KalleKanin

Har du mulighet til å spørre de gamle eierne? Kan det være mulig at megleren kun har tatt med "faste avgifter" som da kan være "minimum" uten forbruksbaserte påslag og avgifter?

Man bør alltid være kritisk til hvordan skattepenger blir brukt, og diskutere om det finnes bedre måter å oppnå det man vil. Men de aller fleste er nok enige i at målet må være å STOPPE Putin, også om man skulle ha et horn i siden til Ukraina bør det være i vår alles interesse å stoppe Putin. Så kan man diskutere hva som er best strategi, men at det må bevilges penger på en eller annen måte er åpenbart, men man kan jo diskutere hvor mye som skal gå til ren pengestøtte, hvor mye som skal gå til å bygge opp eget forsvar, hvor mye som bør gå til donering av militært materiell osv. Jeg er nok mest for det siste, at mest mulig hjelp bør være i militært utstyr. Men dette fordrer nok at vi også bygger opp egen produksjonskapasitet. Rene penger kan derimot fort bli borte i korrupsjon, bli brukt til andre formål osv, men noe av dette må nok også til. Og ja, det er fortsatt en god del korrupsjon i Ukraina, men dette bør ikke være et argument for å stoppe hjelpen, heller et innspill til hvordan hjelpe bedre. Hvordan får vi mest hjelp per krone som blir brukt på dette? Målet bør uansett fortsatt være det samme: Stoppe Putin! Og hvis noen har synspunkter på andre måter vi kan begrense Putin sin makt enn direkte støtte til Ukraina, er dette også noe som bør diskuteres. Men: Det er ekstremt naivt (og farlig) å tro at Putin er en man kan forhandle med. Der vi er nå er det primært makt som gjelder. Dette kan også være økonomisk makt (F.eks. enda hardere og bedre sanksjoner), men jeg tror uansett ikke vi kommer unna massiv militær makt der vi er nå. PS/OT: Denne måten å tenke på mener jeg er direkte overførbart til hjemlige diskusjoner. Det vi diskuterer burde i mindre grad være akkurat hvor mye penger vi bruker på offentlig tjeneste X,Y,Z, men heller hvordan få mest mulig KVALITET per krone vi putter inn/hva er mest effektiv bruk av pengene. Ref uttrykket "kaste gode penger etter dårlige penger".

I tillegg hadde de påtruffet ham tidligere på kvelden, og opplevd at han var pågående og forstyrret deres arbeid. Dvs en som fort kan skape trøbbel: "Tiltalte og xxxxx pratet på et tidspunkt med noen jenter utenfor Privat. Simensen kom bort og hilste. Tiltalte opplevde ham som «cocky» og som et «kokainhode», og at han egentlig forstyrret arbeidet deres. Tiltalte kjente ikke Simensen fra før, men gjenkjente ham senere på bensinstasjonen." Når han da senere på bensinstasjonen heller ikke samarbeidet var vel terskelen for å ønske å nøytralisere ham ganske lav. Uansett hva man måtte mene om selve basketaket, er det mulig å forsvare hvorfor den tiltalte politimannen prøvde å få kontroll på Simensen. Og så synes jeg det er pussig at det ikke har vært mer diskusjoner rundt de andre politimennene/-damene sin manglende inngripen og støtte til den tiltalte. Dette var etter mitt syn med på å eskalere situasjonen. Dette burde man også kanskje se opp mot pilmann-saken litt tidligere, som kan tyde på at det er en del politi ved Kongsberg som er særdeles redde for å gå inn i situasjoner. (Og med det utsetter andre for unødvendig fare). Ikke akkurat de jeg ville vært trygge på at "har ryggen min". Kilde: https://www.politiforum.no/her-er-dommen-som-frikjente-politimannen/244439

Kids, don't do drugs: https://www.thedailybeast.com/elon-musks-odd-behavior-may-be-due-to-increasing-drug-use-associates-tell-ronan-farrow "It can cause disinhibition, where you do and say things you otherwise would not,” a leading ketamine researcher Amit Anand told the magazine, adding: “You can feel grandiose and like you have special powers or special talents. People do impulsive things, they could do inadvisable things at work.”"

