Hugo_Hardnuts

Haha, det klippet der var ekstremt treffende. Og ja, jeg ser absolutt problemet med kampsystemet i Morrowind, skjønt nærkamp ikke akkurat er Oblivion eller Skyrim (eller Fallout 3, NV eller 4) sin sterkeste side heller. Hadde de i neste TES-spill klart å få nærkampsystemet til å formidle en opplevelse av å treffe og et resultat som samsvarer med skaden du påfører fienden (som jo gjerne kunne hengt sammen med et virituelt terningkast), hadde det løst mye tror jeg. Også må de drite en lang vei i levelscaling, eller i det minste gjøre det valgfritt, feks. noe som kan skrus av dersom man spiller i hardcore.

Vet du noe om overgangen mellom Arena, Daggerfall og Morrowind? Jeg har aldri spilt de to førstnevnte, men logget ekstremt mange timer i sistnevnte som for min del er det soleklare høydepunktet i TES-serien. Ut fra hva jeg har blitt fortalt via TES-kanaler på YT, var Morrowind det spillet som klarest etablerte TES-universet som noe separat fra de tidligere spillene, som i mye større grad var D&D-inspirerte RPG'er. Men lore er jo noe annet enn spillmekanikk.

Forstår jeg det rett, har altså Israel opprettet en buffersone som de lar motstanderne til Hamas operere ut fra? Det vil jo på sett og vis være en form for proxykrigføring. Meget effektivt for Israels del, men det lover jo ikke videre godt for situasjonen på Gaza.

Nå har Evangeliesenteret vært gjenstand for granskning i flere omganger, og det har bla. fremkommet at påstandene deres om suksessraten for rusbehandlingen de bedriver ser ut til å være trukket ut av løse lufta. Generelt ser man at spiritualitet kan være en positiv faktor når det kommer til utfallet av behandling, det være seg behandling knyttet til avhengighet, psykiske lidelser eller kroniske sykdommer/smerter. Tallene er dog svært usikre og det er mest nærliggende å tillegge dette en forklaringsmodell der det sentrale er å oppleve mening og tilhørighet. For de som måtte ha sett "Exit", blir det der snakket om at "The opposite of addiction isn't sobriety; it is connection" ifbm. at en av hovedpersonene oppsøker rusbehandling. Nå har opphavsmannen til disse ordene, Johann Hari, vært gjenstand for mye kritikk, men akkurat denne setningen ser ut til å være i tråd med hva man observerer både i behandlingen av mennesker og i dyrestudier. I dyrestudier ser man at rotter - som i likhet med mennesker er svært sosiale - ruser seg betydelig mindre når de er sammen med andre rotter, mens de raskt utvikler avhengighet når de er alene. I behandlingen av mennesker ser man en sterk tendens til at det å etablere meningsfulle, trygge relasjoner er mer virksomt enn behandling i seg selv. I behandling ser man også at det å oppleve trygghet i relasjonen til behandlere(n) er den viktigste faktoren for positivt utfall, i mye større grad enn behandlingsmodellen som benyttes. Det er dermed ikke så rart hvis det å gå inn i et religiøst fellesskap kan virke legende for mennesker, der de opplever mening og at de rundt dem bryr seg. Jeg mener jo mangt og mye om teisme, men en ting skal mange av de religiøse miljøene ha: de er generelt er inkluderende dømmer i liten grad folk for deres fortid.

Joda, det er ledende konsensus blant historikere, nettopp fordi man finner beskrivelser av ham fra andre samtidige, og også ikke-kristne, kilder, ikke kun Bibelen. Ingen av disse beskriver dog noen mirakler. Jeg tenker at det blir for enkelt å gi et enten-eller svar på de spørsmålene der, ettersom det ser bort fra alle de andre faktorene som også ligger bak de handlingene vi foretar oss.

Nei, hvis konsensus hadde vært at Bigfoot eksisterte, er det uviktig å bevise at det faktisk er tilfelle når spørsmålet er hva Bigfoot gjorde. I vårt tilfelle er det altså irrelevant å bevise Jesu' eksistens fordi det er en generell konsensus at han eksisterte.

Jeg mener vi mennesker har fri vilje ja, skjønt det er et filosofisk spørsmål som bunner med i tro. Men det er ingen motsetning mellom å mene at vi er et resultat av evolusjon og at vi samtidig har fri vilje. Gener gir oss bare egenskaper, de er ingen direkte årsak til all menneskelig aktivitet. Genene dine predikerer feks. langt på vei din intellektuelle kapasitet, men de sier ikke noe om hva du bruker intellektet ditt til.

