Gå til innhold

Honey Badger

Medlemmer
  • Innlegg

    1 269
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Honey Badger

  1. Kan vel strengt tatt ikkje forvente at eit menneske skal kunne forstå tankgangen til ein gud.

    Ja, for et godt argument.

     

    Gud kan gjøre de grusomste ting, men de er egentlig gode fordi han er et geni som ingen forstår.

     

    For det om du ikke forstår tankegangen til en sinnsvak seriemorder, betyr ikke det at du behøver å tilbe ham og være enig i alt han sier

  2. Tro er eit veldig laust begrep, det kan brukes om så mangt, religion derimot inneberer spesifikt at du trur på ei form for gudekraft og så vidt eg kan forstå er det det tråden dreier seg om.

    Bare det at du stolar på ein venn er ein form for tru.

    På snl.no står det at tro brukes i filosofi og dagligtale i to uforenelige betydninger.

    A) Svakere grad av viten. Hvis jeg vet noe, så tror jeg det også, mens jeg godt kan tro noe uten å vite det. Tro er da knyttet til sannsynlighetsbegrepet (antagelse, formodning, gjetning), mens viten er knyttet til sannhetsbegrepet. Det er et problem at selv den sikreste tro ikke gir noen garanti for at det man tror er sant, mens noe godt kan vise seg å være sant selv om det har vært betvilt av alle, dvs. ikke trodd av noen.

     

    B) Begrepet kan også brukes slik at tro og viten utelukker hverandre. Troen har da sin plass først og fremst der hvor viten er utelukket: man kan ikke samtidig tro og vite samme ting. Religiøs tro forstås noen ganger på denne måten uansett om den helt (som hos Thomas Aquinas), delvis eller overhodet ikke holdes for å innebære en akseptering av sannheter.

    Når jeg snakker om tro, dekker det begge disse betydningene. Men jeg ser poenget ditt. Dersom vi tar betydning A som utgangspunkt, er vi alle enige om at dette ikke er et valg, nettopp fordi vi allerede har mye informasjon om de aktuelle spørsmålene. For eksempel om jorda er flat - vi vet nok om jorda til å fastslå at den ikke er flat.

     

    Om vi derimot tar betydning B som utgangspunkt, vil du kanskje si at det å tro er et valg, men jeg er uenig. En religiøs person har sannsynligvis blitt opplært gjennom hele livet at Gud eksisterer, og vil oppfatte dette som viten, et faktum. For min egen del ville det derimot være umulig å tro på Gud nettopp på grunn av fraværet av all viten.

  3. Å tru og å vere religiøs er to forskjellige begrep. Alle trur på noko, t.d. godt og ondt, men å vere religiøs, dvs. å tru på ei overmenneskeleg kraft/guddom er eit val.

    Er det nå virkelig det?

     

    Hva er forskjellen på det å tro at en ball er rund, og det å tro det finnes en Gud?

  4. Mange religiøse sier at for å oppnå frelse, må vi tro det riktige og følge den gylne veien til frelse. Jeg så på en YouTube-film av en kristen fanatiker da jeg tenkte "uansett hvor hardt jeg prøver, vil jeg aldri klare å tro på det denne mannen sier". Og ut i fra det grunnlaget kom spørsmålet: er det å tro egentlig et valg? Dette er ikke først og fremst et religiøst spørsmål, men et filosofisk et.

     

    Du har gjort mange valg i løpet av livet som har ført til at du tror det du tror akkurat nå. Men det å tro i seg selv er ikke noe du velger.

     

    Påstand: Jorda er egentlig flat. Det alle sier om at den er rund er bare løgn. Den er egentlig flat, og det har den alltid vært. Jordas ende ligger noen hundre kilometer utenfor Norskekysten. På kanten er det en stor foss, og den som faller utenfor kommer aldri tilbake.