Synes en del av kritikken mot Elon Musk har vært unyansert og at noe har vært litt vel hauset opp. Men denne tweeten han serverer her er bare usmakelig. Hva vil han med dette?: https://www.nettavisen.no/nyheter/musk-stikk-mot-zelenskyj-vekker-kraftige-reaksjoner-et-avskyelig-og-forstyrret-menneske/s/5-95-1366015

I utgangspunktet hele telefonen, med mindre man med stor sannsynlighet kan finne det som anses som er underlagt "beslagsforbud"/"beslagsfrihet". Da skal denne informasjonen "utsorteres" først. Dette vil typisk være betroelser til advokat e.l. som er underlagt taushetsplikt. Noen helsedokumenter KAN komme under dette, hvis det f.eks. er betroelser til en psykiater e.l. Hvis man ikke på forhånd har mistanke om at man kan finne slik informasjon, men politiet under gjennomgang av beslaget skulle komme over slik informasjon, skal de slik jeg forstår det straks stoppe videre gjennomgang av de beslaglagte bevisene og starte en prosess for "utsortering" av slik informasjon. Her kan det komme unntak hvis det er noe som haster veldig, men dette er meg bekjent strengt regulert, og skal i utgangspunktet kun skje hvis det er snakk om fare for liv. Se her: https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2022/juli-2022/hr-2022-1317-a.pdf "Saken gjelder forbudet mot å ta beslag i de delene av siktedes datamateriale som inneholder korrespondanse med advokat, jf. straffeprosessloven § 204, jf. § 119. Spørsmålet er om systemet for utsortering av dette datamaterialet som er fastsatt i riksadvokatens direktiv 9. juni 2021, er i samsvar med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. " En del av dette er problematisert her: https://www.regjeringen.no/contentassets/13417a44276c4b4086fdcbabb2108455/utredning-databevis-2021.pdf og her: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/66880/583.pdf?sequence=8&isAllowed=y NB! Men jeg er ikke jurist, så kan ikke alle detaljer om dette.

Men vanligvis er ikke leie basert på hvor mye du tjener, men en sum som fastsettes i markedet, slik at plassen blir brukt av de som er villige til å betale mest. (Edit: Noen kjøpesentre tar vel en del av omsetningen for leietakere, men en mye mindre sum, og i full konkurranse. Settes den for høyt, flytter butikkene til et annet senter) Og "effekten på livet i havet" er vel primært forurensing og lakserømning. Hvorfor ikke da legge avgifter på akkurat det? Da vil bransjen ha insentiver til å gjøre noe med problemet. Hva er det de tar så mye mer enn andre? Ingen klarer å komme opp med noe konkret som forsvarer måten skattleggingen er lagt opp på, noe som betyr at det er en ren misunnelsesskatt fordi de tjener for mye penger.

