Honey Badger

Altså: spis - men spis lite og sunt?

Det er vel ikke en energi, det er vel mer det faktum at motivasjon kan føre til store ting? Eller tror du bokstavelig talt at du kan flytte fjell om du tror hardt nok?

9560402[/snapback]

Det var en metafor. Jeg sa ikke at det var det jeg mente, men på omtrent samme måte.

Bare glem det med at tro kan flytte fjell, det gjør bare alt forvirrende.

Jeg tror ikke det finnes noen guder eller bevisste vesener eller noe som helst gudefaenskap, og den energien jeg pratet om er ikke noe gudegreier.

Så teoretisk sett skulle det å sulte seg selv være en måte å gjøre det på? Da forbrenner man jo mer energi enn man bruker.

Egentlig har jeg et ganske sunt kosthold, men jeg spiser kanskje litt mye. Skjeier også ut som en gris en gang i blant (kanskje to ganger i måneden eller noe).

Nå for tiden har jeg hatt litt problemer med at jeg ikke kjenner når jeg er mett og sulten, slik at jeg bare spiser regelmessig fordi jeg antar at det er sunt. Tror jeg skal sulte meg en stund slik at jeg blir skikkelig sulten før jeg spiser neste gang ...

EDIT: og gudetro omhandler tro på gud(er). altså ikke nødvendigvis den kristne varianten av gud. Om man definerer den 'energien' du snakket om tidligere som en gudevariant så vil jeg kalle deg agnostikker, selv om du er ateist i forhold til de andre variantene du har hørt om så langt

9555625[/snapback]

Jeg mener virkelig, 100%, at jeg ikke tror det finnes noen som helst tenkende eller bevisste ting eller hva du vil kalle det, som har makt over oss.

Den energien jeg pratet om er vel mer som at "tro kan flytte fjell".

Hvis man går rundt og sier at man elsker hverandre etter å ha vært sammen i to dager etter at man nettopp møtte hverandre, er man ikke moden nok til et "seriøst" forhold

Det der eg ikke meg en PLASS!..

 

Ser ut som du tror jeg er 9 år..

9556707[/snapback]

Det var mer et generelt utsagn fra meg, og ikke spesielt rettet mot deg. For alt jeg vet kan du være 20 år i hodet i den virkelige verden.

Kan du forklare hva du mener med "Det der eg ikke meg en PLASS!.."?

Du er ikke ni år, jeg vet jo det. Men faktum er at 95% av alle fjortenåringer går rundt pg sier at de elsker hverandre etter å ha vært sammen i to dager. For alt jeg vet kan jo du være blant de resterende 5%. Men ut i fra det du har skrevet tidligere i denne tråden virker det virkelig ikke som om du er det. Men jeg kan jo også ta feil .

Du har rett. Hadde akkurat intervju med speak og de sa at jeg måtte ha minst C i alle fag.

9553296[/snapback]

Hva mener du? At du må ha minst C på alle prøver? Eller?

Jeg er egentlig veldig fornøyd med kroppen min generelt.

 

Men jeg har et 1-2cm tykt fettlag på mage (da tykkest rett under navlen), og ca tilsvarende på sidene av overkroppen.

 

Hvordan kan jeg gjøre øvelser for å kvitte meg med dette, uten å bruke treningsapparat? Jeg kan jo alltids improvisere litt med ting som finnes i hjemmet

9546995[/snapback]

*bump*

Jeg tror at gud er ikke-eksisterende. Gud - det at det er en enkelt ting bak det hele - tror jeg ikke på i det hele tatt.

Jeg tror ikke på engler, eller i det hele tatt Bibelske vesener. Romvesener er jeg sikker på eksisterer, men ikkeno' greier som flyr rundt i himmelen og passer på oss.

Så hvis det kun er snakk om gudetro, så er jeg en veldig sterk ateist.

Men jeg tror at mennesker har sjel og ånd. Jeg er også åpen for reinkarnasjon, selv om jeg tror helt og holdent på det.

Jeg er ikke buddhist, men skulle jeg vært religiøs tror jeg det er det som kommer nærmest min tro.

Buddhismen har gjennom århundrene utviklet seg til et mangfold av retninger eller skoler. Noen oppfatter den hovedsakelig som en filosofi eller som en livsanskuelse. Andre tillegger buddhismen en klar religiøs betydning. En rekke steder har den tatt opp i seg lokale skikker og folketro, uten at den av den grunn har mistet eller fjernet seg fra det som er kjernen og essensen i læren (Buddhadharma). Buddhismen forholder seg vanligvis ikke til overnaturlige skapninger (som Gud eller guder), og omfatter i utgangspunktet ikke en metafysisk virkelighet, men i noen grener av buddhismen bruker man gudeaktige skikkelser i symbolsk øyemed.

Jeg har alltid trodd at den agnostiske troen også går litt i retning av buddhistisk tro, og derfor har jeg regnet meg som en agnostisk ateist. Men hvis det er slik at agnostismen kun omhandler gudetro, er jeg en sterk ateist. Men jeg har buddhistiske tendenser. Ikke vet jeg ...

