Pensjonsprofil 100 og ikke Pensjonsprofil Index 100? Bytter du til Kron får du 0.13% mer innskutt pensjon per år. Ikke ekstremt mye, men alt hjelper vel.

Storebrand sitt standardfond med 100% aksjer tar 1.2% i årlig gebyr. DNB Pensjonsprofil 100 tar 0.85%. Hvis man aktivt velger index profilene til DnB havner man bedre ut med 0.3% (fortsatt dobbelt så høyt som gjennom Kron). Dette er typiske standardvalg innen pensjonssparing. Ved å selv velge et annet globalt indeksfond kan man komme ned i 0.15% årsgebyr. Med enkelte avtaler (f.eks. NITO som jeg har) kommer man enda lavere. NITO tilbyr et globalt indeksfond til 0.13% via Storebrand.

Med 20 år igjen hadde jeg gått for 100% aksjer. I tillegg er det nok billigere å velge f.eks. et globalt indeksfond (KLP, DNB e.l.) I stedet for Nordea sin portefølje. Ofte er det 1% i forskjell på årlig forvaltningskostnad.

Konsulentbransjen er ofte høyt lønnet da de har en veldig direkte inntekt og kostnad per ansatt, i tillegg til generelt høy timepris mot kundene. Jeg hadde 900k (780k fast, 120k bonus) i årslønn etter 11 år i samme firma (starta på 287k), dog kom de største hoppene i forbindelse med to eksterne jobbtilbud (fastlønn fra 500 til 700k og 700 til 780k). Så du må nok regne med å enten få tilbud som arbeidsgiver matcher eller bytte jobb for å øke mye i lønn). Som nevnt rett over her så er engasjement og interesse for ny teknologi ofte en suksessfaktor for å få høy lønn (i IT-beansjens målestokk). Alternativt spesialkompetanse som veldig få innehar.

Husk at man er relativt eksponert mot teknologibransjen gjennom et vanlig globalt indeksfond, der rundt 25% av indeksfondet i teknologi.

Erfaring og det å holde seg oppdatert på teknologi er mye bedre enn en utdanning som fort foreldes. Det er i alle fall min erfaring. En bachelor eller master vil ha særdeles lite å si med 10+ års erfaring, selv i chief/principal-type stillinger.

Jeg brukte en del tid på research før valget landet på en Brother laserskriver. Veldig fornøyd med den. https://www.proshop.no/Skriver/Brother-HL-L3270CDW-Color-LED-Laser-Printer-Laserskriver-Farge-LED/2679833?utm_source=prisjakt&utm_medium=cpc&utm_campaign=pricesite

Har ligget et godt stykke over snittet helt siden jeg ble medlem, så ikke for min del...

Ble medlem av NITO på bakgrunn av at jeg er i en stilling hvor det er vanlig å ha høyere utdanning.

Google maps? Get Started | Elevation API | Google for Developers

Sweet Home 3D fungerer greit for å raskt tegne opp en 3D modell. Sweet Home 3D - Draw floor plans and arrange furniture freely

Selvfølgelig. Men det er eksterne faktorer utover "inflasjonsjustering", i hovedsak at man blir mer selvstendig, effektiv og kompetent.

Som jeg har nevnt her før så bør man ikke forvente å få "inflasjonsjustert" lønna si. Hvis alle fikk økt lønn tilsvarende inflasjonen som vi har hatt de siste årene, ville det vært umulig å stoppe den. For å stagge inflasjon må man generelt sett ha mindre kjøpekraft i befolkningen, slik at man ikke kan opprettholde det samme forbruket. Ved normalår (~3% inflasjon) er det mer normalt å bruke inflasjon som en slags pekepinn på lønnsjustering, da dette er der staten har som mål å ligge.

Skattefri aksjegevinst? Ellers er det vel arbeidsgiver som betaler både overtidsmat, servere, domener og annen infrastruktur. Pensjonsavtale kommer i tillegg til lønna som oppgis her for de fleste, så derfor blir det vanskelig å sammenligne med ENK/AS uavhengig av om du faktisk setter penger i en pensjonsavtale eller ikke. Når det er sagt så har jeg prøvd å åpne opp for å også registrere pensjonsinnskudd i tillegg til lønn her i tråden, da det er store forskjeller i bransjen. I tillegg BØR alle ha enkelte forsikringer som uføre, liv og ulykke. De fleste har i alle fall uføre og liv gjennom arbeidsgiver. At du aldri er syk er i utgangspunktet et elendig argument, da dette ikke nødvendigvis er indikator på fremtidig sykdom. Kreft og plutselige ulykker (fall eller påkjørsel f.eks.) bør man ta høyde for, og i rekke tilfeller må/bør dyre behandlinger dekkes det alt ikke nødvendigvis dekkes av staten. Jeg vil anbefale deg å sjekke ut disse tre forsikringene spesielt.