     

    Uansett hvor mye du prøver å tro på denne påstanden, vil du ikke tro på det. Dette er fordi all den informasjonen du har i toppen forteller deg at dette ikke er sant. Det å tro i seg selv er ikke et valg du tar, men et valg hjernen din tar for deg, basert på all den informasjonen du allerede har samlet opp. Jeg kan gjenta det så mange ganger jeg vil: jorda er flat, jorda er flat, jorda er flat - men du vil fortsatt ikke tro på det.

     

    Hjernevasking er en teknikk som er brukt for å forandre en persons moralske og politiske holdninger. Ved hjernevasking blir blant annet tortur brukt som et virkemiddel - det en person tror, er noe som ligger veldig dypt i personen. Store norske leksikon om hjernevasking:

     

     

    hjernevask, begrep som kom i bruk etter Koreakrigen (1950–53). Løslatte amerikanske fanger fortalte at det under fangenskapet var gjort systematiske forsøk på å endre deres moralske og politiske holdninger, og i noen tilfeller virket det som om «hjernevaskingen» hadde lykkes. Hjernevasking er imidlertid dessverre kjent og brukt som torturmetode før (og etter) Koreakrigen flere steder i verden, spesielt overfor politiske fanger.

     

    Ved «hjernevasking» brytes personligheten og personens integritet og selvrespekt først systematisk ned ved hjelp av en kombinasjon av psykologiske metoder med isolasjon fra andre og ofte søvndeprivasjon. Noen ganger brukes også vold og medikamenter. Det skapes et psykologisk og følelsesmessig vakuum hvor personen føler seg tom, ensom, usikker, hjelpeløs og forlatt. Dette erstattes gradvis med «vennlighet», «støtte» og «hjelp» etter hvert som offeret gir slipp på sine egne oppfatninger og aksepterer torturistenes oppfatninger, forklaringer og politiske verdier som sine egne. I sin ytterste konsekvens kan offeret bli overbevist om at han virkelig har utført kriminelle og menneskefiendtlige handlinger, mene at torturen har vært en fortjent straff og fremtre totalt «omvendt». Noen kan også tilsynelatende med full overbevisning tilstå handlinger de i virkeligheten aldri har utført.

     

    Enkelte religiøse sekter og bevegelser kan utsette sine tilhengere for en kombinasjon av isolasjon fra vanlig kontakt med omverdenen og bruk av psykologiske teknikker som i noen tilfeller faller inn under hjernevask slik det er beskrevet ovenfor. Spesielt psykologisk sett usikre, søkende individer på jakt etter klare verdier og med behov for å tilhøre et fellesskap, løper en risiko for å bli trukket inn i slike bevegelser og bli offer for ledernes «hjernevasking».

     

     

     

    Nå har jeg komt med noen påstander, og jeg er interessert i å høre hva du tror. :)

     

    Så jeg stiller spørsmålet: er det å tro egentlig et valg?

  5. repeterer posten: I helgen så jeg gone in 60 seconds på tv norge. (jeg tenker på den nyeste utgaven av filmen btw)

    I en scene ganske i begynnelsen hvor de blir tatt av politiet, og de driver å vasker av skriften på veggen osv før de stikker av...I den scenen er det en sinnsykt kul sang! jeg klarer ikke finne ut hva sangen heter, og jeg leter etter noen som kan være så snill å hjelpe meg med det!

    Sjekk her.

  6. Mye skyld gir mindreverdighetsfølelse som igjen slår svært negativt ut på samfunnet.

    Det slår mye mye verre ut på samsunnet om man ikke føler skyld. Tenk på alt noen vil gjøre, uten å reflektere over sine egne handlinger fordi de ikke føler skyld.

     

    Han har begått folkemord på folkemord i det godes navn. Manipulert mennesker til å drepe andre og tjene ham lojalt uten å stille spørsmål. Sette sin lojale tjener på prøve ved å be ham drepe sin egen sønn. Og stenge dørene for alle som ikke har vært trofast mot ham. Du kaller Gud ren? Han kan umulig ha mye skyldfølelse.