Mmm, du vil altså at jeg skal bevise en negativ påstand? Og påstanden min var i utgangspunktet ikke "Tro kommer ikke fra evolusjon", men "Jeg skrev ikke at tro kommer fra evolusjon". Det er altså sistnevnte jeg må "bevise" og det kan jeg jo enkelt gjør på denne måten: Les det jeg skrev en gang til. Når ble kapasitet til å utøve vold det samme som bestialitet. Bestialitet er av Norsk Akademisk Ordbok definert som "umenneskelig, grusom atferd". Og min påstand var i utgangspunktet bare at evolusjonsteorien ikke gir et direkte svar på hvorvidt bestialitet = evolusjonsmessig fortrinn, ei heller at den sier at det er den sterkeste som overlever. Hadde sistnevnte vært riktig, hadde ikke verden inneholdt det artsmangfoldet som den tross alt gjør. Evolusjon skaper jo ikke noe i seg selv. Endringen i gener skjer i individene, evolusjonen er bare et rammeverk som fører til at disse endringene enten øker eller minsker i frekvens. Og du finner ikke et gen som koder for religiøsitet. Du finner derimot en myriade gener som koder for ulike egenskaper, hvorav en del av disse igjen ligger til grunn for at fenomener som religiøsitet har blitt skapt av mennesker. Så er spørsmålet hvorvidt religiøsitet kan anses å ha en evolusjonsmessig komponent fordi den fungerer som sosialt lim eller gir andre fordeler på flokk- eller individnivå.

Nei, det er ikke det som ble skrevet. Evolusjonen har ikke skapt troen eller religiøsitet, like lite som den har skapt bruken av verktøy, hjulet, skriftspråket, mattematikken...osv. Det er mennesker som har skapt disse tingene. Evolusjonsteorien sier ikke at det er den sterkeste som overlever; det er en utbredt misoppfatning. Dermed sier den heller ingenting om at bestialitet gir et fortrinn. Heller ikke det som ble skrevet. Det som ble skrevet, er at man kan se for seg at det har vært en egenskap som både på gruppe- og individnivå kan ha gitt et evolusjonsmessig fortrinn. Det som skrives, er en utforskning av ulike perspektiver. Hvorfor dette behovet for å være skråsikker og bombastisk?

@Capitan Fracassa Godt poeng. Det å ha en felles religion som noe som skaper en felles mening gir evolusjonært mening fordi det styrker flokken (vi søker jo generelt meningsfellesskap, og de blir sterkere jo viktigere meningen oppleves for oss), men jeg har ikke tenkt på at det også kan gi en evolusjonsmessig fordel på individnivå fordi det kan styrke individets evne til å opprettholde målrettet atferd...eller bevare håpet for å si det mer rett frem.

CO2 i væskeform er ustabilt, så de faktorene som påvirker hvor raskt den går over i gassform knytter seg primært til faktorer som virker stabiliserende på væsken. Her er temperatur den aller viktigste, noe man tydelig ser hvis man åpner to brusflasker der den ene er avkjølt og den andre ikke er det. Men andre faktorer påvirker også, så som overflatekontakt - og her kommer både urenheter i glasset og selve glassets form inn. For å ta urenheter først, kan det da både være snakk om urenheter i form av ting man putter oppi væsken (isbiter, sugerør) og at glasset ikke er rent. Som @Runepunenevner, vil glass brukt til melkeprodukter kunne ha en del urenheter fordi melkeproteiner er notorisk vanskelige å få fjernet helt. Mange ølbarer er feks. svært nøye på å ikke vaske ølglassene sammen med servise som har vært i kontakt med melkeprodukter. Men det er mange andre matvarer som også kan være vanskelige å få bort, mat som inneholder mye stivelse feks. Isbiter er også tidvis tricky, fordi de på den ene siden bidrar til å kjøle ned og dermed stabilisere væsken, men også inneholder mye urenheter og har stor overflate som forstyrrer væsken. Isbiter som er så rene som mulig og har så lite overflate ift. volumet som mulig er å foretrekke. Noen liker også å kjøle ned selve glasset, men aberet her er at frostdannelse i glasset kan gi større overflate/urenheter slik at du frigjør mye kullsyre når du heller væsken i glasset. Når det kommer til formen på glasset, vil da glass som gir minst mulig overflatekontakt og minst mulig kontakt med luft, holde på kullsyren lengre. Ser man til ølets verden, vil man finne glass som er konstruert nettopp med dette som utgangspunkt; Pils og lager er øltyper som har høyt innhold av kullsyre og glassene - fløyteglass/pilsfløyte - fokuserer da også på å fremheve denne egenskapen. Du finner også andre øltyper med mye kullsyre (weissbier, wit, IPA, belgisk ale, saison...), men da har gjerne også det å frigjøre aroma stort fokus slik at glassene til disse ølene gjerne er konstruert med det formålet i tillegg (typisk tulipanglass til ale og høye, tynne glass med stor åpning til weissbier). Så oppsummert vil et (rent!) fløyteglass i kombinasjonen med en godt avkjølt brus holde på kullsyren best.