Jeg ville (og har) gått for Azure. Desidert størst markedsandel i Norge vs AWS og GCP.

IT leder i privat sektor med bachelor, 10-14 års erfaring og alder 35-39 tjener i snitt 935.000 i året i følge NITO.

Jeg tror ikke lønningene nødvendigvis er hovedgrunnen til at det er vanskeligere for nyutdannede/juniorer nå. Hadde etterspørselen etter kompetanse vært tilstrekkelig eller økende hadde det fortsatt blitt rekruttert juniorer for å tilfredsstille denne. Nå er derimot etterspørselen lav, og siden juniorer generelt ikke er lønnsomme i det store bildet, bruker man i stedet seniorer som kan løse problemene mer selvstendig. Det ble postet en video om dette nylig i denne tråden som var ganske forklarende. Har man derimot bekjentskap som går god for en, så er det større sjanse for at vedkommende umiddelbart vil kunne jobbe selvstendig, og ikke belaste øvrige seniorressurser nevneverdig. Derfor får man lettere jobb via bekjentskap.

1.3M med 5 års erfaring er en "grei" lønn?

Når jeg leser innlegget igjen kan det kanskje fremkomme litt vel kritisk. Det var nok delvis fordi jeg kjente meg litt igjen, samtidig som at jeg nå i ettertid innser mer og mer hvor lite jeg kunne, og hvor lite jeg fortsatt kan. Jeg var, og er fortsatt, relativt ambisiøs, og det koblet med en stor interesse for (ny) teknologi har gitt meg en relativt solid karriere allerede i begynnelsen av 30-årene. Og det "til tross for" "bare" (som flere er nøye med å påpeke) et fagbrev. Fagbrevet er jeg utrolig fornøyd med. Jeg var et godt steg foran de jevnaldrende som tok bachelor- eller mastergrad da de først kom ut i arbeidslivet.

Det er sjelden man får rettferdig lønn etter at man har tiltrådt i en stilling. Det handler i stor grad om hvor mye man klarer å forhandle seg til på vei inn i selskapet eller om man har eksterne tilbud som arbeidsgiver matcher. Det er ytterst få arbeidsgivere som gir lønnsøkninger tilsvarende markedsverdi for eksisterende ansatte. Når det er sagt er det også greit å stille seg spørsmålet om man er så sjukt flink som man selv mener. Det er lett å overvurdere egen innsats og påvirkning, og vanskelig å se andres. De aller fleste som blir spurt mener selv at de er mer effektive enn de fleste andre. Så hvilke wins har du, og hva legger du i solid kompetanse og prosjektgjennomføring? Fra mitt perspektiv, uten å være kjip, er det generelt begrenset hvilken kunnskap man faktisk besitter 3 år etter endt fagbrev. Jeg husker selv min egen selvfølelse på denne tiden etter fagbrev, men har vel innsett i ettertid at selv om jeg gjorde en god jobb så var det i hovedsak grunnet flinke ledere/seniorer som bisto i de faglige oppgavene. Nå, etter 16 år i bransjen, kan jeg mimres hvor "naiv" jeg var. Det finnes selvfølgelig unntak, spesielt om man har en lidenskap rundt faget og jobber midt i interesseområder sitt f.eks. Jeg tror den enkleste veien til høyere lønn er gjennom et, eller helst to-tre, eksterne tilbud. Da får du vite hva markedet er villige til å betale for deg og din kompetanse.

Sjekket min nå, og arbeidsgiver betaler 0.31%. 0.18% ekstra sparing til meg i året da. Blir rett rundt 2000 kr.

Det er slik for alle, ja, når man velger egen pensjonskonto. Hvis ny leverandør har lavere omkostninger enn bedriftens standardvalg, går differansen inn i pensjonskontoen. Jeg får noen hundrelapper i måneden ekstra på egen pensjonskonto vs. å ha bedriftens standardleverandør (DNB Liv).