  7. Det er veldig feil å tro at nesten alle er 100% sikker på at deres livssyn er korrekt. Det er veldig veldig mange som ikke er sikre på dette. Veldig mange tilhører en trosretning fordi de er født inn i den eller bare følger tradisjonen, selv om de egentlig ikke er helt sikre selv. Dette baserer jeg på veldig mange jeg har snakket med.

     

    Jeg er en ateist. Ateismen går ut på å fornekte at en form for gud eller overnaturlige udødelige skapninger eksisterer. Ateismen fornekter derimot ikke eksistensen av noe overnaturlig i det hele.

     

    Hva ditt livssyn går ut på, er mye basert på miljø og erfaringer. På samme måte som religiøse påstår at de "føler" Gud og Jesus, kan du si at jeg "føler" ikke-Gud og ikke-Jesus. Men jeg mener også at jeg har et mye bedre grunnlag for å være ateist enn å tro på noen gud. Hvis det finnes en gud, hvorfor beviser han ikke sin eksistens? Hvorfor skal vi tro på det noen som skrev en 2000 år gammel støvete bok påsto at noen andre sa og gjorde?

     

    Aldri i livet om jeg kommer til å basere hele mitt liv på det én person sier - eller enda verre: en bok. Verken Pelle og Proffen eller Bibelen.

  8. Og hvis man har et rent hjerte men ikke tror på gud............?

    Det blir vanskelig, Gud er den rene ånden, RWS

    Det er vanskelig å forstå hva du mener, IHS. Du svarer kryptisk på alle spørsmål og ror deg vekk med gåtefulle svar. Og i tillegg svarer du ikke det samme hver gang. Her sier du at det er troen på Gud som viser veien til paradiset. Tidligere sa du at hva du trodde ikke hadde noe å si, så lenge du hadde et rent hjerte:

    Hvorfor kommer man ikke til himmelen dersom man ikke er troende, selv om man er et godt menneske?

     

    "Ikke troende" går vel under "vantro" - og vår plass er i sjøen som brenner. Mener du at dette er riktig?

    Hvis du leser NT over, Eivolele

     

    Ser du at du må være ren for å komme inn i Paradiset. Har ikke noe å gjøre med hva du tror, men hva du er. De urenes plass er utenfor.

    Ved mitt andre spørsmål her refererte jeg til en av bibeltekstene som du hadde linket til over, dersom det ikke er klart. Men likevel; her svarer du at kravene for å komme til paradiset ikke har noe med hva du tror, men hva du er - har et rent sinn. Men nå sier du at for å ha et rent sinn, må man tro på Gud.

     

    Hva mener du egentlig? Hvis du svarer på dette, vil jeg ha et skikkelig svar om hva du faktisk mener.

  9. Ikke faen. At enkelte prøver å distansere seg fra håndhilsing og fremstille det som en arkaisk tradisjon blir bare tullete. Et godt håndtrykk er gull verdt. Uansett alder.

    Ja, jeg er enig. Jeg klarer virkelig ikke å se hva som er så rart med håndhilsing. Jeg har alltid gjort det hele livet mitt som om det er en selvfølge, og ingen har noen gang protestert eller sagt noe på det.

  10. Har du DNA bevis på mennesker før Adam og Eva ?

    Ikke direkte mennesker, men om vi regner med faktorer som fysikk og vitenskap, finnes det nok av bevis på at det fantes noe før menneskene og at det har skjedd en gradvis overgang siden apenes tid.

     

    Det finnes flere skjelettfunn av mennesker med eldgammelt DNA, og tester som som viser at utrolig mange stammer fra nettopp disse personene. Men med tanke på hvor mange mennesker som levde på denne tiden, forstår man jo at det er helt logisk.

     

    Men det at alle mennesker er i slekt er jo direkte logisk. Om man går langt nok tilbake vil man på et eller annet tidspunkt støte på en mutasjon som har lagt grunnlaget for all videre evolusjon frem til i dag.

     

    *edit* Jeg vet forøvrig ikke om det finnes bevis for homo sapiens før "Adam" og "Eva", men om det ikke finnes er det fortsatt mest sannsynlig for at det har eksistert

×
×
  • Opprett ny...