Hvis det er uklart, ja. Men det er ikke Jesu' eksistens det er stilt spørsmålstegn ved her, i hvert fall ikke som jeg har fått med meg. Uten å ha fasitsvaret, tenker jeg mye ligger i hvordan vi mennesker er flokkdyr. Svært mye av oss er innrettet mot å knytte sterke bånd til andre, og vi er den arten vi kjenner til som bruker lengst tid på å vokse opp. I tillegg er vi unike ved at vi som art har den egenskapen vi akkumulerer kunnskap som videreføres på tvers av generasjonene; Mens andre dyrearter generelt bare lærer videre til deres avkom det de selv har lært fra deres foreldre, lærer vi videre både det vi selv har blitt tillært og det vi også har lært selv. Noe annet som gjør oss unike - sannsynligvis - er at vi er bevisste vår egen eksistens, at vi vet at livet uunngåelig en dag tar slutt, og at vi også systematiserer verden og forstår årsakssammenhenger utover på et rent betinget nivå. Vi er altså en art bestående av individer som lærer og er avhengige av de rundt oss, som frykter døden instinktivt og allikevel vet at vi en dag skal dø, og som er gode til å sette verden i system og se sammenhenger. I mine øyne leder dette naturlig til at vi har etablert et felles forklaringssystem for verden som da også dealer med våre egen eksistens, som demper den eksistensielle angsten, og som har spredt seg på tvers av generasjoner og kulturer og samfunn.

En ting er hvor mye Paulus ser ut til å ha formet innholdet i kristendommen, men ser man på hvem som historisk sett var primus motor for kristendommens utbredelse, er Konstantin (år 306-337 e.kr) den som soleklart utmerker seg. Under hans regjeringstid gikk antallet kristne i Romerriket fra å være et mindretall på ~10% til å bli en majoritet som favnet halvparten av alle innbyggere i imperiet. 50 år senere var andelen oppe i ~80% og religionen hadde da også blitt dominerende i mange av imperiets nabostater.

Har et par vinterstøvler fra Panama Jack som ser ganske like ut. Lever på 3 året nå og ser fortsatt helt nye ut (smører de regelmessig med lærfett). Eneste jeg har å utsette på de, er at de nesten er i overkant varme under vinterværet som typisk er her jeg bor. De er nok best for mine føtter i temperaturer under -5°C, og ikke sånn rundt 0 som det er store deler av vinteren. Edit: Glasgow Igloo heter modellen

Det er en generell tendens, at dess mer opplyst et samfunn er, dess færre betegner seg som troende. Men så er det også slik at ingen vitenskap i verden gir noe svar på "hvorfor", kun "hvordan". Dermed dekker ikke vitenskapen behovet vi alle har for å etablere en mening med tilværelsen. Man snakker ofte om "god of the gaps", der kristendommens forklaringer stadig må vike jo mer vitenskapen klarer å forklare, men et gap jeg tror alltid vil stå igjen uavhengig av vitenskapelige fremskritt, er nok hva meningen med det hele er. Så lenge mennesker må deale med det spørsmålet, og også vår erkjennelse av at døden er uunngåelig, vil nok mange søke mot religionene for svar.

