Honey Badger

Snakker man bare BS så faller jo interessen bort hos dama.

Tror du. Har du prøvd?

Folk i "vanlige" forhold tror jeg liker det. Den følelsen av å ha én enkelt person du liker veldig godt helt for deg selv.

Det at PUA ikke har "møtt" noen som ikke er villig til å være utro, tror jeg kan komme av flere grunner:

- Han henger i miljøer hvor singellivet og random sex dominerer.

- Han går ikke for folk som ikke er interesserte - selv Don Juan blir avvist en gang i blant.

Naiv som jeg er tror jeg på "hollywoodkjærligheten" - veldig sjelden, men den eksisterer. Og jeg synes i grunn det er en vakker ting. Barn er jo ofte inn i bildet, unger knytter folk sammen og hele situasjonen forandrer seg litt.

Jeg har aldri skjønt greia med å hate rødt hår. Jeg synes det er kult.

Derfor, hvis jeg henger med en homofil begrenser det mulighetene våre. Men, hvis han er en kul person så spiller det ingen rolle. Kan ikke snakke om chicks hele dagen heller

Ey, det respekterer jeg.

Jeg fikk tidligere et inntrykk av at du ikke ville gi homofile en sjanse til å bli kjent med deg. Du foretrekker enkelt og geit at kompisene dine har felles interesser

Selvfølgelig vil det hjelpe.

*test*

*test*

*test*

Jeg vet om flere metoder, men jeg sier dem ikke i og med at de alle er helsefarlige.

Hør på Manfred

Jeg sjekket det opp på tae kwon do norge sine sider. Det stod ingenting i reglementet om at det ikke var lov å forsvare seg. Det stod derimot at "Det er ikke lov å misbruke Tae Kwon Do".

Så det kommer jo i bunn og grunn an på hvordan du tolker det. Men for å være ærlig vil jeg ikke si at det er misbruk å forsvare seg selv.

Om de ser på deg som desperat så faller interessen.

Altså, det har jo ikke en dritt å si. Finnes tusenvis av andre muligheter (dog var det ikke slik i steinalderen, der var "utvalget" sterkt begrenset. Sannsynligvis der frykten kommer fra).

Og Raijin har et veldig godt poeng der

Så om du går uvitende langs en gate, og blir overfalt av en ungdomsgjeng har du ikke lov til å bruke den kampsporten du har lært deg for å forsvare deg selv?

Jeg ser ikke helt logikken i det, for å være helt ærlig. Kan det være at instruktøren tar feil, eller at det har skjedd noen misforståelser?

Når det gjelder blikkontakt er det en grei regel å se dem inn i øynene helt til de ser bort.

Og ja, det er bare å si hei til randoms og begynne å snakke. De ser sannsynligvis ikke på deg som en desperat kar, med mindre du begynner med å si "jeg ville gjort hva som helst for å få en så vakker kvinne som deg, skjønne jomfru". Og om de hadde sett på deg som desperat - hva så?

Om noen har type eller ei kan ikke du vite, og det er ikke ditt problem. Om hun bryr seg mer om typen sin enn deg får du nok vite i tide uanset

Det er mange barn som ikke liker å tenke på foreldrene sine som seksuelle vesener

Sant nok, men de bruker i det minste ikke å bekymre seg om foreldrene blir gravide.

Jeg har ikke tenkt å bruke noe våpen, slå noen i svime eller ansette en advokat, nei.

Kampsport er vel lov å bruke i selvforsvar? Sier ihvertfall en kompis av meg som gikk på det før (Tae Kwon Do).

Jeg ser ingen grunn til å glemme tanken om å lære meg kampsport, men jeg ser bort i fra å lære meg kampsport med det formål å forsvare meg selv.

Det er sikkert tøft for karen, at den vesle jenta hans har blitt så gammel at hun har med gutter hjem som puler henne opp etter veggen.

Begge oss to er ''ordentlige''. Vi var hverandres ''første'' hvis du skjønner og vi er ikke sånna folk som drikker og røyker osv. Det er et langvarig forhold. Vi har vært bestevenner siden 6. og ble sammen i 8. Nå går jeg i 10. fyi

Så jeg aner ikke hvordan han ikke kan like meg

Ornklige folk puler også hverandre opp etter veggen . Det er mange foreldre som ikke liker å tenke på barna sine som seksuelle vesener

Har du lagt opp til kjæresteforhold med begge guttene?