"Tviler" er kanskje det beste ordet.

Du får et feilfritt webcam, men det er klint inn med elefantbæsj.

Jeg vil at døgnet skal forlenges til 26 timer.

Da blir jeg vel ateist, da.

Er noen som har serriøste forhold på denne alderen. Så hvorfor skulle ikke jeg ha det ?

9553869[/snapback]

Fordi du skriver det du skriver på den måten du skriver det?

Det er ikke mange som har seriøse forhold i en alder av 14 år. Noen få, men ikke mange. Hvis man går rundt og sier at man elsker hverandre etter å ha vært sammen i to dager etter at man nettopp møtte hverandre, er man ikke moden nok til et "seriøst" forhold

Hvis du kun tror at det kan finnes dødelige "overnaturlige" (ting som vi enda ikke vet er naturlig og ikke vet om som et aspekt av verden som nå er ukjent) vesener som ikke kan bevises med det første, så er du ikke agnostiker.

9553823[/snapback]

Jeg tror ikke det finnes vesener eller skapninger som vi ikke er klar over. Jeg tror heller at det finnes en slags energi, hvis jeg kan bruke det ordet.

Jeg er ikke agnostiker, fordi jeg ikke tror det finnes en gud e.l., men jeg er heller ikke ateist da jeg tror det finnes mer enn det vitenskapen kan bevise.

Jeg befinner meg derfor et eller annet sted mellom ateist og agnostiker, men det tipper vel mest over i ateist.

Selv er jeg veldig fan av:

Star Wars Battlefront (den originale)

Starcraft

Har hatt veldig mye moro med disse spillene

Jeg er en human-etiker som ikke tror det finnes noen gud. Men jeg tror likevel at det finnes mye mer mellom himmel og jord enn vi vet om.

Så jeg vil plassere meg selv et eller annet sted mellom ateist og agnostiker.

Jeg vet at hun baksnakker meg med venna sine, akkurat som jeg vet at hun blir "mobba" på skolen pga. meg og ting jeg har gjort og hvordan jeg er. (overvektig, smårar, kjører heller scooter enn bil, vil ikke ha bil-lappen, bryr meg ikke om hvordan jeg ser ut, har "litt for mange" bilder av meg selv på nettet i ført alt fra kjole til dress, danser i regnet, liker regn og storm, snakker høylydt om/til gamle æser og vaner etc) - kanskje derfor hun har problemer med å respektere meg - men jeg vil henne hennes beste og som sagt, ikke se at det går ad undas med henne, som så alt for mange føler det gjorde med meg.

9553199[/snapback]

Fy faen du høres ut som en kul fyr!

Jeg mener det, det er så digg med folk som driter i hva andre synes om dem, og som tør å være seg selv WHATSOEVER andre måtte mene!

Sikkert mange som ser på deg som en taper, men da er det bare de som er taperne

Kanskje litt off-topic, men jeg følte bare at jeg måtte si det

Jeg tror at en fattig bonde i Afrika kan være minst like lykkelig som som en amerikansk mangemilliardær.

Hvis den afrikanske bonden har en familie der alle bryr seg om hverandre og er glade i hverandre, og den amerikanske mangemilliardæren har en kone, privatsjåfør og kokk som kun er ute etter pengene hans, tror jeg at den afrikanske bonden vil ha en mye vanskeligere, men lykkelig tilværelse.

Nå er det kanskje litt ekstremt å si at fattige afrikanske bønder er lykkeligere enn amerikanske mangemilliardærer, men tanken min er at de kan være det.

Rikdom og materielle goder er ting som gir oss komfort.

Men komfort har ingen betydning om vi ikke har kjærlighet.

For uansett hvor klisjé det høres ut, er kjærlighet det aller viktigste vi har.

Det beste tipset jeg kan gi deg er å få henne til å forstå at hun i lengden vil tjene på å behandle dere (og andre) med respekt.

Forøvrig synes jeg det virker som om foreldrene dine har feilet bigtime med oppdragelsen, og at hun er et skikkelig rasshøl.

Selv er jeg en gutt på 14, og har ei søster på 21 år. Vi er egentlig veldig gode venner. Når hun bodde hjemme og foreldrene våre stakk bort en helg og sa at jeg skulle ha lagt med rundt tolv-to tida, kunne vi sitte oppe til langt på natt og bare spille spill, se på film og prate . Jeg føler egentlig at hun er på mitt parti når det gjelder foreldre, og jeg på hennes.

Jeg er egentlig en veldig grei sønn, og jeg har ingen trang til å bryte alle mulige regler. Jeg har ganske frie tøyler, men likevel grenser. Det verste problemet jeg har hatt med mine foreldre noen sinne var at jeg satt for mye foran PC-en da jeg var 12.