Du kan selvsagt prøve, men det innebærer jo - som flere er inne på - en risiko. Spørsmålet er om du er villig til å ta den risikoen? Jeg ville tenkt at jeg ikke ville gjort det, basert på tilbudet du beskriver og utsiktene til ny jobb, da du er godt sikret økonomisk og får ro til å finne deg noe nytt, med høy sannsynlighet for at du kommer godt ut av det. Alternativet er at du kanskje får skviset ut 1-2 mndr ekstra lønn, som du egentlig trolig ikke trenger, og motivasjonen er først og fremst en opplevelse av rettferd, som ikke de på toppen kommer til å merke noe til uansett. Men du kan også risikere at du må jobbe med meningsløse oppgaver ut oppsigelsestiden, får det travelt med å finne ny jobb, og kanskje også må over på arbeidsledighetstrygd som vil gi deg et relativt stort tap økonomisk.

Nå har jo TS gitt fasiten her: @*F* Flott det løste seg. At de gikk med på å kansellere avtalen er nok det nærmeste du kommer en innrømmelse av feil fra den typen virksomheter😅

Hvor vanskelig/lett anser du arbeidsmarkedet for å være for din del? For min del ville det nå hengt mye på det, hvorvidt jeg anså det som sannsynlig at jeg ville være i en annen jobb innen utgangen av perioden med etterlønn.

Ja, og det er lite sannsynlig at de vil oppleve konsekvenser rent strafferettslig, også fordi amerikansk høyesterett ikke har noen egen håndhevelsesmyndighet underlagt seg, men må lene seg på US Marshals som er underlagt justisdepartementet...som er styrt av Trump. Men i USA er jo sivile søksmål utbredt, og der kan det jo være at det vil åpne seg et salig kaos hvis privatpersoner eller bedrifter begynner å rette søksmål mot personer i tjenesteapparatet fordi de håndhever tariffer som høyesterett har erklært ugyldige og grunnlovsstridige.

De som håndhever presidentordrene han utsteder har ikke den samme immuniteten.

Mmm, det å føle tilhørighet til noe er ganske grunnleggende for oss mennesker, så det er rimelig spesielt å tilegne den egenskapen å handle om dumskap. Jeg tenker at de som ikke har noen fellesskapsfølelse, trolig bærer med seg noen erfaringer med urett eller utenforskap. De færreste av oss har - heldigvis - slike erfaringer, men har heller vokst opp med en opplevelse av at det norske samfunnet generelt er trygt og rettferdig. Det er i hvert fall min erfaring, og også det som gjør at jeg ønsker å forsvare det dersom situasjonen tilsier det. Samfunnet vårt er langt fra perfekt nei, men nå har jeg sett noen deler av verden som klart viser at de fleste andre alternativer er langt verre. Og jeg tenker jo også at det er bedre at jeg og soldatene jeg tjenestegjør sammen med dør ved en frontlinje i Nord-Norge, enn at familien min skal risikere livet fordi frontlinja presses nært der de bor eller de ender opp under okkupasjon. Ser man på hva naboen vår i øst holder på med i områder de okkuperer, er det for min del enkelt å konkludere med at motstand er den eneste farbare veien, samme hvor forlokkende en pasifistisk tilnærming kan være ideologisk sett. Jeg vil også mye heller at jentene mine i fremtiden får en soldatutdanning som gjør de i stand til å forsvare seg, fremfor at de skal bli gjort til hjelpeløse ofre under en okkupasjon mot en stat som bruker vilkårlige drap, tortur og seksualisert vold systematisk. Men det blir deres valg.

Jo, jeg ser at det plasseres i den kategorien ja. Men - med fare for å spore tråden av til en ytterligere diskusjon rundt objektivitet vs. subjektivitet - vil ikke et univers der en gud er alt også innebære at den gudens moral er objektiv? I en modell der alt som eksisterer kommer fra en evigvarende og allvitende gud, vil vel alt som er knyttet til denne guden kunne sies å være objektivt og guden er ikke da subjektet som bestemmer moralen, men er moralen. Merk, det er lenge siden jeg tok ex.phil 😅 Men, med all respekt å melde, blir ikke det bare en holdning du inntar fordi du må deale med den kognitive dissonansen det innebærer å skulle tro at det er en god, allmektig og allvitende gud som har skapt universet, og samtidig måtte forholde deg til en verden som både er dypt urettferdig og full av lidelse? For min del synes det også veldig rart at en gud skaper en skapning med tydelige forventninger til hvordan denne skal opptre, og deretter gir det så dårlige forutsetninger for å faktisk leve opp til disse forventningene, både når det kommer til hva vi er utstyrt av med egenskaper, hvor formbare/sårbare vi er for omgivelsene vi vokser opp i, og hvor sprikende og utydelig Bibelen - som er rettesnoren - er.