Her må man skille litt på begrepene. Det er slik jeg skjønner det primært ikke ACER i seg selv som er utfordringen, ref: https://www.tu.no/artikler/faktisk-no-11-ting-du-ma-vite-om-acer-og-eus-tredje-energimarkedspakke/432893 Slik jeg ser det må man skille på: "1. Det som er utenfor både EUs og ACERs beslutningsmyndighet Dette gjelder blant annet spørsmål om eierskap til virksomhetene, utbygging av nye kraftanlegg og spørsmål om bygging av overføringskabler til utlandet." "2. EU-regelverket for energimarkedet Dette er et omfattende regelverk. Men det fungerer som vanlig EU-lovgivning, som vi har mye av i Norge fra før. Dersom Norge slutter seg til energimarkedspakken, tar vi inn nye regler på dette feltet." og "3. ACER: ACER lager ikke egne regler eller politikk. ACERs viktigste roller er å tolke regelverket og lage retningslinjer. Retningslinjene har stor praktisk betydning, og følges av landene, men de er ikke teknisk sett juridisk bindende." Slik jeg ser det er vel dermed ikke ACER i seg selv det som er problemet. Men at det handler om "energimarkedspakkene", og som potensielt skritt for skritt gir fra seg suverenitet. (Og hva er da "for mye" avgitt suverenitet?) Og så vidt jeg skjønner er det 3. energimarkedspakke som det gjeldende søksmålet omhandler?: "Innebærer EUs såkalte tredje energimarkedspakke at Norge avstår suverenitet i en slik grad at det skulle vært vedtatt med 3/4 flertall i Stortinget, i tråd med Grunnloven § 115? Eller holdt det med simpelt flertall etter Grunnloven § 26, i tråd med det som har vært normal praksis? Prosedyren etter Grunnloven § 26 andre ledd kan kan kun følges hvis vedtaket innebærer overføring av myndighet som er «lite inngripende». Nei til EU har fremholdt at gjennomføringen av tredje energimarkedspakke er en så inngripende myndighetsoverføring til en internasjonal sammenslutning, at Stortingets vedtak skulle vært truffet med tre fjerdedels flertall etter Grunnloven § 115." Ref: https://rett24.no/articles/na-er-plenumssaken-om-acer-i-gang--hoyesterett-streamer-forhandlingene

Enig, og hvis det hadde vært det miljømessige man ønsket å skattlegge, burde man lagd skattene og avgiftene direkte på dette. Da hadde næringen hatt intensiver til å rense og gjøre noe med problemet. Nå er dette en ren fiskal skatt som i praksis kun er satt opp fordi de tjener mye penger. Det er mange andre næringer som burde skattlegges tilsvarende hvis man skulle vært konsekvent.

Hvilke naturressurser BRUKER oppdrettsnæringen? De 'leier' jo egentlig bare plass i fjorder. Hva er forskjellen på om de hadde tilsvarende anlegg på land?

Som jeg skrev: "I en helt teoretisk og perfekt verden". Dvs en verden der alle er snille og ingen gjør noe feil osv... (Men en slik verden finnes selvsagt ikke, og derfor er dette i praksis en umulighet/gjør at dette blir en utopi, og at fullt forbud er det eneste som fungerer. Og nettopp derfor har man slike forbud i mange andre yrker, og burde ha det også for politikere.)

Enig i at dette i praksis er veldig vanskelig i virkeligheten. Derfor har jeg landet på at man nok må ha (kanskje litt FOR) strenge regler, som er ganske firkantete, slik at det er vanskelig å sno seg unna med unnskyldning om at reglene var uklare og fordi man har uklare grenser. De må også favne bredt, kanskje bredere enn strengt tatt nødvendig, men dette for å unngå uklare grensetilfeller. "Better safe than sorry"-tankegang. Som f.eks. betyr at det er klinkende klart hvilke nærstående som også blir rammet av regelverket. Det er vel særlig her det har vært noe usikkerhet. Og så må det være mulig å ilegge til dels strenge straffetiltak ved brudd på reglene. Men synes nok at de som uforvarende har blitt "ofre" i stort bør gå fri. (Les Erna vs Sindre) Så kan man ikke garantere seg for at folk prøver å lure systemet, men har man klare regler og ikke minst gode straffetiltak vil slike brudd være mye lettere å straffe, noe som forhåpentligvis vil være avskrekkende. I en helt teoretisk og perfekt verden synes jeg at ektemenn/-kvinner burde kunne handle aksjer, men i praksis er det jo helt umulig å sjekke opp og følge opp, uten å vite om noen har overhørt noe insideinformasjon. Derfor må reglene favne bredt og være strenge. Jeg er usikker på om jeg synes Erna skulle vært rammet også med et slikt regelverk. Det er alltid vanskelig hvor langt en undersøkelsesplikt skal gå, men hadde man hatt strenge regler for registrering av aksjer og disse var lett tilgjengelige i hvert fall for de som er nærstående, hadde det blitt mye enklere for Erna å følge med på hva som skjedde, og dermed også vanskeligere å bortforklare hvis noe hadde skjedd. En slik undersøkelsesplikt burde være helt eksplisitt. (Jeg er usikker på om slike registre bør være helt offentlige, men definititvt tilgjengelige for kontrollorgan.Og så bør nok pressen kunne spørre om innsyn i ettertid.) Men det er vel helt klart at Sindre burde få en streng straff med et slikt regelverk på plass. (Og derfor mener jeg han ideelt sett også i dag burde få en straff. Utfordringen er vel om dagens juridiske lovverk er godt nok til at han kan bli straffet.)

