Hugo_Hardnuts

Til diskusjonen generelt, så er jo dette nettopp den avveiingen man hele tiden snakker om når det kommer til bruk av tvang i behandling. Nylig var det et leserinnlegg fra en mor til et rusavhengig barn som fikk mye oppmerksomhet, der hun opplevde at barnet aldri fikk hjelp fordi behandling må være frivillig. Man har også hatt en temmelig omfattende debatt rundt kravet om samtykkekompetanse ved vurdering av tvangsbehandling innen psykisk helsevern. Det bunner jo ned i grenseoppgangen mellom individets frihet opp mot samfunnets funksjon å beskytte. Jeg er blitt for gammel til å ha bastante meninger om dette, men jeg er glad for at det jeg antar er ungdommer og unge folk ser ut til å klare å ha en nyansert debatt rundt dette.

Eneste jeg finner, er at det ble skrevet en bok på 90-tallet som het "Helse og Hakekors" som tar for seg folkehelsen under krigen. Der avvises det temmelig kontant at folkehelsen generelt var bedre under krigen. Jeg har også sett påstander om at det var enkelte plager det ble færre av knyttet til knapphet på sukker og kjøttvarer under krigen, men tidligere nevnte bok beskriver en temmelig dramatisk vekst i andre helseproblemer, bla. barnedødeligheten. Om man undersøkte psykisk helse i den boka, vet jeg ikke. Det må dessuten være et ekstremt vanskelig felt å undersøke nå så mange tiår senere, særlig når det omhandler et samfunn under ekstremt press og under kontroll av et regime som ikke akkurat fremmet forskning som kunne sette dem i dårlig lys. Jeg har også min sterke tvil til at psykisk folkehelse var et tema under nazismen, da deres tilnærming til psykiatriske pasienter var å utrydde dem.

Vel, i det øyeblikket man er i en overlevelsessituasjon og fight-flight-freeze responsen mer eller mindre styrer skuta, har nok de færreste "overskudd" til å vurdere selvmord. Men jeg vet ikke helt om det stemmer at folk som lever under strabasiøse omstendigheter over tid i mindre grad tar livet sitt enn de som ikke gjør det. Jeg har ikke sett noen undersøkelser på det, men det finnes da nok av eksempler på tilfeller der soldater ved fronten har skutt seg selv: https://www.bbc.com/news/world-europe-60318298

Stoltenberg hadde akkurat fylt 16 år da nordvietnamesiske styrker rykket inn i Saigon og med det avsluttet Vietnamkrigen. Men Hersh mener altså at på det tidspunktet allerede hadde innyndet seg såpass hos amerikansk etterretning at han nøt deres fulle tillit. Dvs. at han siden han var tidlig i tenårene må ha samarbeidet med dem. Synes du virkelig dette høres plausibelt ut selv? Åpne data som faktisk.no gjennomgikk - satellittbilder og AIS-sporing - har altså dokumentert hvor disse fartøyene var på de aktuelle tidspunktene. Å hevde at det er hemmelig hvor de befinner seg på oppdrag, hjelper ikke når dataene faktisk er tilgjengelige. Da må det i så fall vises til at disse er forfalsket, og for å gjøre dette får man også et forklaringsproblem når Hersh utelukker noen redegjørelse for dette i sin ellers så detaljerte beskrivelse, i tillegg til at dette ville innebære at flere ble involvert i aksjonen med dertil større fare for lekkasjer. At ingen av fartøyenes posisjoner samsvarer med Hersh sin beskrivelse er for øvrig så etablert nå, at selv de mest hardcore konspirasjonsfolkene på steigan har innsett dette og heller prøver å legge det frem som at fartøyene ble brukt i opptreningen til oppdraget, ikke selve oppdraget. Så var det dette med P-8A'ene våre som ikke var i nærheten å ha operativ status på det aktuelle tidspunktet, men allikevel ble hentet inn av amerikanerne - dette på tross av at de selv har slike fly i operativ tjeneste i Europa. Videre har ingen flights med norske P-8A blitt registrert den dagen og det er svært lite sannsynlig at de ville flydd inn i andre lands luftrom mørklagt under en "rutineflyvning". I så fall måtte det innebære at flere land og deres personell var informert om deler av aksjonen, og vi er tilbake til dilemmaet ved Hersh sin beskrivelse av dette som en hemmelig operasjon. Igjen: Høres dette plausibelt ut?

Jeg ville hørt med forbundet. Om du fortsatt er i streik, avhenger vel av om de ansatte ved bedriften du starter opp i er tatt ut i streik også.

Er det noe man burde ha lært knyttet til denne krigen, er at man ikke skal ta informasjon som selvfølgelig. Det er en myriade av ulike feilkilder; propaganda, "fake news" og villedende informasjon, til dårlige oversettelser, bekreftelsesbias og eksperter som gjør feilvurderinger. Man kan feks. nå lese at Kenneth Gregg - "krigsinfluencer" på ukrainsk side - hisser seg opp over uttalelsen fordi han forstår det som at Reznikov uttalte seg om både sivile og militære drepte, og dermed underdriver og bagatelliserer prisen krigen har for Ukraina. Så at det er selvsagt hva Reznikov mente og hva man kan utlede av det han sa, mener jeg er naivt.

Joda, jeg ser dette. Samtidig kan dette også forklare godt hvorfor du opplever å bli møtt på telefonen hos FPVS på den måten du tar opp tidligere, hvis måten du har gått frem på der likner på hvordan du har lagt frem saken her. For det å stadig endre årsak og komme med tilleggsopplysninger når man får vite at det første man la frem ikke er holdbart, gir ikke grunnlag for tillit.