Vel, det fordrer jo at det rådende konsensus for hva vi vil betegne som urettferdig og brutal er korrekt. Hvis man forutsetter at det eksisterer en gud som er allvitende og allmektig, kan man jo argumentere for at det er denne som besitter fasiten for hva god moral er objektivt sett og at vår menneskelige, subjektive oppfattelse er feil. Når det er sagt, ville jeg ikke likt å leve i en verden hvor det er Bibelens gud sin moral som er rettesnoren og har nå tenkt for min egen del at dersom den guden faktisk eksisterer, trenger ikke den og jeg ha noe med hverandre å gjøre uansett. Jeg finner Stephen Fry sine betraktninger som gode:

Mnja, det er verken helt treffende eller helt feil. Ved alle sykehus finner du vurderingsteam som tar i mot og gjennomgår henvisningene som kommer til de ulike avdelingene, og som da vurderer hvem som skal tas inn og med hvilken tidsfrist. Dette vurderes jo da på bakgrunn av hva den som har skrevet henvisningen har gitt av informasjon. I denne vurderingen, er en av faktorene som skal vektlegges hvorvidt den behandlingen som skal gis anses som kostnadseffektiv. Eksempelvis kan man da vurdere at et tilbud ikke skal gis basert på at tilstanden ikke er så alvorlig/plagsom at den trenger behandling eller at den kan behandles på et lavere (og dermed billigere) nivå, eller man anser at utsiktene til at behandlingen vil ha noe for seg er så lav at det ikke er verdt kostnaden. Men i det tilfellet du beskriver, er jo allerede personen tatt inn i behandlingssystemet og man har da altså vurdert at vedkommende bør får behandling. Så er det i retningslinjene som regel angitt hva man anser som den beste behandlingen, altså den som bør prøves først. Her spiller også flere faktorer inn, men det er i hovedsak en avveining av hva man har best forskningsmessig belegg for å si at vil gi en effekt, satt opp mot kostnaden av behandlingen. Overordnet har ikke leger lov til å iverksette annen type behandling med mindre den anbefalte først er prøvd. Her er det tidvis en del utfordringer knyttet til at det tar tid å bygge opp nok forskningsmessig belegg for en del typer behandlinger og få disse inn i retningslinjene, slik at i en del tilfeller er ikke retningslinjer og faglig konsensus helt på linje. Dette ser man feks. ved medikamentell behandling av ADHD, der metylfenidat (Ritalin) fortsatt er anbefalt behandlingsmetode (for voksne hvert fall), mens man ser at lisdeksamfetamin (Aduvanz) i de aller fleste tilfellene gir bedre effekt og mindre risiko for feil-/misbruk. Løsningen du skisserer, der man har åpnet opp for alternativene på forhånd, ville jo allikevel ikke løst problemet. Legen må fortsatt inn for å gjøre en undersøkelse og en vurdering for å kunne fastslå at foretrukne behandling ikke virker tilfredsstillende før alternativene kan iverksettes. Så problemet du beskriver bunner jo primært i manglende kapasitet og ikke i prosedyrer. Og som @The Avatarskriver, er det jo også en god del argumenter som taler for prosedyrer, og at det man må søke er en balanse i hvordan systemet er bygget opp. Min mening er at det ikke er prosedyrene for selve behandlingen som er det primære problemet ved byråkratiet i helsevesenet, men alt det man som behandler er pålagt å gjøre som ikke gir noen behandlingseffekt. Det er feks. veldig mye dokumentasjon man er pålagt å gjøre, som primært handler om at "systemet" skal ha ryggen fri. Og veldig mye av det man skal telle og innrapportere, er ting som på ingen måte er til nytte for pasienten. Og som jeg har nevnt tidligere, er stadig mer av jobben knyttet til dokumentasjon og rapportering lagt til behandlere, mens helsesekretærene i stor grad er flyttet oppover i systemet for å prosessere dette fremfor å avlaste behandlerne. Alt dette spiser av kapasiteten på behanldersiden, som jeg jo tenker egentlig er problemet du beskriver.

Absolutt imponerende, men i denne forbindelse er det jo ikke granater det finnes noe særlig av. Man donerte vel en del av disse til Ukraina for en stund tilbake, men jeg tipper de er brukt opp. Det var jo ikke akkurat flust av dem på vestlige lagre.