Enig. Men historikken gjør at jeg skjønner at armenerne er veldig skeptiske. Men en slik lovnad gjør at det blir vanskelig for andre land å blande seg inn per nå.

Armenere har vel bodd der i mange århundrer. Så sånn sett blir det feil å si at de ikke har rett til å være der. Da måtte man i så fall utført en massiv tvangsflytting som i hvert fall hadde vært mot folkeretten. Likhetene med Krim halter noe, da det hele tiden har vært en massiv overvekt av Armenere i all kjent historisk tid. Mye av utfordringen er vel at regionen lenge har blitt en kasteball i større konflikter: Mye av den mer moderne konflikten er vel behandlingen den armenske minoriteten i Aserbajdsjan har blitt påført av Aserbajdsjan, men også hvordan de aseriske og aserbajanske minoriteten i N. K. har blitt påført av armenere. Man kan dermed like godt sammenligne denne konflikten med den russiske okkupasjonen av det østlige Ukraina. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nagorno-Karabakh

M415? Mener du HK 416?

"Norske talenter." En haug med folk som i beste fall kun er helt OK, men som kommer videre fordi de er søte eller spiller på følelser. Til tider spekulativt og usmakelig. Det aller meste har lite med talent å gjøre. Burde bare hete "norske".

Sant nok, gangfeltet har etter reglene ikke noe å si i denne sammenheng. Det har ikke noe å si om gangfeltet er der eller ikke når man sykler over en vanlig vei. Da har man vikeplikt for trafikken som ferdes på veien uansett. (Og så kan det som du er inne på være situasjoner der bilisten også har vikeplikt.) Men poenget står seg jo fortsatt: Mange syklister TROR bilistene har vikeplikt når de sykler over, men man må gå helt av sykkelen før en slik vikeplikt slår inn. Som det sto på et skilt i Trondheim "På hjul er du kjørende" (Og må dermed følge vanlige kjøreregler, dog med noen unntak der det er skiltet spesielt, er egne sykkelfelter osv.)

Er det en "vis fingern til bilister når du selv som syklist gjør en feil"-aksjon på gang nå? På kort tid har jeg nå opplevd to slike tilfeller: 1. En nesten-påkjørsel i en rundkjøring mellom en bilist og syklist i går kveld. Det var mørkt, regnet og generelt dårlig sikt. Syklisten hadde ikke lys på sykkelen og var veldig vanskelig å få øye på. (De "refleks-kryssene" som mange bruker fungerer dårlig, og i hvert fall ikke når syklisten kommer inn fra siden) Heldigvis var farten for begge lav, slik at det ikke ble sammenstøt. På tross av at jeg prøvde å si at vedkommende er umulig å se uten lys sykler syklisten videre og viser fingeren tilbake. Ja, syklisten hadde mest sannsynligvis forkjørsrett (men heller ikke det er sikkert, da syklisten hadde ganske god fart inn i rundkjøringen, så mulig bilen var først), men uten lys bør man ta LITT selvkritikk på dette. 2. Syklet i dag bak en syklist som kom til et fotgjengerfelt over en forskjørsvei som så viste fingeren til en bilist som ikke stoppet. Vedkommende hadde stoppet, men ikke gått av sykkelen, ergo har bilisten ikke vikeplikt. Prøvde å si dette til vedkommende, som mente at "jo, når jeg stopper har bilisten vikeplikt". Responderte da at "nei, du må GÅ over for at bilisten skal ha vikeplikt". Virker ikke som dette gikk inn. (Tviler ikke på det om hen også viste fingern til meg når jeg syklet forbi... ) Jeg pleier som bilist å stoppe i slike situasjoner, på tross av at syklisten har vikeplikt. Mulig dette får enkelte til å tro at de HAR vikeplikt? Kilder: https://www.nrk.no/norge/syklister-har-vikeplikt-for-bilister-i-gangfelt-1.15163599 https://www.vegvesen.no/om-oss/presse/aktuelt/2021/10/sykler-du-uten-lys-har-sjaforen-bare-sekunder-pa-a-reagere/ Oppfordring til ALLE i trafikken: Sørg for å være synlig i trafikken og ikke stå på din rett uansett. Da blir nok trafikken mye mer hyggelig sted å være for alle.