Det er sikkert tøft for karen, at den vesle jenta hans har blitt så gammel at hun har med gutter hjem som puler henne opp etter veggen.

Vær hyggelig mot ham, vis ham respekt og behandl ham på samme måte som du behandler de fleste andre (så lenge du ikke behandler folk flest som dritt).

Jeg og foreldrene til exen hadde et ganske bra forhold. Jeg snakket med dem når dama ikke var til stede og slikt, og etter at de ble kjent med meg tok de meg i mot nesten som en del av familien. Det skal dog sies at de var veldig vennlige av seg.

Er jo ikke så lett å spørre folk man knapt har pratet med noen gang om å bli med å finne på noe. Hadde ikke du reagert hvis en du aldri hadde pratet med hadde kommet og spurt deg om å finne på noe? Og nei, det er ikke lett å bare gå bort til folk som har sine venner og bare begynne å prate.

Kunsten er å ikke gjøre det til en big deal. Det virker kanskje litt rart å bare gå bort til noen du aldri har snakket med før, og spørre om de vil bli med på noe. Men om du snakker med noen i et par minutter, kjenner du dem plutselig, og om du liker folkene hadde det ikke vært så forferdelig unaturlig å foreslå noe sånt.

Men du bør helst være spesifikk, og ganske spontan. F. eks:

"Jeg har en kul film hjemme, blir du med og ser?"

"Du virker hyggelig - blir du med hjem til med og spille monopol med dama?"

Du skjønner poenget. Det jeg vil fram til, er at om du ikke kjenner noen ganske godt blir det litt dumt å si "skal vi finne på noe en dag?", men at det ikke er noe i veien for å foreslå å gjøre noe der og da. Om de avslår deg, kan du spørre om å få email, tlf-nummer eller noe sånt slik at dere kan ta det igjen en annen gang.

Greia er: ikke gjør det til noen big deal. For om du lar det være en big deal, blir det virkelig en big deal

Hvorfor ta det så personlig? Er bare snakk om legning. Et kriterie på lik linje med om du er dum eller smart.

Eller svart og hvit hudfarge.

Jeg skjønner argumentasjonen din - noen liker sjokoladeis og andre jordbæris.

Likevel vil jeg påstå at du er ganske fordomsfull, når du ikke vil omgåes med personer som er født litt annerledes enn deg.

Men forsåvidt, jeg foretrekker å ha venner som kan reflektere, og som ikke er proppa fulle av dumme fordommer.

Du skal forresten ha det at argumentet ditt er det beste argumentet jeg har sett for å underbygge homofobi. Men det var likevel dårlig.

Dere sier at jeg skal snakke før jeg tenker, og det er greit for en som er sjenert, og faktisk vet hva han skal si, men ikke tør. Problemet mitt fortoner seg helt annerledes. Jeg har rett og slett ikke noe å si, jeg er fryktelig dårlig på smalltalk. Er jo litt vanskelig å si noe når man ikke har noe å si

Det er det jeg snakker om. For det er mye mer vanlig enn du tror. Noe jeg tror mange gjør (spesielt de som suger på dette) er at de setter alt for høye krav til at det de sier skal være så fiffig. Dette sier jeg av erfaring - jeg gjorde og gjør det delvis fortsatt: tenker at det jeg sier må ha så høye standarder.

Der er snakk om å bare si ting før du i det hele tatt tenker over hva du skal si. Det er det vi snakker om. Jeg er helt bombesikker på at du har hatt flere samtaler med folk som står deg veldig nært, hvor ordene bare kommer på autopilot. Du trenger ikke en gang å tenke over det.

Jeg og gjør det litt for ofte. Trekker meg tilbake i mitt eget hode, observerer, tenker, uten å delta eller snakke selv. Av det jeg selv har opplevd har jeg også erfart at det eneste som hjelper for å komme ut av tenke-modus, er å tvinge seg selv til å være sosial.

Her er tre korte, lettleste artikler fra wikihow med eksempler til hva du kan snakke om (men husk at det er deg det faller på til slutt, uansett):

Art. 1

Art. 2

Art. 3

Mulig mer alkohol i blodet vil få deg til å slutte å gruble så mye før du sier noe?

Kan hende at det hjelper, men jeg synes at man bør mestre det edru slik at man ikke er "avhengig" av alkoholen for å være den personen man vil være.

50% av grunnen til at jeg begynte å studere var for det sosiale

Eneste grunnen til at man skal studere er for å kunne få seg en greit betalt jobb i fremtiden.