Slik som du forklarer virker det som om foreldrene dine har satt mange unødvendige og strenge regler, noe som sikkert bare gjør det krapylet av en lillesøster sur og irritert. Hvis jeg hadde fått mange regler som det ikke var noen bakgrunn for, hadde jeg også blitt sur, og det kan godt hende jeg bare hadde begynt å bryte reglene bare for å protestere.

Du virker veldig streng, og jeg er sikker på at lillesøsteren din baksnakker deg sammen med vennene sine og planlegger hvordan de kan unngå deg og de teite reglene.

Hun høres ut som en skikkelig drittsekk, for å være helt ærlig. Hun føler seg sikkert misforstått av hele familien, og føler derfor en trang til å protestere. Noe som fører til dårlig og respektløs oppførsel.

Bare det at hun mobber svarte og overvektige sier jo litt. Det skal mye til for å omstille henne. Hun høres også ganske umoden ut.

Prøv å være litt mer kompis og på hennes parti. Da vil hun, tror jeg, begynne å respektere deg litt mer, når hun føler at du støtter henne og ikke bare gjør alt du kan for knipe henne i å bryte regler.

Tror det blir VG2 på meg, ja

Nå mener jeg ikke å spore av her, men er dere som har forsøkt selvmord like åpne om det i real life også? Jeg mener, det virker jo ikke som om dere har store problemer med å meddele oss andre her på forumet at dere prøvde å ta livet deres tidligere. Er det like lett å snakke om det med folk dere står ansikt til ansikt med?

9552770[/snapback]

Min teori er at de som har forsøkt selvmord og slitt med selvmordstanker IRL snakker om det til dem de føler at de kan snakke om det med.

Altså på samme måte som at du snakker om forskjellige ting med forskjellige personer. De personene du tror har forståelse og/eller sympati for tankene og meningene dine

Du mister forkjølelsen, men du får svartedauden i steden.

Jeg vil at neste person skal finne på et ønske for meg.

I år går jeg i niende, og jeg har tenkt en god del på det å være utvekslingsstudent til USA, og jeg har funnet ut at dette er noe jeg har veldig lyst til.

Jeg har sett litt på Speak sine hjemmesider, og jeg synes de virker greie, og med tanke på det jeg har lest tidligere i denne tråden tror jeg at jeg vil reise med dem.

Som sagt så går jeg i niende klasse i år, og jeg har bare et enkelt spørsmål.

Er det VG1, VG2 eller VG3 man må reise til USA? Eller er det valgfritt? Og om det er valgfritt, hvilket år er det da mest praktisk å reise?

Jeg setter pris på alle svar

Hvis du er dum nok til å begynne, så er det verdt å lage en tråd om ja

9552518[/snapback]

Hvorfor er du dum om du begynner å spille WoW?

Frister å ta livet av meg selv. Jeg tiltrekkes av det tabubelagte og jeg vil gjøre det mest destruktive som finnes, som da er å ta livet av seg, men da får man ikke nyte det siden man er dau. Jævlig vanskelig å finne noe som er like jævlig, men som man får oppleve.

9552172[/snapback]

Uansett hva du tror, vil det alltid det da være folk som sitter igjen med sorg. Det vil være folk som savner deg, og som skulle ønske at du fortsatt eksisterte - uansett hvordan du skulle ha det nå.

Hvis du fortsetter å jobbe mot noe bedre, kan jeg garantere deg at du en gang om mange år vil se tilbake på livet ditt og tenke at du er veldig glad for at du ikke tok livet ditt.

Siterer noe Eplefe sa tidligere i tråden:

Ved å ta selvmord så gir du opp et helt liv, som kanskje ikke er så bra nå, men som kunne blitt bra. Og du legger igjen et spor med spørreord etter liket ditt. "Hvorfor?" er det vanligste. Jeg unner INGEN den smerten det er å sitte igjen etter en som har tatt selvmord, for jeg har opplevd det selv, og jeg unner ikke familien din og de som bryr seg om deg den smerten. Ikke gjør det...

9451015[/snapback]

Jeg vil også sitere Dotten (moderator):

Vi har, etter rådføring med SSFF (Seksjon for selvmords -forskning og forebygging), kommet frem til at Diskusjon.no ikke er stedet å diskutere sine selvmordstanker.

 

Går man med tanker om å ta selvmord så er ikke forumet rette stedet å ta opp dette. Ta kontakt med ekspertene på området, jeg vil anbefale legevakten i første omgang. Ellers kan man finne mer informasjon når det kommer til krisehjelp på denne linken:

http://www.med.uio.no/ipsy/ssff/krisehjelpmeny.html

 

Har man slike tanker så vil jeg innstendig be deg om å søke hjelp. Det skader ikke å høre på hva de som virkelig kan om dette har å si, de vil kunne gi deg den hjelpen og støtten du trenger.

Jeg så på det programmet, men jeg så verken intro eller rulletekst

Du har ingenting å neklage .

Det er jo bare mine meninger og råd, ingen sier at du trener å følge dem .

Alt i alt er det du selv som bestemmer hva du vil, men det er viktig å høre på hva andre har å si .

Masse smileys der