Ja, og personlig mener jeg dette er et mye større problem.

Dette blir selvsagt bare etterpå-sutring, men likevel noe jeg lurer på: Hva synes dere som er iPhone-brukere om at man nå går over til USB-C? Jeg har kun hatt 1 iPhone da de hadde den store pluggen, og har ellers brukt Android. Men en av de tingene jeg har synes har virket å være bedre med iPhone har vært nettopp ladepluggen. Mitt inntrykk er at USB-C lettere blir full av dritt og feilmeldinger som at "det er fuktighet i pluggen" o.l. i tillegg til større sjanse for å rett og slett ikke virke/bli slitt/ødelagt. Jeg har på min siste telefon kjøpt meg en liten gummiplugg for USB-C-porten for å begrense mengde dritt på min Android-telefon, men mitt inntrykk er at dette er et minimalt problem på iPhone. Kan det dermed bli spennende å se hvordan overgangen blir mottatt? (I tillegg er jo selve miljøargumentet for byttet ganske teit, da mange nå må kjøpe helt nye ladere, og kabler uansett må byttes innimellom uavhengig om det er USB-C eller ikke)

Litt usikker på siste punktet. Tror hun kan komme seg gjennom dette, men her er det vel mer snakk om det privat sett er levelig å leve sammen etter det som har skjedd. Utfordringen ellers er at her blir det mye spekulasjoner. Jeg kjenner ikke til hvor mye Sindre og Erna prater sammen på privaten, men det er jo veldig merkelig at det ikke her vært NOE som kan betraktes som insideinformasjon, særlig når Erna har hatt inntrykket av at Sindre ikke har vært aktiv i aksjemarkedet. Da har hun kanskje hatt guarden litt mer nede med tanke på dette. Da er det egentlig irrelevant om han har tjent noe på det eller ikke. Han har hatt innsideinformasjon. Personlig mener jeg at denne saken nok ikke er den mest alvorlige, og at det dessverre finnes drøssevis av andre mer alvorlige saker rundt omkring i Norge. MEN: Signaleffekten er stor, og jeg synes det er rart hvis Sindre ikke får en eller annen straff for dette. Det kan være viktig for å sette søkelys på det jeg mener er et ikke ubetydelig problem i Norge. Stusser også over at hans arbeidsgiver foreløpig har tatt så lett på dette, men bra å se at dette nå blir sett mer på. Gitt at dette var et lokalvalg er ikke Erna sin eventuelle tilbakeholding av informasjon så alvorlig. I teorien er det jo egentlig ønskelig at rikspolitiske saker ikke skal påvirke et lokalvalg. (Men i praksis skjer nok dette mye mer enn ønskelig)