Det vil etter alle solemerker komme en endring i hvordan årlig trening/repetisjonsøvelser kompenseres. Pr. nå er det jo slik at mens enkelte går med dundrende underskudd, er det andre hvor det å bli kalt inn er god butikk. Eksempler jeg kjenner til, er folk som sivilt jobber medleverturnus og har grad som menig, som kan tape flere tusen på å bli kalt inn hvis øvelsen treffer på tidspunktet de skulle jobbet. Eller folk med enkeltmannsforetak som må leie inn noen for å ta jobben for seg når de blir innkalt. På den andre siden er det en del steder der arbeidsgiver gir permisjon med lønn for all militærtjeneste, der et befal kan gå en god del tusen i pluss ved å bli innkalt. Endringen det er snakk om skal følge samme ordning som for Sivilforsvaret, som - hvis jeg har forstått det riktig - kompenserer tapt inntekt slik at man verken går i minus eller pluss. Det systemet er sikkert heller ikke knirkefritt, men det bør i det minste være mer rettferdig. Ellers tenker jeg det beste grepet man kan gjøre for å gjøre dette mer rettferdig, er å øke andelen som avtjener førstegangstjeneste igjen og i tillegg gjeninnfører ordningen med siviltjeneste for de som av ulike grunner ikke kan utføre militærtjeneste.

Kanskje man ikke skal oppfordre noen til å finne måter for å unndra seg verneplikten på? For det er tross alt en lovpålagt plikt det er snakk om, ikke noe man kan til- eller fravelge. Det er mange grunner til å bli fritatt for plikten, herunder medisinske og sosiale, men dette er noe man avklarer ved å sende inn relevante opplysninger som deretter blir vurdert. Så høres det jo ut til at TS har gode - medisinske - grunner til å faktisk få fritak hvis disse kan dokumenteres (noe som burde være en smal sak for en lege). Samtidig er det en del ved denne historien som unektelig lukter surt. Fra å starte tråden med et spørsmål om det juridiske grunnlaget for å kalle inn en 34-åring som VAB, har vi altså vært innom alt fra spørsmål om sikkerhetsklarering opp mot politisk tilhørighet, til lønn og vilkår, flytting for å få gjort innkallingen ugyldig, og medisinske grunner. At de i andre enden på telefonen hos FPVS synes det virker som om TS prøver å unndra seg tjenesteplikten, er ikke fryktelig rart.

Problemet blir at man her legger det frem som at likestilling skjer på bekostning av menn. Det er jo ikke tilfelle, fordi dette (i de fleste tilfeller) ikke er et null-sum spill. Jeg oppfatter ikke TS sin opprinnelig post som å være noe ubetimelig spørsmål, men det er i svaret senere hvor denne "til fordel for kvinner, på bekostning av menn" holdningen uttrykkes.

Jeg sliter med å se at det er en generell diskriminering av menn til fordel for kvinner i vårt samfunn generelt. Det er primært ett område hvor dette skjer, og det er i skolevesenet der pedagogikken i liten grad er tilpasset hvordan barn lærer generelt, men der dette treffer guttene uheldig spesielt. Dette forplanter seg nok til en viss grad videre, der menn er overrepresentert på en negativ måte i annen statistikk. Men svært mye handler også om kultur, bla. knyttet opp mot hvordan menn har en tendens til å være mindre hjelpesøkende og mer destruktive. En diskusjon der man setter kjønnene opp mot hverandre og prøver å gjøre likestillingspolitikken til problemet, mener jeg på ingen måte er konstruktivt i dette.

Vel, dette gir egentlig bare grunn for videre spekulasjoner. "Falne", hvis det er oversatt/forstått korrekt, refererer normalt til døde. Det er da videre verdt å merke seg forskjellen på døde og sårede, og i så måte er ikke de tallene verken så oppsiktsvekkende eller lave hvis det er døde det refereres til. Nå er det vanskelig å beregne et eksakt antall for fordelingen mellom KIA og WIA i en pågående krig der tapstallene ikke rapporteres, men vi kan gjøre noen anslag. I Vietnamkrigen var fordelingen 1:4 for amerikanernes del, i Afghanistan 1:8 på vestlig side. Tidligere uttalelser fra Zelenskyj har antydet at deres fordeling ligger på rundt 1:5, hvilket altså ikke er usannsynlig ut fra disse andre konfliktene. Hvis man legger seg på et anslag med maksimalt 50.000 drepte, har man altså trolig 200-250.000 skadde i tillegg. Et lavere anslag, med 30.000 drepte, innebærer 120-150.000 skadde i tillegg, og er det anslaget som samsvarer best med hva vestlig etterretning har beregnet tidligere. Nå er dette skader av ulik alvorlighetsgrad, slik at ikke skade nødvendigvis betyr at soldaten er invalidisert, og en soldat kan også bli skadd flere ganger.

Hvorfor skal man differensiere dette basert på kjønn? Selv om det vha. statistikk ofte fremheves forskjeller mellom menn og kvinner, er det en rekke andre faktorer som veier mye tyngre hvis man ser på forventet levealder. Er du feks. rusavhengig eller har en psykisk alvorlig psykisk lidelse kan du forvente å leve 15-20 år kortere enn gjennomsnittet, har du en ROP-lidelse er forventet levealder nede i ca. 45 år. Er du overvektig, reduseres den forventede levealderen et sted mellom 3-10 år. Nå er dette faktorer som knytter seg direkte til helseplager, men man ser tilsvarende også opp mot sosioøkonomiske forhold, ref. forskjellene i forventet levealder mellom de ulike bydelene i Oslo: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/fortsatt-store-forskjeller-i-levealder-i-oslo Hvis det er "rettferdighet" man skal gjemme seg bak her, er det en hel del andre faktorer man heller burde differensiere pensjonsalderen ut fra.