50% ? Det å være med i et sosialt felleskap kan være en god motivasjon.

Du er absolutt ikke noen drittunge. Du har like stor rett til å stille krav til ham som han har til å stille krav til deg.

Tror dette er det perfekte stedet å få ut min frustrasjon, over meg selv, og samfunnet generelt.

 

-----

 

Sorry at det ble mye klaging nå, men måtte bare få ut litt frustrasjon...

Slik jeg forstår det:

Problemet er at du vil ha noen gode venner, men at du ikke har det. Grunnen til dette er at du er sjenert, og derfor har vanskeligheter med å komme i kontakt med nye folk.

Liker du forresten ikke å feste fordi du er sjenert?

Uansett: jeg er veldig enig i det Nie skriver. Bl. a. det hun nevner om å snakke før du tenker er gull. Bare la det komme av seg selv. Personlig har jeg vanskeligheter med å komme i et slikt modus (men jeg vet av erfaring at Nie er veldig god på dette ).

Det er virkelig det beste du kan gjøre - bare ta kontakt med noen. Det krever baller, og du må forvente at ikke alle møter deg like varmt (men ta det for all del ikke personlig). Om du skal bli en mer sosial person må du også være forberedt på å bli mer utadvent.

Å stirre frykten rett inn i øynene, men gjøre det likevel.

Jaja, da var det ikke mange timene igjen før hun er hjemme igjen. Kjenner jeg blir dårligere og dårligere jo mer det nærmer seg. Aner ikke hva det er hun må prate med meg om. Tipper jeg har falske forhåpninger. Igjen. Sukk.... Jeg gjør alt for en sjanse til. bare en liten sjanse. Bare et ørlite håp om at det kan bli oss igjen. Kanskje jeg ikke burde gjøre det. Men alt jeg husker er de gode stundene. De var det mange av. Jeg er helt ubrukelig i dagliglivet til jeg får en avklaring på alt dette her!

 

Si at du savner meg. At du gjorde en tabbe. At vi kan få det til å funke igjen. Like bra som vi hadde det før. Jeg skal gi det alt jeg har. Vær så snill....

Skal jeg være helt ærlig synes ikke jeg at du bør gi henne.

Du vet jo at jeg var i akkurat samme situasjon som deg da hun dreiv og leika med deg tidligere (TiP). Jeg tenkte akkurat det samme som deg da. "Gi meg en ny sjanse" - i ettertid er jeg glad for at hun ikke tok meg tilbake. Nå ser jeg at tusenvis av muligheter åpner seg, selv om jeg ikke trodde det akkurat da.

La meg stille deg et veldig enkelt spørsmål: er grunnen til at du er så "needy" at du er redd du ikke skal få deg noen ny dame hvis hun dumper deg? Det er litt flaut å innrømme det, men når jeg ser tilbake på den situasjonen jeg var i, så var det slik jeg tenkte.

Nå, etter at det har gått en stund ser jeg at jeg fortjente bedre. Jeg fortjener ei som behandler meg slik jeg fortjener, og jeg setter mine egne krav høyere. Jeg har også drevet med selv-utvikling for å blir en mer selvsikker, lykkelig og attraktiv person. Selv har jeg også tatt valget at jeg vil være singel i mange år fremover (med mindre det dukker opp noe helt spesielt )

Det var den veien jeg tok. Kanskje du tar en annen. Men jeg tror at om du står opp for deg selv og ikke godtar å la henne herse slik med deg som hun gjør, vil du åpne øynene dine etter hvert. Gjerne takke for det gode dere hadde sammen, men å slå opp eller stå opp for deg selv på en annen måte.

Dere hadde det sikkert fantastisk sammen, men jeg tror ikke dere klarer å få det tilbake hvis dere holder på sånn som dere driver på nå.

Jeg må si at jeg hadde håpet at noen ville kommentere det jeg hadde skrevet, og kanskje gitt meg noen råd?

Jeg så på det, jeg skal kommentere det når jeg har fått i meg litt mat

Argumentene mine er da like sterke som deres "om du personer finner hverandre og er lykkelige mener jeg de skal få lov til å gjøre hva de vil". Samma greia med at jeg ikke liker det og mener at de ikke skal få lov. som er på lik linje som staten omtaler incest. er ikke lov selvom begge er med på det

Men så kan incest føre til store psykiske plager igjen, da.

Kan homofili også, pga. sånne som joacking.