Utfordringen her er vel, hva betyr "uønsket"? For meg betyr det den trafikken som skaper kø og ufremkommelighet, mens for andre er ALL trafikk uønsket. Den største utfordringen jeg har med bompengene i byene, er at de ikke tar hensyn til mengden trafikk. Det aller meste av døgnet, særlig utenfor ring 1 i Oslo, er det veldig lite trafikk og masse plass til biler. Da blir det for meg ganske tullete å ønske å begrense trafikken alt for mye i slike tidsrom. (I tillegg ser man jo at man flere steder i hovedsak prioriterer syklister, og faktisk nedprioriterer kollektivtrafikken. Rotet rundt sykkelfelt og kollektivfelt i Bygdøy Allé er vel det beste eksempelet her, noe som heldigvis ble omgjort)

Nå glemmer du "andre siden" av ligningen. Hvor mye tjener samfunnet på biltrafikken, og hvilke inntekter får man fra biltrafikken? Man har stor samfunnsmessig gevinst av at man sparer tid. Man får også inn bompenger, veibruksavgift, drivstoffavgift osv i tillegg til nybilavgifter. Dette er penger folk er villige til å betale fordi de tjener mye tid på å bruke bil fremfor kollektivtrafikk. Dette gjør at man ikke bare på se på hvor mye biltrafikken koster, men også hvor mye som er gevinsten. Og det er jo ikke sånn at kostnadene ved kollektivtrafikk er null heller. I tillegg til veldig høye kostnader ved etablering (f.eks. Fornebubanen) og drift kommer det også mye støy og støv fra busser, T-bane, trikk og tog. Og som du peker på er den viktigste kostnaden kø. Dette kan også bety at man noen steder heller bør utvide veier noen steder for å redusere køene. At folk er villige til å stå i kø på tross av den ekstra tidsbruken skyldes jo at altenativene er dårligere. Selv om man står i kø, vil man ofte likevel bruke mye mer tid ved å bruke kollektivtransport. Dette har ofte blitt avvist grunnet sjansen for "induced demand", men ofte er dette et feilspor og en feilslutning, her i Norge ofte frontet av den til dels aktivistiske Aud Tennøy fra TØI. Ja, mer vei betyr ofte mer trafikk, men det skyldes jo at det er et behov der, og som nevnt alternativene er dårligere. At mer vei alltid fører til mer kø, er ikke sant, se link og sitat under. Dette vil også motvirkes av at folk i større grad bruker løsninger som Google Maps for å finne raskeste vei, samt at man forhåpentligvis kan bruke mer intelligente systemer til å fordele trafikk. Så sammen med god veiplanlegging vil denne effekten være veldig liten. Og argumentet om at mer vei kan føre til mer byspredning kan jo også brukes om utbygging av kollektivtrafikk, så dette er også et svakt argument. Les mer om dette i denne saken: https://forskning.no/bil-og-trafikk-informasjonsteknologi-matematikk/a-stenge-en-vei-kan-gi-mindre-trafikk-det-har-en-matematisk-forklaring/2162357 "Paradokset dukker sjelden opp − For oss som jobber med transportmodeller, så er dette Braess-paradokset ikke noe vi forholder oss veldig til, sier Stefan Flügel, forsker ved TØI. Etter å ha forhørt seg med kollegaer, konkluderer han med at fenomenet nesten aldri har dukket opp i Norge. Simuleringene har altså sjelden vist at trafikken blir verre av å åpne en ny vei."

Men da burde man gradere bompenger etter hvor mye trafikk det er på veiene. De stedene det er forskjell mellom "rush" og "ikke-rush" er denne forskjellen vanligvis veldig liten(Edit: Og i tillegg er prisen uavhengig av om det er kø der man kjører og om man kjører mot køen eller med køen), så begrense kø er i de færreste tilfeller årsaken til bompenger. Grunnene er nok 2- delt: 1. Begrense biltrafikk generelt, uavhengig av kapasitet og trafikk på veiene. 2. Tjene penger. (Noen steder går pengene til faktisk finansiering av veier, mens I Oslo er det primært en ren inntektskilde)

Litt skremmende å tenke på at tiden går så fort. Sjekket nå, har vært medlem siden 30.august 2004....